Lag fest for jordlivet
|
|
- Sondre Danielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lag fest for jordlivet Jorda trenger påfyll av organisk materiale som grunnlag for næringsnettet i jorda. Foto: Hege Sundet Vi får ingen god jordstruktur uten tilførsel av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv. Anders Næss sekretær for «Levende Matjord», bonde og siviløkonom Jordkvalitet bestemmes av biologiske, fysiske og kjemiske forhold i jorda. Fokuset i et par mannsaldre har vært på kjemien, uten særlig tanke for hvordan dette har påvirket helheten. De siste 20 årene har flere og flere bønder steget ut av traktorhytta for å grave i jorda og oppdaget at det stort sett er veldig hardt. I tillegg har mange kornbønder funnet uomdannet halm i de øvre sjikt av matjorda. Strukturen er ofte dårlig. Vi har tatt det som en selvfølge at det er et yrende liv i jorda, men det er en illusjon. De mange biologiske analysene vi har tatt i «Levende matjord»-prosjektet viser at det er for lite liv i jorda. Hungersnød i jorda Driftsmetoden som er rendyrket, spesielt i korndrift, innebærer å fjerne det lille organiske materialet som er. Det er vanlig å ta bort halmen uten at det tilbakeføres annet enn uhøstet plantemateriale fra vekstsesongen. På agropub fant jeg en håndtegnet figur av Professor Tor Arvid Breland ved UMB, figur 1. Denne illustrasjonen oppsummerer en av de viktigste sammenhengene i jorda slik jeg ser det, og samsvarer med erfaringene vi har fra det nasjonale pilotprosjektet «Jordstruktur» og prosjektet «Levende Matjord». Dårlig stelt med biologien I prosjektet «Levende Matjord» har vi analysert biologien i store mengder jordbruksjord. Det er lite mikroorganismer å se i mikroskopet. Stort sett finner vi bare litt aktive bakterier og få eller ingen rasktvoksende sopper eller protozoer, se tabell. Det betyr at vi stort sett befinner oss på «hunger»-siden i figur 1. Årsaken er simpelt hen at vi aldri steller i stand til fest i matjordlaget. Vi tilfører veldig lite lett omsettelig plantemateriale slik at vi får en aktiv biomasse og mangfold av mikroorganismer. Det som skulle vært årets påfyll med biomasse kommer aldri. Da finnes det ikke strukturmateriale i matjordlaget og heller ikke næringsgrunnlag for et aktivt jordliv, noe som gjør bundet næring tilgjengelig for plantekulturen gjennom symbiose med røttene. Nye økologiske bønder blir ofte opplært til, av så vel konvensjonelle som økologiske rådgivere, å skaffe tilveie tilstrekkelig lettoppløselig nitrogen for å oppnå en plantevekst de ikke må skjemmes over. Den kortsiktige NPKtankegangen gjør det vanskelig å komme
2 Den kortsiktige NPK-tankegangen gjør det vanskelig å komme videre med en ny agronomisk praksis som fremmer jordoppbyggende prosesser. videre med en praksis som fremmer jordoppbyggende prosesser. Moldinnholdet avtar Når vi gjødsler med mye lett tilgjengelig nitrogen uten å samtidig tilbakeføre organisk materiale, vil vi tære på de organiske reservene i jorda. Dette er grunnen til at moldinnholdet i matjorda avtar så vel i Norge som internasjonalt. Den konvensjonelle tenkemåten og dyrkingsteknikken er årsaken til degraderingen av matjordlaget. Dette gjelder spesielt i kornproduksjon. Denne sammenhengen er ikke til å komme forbi. Langvarige forsøk, med tilhørende systematisk innsamling av grunndata, viser tydelig nedadgående trend for de organiske reservene i matjordlaget. Dette er alarmerende for fremtidig matproduksjon. På Møystadfeltet har moldinnholdet gått nedover siden 1930, se figur 2. Den samme trenden er registrert på 286 skifter på sørøstlandet over en ti-års periode, Bioforskrapport Undersøkelser ved Kise forsøksgård bekrefter utviklingen, Bioforskrapport Det samme gjør tall fra svensk forskning (Yara