JORDÅRET 2015 JORDÅRET

Transkript

1 Dyrkbar jord forsvinner verden over på grunn av dårlig jordstruktur og jordpakking. Nedbygging av matjord til fordel for andre formål har nå globalt en hastighet på rundt 10 millioner hektar per år. Dette tilsvarer 30 fotballbaner, hvert minutt. I Norge er kun tre prosent av landets areal brukt til å produsere mat. Likevel går over mål jord tapt hvert år, blant annet på grunn av utbygging av boliger, industri og samferdsel. Professor John Crawford ved Universitetet i Sydney har uttalt at hvis vi ikke forandrer måten vi behandler matjorden på, vil den bare kunne gi oss mat slik den gjør i dag i 60 år til. På Grüne Woche i Berlin tidligere i år uttalte FAOs direktør, José Graziano da Silva, at matprodusentene ikke kan tillate seg å tenke business as usual. Det intensive og tunge jordbruket er ikke lengre bærekraftig. Matproduksjonen står overfor et paradigme skifte, uttalte han. For å øke folks bevissthet om hvilken betydning en god forvaltning av jord har for produksjon av mat, energi og fiber, har FN utnevnt 2015 til det internasjonale jordåret. Jord nært istock 44

2 JORDÅRET 2015 Jordas surdeigskultur Primstaven forsikrer at det er vår, men denne aprildagen i Ås er heller sur og grå. Det siver en lei lukt fra jordene, men på sin side av gjerdet greipvender Berit Swensen komposthaugen slik at mikrolivet får en dose oksygen. Denne komposten er luktfri. Tekst OG FOTO ERIK RØED Berit Swensen vedlikeholder komposten sin. Den trenger luft. Hennes kompost er luktfri, i motsetning til det bonden like ved sprer utover jordet sitt. Det lukter rett og slett død og pine. Vi har tidligere skrevet om AKKU her i Ren Mat, fordi dette er viktig. Aerob kompostkultur handler om å dyrke fram en balansert blanding av det mikrolivet som matjorden trenger for å holde seg sunn. Nesten som en slags surdeigskultur for jordsmonnet. Symbiotiske mek anismer av bakterier, sopp og andre mikroorganismer som finnes i humus, og danner ny humus, trenger oksygen for å kunne bearbeide organisk materiale. Det samme prinsippet gjelder i hagen som på bondens åker, det må være rikelig med liv i jordsmonnet, sier Berit. Vi snakker ikke så mye om nedbryting, det er mer presist å kalle det for omdanning; organisk materiale blir omdannet fra karbonforbindelser til næringsstoffer for nye planter. Et spekter av organismer i et komplekst samarbeid bryter ned og bygger opp på nytt igjen, forklarer hun. Berit har dr. scient-grad innen jordkultur og jordprosesser fra Universitetet på Ås, hovedfag i plantefysiologi fra Universitetet i Oslo og kjemiingeniørutdannelse fra Oslo ingeniørhøyskole. Iført strikkejakke og møkkagreip er hun ikke akkurat slik vi ser for oss en forskende laboratoriedoktor. Jeg bruker ikke hvit frakk, det er jo stort sett bare meg, og laboratoriet er i kjelleren her, sier Berit og smiler. Sammen med en annen nestor innen økologi, Kristian Ormset, har hun drevet VitalAnalyse siden Berit er faglig leder. VitalAnalyse er en ideell, selveiende og frittstående stiftelse med formål om å utvikle og tilby analyseverktøy og rådgiving om matjord og kompostering. Menneskehetens eksistens er knyttet til mulighetene for å produsere mat, så dette er viktig forskning. Jordas evne til å gi oss mat henger sammen med at jordsmonnets flittige arbeidere, bakterier og annet mikroliv, er friske, varierte og mange. Det er disse som produserer humuslaget, selve matjorden vår. Vi snakker om verdens største arbeids plass. Til sammenligning vet vi jo at kroppene våre har en beholdning