FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6556 13.3.2007 GJENSIDIGE BILANSVAR Erstatning for naturalytelser skatteulempe - gjenopptak etter inngått forlik avt.l. 36. Forsikrede (f. 1955) ble skadet i en trafikkulykke 1.12.00. Som følge av skadene han pådro seg ble han 100 % arbeidsufør. Dessuten pådro han seg en varig medisinsk invaliditet på 51 %. Selskapet erkjente ansvar. Det oppsto imidlertid diskusjon mellom partene i forbindelse med oppgjøret. Særlig var partene uenige i hvordan erstatningen for tap av naturalytelser forsikrede hadde mottatt i sitt tidligere arbeid skulle beregnes. Etter en tids forhandlinger inngikk partene forlik 8.3.04. Forliket innebar at selskapet utbetalte kr. 1.475.000 i tillegg til de kr. 100.000 som allerede var utbetalt akonto. Ca. tre måneder etter forliket tok forsikrede på nytt kontakt med selskapet. Han anførte at oppgjøret etter hans mening ikke var riktig, og ønsket saken gjenopptatt. Forsikrede viste bl.a. til at han av helsemessige årsaker ikke hadde hatt krefter til å fortsette diskusjonen med selskapet, og at dette var bakgrunnen for at han hadde akseptert selskapets tilbud. Selskapets saksbehandling hadde vært full av feil og unøyaktigheter. Forsikrede hadde vært representert ved advokat nesten helt frem til forliket ble inngått, men forsikrede mente advokaten ikke hadde gjort en tilfredsstillende jobb. Spørsmål om rett til gjenopptak etter inngått forlik, samt prinsippene for erstatning av naturalytelser som ytes som en del av lønn. Saken reiser også spørsmål om beregning av skatteulempe. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr. 1.162.700 ifølge klager. Forsikringsskadenemnda bemerker: En avtale (et forlik) om erstatningsoppgjør er som hovedregel bindende for både forsikringsselskapet og skadelidte. Nemnda kan ikke se at det i denne saken foreligger omstendigheter som medfører at forliket kan settes til side i medhold av avt.l. 36 eller andre rettsgrunnlag. Forliket innebar en løsning på vanskelige spørsmål knyttet til erstatningsutmålingen, og ble inngått etter reelle diskusjoner mellom partene om disse spørsmålene. Forsikrede var representert ved advokat inntil kort tid før avtalen ble inngått. Verken situasjonen da forliksavtalen ble inngått eller forlikets innhold tilsier at forliket kan settes til side. Nemnda går etter dette ikke inn på de spørsmålene som er reist om prinsipper for fastsettelse av erstatning for naturalytelser og beregning av skatteulempe. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Nygård, de Jonge, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20053001 HI(JM) av 25.9.2006. Side 1 av 8
Saken gjelder Gjensidiges nektelse av å gjenoppta en erstatningssak etter at partene inngikk avtale om oppgjør, Gjensidiges syn på prinsippene for erstatning for tap av naturalytelser, samt beregning av kompensasjon for skatteulempe. Forsikrede (f. 1955) ble skadet i en trafikkulykke 1.12.00. Som følge av skadene han pådro seg ble han 100 % arbeidsufør. Dessuten pådro han seg en varig medisinsk invaliditet på 51 %. Gjensidige erkjente ansvar, og det ble opprettet dialog mellom selskapet og forsikredes daværende advokat om oppgjør. I forsikredes tidligere arbeid inngikk firmabil og en del andre naturalytelser som en del av lønnen. Det oppsto uenighet mellom forsikrede og selskapet om hvordan erstatning for tapet av disse ytelsene skulle beregnes. Partene var heller ikke enige om størrelsen på skatteulempen. Det ble framsatt flere tilbud fra selskapets side. Forsikrede fremsatte også forskjellige krav under de ulike erstatningspostene. Forhandlingene endte med at forsikrede 8.3.05 aksepterte selskapets tilbud av 22.2.05 på kr. 1.475.000. I tillegg hadde selskapet betalt kr. 100.000 a-konto, slik at erstatningsbeløpet totalt ble kr. 1.575.000. Ca. tre måneder etter forliket tok forsikrede på nytt kontakt med selskapet. Han anførte at han aldri hadde ment at en erstatning på kr. 1.475.000 var en riktig og rettferdig