PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025. Fra Frode Veian, Otta. Pensjonist Spesialist i samfunnsmedisin. Min uttalelse preges av administrerende direktørs klare standpunkt, noe jeg finner meget kritikkverdig. Hvorfor høring hvis hans og styrets beslutning allerede er tatt? Det er ressurssløsing. Hva har samfunnskostnadene ved diverse utredninger og høringsrunder (minst 4) kostet i løpet av de 10 årene Sykehuset Innlandet (SI) har eksistert? Min påstand er flere 100- talls millioner uten at man er kommet lengre enn til start. Jeg vil deretter ta for meg noen punkter i utredningen. Faglig vurderingsgrunnlag. Det er ingen av forholdene listet opp i kapitlet som favoriserer scenario 3, snarere tvert imot. Det er ulike, modifiserte varianter av scenario 2 som samsvarer mest med premissene som er nevnt. Jeg vil nevne 1) Trygge og gode tilbud. Scenariene 2 ivaretar dette best. Trygge og gode tilbud dreier seg ikke bare om spisskompetanse. Kvalitet dreier seg også om behandleres vakt- og breddekompetanse, kompetanse som er nødvendig for å ivareta behandling av majoriteten av fremtidens pasienter. Det dreier seg også om helhet, nærhet og få, kjente behandlere. 2) God tilgjengelighet. Alle punktene taler mot sceariene 3A og 3 B. 3) Organisering som underbygger gode pasientforløp. Det er vanskelig å forstå at dette taler for scenariene 3A og 3B. Samhandlingen mellom sykehuset og psykisk helse er ikke underbygget. Med de etablerte DPS er vil de likevel ikke være samlokalisert med sykehuset. Hva som skal skje med de tungpsykiatriske sykehus på Reinsvoll og Sanderud er ikke nevnt. Samhandlingsreformens intensjoner vil bli svekket. Samarbeidet mellom et hovedsykehus og 48 kommuner vil bli meget krevende, lite rasjonell og sannsynligvis etterlate et sprik mellom den påståtte høye spisskompetansen og kvaliteten man påstår vil være i et hovedsykehus og den tilsvarende manglende kompetanse på mange områder man vil se i kommunene. Rasjonell pasientflyt og forståelig organisering forutsetter ikke hovedsykehus. Dette ville man få til ved å gå tilbake til en organisering i Oppland slik den var før SI ble etablert i 2002 og startet sine utallige organiserinseksperiementer. 4) God ressursutnyttelse. Personellbruken kan optimaliseres ved å redusere antallet som går i passive vakter? 1
Med de vaktlinjene som i dag er etablert uten tilstrekkelig pasientgrunnlag (eks. karkirurgi, som i følge HSØ i 2010 krever pasientgrunnlag på 1,5 2 mill innbyggere, og urologi), ville en annen løsning være å se kritisk på etablering av det økende antall vaktlinjer etter grenspesialiteter uten tilstrekkrelig pasientgrunnlag. Det er riktig at det er en del passiv vakt, men slik personellet etter hvert presses er det et underordnet problem i forhold til det totale arbeidsmiljøet. Ved etablering av et hovedsykehus nær Mjøsbrua vil majoriteten av dagens 5000 ansatte i SI få en økt arbeidsvei på ca 1 time pr. arbeidsdag. Dvs. at de pr år i sum få økt arbeidsvei tilsvarende 600 700 årsverk, forutsatt bosted som i dag. En slik formidabel merbelastning for de ansatte må i høyeste grad vektlegges i vurdering av scenarier. For en del avansert teknisk utstyr vil det være sannsynlig med en effektiviseringsgevinst, men problemet i dag er vel manglende kapasitet ved mye av det man har. Den blir ikke bedre ved å samle det på et sted, der må man for en del bare ha tilsvarende antall enheter og bemanning som man i dag har fordelt på eksisterende sykehus. Når det gjelder totaløkonomi ved sammenslåinger er regnestykkene høyst usikre. Jeg vil gjengi følgende fra en artikkel i Tiskrift for Den norske legeforening nr 7/2012 av professor i helseøkonomi, Jon Magnussen, NTNU: Gir sykehussammenslåing økt effektivitet? Tendensen til at stadig flere sykehus slår seg sammen er ikke noe særnorsk fenomen, vi ser det samme mønsteret i våre naboland. Det er imidlertid en generell utfordring at beslutningen om sammenslåing ikke kan støtte seg på dokumentert kunnskap om forhold mellom størrelse, aktivitetsbredde og (medisinsk og økonomisk) effektivitet. Brukerperspektivet. Utredningen, og spesielt adm. direktør, legger stor vekt på at brukerne v/brukerorganisasjonene går inn for et hovedsykehus. Hvem representerer de? Bukerorganisasjonene representerer