av mikrober som langt overgår antallet celler. Som for mennesker, så også for matjorden. Mikrolivet er av den aller største betydning, forklarer Berit. Det er viktig å kunne analysere matjordens evne til å foreta omdanningen av plante rester og annen biomasse. I tillegg må vi også ha konkrete tiltak å sette inn der mikrolivet mangler eller er i ubalanse. VitalAnalyse har mange samarbeids partnere; avfalls- og gjenvinningsbedriften Lindum i Drammen, Kongsgården på Bygdøy, Buskerud fylkeskommunes prosjekt Levende matjord, forskere, bønder og til og med golfklubber. Ingen er så opptatt av at jorda er sunn og gresset grønt som de som driver golfbaner! Med nordmørsk underfundighet sier Kristian Ormset at den vanlige bonden derimot ofte har mer enn nok med andre praktiske gjøremål, og at jordas mikroliv kanskje drukner litt i alt det andre han har å tenke på. Vi forstår på ham at det ikke er enkelt å utfordre tradisjonelle tenkemåter, selv om de fleste vet at tunge landbruksmaskiner gjør jorden kompakt. Det går utover jordsmonnets evne til å absorbere og holde på vann, og vi får avrenning av viktige mineraler og næringsstoffer. Selve humuslaget er tynt, det kan lett skades eller forsvinne helt. I et globalt perspektiv er det avgjørende at vi får kontroll på denne situasjonen. Et trekk ved bondestanden kan synes å være at de ikke gjerne endrer de vante måtene å gjøre ting på, særlig ikke hvis de tror deres måte er den beste. Dette gjelder økologiske bønder så vel som de andre. De gjødsler med bløt, stinkende gjødsel. Men nå viser det seg at anaerob bløtgjødsling med store mengder dyremøkk ikke nødvendigvis gagner matjorden. Bare se på skyen av måker som følger møkkasprederen på jordet, 46 47

3 sier Kristian. De jakter meitemarken som rømmer unna det tøffe miljøet som bløtgjødslingen skaper. Kristian tror det er på tide å utfordre de gamle metodene. Det er helt unødvendig at det skal lukte så ille. Vi har besøkt en annen gård litt nord for Skien. Det finnes løsninger, mener Knut Vassdal, bonde og samarbeidspartner med VitalAnalyse. Jeg har to hobbyer, forteller han, den ene er å omdanne møkk til gjødsel, og den andre er speking av kjøtt. Det er faktisk ikke så stor avstand mellom de to temaene; begge handler om å spille på lag med mikroorganismene for å komme fram til et resultat som ikke lukter vondt og er helseskadelig. Knut driver forsøk med møkk som gjødsel for å bedre jorden. Jeg kaller det foredling, rett og slett. I tidligere tider brukte de tørrmøkk, og det fungerte bra. Men når kumøkk får et halvt år uten oksygen i en kum eller tank blir det fæle greier. Han forteller om tretrinnsmetoden i produksjonen som gjør de kjemiske forbindelsene i gjødselen stabile. Han presiserer at det ennå må betegnes som testing i mindre skala, men dette kan godt være den største revolusjonen i landbruket siden Sam Eyde kom opp med kunstgjødselen, sier Knut. Den store forskjellen er at vår prosess bruker biologien i stedet for kjemien, og at energibehovet til denne prosessen er mye, mye lavere, sier han. Det har blant annet med oksygentilgangen å gjøre, forklarer Berit Swensen. Både møkk og urin fra dyra skyfles ned i kummer og lagres på tanker uten luft. Dette kan skape et variert og tallrikt mikroliv, men det er bare de mest hardføre, gjerne patogene, bakteriene som overlever, og de vil også gå løs på det naturlige mikrolivet når de slippes løs på jordet. Møkk som har ligget uten lufttilgang gjærer ikke, men vil snarere råtne. Det er verdt å minne om at fullgjødsling med NPK-gjødsel