Norge). Konvensjonelle forskere stikker også hull på mytene som hevder at tilførsel av lettløselig nitrogen fører til økt karbonbinding i matjordlaget. I artikkelen «The Myth of Nitrogen Fertilization for Soil Carbon Sequestration» av Professorene Mulvaney, Ellsworth og Khan ved University of Illnois står det å lese i sammendraget; «Intensive use Figur 1. Nedbrytning av ferskt plantemateriale, Ill: Bibbi Thorbjørnsen. Figuren er gjengitt med tillatelse fra Professor Arvid Breland, UMB. of N fertilizers in modern agriculture is motivated by the economic value of high grain yields and is generally perceived to sequester soil organic C by increasing the input of crop residues. This perception is at odds with a century of soil organic C data reported herein for the Morrow Plots, the world s oldest experimental site under continuous corn (Zea mays L.). After 40 to 50 years of synthetic fertilization that exceeded grain N removal by 60 to 190%, a net decline occurred in soil C despite increasingly massive residue C incorporation.» Forskerne har også publisert artikkelen Organismer Totalt bakterier Antall/gram tørr jord Antall bakteriearter per gram jord Antall sopper per mikrogram jord Antall sopparter per gram jord VAM symbiose mykorrhiza «Synthetic Nitrogen Fertilizers Deplete Soil Nitrogen: A Global Dilemma for Sustainable Cereal Production». Resultatene er ikke revolusjonerende for økologer. Sir Albert Howard kom til samme konklusjon allerede i «Soil and Health» publisert i Grønngjødsling hjelper Tilbake til den enkle håndtegnede figuren til Professor Breland. Illustrasjonen gjør det lett å forstå at det både blir umulig å forbedre jordstrukturen og skape et biologisk mangfoldig liv i jorda så lenge det ikke finnes organisk materiale som et Tabell. Her er en oversikt over mengden bakterier og sopp funnet i jordbruksjord sammenlignet med jord med inntakt jordøkologi. Laget etter tall fra Elaine Ingham. Jordbruksjord Jordbruksjord «Frisk» «Frisk» jord rundt røtter jord rundt røttene 1x x x x ? % 55 %
3 fundament for strukturdannelse og som mat for jordlivet. Det hevdes at grønngjødsling er «kostbart» ettersom det betyr en vekstsesong uten salgbar avling. Dette er et relativt utsagn avhengig av hva man sammenligner det med. I husdyrløse områder er sannsynligvis grønngjødsling en billig investering. Grønngjødsel, husdyrgjødsel, kompost og jordekke er tiltak som på lang sikt kan skape «fest» i matjordlaget. Moldinnholdet i matjorda (%) Figur 2. Flere langvarige forsøk viser at moldinnholdet i jorda synker med ensidig drift og mineralgjødsel. Jordkur som kan virke Mekanisk jordløsning etterfulgt av pionérblanding som grønngjødsel, pluss en kraftig dose med mikroorganismer er metoden for å kvikke opp livløs jord med laber struktur. Anders Næss Levende matjord I Nasjonalt Pilotprosjekt «Jordstruktur» ( ) ble det prøvd ut en jordforbedringskur som innebærer både maskinell og biologisk strukturbehandling. Metoden går ut på å løsne jorda under plogsålen ved hjelp av grubbeplog eller spademaskin når jorda er god og varm rundt St. Hans. Deretter sår man ut 3,5 kg pionérblanding per dekar. Denne blandingen får vokse hele sesongen og trenger ikke slåes. Den er lett å molde ned påfølgende sesong. Utprøvingene over en tre års periode viste positive avlingsresultater også på kort sikt, kg per dekar for bygg og havre. Mikroskopet er et godt verktøy for å undersøke hvordan det står til med mikrolivet. Her er Øystein Haugerud (t.h) prosjektleder «Levende matjord» og Nat Mead fra Sogn Jord - og Hagebrukskule i aksjon. Foto: Hege Sundet Ikke nok mikroliv Etter Nasjonalt pilotprosjekt jordstruktur, konstaterte fylkesagronom og prosjektleder Øystein Haugerud hos Fylkesmannen i Buskerud, at selv om jordforbedringskuren gav positive resultater bidro den i liten grad til å øke det mikrobiologiske mangfoldet i jorda. En lang periode med bruk av syntetisk gjødsel og sprøytemidler har ikke bare
