Regional rammeplan for karrierearbeidet på Sør-Helgeland 2007/2008. Karrierearbeid i grunnskole og videregående skole



Like dokumenter
BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER...

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) KLASSE

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg TRINN

UTDANNINGSVALG klassetrinn

Programfag til valg / PTV

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) KLASSE

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) KLASSE

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

videregående opplæring

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2013/2014. Innledning

Programfag til valg Karrieremappe

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Lokal læreplan i utdanningsvalg

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Oppdatert utgave 14. januar S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Karriereveiledning hele skolens ansvar. Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.

VG1 Når Tiltak Ansvar August / September

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012.

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Kurs i utdanningsprogram

Håndbok for karrieresamtalen Grunnskolen og videregående opplæring

Programfag til valg Karrieremappe

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Plan for karriereveiledning

ÅRSPLAN I UTDANNINGSVALG (UTV)

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN

UTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan.

LÆREPLAN UTDANNINGSVALG PÅ SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET

Fagsamling Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Læreplan i fremmedspråk

Vest-Agder U; ( w fylkeskommune

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Utdanningsvalg i praksis

Ditt valg! UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG ARBEIDSHEFTE TIL 2015/2016. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

Utdanningsvalg i praksis

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn:

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Vassmyra Blomdalen Lindesnes - Marnar

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal

LÆREPLAN I PROGRAMFAG TIL VALG. Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum kommune

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

Samarbeid om karriereveiledningen i skolen Førde 6. november 2007 Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

VI HAR ALLE EN KARRIERE

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

Prosjekt til fordyping

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Onsdag

Karriereveiledning- studieforberedende utdanningsprogram

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Vest-Agder fylkeskommune

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Utdanningsvalg revidert læreplan

Liv Hofgaard. Jobb Aktiv Konferanse 26/3. Leder Rådgiverforum Norge. Rådgiver og lærer ved Skeiene ungdomsskole i Sandnes

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Lokal læreplan i Utdanningsvalg

27. september Års- og vurderingsplan Utdanningsvalg Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

FAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Gjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

1 of 1 3/24/11 12:41 PM

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Transkript:

Regional rammeplan for karrierearbeidet på Sør-Helgeland 2007/2008 Karrierearbeid i grunnskole og videregående skole

Bakgrunn Regional plan for karrierearbeid bygger på følgende formulering i læreplanen - Elever skal få innsyn i variasjonen og bredden av vårt arbeidsliv, og de skal få kunnskaper og ferdigheter for aktiv deltakelse i det. - Å forberede ungdom til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv er en oppgave for hele skolen. Emner og fag som inngår i denne forberedelsen har tverrfaglige aspekter og forutsetter samarbeid både innad i skolen og med samfunnet utenfor. - Punkt 5 i læringsplakaten understreker det samme: Legge til rette for elevmedvirkning og for at lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. - Entreprenørskap Regional plan Å forberede ungdom til deltakelse i arbeid og samfunnsliv er ikke lenger bare rådgiverens ansvar, men en oppgave for hele skolen. Emner og fag som inngår i yrkes- og utdanningsveiledningen har klare tverrfaglige aspekter og forutsetter et styrket samarbeid innad i skolen, men også mellom grunnskolen og eksterne samarbeidsparter. Begreper: Karrierearbeid Vi har brukt begrepet karrierearbeid som samlebegrep for tiltak vi igangsetter for å utvikle hensiktsmessig beslutningsatferd og bevisstgjøre ungdom på egne valg. Vår regionale plan for karrierearbeid er begrenset til arbeid med og for elever i 8. 9. 10. klasse i ungdomsskolen og vg.1 vg.2 vg.3 i videregående skole. Karriereveiledning Vi ønsker å bruke veiledning som metode i arbeidet med å hjelpe elevene til å finne veien selv til aktiv deltakelse i arbeids- og eller samfunnsliv. Til hjelp i å danne felles forståelse av begrepet har vi tatt med sitat fra Geir Halland, voksenpedagogikk modul 3: Veiledning er en målrettet samtale der en gjennom konfrontasjon og støtte kan bidra til kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse. Karriereveileder Når begrepet karriereveileder benyttes i denne planen, refererer det enten til profesjonen karriereveileder, dvs. til en som har formell utdanning relatert til feltet, eller til funksjonen karriereveileder, det vil si en som bærer tittelen rådgiver, f.eks. ved en skole. 1