erstatning. Men i mars 2005 var han så utslitt både fysisk og psykisk at han følte at han ikke hadde noe annet valg enn å akseptere selskapets tilbud. Nå hadde han imidlertid gått igjennom saken på nytt og han mente at korrekt erstatning skulle vært kr. 2.737.700. Som følge av dette ønsket forsikrede en ny gjennomgang av saken. Kravet om gjenopptak ble ikke imøtekommet fra selskapets side, da selskapet mente det var inngått bindende avtale om endelig oppgjør. Dessuten mente selskapet at det inngåtte forliket var korrekt. Det oppsto dermed en tvist mellom forsikrede og selskapet om hvorvidt forsikrede hadde krav på å få saken gjenopptatt. Forsikrede mente først og fremst at det var erstatningen for naturalytelsene og beregningen av skatteulempen som var uriktig. Partenes synspunkter kom til uttrykk både i forhandlingene forut for forliket, og i diskusjonen som fulgte etter at forsikrede krevde saken gjenopptatt. Saken ble klaget inn for FKK 22.8.05. Partene har redegjort grundig og detaljert for sine synspunkter, og korrespondansen ble omfattende. Sekretariatet vil gi en kortfattet oversikt over partenes sentrale anførsler under de ulike tvistetemaene. For øvrig vises det til vedlagte korrespondanse. ERSTATNING FOR TAP AV NATURALYTELSER I TIDLIGERE ARBEIDSFORHOLD I sitt arbeid forut for ulykken hadde forsikrede fri bil, fri mobiltelefon, pensjonsforsikring og personforsikring. Særlig når det gjelder tapet av firmabil har partene vært uenige. I et forslag til oppgjør datert 28.10.04 uttalte selskapet følgende vedrørende firmabil: Først vil vi knytte noen bemerkning til firmabil. Rent økonomisk vil en ved bruk av firmabil bli skattlagt for fordelen. Det vil si at en ut i fra bilens verdi og kjørte kilometer vil få tillagt inntekten et omregnet beløp. Videre vil en også få tillegg for kjøring mellom arbeidssted og hjemmet. Her vil en imidlertid få fradrag for arbeidsreiser på vanlig måte. Det samlede beløp er kun et beløp det skal betales skatt av og vil ikke være et beløpet utbetalt i form av penger. Det vil si at en vil få en høyere skattebelastning og dermed mindre netto utbetalt. ( ) Side 2 av 8
En mulig løsning på firmabil og andre goder vil være at en ser bort i fra disse i beregningen for framtidstapet. Det vil da si at den ekstra skattebelastningen som godene skaper, går opp i mot kostnaden etter skaden. I dette tilfelle vil det si ca kr. 42.000,- inkl. kjøring hjem/arbeidssted. Dette er en framgangsmåte som undertegnede og andre advokater har gjort i andre tilsvarende saker. Det er da en forutsetning at en vil ha behov for bil, noe som må avklares. I samme brev satt selskapet opp to ulike beregninger av tap i fremtidig inntekt. I den ene beregningen ble total skattepliktig inntekt før skaden lagt til grunn, i den andre beregningen ble naturalytelsene holdt utenfor. Selskapet har etter at saken ble klaget inn for FKK redegjort nærmere for de to forskjellige beregningsmåtene: Forskjellen på beregningene er skattebelastningen firmagodene utgjør (fordelsbeskatningen). Dersom en tar utgangspunkt i en brutto inntekt på kr. 566.078,- inkl. naturalytelser så vil en betale vesentlig mer i skatt, mens selve inntekten (reell lønn i fra arbeidsgiver) i kroner og øre er den samme. Det gjør at netto disponibel inntekt vil bli mindre (større skattebelastning mens lønn i kroner og øre er den samme). Når en gjør det på denne måten må en huske på å naturalytelsene da skal erstattes fullt ut som utgifter. Når en ser bort i fra naturalytelsene i beregningene vil en se bort i fra skatten som ytelsene utgjør og inntektstapet vil derfor bli større. En vil få større netto disponibel inntekt. I denne saken utgjorde skatt på naturalytelser ca kr. 43.000,- pr år. I utgangspunktet spiller det ingen rolle hvilken modell en benytter da summen av inntektstapet og framtidige utgifter blir det samme. Det er kun et spørsmål om en skal ta med posten naturalytelser under inntektstapet eller utgifter, evt. begge poster dersom