Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011

Like dokumenter
Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Levende Matjord. Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen

Oppnådde resultater i )

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Levende Matjord Matjorda en levende organisme

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Levende Matjord. god økologisk praksis = god økonomi

Rapport Levande jord. Ane Harestad 1

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Levende Matjord Bærekraftig jord hva er det?

Levende Matjord. Levende Matjord HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7:

Mål, strategi og tiltaksplan

Delrapport Levande jord

Sluttrapport Levande jord

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Lag fest for jordlivet

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Levende Matjord Fagdag med tema klima, miljø og bærekraftig utvikling hva kan vi gjøre i naturbruksutdanninga?

Bruk av kompost til hagebruksvekster

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

JORDÅRET 2015 JORDÅRET

Levende Matjord. «Vern av dyrka jorda mer enn vern av arealer» Fagsamling for landbruksforvaltninga i Rogaland mai 2017.

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Jordfruktbarhet. kretsløpsøkonomi

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Forutsetninger for god plantevekst

Gjødsling til økologisk bygg

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Hva er økologisk matproduksjon?

Plansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018

Virkning av kompost på avling, næring og jordliv i flerårig vekstskifte

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

REKO-ring for økologiske grønnsaker

Kva er økologisk matproduksjon?

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

«Sunn jord, gir sunne planter, sunne dyr og sunne mennesker» Drammen, den 6. mars 2018

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

«Ta vare på matjorda ta vare på deg selv»

Økologisk handlingsplan

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Livet i jorda og torvfri jord

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Husdyrgjødsel til biogass

Rødråte et problem i 2009

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nr November 2011

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Rankekompostering. Hørthe 18. februar 2015

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud Endringer i veilederen. Per Rønneberg Hauge Landbruks- og miljøvernavdelingen

CropSAT og presisjonsjordbruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jordfruktbarhet - agronomi - klima

Del 1. Oppgave 1. a) Løs ulikheten 2x+ 4 4x+ b) Løs ulikheten. 1) Løs likningen f( x ) = 4 grafisk og ved regning.

Nytt fra NLR Østafjells

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Transkript:

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011

Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler) Jordpakking Mat Fiber Nytelsesplanter Bioenergi

Vår velferd er uløselig knyttet til jordens velferd. Vår skjebne er uløselig knyttet til jordens skjebne. Levende Matjord

Organismer Totalt bakterier (antall/gram tørr soil) Antall av bakterie arter/g jord Totalt sopper (ug pr g tørr jord) Antall sopp - arter /g jord Antall mikroorganismer i jord Jordbruks jord Levende Matjord Jordbruks jord rundt røttene Frisk jord Frisk jord rundt røttene 1 X 10 6 1 X 10 12 6 X 10 8 1 X 10 12 5000 5000 75000 75000 5 20 150 300 500 500? 25000 25000 VAM symbiose 0 0 55% 55%

I naturen er det et mangfold av ulike mikroorgansimer og plantene regulerer i de fleste tilfeller mengdeforholdene mellom dem. Forholdet mellom sopper og bakterier bør som et utgangspunkt minst være 300yg:300yg pr. g. jord. Dette synes å være likt over hele verden(ingham). Aminosyresekvensene i jord synes også å være lik over hele verden(scheller).

Bakterier suksesjon Sopper

Bakteriedominerte planter (forhold mellom sopp/bakterier): Gressplen 0,5 til 1,0 Sportsplen 0,9 til 1,5 Salat 0,5 til 0,8 Brokkoli 0,3 til 0,7 Tomat 0,8 til 1,0 Mais 0,8 til 1,0 Grønnkål 0,5 til 0,8 Hvete 0,8 til 1,0 Tobakk 1,0 til 3,0 Soppdominerte planter(forhold mellom sopp/bakterier): Druer 3 til 5 Eple 10 til 50 Løvtrær 10 til 100 Bjørk 5 til 100 Furu 50 til 100 Nåletrær 100 til 1000 Ugras 0,1 Kilde: dr. Elaine Ingham

VitalAnalyse biologiske analyser av jord og kompost. Utvikling og standardisering av metodikk og beregning av biomasse m.m.. Bioforsk Økologisk kompetanseoppbygging og utvikling av faktaark m.m.. Lindum Gjenvinning og Resurs AS utvikle spesialkomposter basert på organiske resurser fra husholdninger/storhusholdninger/grønnsakspakkerier m.m.. Nært samarbeid med NLRØ og NLRV noe med NLR Gudbrandsdalen v. Hege Sundet Nært samarbeid med foregangsfylke Økologisk Frukt- og Bær Nært samarbeid med Soilfoodweb International, Oregon USA