Karrieremappe Ei mappe eller perm som samler opp interessetester, verditester, elevens refleksjoner om utforsket fag eller studieretninger, logger, elevarbeider i fag og alt eleven ønsker å ta med av innhentet informasjon. Karriereplan En enkel plan (gjerne en side) som kortfattet viser hva som er en eller flere utdanningsveier/praksis for å komme frem til et bestemt yrke. Mål Hovedmål Den regionale rammeplanen for Sør- Helgeland skal bidra til samordnet innsats for å kunne tilby en karriereveiledningstjeneste for elevene i det 13.årige opplæringsløpet. Karriereveiledningen skal gi grunnlag for et personlig og selvstendig valg av utdanning og/eller yrke. Illustrasjon av ny ønsket praksis VEILEDNING OG REFLEKSJON Hvem er jeg Hva finnes rundt meg METODEKOMPETANSE Skolefagene INFORMASJON HVILKE MULIGHETER HAR JEG Bevisste valg 2

Beskrivelse av særegen målsetting og innhold for 8. 9. og 10. klasse 8. og 9. klasse. Målsetting og innhold Målsettingen for karriereveiledningen lagt til det 8. Og 9. klassetrinn, er å gi elevene økt bevissthet om egne interesser og egenskaper og samtidig la elevene bli kjent med mangfoldet og mulighetene som ligger foran dem i forhold til utdanning og yrke og spesielt i egen region. Det bør vektlegges arbeidsoppgaver som krever at elevene selv er aktive og oppsøkende. Det er naturlig at dersom elevene skal få ferdigheter og selvinnsikt, må de selv få oppleve, undersøke og granske ulike aspekter ved yrkesvalg. Karriereveiledning på disse trinnene er ment å hjelpe elevene til å forstå hva som bestemmer ulike valg, ulike valgalternativers konsekvenser, egne evner og interesser som grunnlag for valg og hva det vil si å ha en "yrkespersonlighet". Det kan en igangsette en langsiktig prosess som bidrar til at elevene senere kan definere seg selv som arbeidstakere eller skapere av egen virksomhet i arbeidslivet. Samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv blir et sentralt virkemiddel. Det at elevene om ikke lenge skal velge utdanning og yrke, må inneholde noe langt mer enn bare en orientering om studieretninger. Samspillet med videregående skoler, samt lokalt arbeids- og næringsliv blir derfor stadig viktigere, da dette gir karriereveiledningen en mer realistisk forankring. I 9. blir forberedelsen og gjennomføringen av hospiteringen ved Brønnøysund videregående skole, viktig. 10. skoleår Målsetting og innhold Målsettingen for karriereveiledningen for det 10. klassetrinn er å forberede elevene til valg av utdanningsprogram i videregående opplæring og framtidig yrkesvalg. Fortsatt vil mye av de veiledningshjelpemidlene fra de foregående årstrinn gå igjen. Disse skal bidra til å bygge videre på det som er nedlagt av arbeid og innsats i 8. og 9. klasse. Rådgiverens rolle blir viktigere i 10. klasse enn i de foregående årene. Eleven gis tilbud om individuell veiledning og gruppeveiledning. Fokuset på elevens ferdighet i å innhente informasjon om utdanningsveier og yrker og om arbeidsmarkedet lokalt, nasjonalt og internasjonalt styrkes i grunnskolens siste årstrinn. Å inkludere foreldre gjennom samtaler og samarbeid er svært viktig dette skoleåret. Foreldrene bør være godt informert om elevens individuelle karriereplan, slik at også de er oppdaterte og kan fungere fruktbart som støttespiller for eleven og i samarbeidet med skolen. 3