4 redusert humusinnholdet i jorda, men også tatt livet av det biologiske livet som eventuelt var der tidligere. Livet kommer ikke tilbake uten videre selv om man går over til økologisk dyrkingsmetode. Aerob Kompost Kultur (AKKU) Foregangsfylke-prosjektet i Buskerud «Levende Matjord» har satt seg som mål å lage Aerob Kompost Kultur, basert på lokalt dyrket kompost og mikroorganismer, og påføre den på utarmet jord for å vurdere om det er en mulig måte å bidra til å få livet tilbake i matjorda. Det gjøres ved å kultivere en liten kompost med høyt innhold av positive mikroorganismer. Denne komposten blir analysert for aktive bakterier, rasktvoksende sopper og protozoer. Komposten blir tilsatt i vann i forhold tilsvarende 5 kg til 1000 liter vann. I vannbeholderen blåses det kontinuerlig inn luft via en w elektrisk pumpe. Det gjør at man kan skape aerobe forhold i tanken under «bryggeprosessen». I løpet av ca. 48 timer har mikroorganismene oppformert seg og Akku en tappes over på en sprøyte for å bli sprøytet ut på jord og/eller planter. Det benyttes en Solo ryggsprøyte på små utprøvingsfelt eller en standard traktor-sprøyte for større felt. All jord og Pionerblandingen består av 44% Vintervikke/Lodnevikke 20% Raigras 18% blodkløver 18% honningurt Anbefalt såmengde er 3,5 kg pr. dekar. Kan kjøpes ferdigblandet under navnet Frøblanding nr. 51 fra Strand Unikorn. Frøblandingen er inspirert av Landsberger Gemenge. Akku blir analysert av VitalAnalyse for dokumentasjon og kvalitetssikring. Biologisk jordanalyse Kjemiske jordprøver gir begrenset informasjon til bonden. Den viktigste målingen i standard jordprøver er phverdier og moldinnhold. Det er viktig å holde øye med moldinnholdet for å få innblikk i om det er «fest» eller «hungersnød» i matjorda. Bonden kan selv enkelt foreta spadediagnose for å sjekke strukturtilstanden i jorda og kartlegge tilstedeværelse av større jordlevende organismer som meitemark. Nå kan du få hjelp til å analysere tilstanden for mikrolivet. VitalAnalyse ( tilbyr analyser til fornuftig pris. De gjennomfører mikroskopstudier av jordprøver og AKKU for å kartlegge mengde og biomasse av Prosjektfakta Buskerud er foregangsfylke for jordkultur og jordstruktur og har prosjektet «Levende matjord» : Prosjektledelse Fylkesagronom Øystein Haugerud VitalAnalyse biologiske analyser av jord og kompost. Utvikling og standardisering av metodikk og beregning av biomasse m.m. Bioforsk Økologisk kompetanseoppbygging og utvikling av faktaark. Lindum Gjenvinning og Resurs AS utvikle spesialkomposter basert på organiske resurser fra husholdninger/storhusholdninger/ grønnsakspakkerier. Samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Viken, Gudbrandsdalen og Rogaland om utprøvingsfelt for aerob kompostkultur, AKKU. Samarbeid med foregangsfylke Økologisk Frukt-og Bær. Samarbeid med Soilfoodweb International, Oregon USA. ulike organismer. I tillegg gis en helhetlig vurdering av prøvene. Bedre brokkoli med Akku I Lier ble salgbar avling av brokkoli mer enn fordoblet sammenlignet med kontrollfeltet der plantene fikk tilført aerob kompostkultur i vekstsesongen. Det ble mest salgbar brokkoliavling der plantene fikk tilført mikroorganismer. Foto: Stein Jørgensen. Anders Næss Levende matjord På Huseby gård i Lier drives det grønnsaksproduksjon, både økologisk og konvensjonell. Som all jord brukt til intensiv grønnsaksproduksjon, er den hardt presset både med hensyn til humusinnhold og biologisk aktivitet. Anne Lene Malmer, Norsk Landbruksrådgiving Viken, er rådgiver for grønnsaker på friland. Hun er ansvarlig
