Referat fra kompetanseoverføringsdag

Transkript

1 Referat fra kompetanseoverføringsdag Fagkoordinator arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske til konvensjonelle rådgivere Dagen ble støttet med midler fra Økologisk Veiledningsprosjekt i Norsk landbruksrådgiving. Faglig ansvarlig for dagen var Anne Lene Malmer og Thomas Holz. Det var planlagt to besøk hos dyrkere som relativt nylig har lagt om deler av sin grønnsaksproduksjon til økologisk. Hans Albert Huseby, Lier Huseby har dyrket økologiske grønnsaker for ICA i to år, produksjonen i 2010 var salat, squash og blomkål. Motivet for omleggingen var at markedet ønsket økologiske varer, og dette ville han gjerne etterkomme. Hittil hadde Huseby lagt om 140 daa, i 2010 dyrket han grønnsaker på 55 daa av disse. Han er i tillegg konvensjonell grønnsaksdyrker (blomkål, brokkoli, kinakål, salat, squash, gresskar). Grønngjødsling Grønngjødslinga var rug med gjenlegg (frøblanding nr. 30 fra Strand Brænderi: raigras, hvitkløver, rødkløver). Vi så et felt sådd høsten Her var det dårlig bestand av rugen vår 2010, denne ble derfor slått. Det var også tvil om engvekstene hadde klart overvintringa, men fra mai/juni var det full fart i veksten. Hittil var enga slått 5 ganger i 2010, siste gang dagen før. Thomas Holz påpekte at det er viktig å ikke slå enga for seint (dvs før blomstring/frødanning). Det som slås vil da omdannes relativt fort. Planen var å pløye så seint som mulig, slik at det ikke skjedde nedbrytning og nedvasking av næringsstoff seinhøstes (jordtemperaturen helst under 8 o C). En del av enga ble antagelig liggende til 2011 for grønnsaksdyrking i (nyslått) hos Huseby Thomas forklarte at den ideelle grønngjødslingsenga ikke skal ligge for lenge, et år er passe. Vi så også et nysådd felt (sådd 22. august) til grønngjødsling, dette også rug med gjenlegg. Her var planen å høste rug i 2011, og å slå enga som grønngjødsel i 2012, og dyrke grønnsaker i Blomkål (og litt brokkoli) Thomas informerer om grønngjødslingsenga Blomkålen ble dyrket i 3 rader på 1,65 m breie bed. Sortene var Gipsy og Freedom. På grunn av parallellproduksjon måtte han velge sorter som ikke ble brukt konvensjonelt. Arbeidsgangen var: kjøre opp bed samtidig med gjødsling (Fionakasse), stripedamping, handplanting, legge på nett. På grunn av lite areal, ble det foreløpig handplanta. Det ble gitt

2 17 N kg/daa i form av økologisk pelletert hønsegjødsel (8,5 N - 2 P - 3 K) fra Gjerberg Gård i Rakkestad. I diskusjonen rundt gjødsling informerte Thomas om nye muntlige meldinger fra Debio hvor det nå var mulig å gi mer enn 17 kg N pr. daa hvis det var behov, denne tilleggsgjødsla måtte da ha vegetabilsk opprinnelse. Stripedampinga ble utført i en dybde på 5-6 cm, og ugraskampen var dermed Blomkål hos Huseby (Freedom) uproblematisk. Selve produksjonen av blomkål gikk greit, plantene hadde tilfredsstillende bladverk for hodedanning. Huseby fortalte at han hadde lite problem med kålmøll i 2010 (nettet fungerte), gammafly var ikke problem, mens snegle var en utfordring. Han hadde tatt av nettet og påført jernfosfat flere ganger. Ved pakking, hadde han rutine for å pakke de økologiske varene først hver morgen, deretter de konvensjonelle. Huseby prøvde også noen rader brokkoli, men syntes det var vanskeligere å få til kvalitet her (løse hoder mm). Sorten i 2010 var Marathon. Squash Squash ble dyrket på svart nedbrytbar plast i to hold. Gjødslingen var den samme som hos blomkål; 17 kg N/daa i form av økologisk pelletert hønsegjødsel. Det ble lagt fiberduk på første hold (plantet ca 20. mai). Annet hold ble plantet første uka i juli. Sorten i begge hold var Tosca. Det var enkelt å dyrke squash økologisk, produksjonen var stort sett lik den konvensjonelle. For økologisk squash fikk Huseby 5,5 kr/stk ferdig pakket, mens prisen lå under 3 kr/stk i konvensjonelt. Huseby synes avsetning og produksjon av squash var greit, og kom til å fortsette med denne produksjonen i samme omfang. Squash (Tosca) hos Huseby Isberg Isberg ble dyrket i på svart, nedbrytbar plast i 4 rader pr. bed. Her ble det gjødslet 12 kg N/daa av samme økologiske pelleterte husdyrgjødsel. Sortene var Morinas, Ametist, Ensemble, Chiantigiana. I salat hadde Huseby fått dispensasjon for sortsrestriksjonene vedrørende parallellproduksjon pga bladskimmelresistens. Det var andre og siste året Huseby dyrket økologisk isberg, det var ikke avsetning. Isberg hos Huseby