Beskrivelse av særegen målsetting og innhold for vg.1 vg.2 og vg.3 Vg1 Mål og innhold Elever på vg1 nivå skal i nær framtid mestre rollen som arbeidssøkere og yrkesutøvere og bør ha gode kunnskaper om mulige utdanningsveier videre og om konsekvenser av ulike veivalg. Det er derfor viktig å legge til rette for at elevene kan videreutvikle sine ferdigheter i å innhente informasjon. Det er også viktig å fortsette å styrke elevenes selvinnsikt og selvtillit, slik at han eller hun kan ha mot til å velge og å handle aktivt (Udir. v/ Østlie, 2004). "I et hele må opplæringen rettes også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke bare mot faginnhold. Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen." (Generell del av læreplanverket, s 32.). Når det begynner å nærme seg avslutningen av Vg1, må elevene etter hvert bestemme seg for veien videre på Vg2. Før dette viktige valget tas, kan det være fornuftig for eleven å gjøre nok en oppsummering, ta seg tid til å tenke og til å vurdere konsekvenser av ulike valg. Hvilket Vg2-løp skal elevene velge? Hvilket programområde kan være aktuelle? Elever som har behov for individuell veiledning og samtale, kan bringe med dette skjemaet til samtalen. Vg2 Mål og innhold. Utdannings- og yrkesveiledning for Vg2 er på samme måte som på Vg1 forankret i generelle og fagspesifikke mål. Som på grunnkurset kan det være aktuelt å se flere mål i sammenheng gjennom tverrfaglig prosjektarbeid. Et sentralt tema i utdannings- og yrkesveiledning på Vg2 er det en kan kalle arbeidssøkeratferd. Dette temaet omfatter søknadskriving og intervjuatferd. Dette vil særlig bli relevant for de elevene som går tar yrkesfag, og som må begynne å forberede seg til prosessen bestående av å skaffe seg læreplassplass i en bedrift (Udir. v/ Østlie, 2004). Vg3 Mål og Innhold Alle som går 3. året, både allmennfaglig påbygging og yrkesforberedende løp, får fortsatt tilbud om karriereveiledning. På dette nivået vil veiledningen i stor grad dreie seg om prosessen fram til søking til høyere utdanning, og hvilke konsekvenser og muligheter som kan ligge innenfor den enkeltes ønske i forhold til yrke og utdanning. Elevene må erfare arbeidsformer som de møter i høyskole/universitet. 4

Innhold i karrierearbeidet Programfag til valg: Hovedvekten av karriereveiledninga i grunnskolen bør legges til faget Planen har en sterk egenvurderings- og sjølinnsikts-profil Sentrale verktøy: hospitering, entreprenørskap, karrieresamtale, karrieremappe, interesse- og ferdighetstester, kompetansepermen, heftet; Min framtid Mål Sentralt: Oversikt over aktuelle Forberedelsesfasen Lokalt: Legge til rette for økt sjølinnsikt I løpet av 9.klasse skal elevene ha oversikt over de 12 Utdanningsprogrammene Forberede hospitering Gjennomføringsfasen Innhold Bruke skolearbeidet til systematisk egenvurdering Arbeidsheftet Min framtid Karrieremappe Fast del av elevsamtalen og konferansen SY-dagen i 9.kl Mål Innhold Organisering Hosp. ved BVS en uke i 10.kl., og eller hospitering/praksis i det lokale arbeidsliv. Entreprenørskap/elevbe drift egen skole Elevene skal presentere de tolv programområdene på foreldremøte i 9. eller 10.klasse Sentralt: En smakebit Lokalt: Legge til rette for systematisk hospitering ved BVS, hospitering i det lokale arbeidsliv og entreprenørskap/elevbe drift Erfaringene skal bidra til økt sjølinnsikt Lokale utviklingsmodeller BVS ansvaret for organiseringa av karriereuka og SYdagen. Veiledningssenteret ansvaret som arbeidslivkontakt (partnerskapsavtaler) 5

Mål Kompetansemål: 1. Egenvurdering og beslutningsatferd Eleven skal ha en oppfatning av sine sterke og svake sider. Eleven skal være bevisst sine interesser og verdier. Ut i fra de to første punktene skal eleven kunne velge passende utdanningsområder. Eleven skal kunne vurdere egne erfaringer i faget. Eleven skal kunne bruke sine ferdigheter til å ta valg også på andre områder. Eleven skal ha et begrunnet syn på, og kunne reflektere over egne valg. 2. Programfagkompetanse Fra minst ett utdanningsområde skal eleven kunne: beskrive hva som kjennetegner området fortelle om noen yrkesmuligheter fortelle om utdanningsveiene til disse yrkene vurdere disse yrkenes plass i samfunnet Vurderingsfasen Retn.linjer Skolen foretar kompetansevurdering Sentralt i vurderingsarbeidet: 1. Elevsamtalen 2. Karrieremappa (logger, yrkesbeskrivelser, betraktninger, refleksjoner) 3. Presentasjoner og framlegg Den enkelte skole må avklare: Hvem er ansvarlig for de forskjellige områdene Forholdet mellom rådgiver og kontaktlærer Hvilke interesse- og yrkestester skal brukes Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av, og er en del av fagkompetansen. I programfag til valg forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i forhold til framtidsvalg handler bl.a. om å kommunisere med andre for å danne seg bedre grunnlag for å foreta valg, samt å beskrive, presentere og grunngi egne valg og interesser. Å kunne uttrykke seg skriftlig er nødvendig når eleven skal skrive rapporter og logger samt lage presentasjoner, utarbeide egen karriereplan og struktur i karrieremappe. Kanskje skal en øve seg på å skrive en jobbsøknad? 6