5 for utprøving av AKKU på grønnsaker. Forsøkene hun har foretatt viser at det er mulig å både lage en aerob kompostkultur med rikelig av biologisk liv og å påføre organismene effektivt på jord og planter. Prøver analysert av VitalAnalyse viser at mikroorganismene blir overført fra kompost til AKKU-brygg og til jord. I tillegg viste avlingsmålinger interessante resultater for brokkoliproduksjon ved utprøvinger i Forsøksplan I forsøkene på Huseby i Lier ble følgende behandlinger sammenlignet for brokkoliproduksjon: Et felt ble gjødslet med pelletert kyllinggjødsel som normalt og representerte et kontrollfelt. Et felt ble gjødslet med pelletert kyllinggjødsel og behandlet med AKKU fem ganger i løpet av sesongen. Et felt ble tilført samme mengde kyllinggjødsel pluss kompost 1, som bestod av hestegjødsel med flis. Et fjerde felt ble tilført pelletert kyllinggjødsel pluss kompost 2, som bestod av hestegjødsel m/flis + grønnsaksavfall. Større salgbar avling Foruten at denne utprøvingen viser høyest avling ved bruk av pelletert kyllinggjødsel og AKKU, er det spesielt interessant å se salgbar avling relatert til mengde utsortert avling. Se figurene og tabell. Spørsmål som må stilles er således: Er dette et tilfeldig resultat styrt av andre faktorer, eller gjør AKKU-behandlingen plantene mere motstandsdyktig mot skadegjørere, slik at salgbar avling mer enn fordobles i forhold til kontrollfeltet. Legg merke til at hestekompost med flis i kombinasjon med grønnsakskompost også gir dobbelt så stor salgbar avling som felt kun gjødslet med pelletert kyllinggjødsel. Utprøvingene er oppsiktsvekkende, og det ville være uklokt å ikke fortsette arbeidet. Utprøvinger skal videreføres i Salgbar avling Utsortert avling Samlet Kontrollfelt 7,3 14,6 21,9 Akku 20,0 7,1 27,1 Hest + grønn 17,1 9,6 26,7 Hest 13,9 10,5 24,4 Tabell og figur 1. Her gjengis samlet avling, salgbar avling og utsortert avling av brokkoli i kg for de ulike behandlingene. 101 Kontroll 102 AKKU 103 Hest + komp 104 Hest Figur 2. Grafen viser salgbar brokkoliavling i kg for de ulike behandlingene på ulike høstetidspunkter Kontroll 104 Hest 102 AKKU 103 Hest+komp Artikkelen i sin helhet med referanser ligger på hjemmesiden vår : økologisklandbruk.no. 1 0 Figur 3 Utsortert avling i kg for de ulike behandlingene på de ulike høstetidspunktene. 10
Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv
Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv Av Anders Næss, Økokornbonde, Siv. Øk/NHH og sekretær for «Levende Matjord»
DetaljerLevende Matjord. god økologisk praksis = god økonomi
Levende Matjord god økologisk praksis = god økonomi Anders Næss Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen 1989 Stud. MBA Økologisk Økonomi, Handelshøyskolen i Bodø/UIN Evje Gård i Sigdal, Buskerud
DetaljerØkologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011
Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler) Jordpakking Mat Fiber
DetaljerJordfruktbarhet. kretsløpsøkonomi
Jordfruktbarhet & kretsløpsøkonomi Anders Næss Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen 1989 MBA Økologisk Økonomi, Handelshøyskolen i Bodø/UIN 2014 Økologisk korndyrking uten husdyr 200daa 1999
DetaljerLevende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15
Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerMål, strategi og tiltaksplan 2014 2017
Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Jordkultur og jordstruktur «levende Matjord» Buskerud Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 05.12.13 Vedlegg
DetaljerLevende Matjord Matjorda en del av oss alle
Matjorda en del av oss alle Biologisk mangfold seminar 1. september OIKOS Litteraturhuset, Oslo Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk HVA ER VI EGENTLIG?
