Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Transkript

1 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for noe?» Han skjønner heller ikke mer av å lese teksten på skjermen: Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren Arve blir irritert. Han liker ikke anonyme meldinger. Dessuten er det 1. desember, og han har masse som skal gjøres før jul. Først lurer han på om han skal sende en sms tilbake og spørre hvem Veiviseren er. Men han vil ikke bruker penger på sånt. «Nei, dette gidder jeg ikke!» freser han og putter mobilen i lomma igjen. Da tar kreftene slutt. Elleve år gamle Arve synker ned på siden og kryper sammen på sengen sin utslitt av skole, lekser og ad- 7

2 ventsmas. Han skrur på radioen. Der er det en eller annen fyr som gauler i vei: «I wanna be a star!» Arve lukker øynene og nynner med. «I wanna be a star for youuu!» Sakte, men sikkert vender kreftene tilbake. Han blir også nysgjerrig. Hvem er Veiviseren, egentlig? Og hva kan det stå i mailen? Arve setter seg opp i sengen, drar til seg laptop-en fra skrivebordet og går inn på mailkontoen sin. Mellom fire nye e-poster er det én som skiller seg ut: Fra: Veiviseren [mailto:veiviser@hotmail.no] Sendt: 01. desember 15:59 Til: Arve Skjold [mailto:arve.skjold@gmail.com] Emne: Jorden var øde og tom Arve leser mailen: Hei, Arve Kjenner du meg? Ikke? Sikker på det? Siden advent begynner i dag, vil jeg gi deg en 8

3 utfordring: Tenk på begynnelsen. Tenk på hvordan alt begynte. Tenk også på hvordan det gikk, på hvordan det er nå og på hvordan det vil ta slutt. Advent betyr KOMME. Hva er det som kommer? Noen sier det står i stjernene. Jeg vil si at det er én stjerne som styrer alt fra begynnelse til slutt. Morgenstjernen. Vil du vite mer om den, må du følge sporene som jeg skal legge ut hver dag fram til jul. Sporene får du i sms-er og e-poster. Noen av beskjedene kommer i kode. Blir du med på det? Arve sukker. Han hater virkelig at folk ikke forteller hvem de er spesielt på sms og internett. Likevel leser han videre: Det første sporet får du med en gang: «Jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp,» står det i Boken. Den forteller også at Skaperen sa: «Bli lys!» Da ble det lys, og Skaperen så at lyset var godt. Han skilte lyset fra mørket og kalte lyset DAG, mørket kalte han NATT. 9

4 Deretter fulgte enda fem dager eller tidsperioder der han skapte: himmelen jord og hav, gress, planter og trær solen, månen og stjernene fisk, fugler og sjødyr dyr og menneskene Adam og Eva. Menneskene var noe helt spesielt, for de ble formet i Skaperens bilde! Etter det så Skaperen at alt dette var godt ja, perfekt. Dermed hvilte han på den sjuende dagen. Nå ser du, Arve, at han skapte stjernene. Men én stjerne er aldri blitt skapt. Morgenstjernen har alltid vært der fra evighet. Hva slags stjerne er det? Det skal jeg fortelle mer om i morgen. Koden fram til da er 1M3,6. Håper du blir med videre! Mvh Veiviseren Det er langt ifra første gang Arve hører om skapelsen. Det er kjent stoff fra både søndagsskolen og barnebiblene. Mamma og pappa 10

5 pleide stadig å lese høyt ifra de biblene da han var liten, mens han selv kikket på tegningene. Det er gode minner. Men det hjelper ikke. Han er fortsatt irritert over at avsenderen ikke vil fortelle hvem han eller hun er. Arve drar mobilen opp av lomma igjen og tekster mamma Eva: Kan du komme opp på rommet til meg? Vi må snakkes. A. Lenge leve latskapen, pleier mamma å si når Arve sender sms-er til folk som bare befinner seg noen titalls meter unna. Fri familie er fine greier, kan han svare da. Nå strekker han seg på sengen og mumler for seg selv: «Jeg er så sliten.» Etter et par minutter banker det på døren til rommet hans. «Kom inn!» svarer han. «Hør her, Arve,» begynner moren idet hun åpner døren. «Jeg har faktisk andre ting å gjøre enn å» «Men se her, mamma!» Arve snur laptop-en mot henne. «Jeg får anonyme meldinger. En sms og en mail.» «Hva?» Mamma blir blek. «Mobbing? Grove kommentarer?» 11

6 «Nei, men ja, les selv, heller.» Mamma setter seg på sengekanten og leser fra pc-skjermen. «Pussig,» mumler hun underveis. «Virkelig pussig.» Hun ser opp på sønnen. «Hva er dette for noe? Fra en du kjenner?» Arve trekker på skuldrene. «Aner ikke.» «Men her står det: Kjenner du meg? Ikke? Sikker på det?» leser mamma. «Det må vel bety noe?» «Ha kke peiling, mamma.» «Sikkert?» «Ja. Æresord.» Moren nikker. «Greit.» Hun klør seg i hodet. «Nei, jeg vet sannelig ikke» «Skal jeg bare slette mailen?» «Nei, vent med det. La meg undersøke litt.» «Du?» Arve holder på å le. Mamma er en sann amatør på data. «Hvordan skal du?» «Have a little faith in me.» Moren smiler skjevt. «Jeg kan mer enn du tror.» «Det skal ikke så mye til,» flirer Arve. «Men hva gjør jeg? I morgen, for eksempel? Skal jeg åpne neste mail?» Mamma nøler. «Hvis jeg ikke har funnet ut noe innen da» «Sjansen for dét er vel ikke så stor?» «Da kan vi lese den neste mailen sammen,» fortsetter mamma, som om hun ikke har hørt Arves spydighet. «Det er best, tror jeg.» «Ja vel» 12

7 Arve titter på skjermen igjen. «Men den koden, da?» sier han. «1M3,6? Hva er det for noe?» «Dét vet jeg, i hvert fall.» Mamma smiler igjen. «Gjør du?» «Ja.» «Hva betyr det, da?» Moren kikker på Arve, skakker på hodet og spør: «Hva forbinder du med den historien i mailen?» «Hva jeg forbinder?» «Ja?» «Jooo.» Arve drar på det. «Søndagsskolen, kanskje. Og de derre barnebiblene.» «Akkurat. Hvis du stryker barne i det siste, hva får du da?» «Bibler?» «Yes. Da gjenstår det bare å koble 1M3,6 med Bibelen.» 13

8 Til deg som leser denne boken: Hva kan 1M3,6 bety? Har du spørsmål eller kommentarer. Send gjerne en e-post til og se om du får svar. Vil du maile med Arve? Send en e-post til og se om han har tid til å svare. 14