mer skatten ikke dekker naturalytelsene. I denne saken har vi lagt posten naturalytelser under inntektstapet (ca kr. 43.000,- i skattelette) samt at vi i tillegg har utmålt naturalytelser på kr. 15.000,- pr. år under utgiftene. Totalt har vi erstattet naturalytelsene med ca kr. 58.000,- pr år. Forsikrede var ikke enig i måten selskapet hadde foretatt de to ulike beregningene på: Tilbud datert 28.10.2004 På første side i dette tilbudet har saksbehandler B noen bemerkninger til firmabil, blant annet at verdiene på naturalytelser kun er et beløp det betales skatt av, og ikke et beløp utbetalt i penger. Verdiene på naturalytelser er fastsatt av Stortinget, og disse verdiene er, etter Stortinget sin mening, penger som jeg sparer ved at utgiftene betales av arbeidsgiver. Jeg kan derfor ikke se noen forskjell om jeg får utbetalt disse pengene for selv å betale for naturalytelser, eller om arbeidsgiver betaler disse kostnadene for meg. ( ) Disse naturalytelsene er skattepliktige på samme måte som ordinær lønn, og det viser at de hadde en verdi for meg. Det er riktig at jeg fikk mindre netto utbetalt, men denne reduksjonen var mye mindre enn det arbeidsgiver betalte for meg. I tillegg var all privatkjøring utover 13.000 km gratis, og for meg og min familie utgjorde det et ganske stort beløp, fordi vår totale kjørelengde i privat regi var på ca. 35.000 km. ( ) Videre skisserer B at en løsning vil være å se bort i fra naturalytelsene ved beregning av framtidstapet. Han mener altså at vi ikke skal ta hensyn til de verdiene Stortinget har satt på naturalytelsene, og som var en økonomisk fordel for meg. Så skriver han at denne fremgangsmåten har vært gjort i andre tilsvarende saker. Her savner jeg dokumentasjon, slik at det er mulig å se resultatet i de sakene han henviser til. ( ) Vedrørende lidt inntektstap, så foreligger det ikke beregning for 2002. Beregning for 2003 er helt riktig, og her sammenligner B skattbar inntekt før og etter skaden. Samme beregningsmetode er brukt for 2004, men verdien på naturalytelsene på kr. 83.003 er først ført som bruttoinntekt (som er riktig), for deretter å bli trukket fra nettoinntekten under posten "andre utgifter", og det har han kun gjort på beregningen før skaden. Denne beregningsmåten blir etter min mening feil, fordi jeg har ikke hatt disse utgiftene, og den ekstra skatten som følge av naturalytelsene er medregnet. Derfor skal "sum netto disp. inntekt" være det samme som "netto etter skatter/avgifter". Jeg kan heller ikke forstå hvorfor andre utgifter skal medberegnes i 2004, men ikke i 2003. Side 3 av 8
I begge beregningene har B lagt til grunn skattbar inntekt inklusiv naturalytelser, noe som etter min mening er det riktige både for lidt inntektstap og fremtidig inntektstap. B har laget to beregninger for fremtidig inntektstap. I den ene beregningen før skaden har han tatt utgangspunkt i ordinær lønn på kr. 478.400, og ikke tatt hensyn til verdien på naturalytelsene. Da kommer han frem til et fremtidstap på kr. 786.043. I den andre beregningen bruker han skattbar inntekt, altså inklusiv verdien på naturalytelsene, på kr. 566.078 når han beregner inntekt før skaden. Da blir fremtidstapet på kr. 281.441. På meg virker resultatet av disse beregningene lite logisk. I følge B skal jeg altså "straffes" med et tap på kr. 504.602 fordi jeg hadde diverse naturalytelser i min tidligere jobb. Grunnen til denne store forskjellen, er at B i sin andre beregning først inkluderer verdien av naturalytelsene i bruttolønnen, for deretter å trekke samme beløpet fra nettolønnen. Han bruker altså samme beregningsmåte som ved beregning av lidt inntektstap for 2004. Her tilsier min logiske sans at dette må være feil. Forsikrede har hevdet at erstatning for naturalytelsene skal erstattes som fremtidig inntektstap, og at utgangspunktet er skattbar inntekt (inkl. verdien av firmagoder) i basisåret. Partene var også uenige når det gjaldt hvilke utgifter til privat bilhold forsikrede kunne kreve