som hovedsakelig er nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), tilbyr en fattig erstatning for de over 90 forskjellige typer mineraler og naturlige komponenter som god matjord bør inneholde. Mye kunstgjødsling, sammen med avrenning og erosjon fra komprimert jord, vil over tid bety en opphopning av salter. Bruk av AKKU tilbyr en langt mer skånsom behandling av jorden vi dyrker, mener de som forsker på dette. Vi må forsøke å forstå hva sunn jord er, sier Berit. I mye jord er strukturen som holder på vann og næringsstoffer skadet, det hjelper ikke med tilskudd av næringsstoffer hvis de bare blir vasket ut i bekker og elver! Ute i felten gjør VitalAnalyse enkle spadediagnoser når de er på et jorde. Slik ser de om jorda har fin grynstruktur eller ikke. Mikroliv og sopp skaper forbindelsene som holder på denne strukturen i jorda, og et rikt liv av mikroorganismer er en forutsetning for at også meitemarken skal kunne gjøre sin jobb med å forbedre den. Kompostmarken, den lille rosa, livlige meitemarken er viktig. Den beveger seg nemlig mest i det horisontale planet og er med på å distribuere næringsstoffer og mikroliv utover i jordet eller i hagen. Andre typer meitemarker beveger seg gjerne mest i det vertikale planet, og da skjer ikke slik distribusjon i samme grad. Markene har viktige funksjoner, de både prosesserer organisk materiale gjennom seg, og de lager drenerende ganger i matjorden. I jord som er kompakt og har lite mikroliv er det som regel langt mellom meitemarkene. Meitemarken er ofte en markør for om jordsmonn er ved god helse, forklarer Berit. Pløying av åkerland har lenge vært svært omdiskutert. Det finnes gode grunner til å pløye jorden, men pløying må utføres med skjønn. Vi var nylig på et jorde hvor vi fant halmstubber centimeter nede i jorda, vendt ned med plog for flere år siden. Siden det ikke fantes mikroliv av betydning, og fordi jorden var så kompakt at oksygen ikke trenger ned, bar halmen lite preg av omdanning. Mikrolivet er husdyr som må stelles godt, sier Berit mens hun lufter komposthaugen foran veksthuset sitt. Er komposteringen god skal det ikke lukte vondt. Får du vond lukt i bingen er det gjerne et symptom på at noe er galt. Prøv å skape luftighet i komposten, for eksempel ved å legge i kompostmark, bruke kompoststrø eller ved å stikke hull med en kompostlufter med mothaker slik at oksygen slipper til. Komposten bør heller ikke bli for varm. Mellom 40 og 55 grader er fint. Det lukter rett og slett død og pine når møkkasprederen dras rundt på jordene her i Ås, sukker Berit. Tar jeg en prøve ned i laboratoriet og analyserer den, vil jeg blant annet finne likgiften kadaverin. Slik luktet det ikke før det industrielle landbruket tok over. Kanskje på sikt vil våren bli mindre stinkende for oss som befinner oss på overflaten og sunnere for alle de små krypene nedover i lagene? VitalAnalyse analyserer prøver fra jord og kompost. Se vitalanalyse.no for mer informasjon. Se også soillearningcenter.com. Dette er hjemmesiden til Dr. Elaine Ingham, en merittert forsker på temaet jordkvalitet. Denne siden tar opp det meste om jord og mikrokultur, både for hageeiere og bønder