Spin off prosjekter(tilknytningsprosjekter og samarbeidende prosjekter): Levende Matjord i Sigdal kommune aerob kompostkultur i kombinasjon med korndyrking og grønngjødsling fire økologiske kornbønder Komposteringsprosjekt talle og organiske rester fra gårdsdrifta fra problem til resurs to økologiske og en konvensjonell Komposteringsprosjekt Lier grønnsaksavfall og hestegjødsel fra problem til resurs NLRV og et hesteprosjekt Kompetansebygging og kartlegging av jordfruktbarhet og jordstruktur i praktisk jordbruksdrift på Østlandet seks bønder hvorav 3 i Buskerud VitalAnalyse Komposteringsprosjekt Skien kommune/bioplan/bønder Kvalitetskompost til bruk i frukt- og bærhager, Njøs Næringsutvikling AS

Hva har vi gjort så langt? Levende Matjord Kunnskapsoppbygging og praktisk læring og utprøving av metoder Kurs m. Elaine Ingham(3 dager) om levende jord m.m.. Kurs kompostering Elaine Ingham + eget Mikroskopkurs 2 dager i samarbeid med UIO Markdager og foredrag/undervisning Faktaark M.m.

Hvorfor Aerob kompostkultur(akku)? Gjeninnføre et mangfoldig biologisk mangfold til jord og overjordiske plantedeler Aerob kompostkultur anbefales brukt når mikrolivet i jorda og/eller mikrolivet på de grønne plantedelene ikke er på et optimalt nivå. Kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel dreper en rekke av de positive mikroorganismene som fremmer naturlig plantevekst, og det kan derfor være aktuelt å komme igjen med kompostkultur flere ganger i sesongen dersom du har en nabo som sprøytet spesielt med tanke på de overjordiske plantedelene.

Fordeler: God kompost kan rekke langt. 8 kg kompost kan rekke til opptil 4000 liter AKKU. 2 liter AKKU i 18 liter vann er nok pr. utsprøyting pr. dekar. Kan bringe mikroorganismer tilbake både til jord og planteoverflater. Kan bruke vanlig åkersprøyte eller liknende til påføring. NB! Må testes før bruk!

Dato - AKKU + AKKU 14.mai) Sopp: 5ug/g jord (5 %), Bakt:>250 ug/g jord (>1000) Protozoer: 5 % Sopp: 23ug/g jord (10 %), Bakt:>250 ug/g jord (>1000) Protozoer: 20%amme 7. juni Sopp: 114ug/g jord (15 %) (lyse, usepterte, brede) Bakt:>500 ug/g jord (>>1000) Protozoer: 0 % 7.juni Annen kultur (EM) 14.juni 101 Raigras 14. juni 102 Rug 14. juni 103 Lodnevikke 14. juni 104 Rug+lodnevikke Salatfelt Lier, 2010 Sopp: 46ug/g jord (5-10 %), Bakt:25 000 ug/g jord (70000!) Protozoer:0 % Sopp: 80 ug/g jord (10-15 %) Bakt: 12 000 ug/g jord (50 000) Protozoer: 0 % Sopp: 40 ug/g jord (10-15 %) Bakt: 2500 ug/g jord (>10000) Protozoer: 0 % Sopp: 0 ug/g jord (0 %) Bakt: 8 000 ug/g jord (30 000) Protozoer: 0 % Sopp: 283ug/g jord (20 %), (noe mer positive sopper) Bakt:>500 ug/g jord (>>1000) Protozoer: 0 % Sopp:40 ug/g jord (5-10 %, lyse 2.0), Bakt:>300 ug/g jord (>1000) Protozoer: 0% Sopp: 230ug/g jord (20 %), Bakt:25 000 ug/g jord (100 000!) Protozoer: 30-40 % Sopp: 80 ug/g jord (10-15 %) Bakt: 12 000 ug/g jord (50 000) Protozoer: 0 % Sopp: 0ug/g jord (0 %) Bakt: 2500 ug/g jord (>10000) Protozoer: 20% Sopp: 40 ug/g jord (10 %) Bakt: 12 000 ug/g jord (50 000) Protozoer: 0 % 2. september Ved høsting 2/9 Ved høsting Samleprøve? Sopp: 0 ug/g jord (0 %) Bakt: 2500 ug/g jord (10 000) Protozoer: 25 % Sopp: 0ug/g jord (0 %) Bakt: 2500 ug/g jord (10 000) Protozoer:35 % Sopp: 5 ug/g jord (5 %) Bakt: >2500 ug/g jord (>10 000) Protozoer: 75 %

0,25 Hodevekt 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Akku Hyt Kontroll AKKU og Hyt gav signifikant høyere hodevekt på salat i forhold til kontrolleddet. Ingen innbyrdes forskjell mellom AKKU og Hyt.

Seminar Levende Matjord Statens Hus, Grønland 32, DRAMMEN 29 og 30. november 2011 dr. Berit Swensen dr. Reidun Pommeresche cand.scient Ketil Stoknes gründer Kristian Ormset bonde og siv.øk. Anders Næss