3 Oppal Huseby lagde alle planter av squash, blomkål/brokkoli og isberg selv. Utfordringen i oppalet er i første rekke gjødslinga. I 2009 brukte han Høne-Pøne utblandet i vann, men gikk raskt over til å bruke Oase (8-2-10). Oase er derimot svært kostbart og mangler mikroelementene. Thomas informerte om regelverket (som har vært gjeldende hittil under vurdering) som tilsier at 50 % av nitrogenet til bruk i økologisk plante- Diskusjon rundt oppal hos Huseby produksjon (også oppal) må komme fra en økologisk opprinnelse. Thomas forklarte at det er svært begrenset utvalg av egnede flytende organiske gjødselslag av økologisk opprinnelse, det meste har konvensjonell bakgrunn. Fordi det er få forhandlere i Norge av slike driftsmidler, har Huseby i 2010 selv importert en organisk flytende gjødsel fra Tyskland (Organic Plant Feed; OPF med mikroelementer). Tanken med 1000 l kostet ca kr inkludert 6000 kr i frakt. Huseby kunne ikke bruke ledetallsmåler for slik gjødsel som han gjør i det konvensjonelle, i og med næringsstoffene ikke er løst i ioneform (gjødsla er organisk). Gjødsla ble da gitt i som 1 volum % ved hver vanning fra 1. varige blad, noe som fungerte greit. Thomas informerte om at flytende gjødsel til bruk under oppal må være av animalsk opprinnelse. Er opprinnelsen vegetabilsk, er det fare for veksthemming og spireskader. Thomas forklarte at oppalsgjødsla må være et stabilt produkt som inneholder proteiner enten fra animalsk opprinnelse eller hydroliserte vegetabilske proteiner (som lusernemel). Marked-avsetting-økonomi Huseby ga klar beskjed om at det største problemet i produksjon av økologiske grønnsaker er marked og avsetting. Salget av isberg var så lavt at denne kulturen kom han ikke til å produsere neste år. Salget lå periodevis på 6 kasser i uka, det er ikke mulig å produsere så lite og få økonomi i produksjonen. Han var eneste leverandør av denne kulturen i sitt system (ICA). Når ingen kjøper varen i butikken, blir den liggende lenge, og varene blir gamle, og dermed er man inne i en ond sirkel. For å ha en effektiv og økonomisk levedyktig produksjon, må det være større salg, og salg gjennom hele vekstsesongen. Ved liten produksjon blir det også lett venstrehåndsarbeid, dvs produksjonen får ikke den oppfølginga som er nødvendig. Han mente at bl.a. grossistleddet gjorde for lite for å markedsføre økologiske grønnsaker. Huseby var også inne på om prisene på de økologiske grønnsakene var for høye. Han fikk 3 kr ekstra pr. stk for blomkål, og 2 kr ekstra pr. stk for isberg sammenliknet med konvensjonell vare. Det kan være en idè å starte med priser som