4 JORDÅRET 2015 Markens føde Meitemarken er hageeieren og bondes beste venn, men faller ikke i like god jord hos alle. Ikke med det første Charles Darwin stilte i sin tid spørsmål om det er noen dyr som har spilt en så viktig rolle i verdenshistorien som meitemarken. Tekst EMMA GERRITSEN ILLUSTRASJON Ken McCormick Det er ikke alle forunt å grave i jorda med en italiensk arie i øret! Akkompagnert av bonden på den biodynamiske gården der jeg jobbet i hjertet av Italia, dyttet jeg preparater ned i komposthauger ved olivenlunden. Hensikten var å forbedre jordkvaliteten. Det var ikke bare vi som jobbet med dette, meitemarkene hadde kommet ut av dvaletilstanden de går i når det blir for kaldt og tørt. De ålte seg over hendene mine hver gang jeg stakk fingrene i jorda, og minnet meg på at jeg egentlig er en byjente. Mens jeg skvatt unna med et lite hyl hver gang jeg traff en meitemark, jublet bonden over det yrende livet i komposten. Charles Darwin stilte i sin tid spørsmål om det er noen dyr som har spilt en så viktig rolle i verdenshistorien som meite marken. Etter å ha satt meg inn i den lille markens funksjon skjønner jeg hvorfor, og min frykt er supplert, dog ikke helt erstattet, av fascinasjon. Meitemarken lever i en symbiose med planterøtter, sopp og milliarder av mikroorganismer som kan finnes på en spiseskje med jord. Meitemarken er verdens eldste plog og pløyer seg systematisk gjennom jorda. Som konsekvens blir jorda porøs og blandet. Dermed skapes det en god jordstruktur som er viktig for å holde på vann og næringsstoffer som planter trenger. I tillegg gir den lille skapningen jorda ekstra næring ved å dra med seg dødt plantemateriale under bakken. Jord med god struktur og mye liv vil fungere som en svamp når det regner. Meitemarker er en stor slekt, hvorav mellom fem og syv arter er vanlige i norsk matjord og kompost. Kompostmeitemark trenger større samlinger av planterester og matrester for å trives og er derfor viktigst i komposthauger, hvor de omdanner organiske rester til kompostjord, som igjen kan brukes på matjorda. Gråmeitemark er desidert mest fremtredende i dyrket mark, og er de viktigste jordspiserne som pløyer matjordlaget. De graver ganger i alle retninger. Stormeitemark lager vertikale, dype - og mer permanente ganger, hvor de kan leve opp til 12 år. De drenerer og lufter jorda, og gangene er ettertraktede voksesteder for planterøtter. Også mikroorganismene er avhengige av oksygentilførsel som meitemarken bidrar med, og trenger denne til å bearbeide organisk materiale. Meitemarkbestanden i jorda varierer. I følge Reidun Pommeresche i Bioforsk er det funnet opptil 700 meitemarker i én kvadratmeter jord. Det er ikke bare pløying som er funksjonen til meitemarken. Opp mot 25 tonn jord per dekar per år kan passere fordøyelseskanalen til de ca meitemarkene som lever der. Nøyaktig hva som blir gjort med jorda avhenger av antall mark, hvilke arter og ikke minst tilgang på organisk materiale. All meitemark bidrar til å omdanne organisk materiale til næring for planterøtter. De bruker bare en liten del av jorda og planterestene de spiser, til seg selv, resten skilles ut som næringsrike ekskrementer. Ikke overraskende fant Bioforsk Økologisk at meitemarkkast, jord med ekskrementer fra meitemark, hadde høyere plantenæringsinnhold enn annen jord hentet fra samme sted. En annen rapport viser at omdanningen av planterester i eng skjer dobbelt så raskt med meitemark, som uten. I følge FN kommer rundt 90 prosent av all mat fra dyrket mark. Vi er med andre ord helt avhengige av det unike samspillet mellom livet i jordas dyp, der meitemarken spiller en helt essensiell rolle. Organismenes balanse kan imidlertid bli forstyrret av flere faktorer. Jordpakking, som tungt kjøretøy fører til, og jordarbeiding, virker negativt på det yrende livet. Jo mer omfattende kultivering som drives, desto flere markganger, kokonger og meitemarker blir