erstattet som følge av at forsikrede ikke lenger hadde firmabil. Når det gjaldt hvilken prisklasse bilen burde tilhøre, samt hvor hyppig forsikrede kunne forvente at bilen ble utskiftet, anførte selskapet at forsikrede hadde en tapsbegrensningsplikt overfor selskapet, slik at mulighetene for å benytte offentlige kommunikasjonsmidler måtte tas med i vurderingen. Dessuten måtte man se hen til menerstatningen når det gjaldt noe av kjøringen. På bakgrunn av dette mente selskapet at man måtte kunne legge til grunn at forsikrede kunne kjøpe en 3 år gammel bil til kr. 150-175.000 som så ble avskrevet over en 10-årsperiode. Forsikrede hadde sterke innvendinger mot selskapets synspunkt: Firmabilene ble skiftet hvert andre år frem til 1999, og deretter hvert tredje år. Verdien på de bilene jeg har disponert, har hele tiden vært i underkant av kr. 250.000. Så dersom jeg ikke skal lide noe tap etter skaden, skal jeg fortsatt ha mulighet til å kjøpe tilsvarende bil hvert tredje år, og dekke driftskostnader på 30.000 km per år. Selskapet mente at forsikrede ikke kunne kreve dekning for samme bilstandard som han hadde da han hadde firmabil. Dette ble begrunnet med innretningsplikten og at han ikke lenger ville representere et firma i forbindelse med kjøringen. Når det gjaldt valg av bil, måtte det tas i betraktning at bilen kun skulle dekke et behov som tilsvarte tidligere privatkjøring. Dersom forsikrede kjørte mer privat nå enn tidligere, måtte merkjøringen dekkes av forsikrede selv. Partene var videre uenige om hvor mye forsikredes privatkjøring hadde utgjort forut for ulykken, med andre ord størrelsen på den fordelen forsikrede hadde fått dekket av sin arbeidsgiver gjennom firmabilen. Selskapet viste til at forsikrede ifølge opplysningene i ligningen hadde kjørt mellom 10 og 12.000 km pr. år privat i perioden 1998-2000. Forsikrede opplyste at han forut for 2003 hadde blitt fordelsbeskattet for 10.000 km privat kjøring pr. år i tillegg til kjøring mellom hjem og arbeid. Dette var kjørelengder fastsatt av myndighetene og gjaldt for alle som hadde firmabil uansett faktisk årlig kjørelengde. Kjørelengden ble endret til 13.000 km fra 2003. Forsikrede anførte at det nok ville kunne la Side 4 av 8
seg gjøre å dokumentere omfanget av privat kjøring mer presist, men at dette var en tidkrevende prosess han ikke orket å sette i gang på dette tidspunktet. Videre mente han det skulle legges til grunn at privatkjøringen forut for ulykken hadde vært 35.000 km: I de 16 årene jeg har disponert fri bil, så har vi hatt en kjørelengde på ca. 50.000 km per år, der 35.000 km har vært privatkjøring. Dette kan dokumenteres av min arbeidsgiver ved å se på total kjørelengde minus kjøring i jobbsammenheng, som vil komme frem ved å sjekke mine reiseregninger. Under teoretisk erstatning så har jeg beregnet beløpet ut fra en kjørelengde på 30.000 km minus bilkostnaden for firmabil. Under dette punktet kan jeg forstå at det foreligger en innretningsplikt, for eksempel at total kjørelengde settes til 20.000 km. I selskapets tilbud av 22.2.05 lå følgende vurderinger bak erstatning for tap av firmabil: Når en skal se på hva det koster å benytte egen bil vil det være vanskelig å kunne sette noen konkret prislapp pr. km. Her vil en ha flere variabler som spiller inn, bl.a. anskaffelsesverdi, drivstoffbruk (l pr mil) etc. En ting en må ta i betraktning er at en ved å forhøre seg hos NAF og andre ikke vil ha med et parameter som innretningsplikten. I utgangspunktet mener vi at fordelsbeskatningen vil dekke opp utgiften ved bruk av egen bil når en hensyntar bl.a. innretningsplikten. For om mulig å komme til en minnelig løsning finner vi å akseptere at en legger til grunn en kjørelengde på 13.600 km pr år og en pris pr. km på kr. 4,25. Med fradrag av fordelsbeskatningen utgjør differansen ca kr. 15.000,-. Med en årlig utgift på kr. 15.000,- fram til 67 år utgjør utgiften kr. 179.621,-. Forsikrede har også krevd erstatning for andre naturalytelser