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerLevende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord
Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første,
DetaljerBruk av kompost til hagebruksvekster - 2013
Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre
DetaljerLevende Matjord Matjorda en levende organisme
Matjorda en levende organisme Kompetansesamling 25. mars 2015 Fylkesmannen i Vestfold Det er beregnet at omlag 95 % av den maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra matjorda. Matjorda må ha en
DetaljerJordstrukturfelt på Steinssletta
Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold
Detaljer14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord
Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,
DetaljerSluttrapport 2014. Levande jord
Sluttrapport 2014 Levande jord Ane Harestad November 2014 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3... 4 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob
DetaljerLevende Matjord -en forutsetning for vår eksistens
-en forutsetning for vår eksistens Fagdag kompostering NLR Viken, 10. mars 2017 «Most people don`t realize how much we depend on everything in the soil» Tandra Fraser, University of Reading, 2016 «Our
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerRapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1
Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob
DetaljerDelrapport 2013. Levande jord
Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur
DetaljerLevende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen
Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november 2015. Alexandra Hotell, Loen Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 % av den maten
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
DetaljerLevende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag
Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til
DetaljerOppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )
Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres
DetaljerØkologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord
Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Tilbud om kursopplegg, markdager og foredrag 2014 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt «Levende Matjord» har et nasjonalt ansvar for å inspirere og videreformidle
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerStorskalaforsøk med kompost i knollselleri
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord
DetaljerLevende Matjord. Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud
Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse
DetaljerPOST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?
POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.
DetaljerPlansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018
Plansjer Veileder til Jordlappen Reidun Pommeresche, 2018 Jordlappen 1. Jordstruktur 2. Jordart 3. Moldinnhold 4. Omdanning av planterester 5. Jordpakking 6. Vanninfiltrasjon 7. Plantevekst 8. Røtter 9.
DetaljerLevende Matjord. Levende Matjord HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7:
Særheim 18. januar 2012 HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel. 1 2 Matjorda er et komplisert
DetaljerAgronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit
Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerTillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.
Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde
DetaljerLevende Matjord Hvorfor er det viktig da????
Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de
DetaljerAnders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær
Levende Matjord Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRØVE UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen
DetaljerOppnådde resultater i 2014 2)
Årsrapport for 2014 Foregangsfylke: Buskerud Hovedmål/ Delprosjekter/Tiltak 1) Hovedmål i prosjektet: Å bidra til vedvarende, sunn og økende matproduksjon på økologiske arealer gjennom å stimulere og gjenoppbygge
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerJordbrukets klimagassutslipp
Jordbrukets klimagassutslipp - hvordan kan økologisk drift bidra til reduksjon? Berit Swensen Fagrådgiver i Oikos-prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger Klimagassutslipp fra
DetaljerEffekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
DetaljerREKO-ring for økologiske grønnsaker
Page 1 of 6 Dette innholdet er hentet fra www.agropub.no Mari Sandsund har 70 lykkelige og supertamme høner som flytter rundt i de «grønne enger». Foto: Anita Land REKO-ring for økologiske grønnsaker Publisert:
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerLevende Matjord Bærekraftig jord hva er det?
Bærekraftig jord hva er det? Verdens Bygdekvinnedag 15. oktober 2015 Bygdøy Kongsgård Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 %
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø
DetaljerJORD SØKER KARBON. Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet
JORD SØKER KARBON Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet FNs klimapanel sier at det haster med effektive tiltak som kan begrense oppvarmingen av kloden vår. Med kampanjen «Jord søker karbon»
DetaljerBedre matjord
Bedre matjord 2017-2019 MÅL Finne metoder for å løfte kvaliteten og produksjonsevnen 1. Kompost og plantestyrkende midler i oppal. 2. Bruk av kompost og biokull på jordet. 3. Fangvekster/mellomvekster
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerLevende Matjord. «Vern av dyrka jorda mer enn vern av arealer» Fagsamling for landbruksforvaltninga i Rogaland mai 2017.