knust eller eksponert for sollys, fugler, spissmus og grevling. Dersom meitemark kommer i direkte kontakt med bløt gjødsel eller kunstgjødsel vil mange dø, på grunn av deres intoleranse mot ammonium og den forsurende effekten som noen typer kunstgjødsel har. Sur jord er heller ikke gunstig, de færreste mark trives i jord med en ph-verdi under 4. Siden vi har fått våtere og mer ekstreme værforhold her i Norge, fremhever Reidun Pommeresche ved Bioforsk at det å forvalte luftforholdene i jorda blir veldig viktig i fremtiden. Uten nok luft og porer i jorda vil hverken planterøtter, meitemark eller annet jordliv kunne utnytte næringsstoffene som finnes i husdyrgjødsel, mineraljord, humus og planterester. En tung traktor som kjører på for våt jord kan gjøre uopprettelig skade i lang tid fremover. Pakket og fuktig jord øker også faren for utslipp av metan og nitrogenholdige klimagasser, og vann vil renne på overflaten og gi økt erosjon. Økosystemet i jorda fungerer best i god jordstruktur, jord med runde og fine jordgryn som lett smuldrer, og som har plass til mye luft og vann. Forskning.no kan vise til eksempler der avlingen i afrikanske land ble doblet der jorda ikke ble pløyd, men i stedet ble dekket med organisk materiale og gjødsel. Jens B. Aune ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, har kalt denne metoden for et klimasmart jordbruk, og påpeker at langt færre ressurser går med til denne formen, samtidig som avlingen øker. En slik form for jordbruk, sier han, stimulerer meitemarkaktiviteten fordi den får mer plantemateriale å jobbe med. Meitemarken tar med andre ord over rollen som plog. Metoden er gammel kunnskap. Det første landbruket ble drevet på denne måten. Nå når jeg vet dette, er mange hyl og mye ubehag erstattet med en dyp ærbødighet for denne lille skapningen. Uten meitemarken hadde matfatet vårt vært veldig skrint. Rundt 5500 meitemarktyper finnes i verden hvorav rundt 19 er funnet i Norge. 5-7 er vanlig i dyrket jord. Alle har sine funksjoner og lever i ulike områder og lag av jorda. Det er viktig å legge forholdene til rette for at lokale arter skal trives, i stedet for å prøve å flytte på mark. Dersom en mark deles i to lever ikke begge deler videre. Deles meitemarken langt nok bak vitale organer som hodet, kro og krås, kan den fremre delen overleve. Dette ved at såret tettes eller ved at det vokser ut en ny hale. Hodet sitter på den delen av marken som er nærmest beltet. Begge deler av marken vil imidlertid reagere likt rett etter deling, krølle seg sammen og gå i dvalemodus for å spare krefter. Meitemarkene puster ved at oksygen i fuktighet går inn i blodet rett under huden. De er sårbare for uttørking og UV-stråling fra sola. Derfor trekkes de til fuktighet. Meitemark er tvekjønnet, men parer seg likevel

5 Kompost på kjøkkenet Tekst WANDA WIDERØE FOTO PRIVAT Det sorte gullet Når oljeutvinning blir ulønnsomt kan produksjon av matjord bli big business, mener Alene Tesfamichael, full av entusiasme for disse små krypene og det de produserer. Tekst ERIK RØED FOTO ØYSTEIN HAUGERUD Du har antagelig sett dem i hagen, de små rosa og sprellende kompostmarkene. De befinner seg gjerne i et eget lag av kaldkomposten, og de jobber for harde livet. For deg! I miljøbedriften Lindum i Drammen, hvor resirkulering av matavfall er en del av virksomheten, finner vi Alene Tesfamichael. Han er prosjektleder for noe som på sikt kan bli et nytt industrieventyr. De siste årene har han drevet testing av hvor effektive kompostmark kan være i omdanning av matavfall. Det