fra sin arbeidsgiver: Vedrørende tap av pensjon, så skriver B at det er vanskelig å kunne se at det skal oppstå noe stort tap av pensjonspoeng. Jeg har aldri krevd erstatning for tap av pensjonspoeng, men jeg har krevd erstatning for tap av pensjonsforsikringen som jeg hadde i jobbsammenheng. Den garanterte en pensjon samordnet med Folketrygden på 67% av min høyeste årsinntekt. Hadde jeg jobbet frem til jeg var 67 år, ville min beste årsinntekt med stor sannsynlighet vært større enn det jeg nå har oppnådd, og jeg ville i tillegg hatt full opptjeningstid. På dette punktet mener jeg at jeg har rett på erstatning. Selskapet hevdet at firmagodene hadde blitt erstattet med ca. kr. 58.000 pr. år. Av dette utgjorde fordelsbeskatningen ca. kr. 43.000. Forsikrede var uenig i dette: B hevder at Gjensidige har erstattet tap av naturalytelser med ca. kr. 58.000 per år, og det er nok en feil påstand. I tilbudet fra B datert 22.02.05 under avsnittet om firmabil, står det tydelig at erstatningen dekker en årlig utgift på kr. 15.000 per år frem til fylte 67 år. Bortfall av skatt på naturalytelser er ikke Gjensidige sin fortjeneste, det er en naturlig følge av at min tidligere arbeidsgiver ikke lenger dekker disse utgiftene. Nå må jeg selv betale alle utgiftene til bilhold, telefon og forsikringer, så jeg mener det er innlysende at jeg har et årlig tap som er større enn det erstatningen tilsier. SKATTEULEMPEN Forsikrede har krevd at skatteulempen settes til 20 %: Når det gjelder skatteulempe, så er jeg ikke enig i B sine vurderinger. Jeg har vært i kontakt med (et annet forsikringsselskap), som skriver følgende: "Rettspraksis viser at skatteulempen legges stort sett på nivået 20-25%", uten å ta forbehold om alder. Så har jeg hatt kontakt med to advokatfirmaer utenom min egen advokat, og det ene firmaet uttaler følgende: "Grunnet de kompliserte beregningene og de store utslagene endring av forutsetningene medfører, er det i rettspraksis en tendens til en viss standardisering av størrelsen på erstatningen for skatteulempen. I høyesterettsdommen inntatt i Side 5 av 8
rettstidende 1993 s. 1524 (Ølberg-dommen) ble erstatning for skatteulempen satt til 23%. Også i Rt. 1993 s 1584 (Horseng-dommen) satte høyesterett skatteulempen til 23%. I Rt. 1996 s. 958 (Skogstad) og i Rt. 1997 s. 883 (Nesse) ble skatteulempen satt til 25%. Vi kan nok si at nivået i dag vanligvis ligger på 20-25%". Det andre advokatfirmaet skriver følgende: "Hvis skadelidte har normal gjeld og perioden er ca. 20-25 år, er det grunnlag for å hevde standardisert skatteulempe på 25%". Selskapet uttalte at det for så vidt var riktig at det var gitt skatteulempe på 20-25 % i mange saker. Dette gjaldt imidlertid som oftest unge skadelidte hvor det var usikkert når skadelidte ville foreta investering i for eksempel bolig eller lignende. I saker med unge skadelidte ville også perioden være vesentlig lenger enn i denne saken. Maksimal skatteulempe i denne saken var for øvrig 18,2 %. Dette forutsatt at beløpet ble satt i banken. Dersom en forutsatt at kr. 300.000 ble benyttet til å nedbetale gjeld ville maksimal skatteulempe bli på 6,9 %. Selskapet mente det hadde strukket seg langt ved at akseptere 10 % skatteulempe på inntektstapet og 20 % på utgiftene. Dessuten påpekte selskapet at skatteulempe ikke var en egen erstatningspost som var standardisert, men en økonomisk kompensasjon for beskatning av erstatningsbeløpet. I beregningen skulle det tas hensyn til vanlig fornuftig forvaltning av pengene, jfr. Høyesteretts uttalelser i dommene fra desember 1993. Dette prinsippet var ifølge selskapet ikke fraveket i senere avgjørelser. RETT TIL GJENOPPTAK AV SAKEN Selskapet mente forsikredes klage til FKK falt utenfor kontorets virkeområde etter som saken gjaldt en klage etter at partene hadde inngått forlik. FKK mente at forsikredes henvendelse måtte bedømmes som en klage på selskapets avvisning av å gjenoppta/revurdere avtalen om oppgjør. Saken falt således ikke etter