Å kunne lese og orientere seg i programfag innebærer bl.a. å kunne lese informasjonsmateriell, læreplaner og faglitteratur, samt velge ut relevant nettbasert informasjon. Å kunne regne er knyttet til det å løse praktiske oppgaver som er knyttet til de valgte programfagene. Det kan gjelde innenfor områder som mål, vekt, utregninger, kalkyler, økonomi og budsjett. Å kunne bruke digitale verktøy er viktig når eleven skal samle inn og arbeide videre med informasjon, kommunisere med andre og når arbeidet skal presenteres. IKT kompetanse blir også viktig i arbeidet med å utforme sin digitale karrieremappe. Å kunne anvende sosial kompetanse er viktig når eleven skal samarbeide med andre, presentere seg (jobbintervju) og etablere seg i nye skole- og arbeidsmiljø. Prosjekt til fordypning Formål med prosjekt til fordypning på Vg1 Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Timerammen for prosjekt til fordypning på vg.1 er 168 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter og vil utgjøre 6 uketimer hvis de fordeles på hele skoleåret. Formål med prosjekt til fordypning på Vg2 Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. Fellesfag, felles programfag og prosjekt til fordypning i Vg2 gir elevene faglig utgangspunkt for å inngå lærekontrakt, jf. 6-23 i forskrift til opplæringsloven. Timerammen for prosjekt til på vg.2 fordypning er 253 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter og vil utgjøre ca. 9 uketimer hvis de fordeles på hele skoleåret. Elever som følger utdanningsprogrammene for elektrofag, helse- og sosialfag, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, kan i tillegg bruke prosjekt til fordypning til opplæring i kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift (fra eget og) i andre utdanningsprogrammer når det er faglig relevant. Karrieremappen Karrieremappen Karrieremappen spiller en nøkkelrolle i karriereveiledningen i skolen, både i forhold til utarbeidelsen av elevens individuelle karriereplan og i forhold til å skape helhet og kontinuitet mellom skoleslagene. Karrieremappen er eleven eget arkiv hvor all vesentlig dokumentasjon knyttet til elevens karriereveiledning skal arkiveres. Denne dokumentasjonen av prosess, erfaringer, kunnskap og refleksjon som bl.a. stammer fra de veiledningsverktøyene som beskrives i de følgende 7

avsnittene - fra 2.2 til 2.6. - vil ikke bare danne grunnlag for vurdering av den enkelte elevs læringsutbytte, men vil også utgjøre fundamentet for elevens arbeid med å stake ut en individuell plan for fremtidig utdanning og yrkesliv. Karrieremappen kan sies å ha tre hovedfunksjoner; 1) Den skal fungere som elevens arkiv som skal samle all dokumentasjon relatert til karriereveiledning. Karrieremappen oppdateres derfor kontinuerlig. 2) Innholdet i mappen skal danne grunnlaget for utarbeiding av elevens individuelle karriereplan. 3) Den skal fungere som en stafettpinne mellom skoleslagene, hvor den videregående skole mottar og bygger videre på det arbeidet som er påbegynt i grunnskolen. Dette skal bidra til å sikre helhet og kontinuitet i det 13-årige skoleløp for eleven. Min framtid Min framtid Yrkes- og utdanningsvalg Forfatter: Anne Leirdal Min framtid er et arbeidshefte for elever på ungdomstrinnet, som skal bevisstgjøre elevene i forhold til utdannings- og yrkesvalg i et helhetlig perspektiv. Heftet vil bli et sentralt redskap i skolens karriereveiledning, da det følger eleven fra 8. til 10. trinn. Heftet inneholder oppgaver som gjør det relevant til bruk i forskjellige fag, som samfunnsfag, norsk og matematikk. 8