norske fagmiljøet han representerer er fremst i verden på denne teknikken, som forholdsvis enkelt kan skaleres opp til industrielt nivå. På Lindum, forklarer Tesfamichael, har vi konstruert åpne beholdere som fylles med biorest, et restproduktet etter at det er laget biogass av matavfall. I beholderne er det dyrket fram en stamme av kompostmark som knasker og tygger på bioresten til denne er omdannet til kompostjord. Og det går fort. Et kilo med mark kan i naturen omdanne et kilo biomasse til jord per dag. Her har forsøkene med biorest vist at omdanningsgraden er enda høyere. En kompostmark kan spise sin egen vekt per dag, og det som kommer ut i andre enden er sort gull; et produkt så rikt på plantenæring at andre komposteringsmåter ikke kan måle seg, sier Tesfamichael. Et stort pre ved vermikompost, som det heter på fagspråket, er at strukturen og den biologiske og kjemiske sammensetningen blir veldig gunstig. I tillegg viser det seg at markkompost inneholder hormoner som fremmer plantevekst. Det er ingenting i veien for å ha markkompost hjemme, liten eller stor. I motsetning til varmkompost, hvor mikroliv gjør omdanningen, så må man passe på at temperaturen ikke blir for høy for markene. Idealtemperaturen er mellom grader og med en fuktighetsgrad på prosent. Markkompost er lite effektiv om vinteren, med mindre man passer på å holde stabil temperatur. Det finnes mange framgangsmåter på internettet, søk på vermicompost system. Alene Tesfamichael holder stadig foredrag om dette temaet for hagelag og foreninger. En varmkompost kan få ganske kraftig lukt, mens en markkompost lukter som frisk jord. Jeg synes det lukter sort gull! ler Alene Tesfamichael. Alene Alemu Tesfamichael Bachelorgrad i Plant production and dryland farming fra Etiopia. MSc i Manag ement of natural resources and sustainable agriculture, NMBU på Ås. Prosjektleder for Urban agriculture and composting, tesfamichael.a@gmail.com Lindum AS er et avfalls håndteringsselskap, eid av Drammen kommune, med flere virksomheter og datterselskaper. lindum.no Hun går i spøla med langt færre grønne poser enn de fleste. Elin Rømo Grande, organisasjonsrådgiver i Oikos, har hatt kompostmark på kjøkkenbenken i snart et år. Nyttigere husdyr, sier hun, de spiser alt jeg ikke vil ha, og gir meg den beste jorden som takk. Jeg har spart i flere måneder nå og gleder meg enormt til å så og plante i den hjemmelagde jorda. Hva må til for å lage en slik kompost binge, og må den stå på kjøkkenet? Jeg har laget min av gamle beholdere og bøtter. Du kan gå på kurs og lære dette, det finnes ferdige opplegg å få kjøpt også. Søk på nettet. Den må stå et sted med jevn varme, om sommeren står den i skyggen på balkongen, om vinteren bor den inne. Jeg har hørt om folk som har dem under sengen, men jeg foretrekker å ha den på kjøkkenet så det er kort vei for avfallet. Den er helt luktfri! Er det noe organisk avfall du ikke putter i bøtten? Kjøtt, fisk, sitrus og løk. Heller ikke så mye korn og brød. Den elsker grut og eggskall! Hvordan lagrer du jorda til den skal brukes? Jeg har oppbevart den i en tilsvarende bøtte med hull, mørkt og litt kjølig. Det føles så utrolig bra å ta vare på alle de gode næringsstoffene som er i avfallet på kjøkkenet. For de fleste er jo en slik liten kompost det som skal til for å få god jord til krukker og verandakasser. Jeg elsker kompostmarkene mine, de er fantastiske nyttedyr som jeg passer som en hønemor. Sjekk majobo.no for kompostkurs. For mer inspirasjon, kan du også søke etter bilder av vermicompost bin