sin art utenfor FKKs eller FSNs område. En slik sak vil imidlertid etter sin karakter kunne vise seg å være uegnet for nemndsbehandling, jf. Avtalens 4 B, C og D. Videre anførte FKK: Et krav om ny vurdering kan være hjemlet i alminnelige prinsipper for revisjon og gjenopptak, bl.a. nedfelt i Avtaleloven 36. Jeg har funnet to uttalelser fra FSN som omhandler slikt krav, og vedlegger utdrag av nemndas uttalelser 3631 og 5883. Som det bl.a. fremgår av ut. 3631, skal det generelt sett mye til hvis klager har vært representert ved advokat, men det kan ikke utelukkes hvis det likevel foreligger forhold som kan betegnes som uriktige eller bristende forutsetninger for avtalen. Klager har i dette tilfellet bl.a. pekt på at selskapets forutgående tilbud ifølge ham var beheftet med feil, at han pga. sviktende bistand fra sin advokat ikke fikk imøtegått disse feilene på en skikkelig måte og at aksepten av selskapets tilbud kom som en følge av at han ga opp. Den konkrete vurderingen av om grunnlag for gjenopptak/revisjon i dette tilfellet er til stede eller ikke, reiser etter mitt skjønn bevisspørsmål som er dårlig egnet til løsning ved rent skriftlig saksbehandling. Jeg forstår det imidlertid slik at uenigheten hovedsakelig dreier seg om erstatningen for ansatte-goder som firmabil og beregningen av skatteulempe. FSN går i liten grad inn på rene beregningsspørsmål, men prinsippene for erstatningsfastsettelsen vil kunne vurderes av nemnda. Selv om saken ikke kan behandles i sin fulle bredde, kan kanskje en slik begrenset behandling bidra til en løsning av konflikten mellom partene. Forsikrede har i hovedsak anført at saken må gjenopptas fordi det er gjort flere saksbehandlingsfeil fra selskapets side. Han har gitt uttrykk for stor misnøye med selskapet. Saksbehandlingstiden var for lang, framsatte tilbud var ufullstendige og led av feil og mangler og selskapets saksbehandler hadde framsatt udokumenterte påstander. Side 6 av 8
Dessuten mente forsikrede at saksbehandleren ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til å vurdere hans sak. Forsikrede forklarte at aksepten av selskapets tilbud var mer en kapitulasjon enn et forlik fra hans side. På tidspunktet da tilbudet ble satt fram hadde han ikke helse til å føre saken videre for domstolene. Dessuten hadde han avsluttet samarbeidet med sin advokat på dette tidspunktet. Forsikrede innrømmet at det første kravet som ble framsatt fra hans side var useriøst høyt, men han hadde da også vært uenig i de beregningene hans tidligere advokat hadde foretatt med hensyn til naturalytelsene. Etter dette forsøkte imidlertid forsikrede via sin daværende advokat å nærme seg selskapets tilbud, noe som også innebar at forsikrede reduserte sine krav flere ganger. Dette ble først og fremst gjort for å få fortgang i saken, ikke fordi forsikrede mente at disse kravene var riktige. I forhold til nemndsuttalelsene FKK henvist til, mente forsikrede at han hadde mer tungtveiende argumenter for å få sin sak revurdert enn i de to nevnte uttalelsene. Det kunne heller ikke legges avgjørende vekt på at han hadde vært representert ved advokat. Forsikrede hadde vært representert ved advokat fram til saken nærmet seg en avslutning, men han hadde ikke vært fornøyd men det arbeidet advokaten hadde gjort. Han valgte derfor å ta saken selv: Som tidligere nevnt, påpekte dessverre ikke min tidligere advokat feil og mangler ved Gjensidige sitt tilbud og etterfølgende brev, og han forlangte heller ikke dokumentasjon på uklare påstander, tross flere henvendelser og påtrykk fra min side. Hva som er årsaken til hans samspill med forsikringsselskapet er ukjent for meg. Som også tidligere nevnt, klaget jeg min advokat inn for Disiplinærutvalget, og deres konklusjon var at han hadde opptrådt i strid med de advokatetiske regler pkt. 3.1.2. Det mener jeg er et sterkt signal og bevis på at han ikke har ivaretatt mine interesser på en forsvarlig måte. Derfor mener jeg det ikke er grunnlag for å avvise