Kompetansepermen Kompetansepermen Dokumentasjon av realkompetanse v/ Nfk, fylkesmannen, Unginfo NHO, LO; KS, VOFO, Nav arbeid og faglagene i landbruket. Alt eleven vet og alt eleven kan, utgjør vedkommendes kompetanse. Det er viktig å bevisstgjøre eleven i forhold til egen realkompetanse og verdien av denne på veien videre mot udanning og yrke. Ved hjelp av denne permen kan eleven få en ryddig oversikt over hva han eller hun faktisk kan og hva som kan være viktig å dokumentere av dette. Oversikten vil gjøre det lettere for eleven å søke jobber, skrive CV og finne den riktige dokumentasjonen å legge ved en søknad. Ved hjelp av kompetansepermen blir det lettere å vite hvilken kompetanse eleven egentlig har, dvs. elevens realkompetanse. Kanskje blir denne kunnskapen det som avgjør at en person får den jobben vedkommende ønsker? Kompetansepermen er også godt egnet til å dokumentere tilegnet kompetanse i PTV. Ansvar for oppfølgingen vil normalt ligge til kontaktlærer. Kompetansepermen kan lastes ned fra følgende nettside; nfk.no/ung og http://nordland.vilbli.no (Nfk et al. 2006). Kontaktlærerseminar: I regional sammenheng satses det på å få i gang et kurs for kontaktlærere. Hensikten er å fokusere på deres rolle i karrierearbeidet. RKK har ansvar et slikt årlig kurs. Foreldrekurs: Øke kompetansen om karrierearbeidet Øke kjennskapet til ungdommens muligheter Ansvaret ligger på skolenivå Skolebesøk/individuell hospitering - Lar elevene få direkte kontakt med sitt/sine interesseområder. - Kan bidra til at elevene får nok kjennskap til interesseområdet sitt slik at det blir lettere å ta et veloverveid valg til videre fag. Konferansetimer: (om foreldrenes medvirkning?) - Foreldrenes rolle i forhold til elevens utvikling og valg er svært viktig. - Foreldrene har et stort informasjonsbehov, og mye har skjedd siden de gjorde sin erfaring med sin egen skolegang. De kjenner ofte ikke dagens muligheter og strukturene innenfor den videregående opplæringa. Karrieresamtaler: Tar utgangspunkt i elevens interesser og en eventuell interessetest. En forsøker å få eleven noe mer bevisst på hvem han er, hva han vil og hvilke muligheter han har. 9

Fint om eleven på forhånd kjenner til strukturen i videregående skole og vil vite noe om kurs han/hun tenker på. En snakker om innholdet i aktuelle kurs og de arbeidsmetodene som blir benyttet der. - Samtalen kan godt avslutte med at eleven velger noe annet enn det han først tenkte på. Veiledningsverktøy, kartlegging og tester: Viktig forutsetning: Isolert sett har disse testene liten verdi om de ikke blir fulgt opp med samtaler som informerer om anvendelsen og fortolkning av testene. NAV-testen: Interessetest, samt Veivalg (ferdighets- og verditest) - gratis - grei å bruke Skoletesten: - Interesse- og ferdighetstest for videregående skolegang og studier. - Koster pr år: 700 kr + moms for ungdomsskoler med færre enn 50 elever 1400 kr + moms for ungdomsskoler med flere enn 50 elever (priser pr. 2007) Andre nettsteder med YOU-informasjon: www.vilbli.no www.jobbfeber: en internettportal som har som målsetting å gi deg alle opplysningene du vil ha om yrker og utdanning. www.utdanning.no: En portal som samler nettressurser om utdanning i Norge. Portalen er etablert av Utdannings- og forskningsdep. og inngår som en del av Nasjonalt læringsnett. www.you.ls.no: Informasjonsverktøy for elever i ungdomsskolen og videregående opplæring som står foran et yrkes- og utdanningsvalg og som skal gå videre på skole. YOU gir informasjon om yrker med yrkesbeskrivelser, oversikt over 10

utdanningstilbudene og lærlingplassene, utdanningsveien til yrkene og hvor i landet man kan gjennomføre utdanningen. www.mittvalg.no: Utdanning for jobb i kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter. www.ped.lex.no: Norsk skoleinformasjon. Heftet Din videregående opplæring på nett. www.nav.no Tiltak på skolenivå Dette settes opp av skolene selv. 11