særinteresser, representantene er opptatt av sine spesielle behov, ikke av helhet og behovene til folk flest. Man har en mye mer representativ brukerundersøkelse, PasOpp studien fra Nasjonalt kunnskapsseter for helsetjenester, som ble publisert i mars i år. Den målte pasienttilfredshet blant brukere av et stort antall sykehus i Norge i 2011. Resultatet viste at mindre sykehus gav størst pasienttilfredshet, store sykehus kom dårligst ut. PasOpp-studien må gi et meget viktig signal til adm. direktør og styret i SI. Brukerne ønsker ikke hovedsykehus! Mangelfull utredning. Utredningen er så mangelfull at den knapt danner grunnlag for noen beslutninger i det hele tatt. 2
1) Det er ikke redegjort for hvilke tilleggsspesialiteter man vil få i et hovedsykehus fremfor ved valg av ulike modeller av scenario 2. Hvilket pasientgrunnlag kreves for å kunne oppnå og vedlikeholde nødvendig kompetanse for de ulike spesialiteter? Hvordan vil det svekke pasientgrunnlaget og dermed kompetansenivået ved regionsykehusene, som vi jo ville være helt avhengige av uansett? Pasientgrunnlaget for et hovedsykehus er også overdrevet. Etablering av et slikt v il medføre at pasienter i fylkets randsoner vil søke seg til Ahus, Oslo, Ringerike og Trondheim og man vil sitte igjen med et befolkningsgrunnlag på ca 300 000. Gir det grunnlag for et kompetanseløft og større muligheter i forhold til scenariene 2? Det er heller ikke påvist hvor man har kompetansesvikt i SI i dag. Realiteten er at det er det ikke grunnlag for å hevde. Hovedproblemet er funksjonsfordelingen mellom sykehusene slik at pasientene ikke har helhetlige sykehus å forholde seg til, slik man i hovedsak hadde i Oppland før SI ble etablert i 2002. Svakhetene som følge av funksjonsfordelingen er et resultat av en feilslått politikk fra SI s ledelse, ikke av mangel på spesialistkompetanse. 2) Samfunnsanalyse mangler. Jeg har beskrevet konsekvenser for de ansatte. Hva med pasientene, hva er summen av merbelastning for dem? Konsekvenser for bosetting og infrastruktur? 3) Hva med beredskap? Man ønsker styrking av prehospitale tjenester inkl. ambulanseberedskap. Konsekvensene ved etablering av et hovedsykehus er at hver eneste ambulanse ved hvert transportoppdrag er ute av beredskap 1 time mer enn i dag. Det er en svekkelse av ambulanseberedskapen som må kompenseres i tillegg til den styrkingen man mener skal løse problemene ved sentralisering. Katastrofeberedskap er ikke nevnt. Hvordan vil den være ved større katastrofer, som for eksempel buss- eller togulykker med mange skadde, med kun et akuttsykehus mellom Oslo og Trondheim? 4) Flere sykehus er holdt utenfor utredningen. Det gjelder de somatiske sykehusene på Tynset og i Kongsvinger og alle psykiatriske institusjoner. Når man lager en utredning og ledelsen går for en så dramatisk strukturendring med perspektiv 2025, hører også disse sykehus med i beslutningsgrunnlaget. Overordnet målsetting HSØ og SI har samme, overordnete målsetting: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Scenariene 3 er uforenelig med målsettingen! Målsettinger må være noe mer enn å skulle ta seg fint ut på papiret, de bør inneholde en viss realitet, mål å arbeide mot. 3
Målet om likeverdighet i forhold til alder forlater man når man vektlegger at mye av behandlingen av pasienter med vanlige sykdommer, i hovedsak eldre med sammensatte lidelser, skal skje i kommunene, begrunnet med samhandlingsreformen. Mål om likeverdighet i forhold til bosted er urealistisk, men sceariene 3 vil øke ulikhetene. I fjor la SSB frem statistikk som viste at 95 % av befolkningen innen HSØ hadde mindre enn 1 times transportvei til nærmeste akuttsykehus. Det betyr at 137 000 personer har mer og 43% av dem bor i Innlandet (15 500 i Østerdalen, 18 000 i Valdres og 25 000 i Gudbrandsdalen). Hvis adm. direktørs forslag blir vedtatt vil ytterligere 28 000 i Østerdalen og 10 000 i Gudbrandsdalen rammes tilsvarende. Hvis både Tynset og Kongsvinger sykehus også skulle bli nedlagt vil hele Østerdalen/Glåmdalen falle utenfor. Et minimumskrav til ledelsen må være at den forholder seg til egne vedtatte målsetninger! Sykehusstruktur Ledelsen i SI hevder at det i dag er for få innbyggere pr. sykehus i Innlandet. Det er ikke tilfelle for Opplands del. Mens Hedmark har 4 somatiske