saken, og at den bør vurderes av Forsikringsklagekontoret. Jeg vil også nevne at jeg mener min tidligere advokat også opptrådte i strid med de advokatetiske regler pkt. 3.1.3. Her fikk jeg ikke medhold i Disiplinærutvalget, men denne avgjørelsen har jeg anket til Disiplinærnemnden. Og jeg akter å følge opp denne saken inntil jeg får svar på årsaken til hans disposisjoner. Selskapet var ikke enig i at det forelå forhold som medførte at forliket ikke var bindende: Selskapet vil bare repetere at (forsikrede) har vært representert med advokat fram til han valgte å ta saken selv. Dersom han følte saken belastende finner vi det noe forunderlig at han da tok saken selv og ikke lot en annen advokat overta saken. I korrespondansen etter at advokaten ble løst i fra oppdraget, henviser (forsikrede) til at han har vært i kontakt med andre forsikringsselskaper for å høre om praksis. Videre oppgir han at han også har hørt med andre advokatfirmaer jfr. hans brev av 27.02.2005. Videre opplyser han i sitt brev av 02.03.2005 at han har en rådgivende advokat som han konsulterer. Han har også i saksbehandlingen vist til dommer han mener er relevante. Videre opplyses at han er nestleder i Landsforeningen for trafikkskadde - Fylkeslag. Videre kan nevnes at han i brev av 23.02.2005 takker for et konstruktivt tilbud og at det bringer oss nesten i mål. I brev av 07.03.2005 opplyser han at han har hatt en grundig gjennomgang av saken. Ut i fra den korrespondansen vi hadde med skadelidte har vi vanskelig for se at (forsikrede) følte seg presset til å ta et tilbud bare for å bli ferdig med saken. (Forsikrede) har opptrådd som meget resursserk, langt over det som er normalt. Videre vil vi poengtere at de brevene (tilbudene) han mener er feil og som skal ha påvirket sluttoppgjøret er i fra den perioden han var representert ved advokat. Side 7 av 8
Etter den tid har han som nevnt over, forhørt seg med andre selskaper, andre advokater og hatt juridisk rådgiving fra annen advokat. Når det gjaldt saksbehandlingstiden uttalte selskapet følgende: Selskapet er for så vidt enig i at saksbehandlingstiden har vært lengre enn normalt. Dette skyldes delvis forhold innad i selskapet, og delvis andre ytre forhold som vi ikke har kontroll på. Selskapet har ikke noe ønske om å trekke ut saksbehandlingstiden da det verken er kundevennlig eller økonomisk lønnsomt for oss. Når det er sagt vil vi påpeke at selskapet ikke er enig i (forsikredes) påstand om at all nødvendig dokumentasjon forelå 03.02.2004. Videre vil vi påpeke at selskapet under veis i saksbehandlingen har utbetalt akonto slik at vi stort sett har vært i forkant av inntektstapet. Menerstatning og førerulykkesforsikringen ble gjort så fort spesialisterklæringen forelå. Forsikrede kommenterte FKKs brev slik: Dere skriver avslutningsvis at en begrenset behandling kanskje kan bidra til en løsning av konflikten. Primært ønsker jeg et rettferdig erstatningsoppgjør etter 3.1 i "Lov om skadeerstatning". Hva som er et rettferdig og riktig erstatningsbeløp er selvsagt subjektivt på enkelte punkter. Men når det gjelder erstatning for firmagoder, mener jeg at den skattemessige verdien som disse godene utgjør, skal være grunnlaget for beregning av erstatningen på dette punktet. I praksis vil det si at vi raskt kan komme frem til en løsning dersom Gjensidige erstatter differansen mellom skattemessig verdi av naturalytelsene og den erstatningen jeg har fått for fremtidige økte bilutgifter. Dette beløpet er kr. 29.678 kapitalisert over 17 år pluss skatteulempe. Siden det ikke så ut til at partene kom til enighet, foreslo FKK at saken ble forelagt FSN slik som tidligere skissert. FSN bes ta stilling til om det er grunnlag for å gjenoppta saken. Nemnda bes videre uttale seg om prinsippene for erstatningsutmålingen for ansattegoder som firmabil, samt beregningen av skatteulempe. Tidligere uttalelser: 5883 bristende forutsetninger påberopt 3213 3411 3464 3602 3631 bilgodtgjørelse 2311 2846 Side 8 av 8