«Vern av dyrka jorda mer enn vern av arealer» Livet i jorda en av nøklene for et vedvarende jordbruk? Fagsamling for landbruksforvaltninga i Rogaland 30 31. mai 2017. Hvordan ser vi på matjorda? Skal
Detaljer14.08.2014. Levende Matjord. HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Levende Matjord
HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Alta3 20. august 2014 del 3 Ofte hører jeg sagt: Vi må tilbakeføre til jorda det vi fjerner fra den Hva må vi tilbakeføre og hva er det vi
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerFremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering
Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerStørst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt. myter og virkelighet?
Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt myter og virkelighet? Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerErfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa
Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca
Detaljer«Ta vare på matjorda ta vare på deg selv»
«Ta vare på matjorda ta vare på deg selv» En utstilling om matjorda i anledning FNs Internasjonale Jordår 2015 «Ta vare på matjorda ta vare på deg selv» Matjord er en begrenset ressurs. Det kan ta mange
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerHva er økologisk matproduksjon?
Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerHva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp?
Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp? Innlegg på Zero-konferansen 2010 Berit Swensen Fagrådgiver i Oikos-prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger Klimagassutslipp
DetaljerØkologisk korn fra levende matjord. Sluttrapport fra forsøksfeltet i Sigdal
Økologisk korn fra levende matjord Sluttrapport fra forsøksfeltet i Sigdal 2015-2018 Innholdsfortegnelse Forord 3 Introduksjon 5 Prosjektpartnere 5 Kort oppsummering, resultater og konklusjon 6 De ulike
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerHvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019
Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerSkolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehageseminar i Oslo, 2012 Barn-i-hagen 3 Skolehageseminar i Oslo,
DetaljerLevende Matjord -en forutsetning for vår eksistens
-en forutsetning for vår eksistens Kverneland, 31. mars 2016 Innledning Jordbiologi Humus Praktiske eksempler HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste
DetaljerEn smakebit av Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) Oslo og Viken PURA seminar 14. februar 2019
En smakebit av Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) Oslo og Viken 2019-2022 PURA seminar 14. februar 2019 Organisering Styringsgruppe: Landbruksdirektørene Arbeidsgruppe: Faglig ansvarlig i de tre
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerReferat fra kompetanseoverføringsdag
Referat fra kompetanseoverføringsdag 24.08.2010 Fagkoordinator arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske til konvensjonelle rådgivere 24.08.2010. Dagen ble støttet med midler fra Økologisk
DetaljerPratylenchus og Meloidogyne i økologisk
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke
DetaljerKrav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017
Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:
DetaljerVirkning av mekanisk og biologisk jordløsning
Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire
DetaljerTRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås
TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:
DetaljerEffekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth
Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene
DetaljerStatus for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet
Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO
Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerYaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >
DetaljerLevende Matjord Fagdag med tema klima, miljø og bærekraftig utvikling hva kan vi gjøre i naturbruksutdanninga?
Fagdag med tema klima, miljø og bærekraftig utvikling hva kan vi gjøre i naturbruksutdanninga? Oslo 31. januar 2014 Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerØkt matproduksjon med økologisk landbruk
Økt matproduksjon med økologisk landbruk 8. juli 2011 Jon Magne Holten Fagsjef landbruk Oikos Økologisk Norge Utfordringer for verdens matsikkerhet 9 mrd. mennesker i 2050 FAO anslår 70 % økt matbehov
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerN-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?
19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,
DetaljerØkogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking
Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerJordfruktbarhet - agronomi - klima
Jordfruktbarhet - agronomi - klima - hva er sammenhengen? Berit Swensen Fagrådgiver i Oikos-prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger CO2-emission from consumption of food in Norway
DetaljerDet internasjonale år for JORDSMONN
Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
Detaljer