sykehus, Oppland det halve, blir det galt å dele innbyggertallet på 6. Realiteten er at for hvert av sykehusene Hamar og Elverum er det snaut 70 000 innbyggere som har dem som nærmeste akuttsykehus, ingen av dem komplette, mens i Oppland er det litt under 90 000 som har hvert av dem som sitt nærmeste sykehus (Ringsaker nord sogner til Lillehammer). Det er rart SI i sin utredning ikke har tatt med utredningen fra Helse Sør Resept 2006, som på en utmerket måte definerte sykehusnivåer med innhold og befolkningsgrunnlag. Relevant for innlandet er definisjonen under regionsykehusnivåene, Allsidige akuttsykehus og lokalsykehus med akuttfunksjoner. Allsidige akuttsykehus: - Generell indremedisin - Generell kirurgi - Ortopedi - Pediatri - Fødeavdeling - Gynekologi - Nevrologi - Psykiatrisk akuttavdeling - Anestesi - Kirurgisk og medisinsk overvåkning/intensivavdeling. Støttefunksjonene måtte være: - Radiologi og nukleærmedisin - Mikrobiologi, - Patologi - Klinisk kjemi - Immunologi og transfusjonstjeneste. 4
Ut fra driftshensyn og økonomi vil det optimale opptaksområde være ca 150 000 innbyggere for å gi bærekraftig pasienttilgang for avdelinger med pasientstrømmer som pediatri, nevrologi og gynekologi. Lokalsykehus med akuttfunksjoner: - Generell indremedisin - Generell kirurgi - Ortopedi. Støttefunksjonene måtte være: - Radiologi (men ikke nødvendigvis røntgenlege i vakt telemedisin) - Anestesi - Laboratorium/blodbank/mikrobiologi - Kirurgisk/medisinsk overvåkning. Minimum befolkningsgrunnlag burde være 40 000, det optimale ut fra drifts- og økonomiske hensyn 60 000 90 000. Etter denne modellen hadde Oppland både et allsidig akuttsykehus, med tillegg av øyeavdeling, på Lillehammer, og et utvidet lokalsykehus med akuttfunksjoner på Gjøvik, med tillegg av øre-nese-halsavdeling og stråleterapiavdeling. Hvor oppsto behovet for å endre dette? Problemet er sykehusene i Hamar med hver for seg svakt befolkningsgrunnlag og en funksjonsfordeling som gjør at ingen av sykehusene fyller kravene som stilles bl.a. for traumemottak. Hamar har en kondemnabel bygningsmasse som det ble hevdet fra ledelsen allerede ved etablering av SI, dessuten ikke tomtemuligheter for utvidelse. Elverum sykehus er både fundamentert for og har tomteareal for utvidelse. Det ligger dessuten geografisk bedre plassert i forhold til distriktene i Hedmark, kfr. likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted. De som har Hamar sykehus som nærmeste akuttsykehus vil uansett ha kortere vei til Elverum enn det flertallet av innbyggerne i innlandet vil ha til sitt nærmeste akuttsykehus. Konklusjon Utredningen Strategisk fokus 2025 gir ikke grunnlag for å utrede scenario 3, scenariene er ikke forenelig med utredningens premisser. Utredningen er faglig svak. Det er ikke påpekt kompetansesvikt ved dagens sykehus. Hvilke spesialiteter man vil få i i et hovedsykehus i forhold til i dag og hvilket pasientgrunnlag de vil kreve er ikke vurdert. Brukerperspektivet er ensidig vektlagt, brukerinteressene, slik de er fremkommet fra PasOp undersøkelsen fra 2011, bør vektlegges i større grad. Hensynet til ansatte med økt arbeidsveibelastning er ikke vurdert. Helseberedskap er ikke behandlet og er mangelfull når det gjelder effekten for prehospitale tjenester. Verdien av modifisering av dagens struktur er for lite vektlagt. Forslag 5
Scenariene 3 A og 3 B bør ikke utredes. Hvis styret og ledelsen likevel står fast på det de allerede har konkludert er det viktig i det videre arbeidet at man ikke velger mellomløsninger som reduserer mulighetene for reversering til sannsynlig fremtidsrettede strukturer. Man bør velge en løsning som er en modifisert variant av scenario 2 og som også vil være en god mellomløsning som ikke låser i forhold til et evt. hovedsykehus: - Et allsidig akuttsykehus på Lillehammer etter modell i resept 2006 fra hese Sør. - Et allsidig akuttsykehus i Elverum etter samme modell. - Et utvidet lokalsykehus på Gjøvik etter modell i samme utredning, med tillegg av stråleterapienhet og onkologi, en utvikling til et Innlandets Radiumhospital. - Avvikling av Hamar sykehus med evt. erstatning i form av et høykompetent spesialistsenter og mulig dagkirurgi. - Tilbakeføring av spesialisttjenester til status før SI ble etablert. Otta 10.05.2012 Frode Veian 6