4 markedet er villige til å betale, og så effektivisere produksjonen etter det. Totalt så Huseby mørkt på framtida til økologisk grønnsaksproduksjon i Norge, og planlagt økning av økoarealet (omlegging) legges på is. Thor Graff, Røyken Graff fikk henvendelse fra sin grossist (ICA) om han ville produsere økologisk brokkoli i Konvensjonelt dyrker Graff spinat, ruccola, brokkoli og isberg. Han har nå dyrket økologisk brokkoli i 2 år. Brokkoli Sortene var Marathon og Parthenon. Det ble frest inn 3-4 tonn bløtgjødsel fra ammeku etter pløying om våren. I tillegg ble det brukt pelletert økologisk husdyrgjødsel opp til totalt kg N pr. daa. Ugraset ble holdt i sjakk med radrensing. Det ble brukt insektsnett mot kålflue og andre insekter, og kålmøll var ikke problem. Prisen nå var 7,6 kr pr. stk. Diskusjon av økologisk dyrking av brokkoli (dvs +2 kr i forhold til konvensjonell). Derimot var nå klumprot begynt å vise seg, dette var en av grunnene til at Graff nå ønsket å slutte med brokkoli. Grønngjødsling Thor Graff var opptatt av å lage ei god grønngjødslingseng og god jordstruktur. Er jordstrukturen dårlig, får man dårligere effekt av organisk gjødsling. Thomas mente at ved dårlig jordstruktur (pakking og plogsåle), kan ph lokalt synke, og faren for klumprot blir større. Graff brukte frøblanding nr. 30 fra Strand Brænderi hvor han i tillegg satt til blodkløver, alsikkekløver Flott grønngjødslingseng hos Graff

5 og luserne. Hensikten med tilsetningene var å få mest mulig ut av ulike kløverarter. Luserne var valgt for å bryte eventuell plogsåle, Thomas mente 5-6 planter pr. m 2 var nok for å få denne effekten. I tillegg vil ei god grønngjødslingseng svekke kveka og rotugras. Grønngjødslingsenga vi så ble sådd i 2009, og slått en gang samme år. I 2010 var enga slått 4-6 ganger, og skulle slås en gang til i Thomas forklarte at grønngjødslingseng bør slås før forveding av stenglene startet, dvs før blomstring (enga ca cm høy). Da ble grønnmassen raskt omdannet. Man kan kjøre bort de to første slåttene (øker produksjonen til nitrogenrike Luserne bør med i grønngjødslingsenga vekster), men bør la de to siste ligge. Ved nedpløying av enga var det viktig å ikke pløye inn fersk grønnmasse, men slå, vente 3-4 dager, så frese eller skålharve inn grønnmassen før man pløyer. Thomas mente at man burde inn med grønngjødsling hvert 5. år i et økologisk vekstskifte. Hvor mye nitrogen kan man regne fra en nedpløyd grønngjødslingseng (dvs røtter + bladmasse)? Thomas mente at 80 % av nitrogenet var tilgjengelig for plantevekst i løpet av 3 mnd. vekstperiode. I tillegg betød høstetiden av enga mye, dvs C/N forholdet. Han hadde en tabell fra Tyskland gjengitt nedenfor: Omsetning av belgvekster (ferske masse/m 2 ) avhenging fra C/N-forhold (kilde: Dr. H. Laber, Dresden) ca. 10 C/N-forhold (fersk grønnmasse, før blomstring) N-mineralisering/kg 3 kg N/daa fersk grønnmasse/m² (innenfor 8 uker) (Kilde: Dr. H. Laber, Dresden) ca. 15 (grønnmasse med halm, stengler, langt etter blomstring) 1,5 kg N/daa (innenfor 8 uker) ca. 20 (tørre stengler, tørr halm) 0 kg N/daa (innenfor 8 uker) Eksempel: Grønngjødsling (kløver med luserne, lite gras, kontinuerlig slått) med 2,0 kg grønn masse/m 2 (ca. 40 cm vekst høyde). 2,0 kg x 3 kg N/daa = 6 kg N/daa (plante tilgjengelig innenfor 8uker). Uten Nitroen fra sybiotiske (N-fikserende) mikrorganismer. Avsetting, marked Thor Graff var optimistisk mht dyrking og salg av økologisk brokkoli i 2009 (dvs første dyrkingsår). I 2010 var derimot salget dårlig, han måtte minimum selge en pall pr. dag for at det skulle gå rundt. I følge hans oversikter kostet det % mer å produsere økologisk brokkoli. Graff mente også at grossisten gjør for lite for å selge økologisk. Av denne grunn gir

6 han seg med økologisk brokkoli, og vurderer å starte med økologisk spinat stedet. Det er mulig markedet er mer interessert å betale ekstra for økologiske nisje grønnsaker. Ved å se til Sverige, fortalte Graff at 20 % av baby-leaf salget der er økologisk. Graff hadde klart for seg hvordan han skulle dyrke denne kulturen økologisk.