Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1



Like dokumenter
Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Ernæring i Nordland fylke

Kommunal ernæringspolitikk

Skolemat, helse og læring

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Prosjekt Friskliv 2-12

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Fysisk aktivitet, ernæring og tobakk Geir Lærum, Kari Hege Mortensen, Anne Nygård

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hva er egentlig (god) helse?

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Vadsø kommune

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Helsefremmende samarbeid mellom barnehage og helsestasjon.

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Frisklivssentralen Levanger kommune

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Rapport Helsefremmende skoler

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Nasjonale retningslinjer/råd

Innspill elevråd/ungdomsråd

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Attføringsmessen Delseminar kl 10-12

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

planer og aktiviteter for 2007

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

SKOLEMÅLTIDET BODØ, 1.MARS 2016

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

RIKTIG LIVSTIL FOR BEDRE TRIVSEL

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Sammen for bedre livskvalitet

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Helsesøsterkongressen 2015 Alltid på nett

Barn og unges helse i Norge

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Risør Frisklivssentral

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Regionalplan for folkehelse

PBU i EBU. Forskning på fysisk aktivitet i forhold til utredning og behandling av psykiske lidelser hos Barn og Unge

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

Bydel Grorud, Oslo kommune

Hvordan organisere skolekantina?

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Forebygging og oppfølging av overvekt hos barn og unge erfaringer fra Alta kommune. Maja Kristine Mathisen Aina Nordstrand

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Innst. 24 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Policy and practice in Norwegian public health governance

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

NOTAT. Dato: Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10

Frukt og grønt i sjette

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Transkript:

Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80% type-2-diabetes med 90% kreft med mer enn 30% 15.03.2013 2

Kommunalt ernæringsarbeid Samfunnet har ansvar for å legge til rette for og motiver til gode kostvaner. Det skal være enkelt å velge sunn mat. Det bør tilrettelegges for gode måltider i barnehage, skoler og blant eldre. (Oppskrift for et sunnere kosthold 2007-2011) Det har blitt gitt ut ulike veiledere/retningslinjer innen ernæring fra Helsedirektoratet. Utfordringen er å bringe denne kunnskapen/praksisen ut til hver enkelt. 15.03.2013 3

Ansatte i offentlig sektor tar mange valg for menneskene de jobber med. En kartlegging innen helse og omsorg viser at det er ønske om kompetanseheving innen ernæring. (2008) En kartlegging i vg. skole i Nordland 2009 viste at 51 % av kantineledere ikke brukte eller ikke visste om nasjonale retningslinjer for skolemåltidet. I 2011 var tilsvarende tall 43 %. 15.03.2013 4

Noen aktuelle planer/retningslinjer: Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen, - Oppskrift for et sunnere kosthold Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer for skolemåltidet/skolekantiner Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Nasjonale faglige retningslinjer: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes: Forebygging, diagnostikk og behandling. 15.03.2013 5

Kartlegging av mat og drikketilbudet i barnehager 2005 og 2011 2005: Mye bra men: Det brukes for lite grovt brød eller grovekornprodukter Det brukes for lite grønnsaker Barna får sjelden fisk For mye mettet fett Det brukes mye søt og fet mat til feiringer og markeringer 2011: Forbedringer på stort sett alle indikatorer Utfordring: øke bruk av grønnsaker 15.03.2013 6

Mat i barnehagen Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart, vil det spise ca.3000 måltider i barnehagen! 15.03.2013 7

Barnehage og skole er viktige arenaer for utvikling av gode levevaner sett i lys av at sosial ulikhet i helse øker. 15.03.2013 8

Skolefrukt Abonnement (1-7) Gratis (1-10 + 8-10) Gratis: øker f+g inntak hos alle barn Ab: øker inntak av f+g hos barn som abonnerer Gratis: redusert inntak av usunn snacks spesielt hos de med høyt inntak Gratis f+g har langtidseffekt på inntak Gratis f+g er samfunnsøkonomisk lønnsomt - legg til rette for suksesskriterier. ( 15.03.2013 9

Ernæringsintervensjon via skole/samfunn i to franske byer 1992-2004 jenter gutter Forekomst av overvekt i 1992 14,1% 9,0% Forekomst av overvekt i 2004 10,4 7,4% Int.byene: gjennomsnittet i 2004 8,8% Kontrollbyene: gjennomsnittet i 2004 17,8% - størst effekt i sosioøkonomisk gruppe 3 Downward trends in the prevalence of childhood overweight in the setting of 12-year schoolandcommunity-based programmes Public Health Nutrition- Cambridge: Oct 2009 vol 12 15.03.2013 10

Tiltak: Praktisk og teoretisk kunnskap- matlagingskurs, lære om varedeklarasjoner, matvarekunnskap, besøk på gårder, familiefrokost, folkemøter om ernæring, sunn mat på arrangementer Sunn mat i skolekantiner Nye sportsarenaer, økt aktivitet i skolen Kulturarrangement med helsefokus Involvering av media Involvering av foreldre og samfunnsfokus var viktig. 15.03.2013 11

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2009) Vurdere ernæringsmessig risiko Gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling Dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise Videreformidle dokumentasjon til neste omsorgsnivå 15.03.2013 12

Konsekvenser av underernæring: Redusert muskelmasse ( bevegelighet, respirasjon/hostekraft, hjertekapasitet) Redusert immunforsvar Forsinket sårtilheling Svimmelhet (risiko for fall) Psykiske forandringer (depresjon, apati) Tarmforandringer Lengre og flere sykehusopphold Økt dødelighet 15.03.2013 13

Norsk kartlegging: Hos eldre er generell underernæring et større problem enn fedme og feilernæring. Liv Wergeland Sørbye: 25 % underernærte blant hjemmeboende eldre i Bærum og Oslo Vest. Dobbelt så mange sykehusinnleggelser 2 dager økt liggetid per innleggelse. 15.03.2013 14

Undervekt/underernæring skal ikke aksepteres som en naturlig del av alderdommen. En liten innsats kan gjøre stor forskjell! 15.03.2013 15

VELKOMMEN TIL KURS 15.03.2013 16

Eksempler på tiltak eksempler fra norske kommuner: Folder til bruk på foreldremøter i barnehage og skole med enkle ernæringsråd. Kriteriesett for hva som er godt nok i barnehage/sfo. Plakat Slik gjør vi det her Frokost i barnehagen, foreldre inviteres med Lunsjordning for elever i ungdomsskolen Tilbud til barn i skolen som ikke spiser frokost hjemme 15.03.2013 17

Hybelkurs for ungdom med ernæring og matlaging. Temadager om ernæring i forbindelse med åpen helsestasjon Matlagingsgrupper for folk innen psykiskhelsevern- med fokus på hverdagsmat. 15.03.2013 18

Tilbud til familier/barn med minoritetsbakgrunn Tilbud til barn med overvekt og deres familier Skolering av kursledere for Bra mat slik at kommunene kan ha et tilbud til dem som har behov for kurs/støtte i å endre levevaner i forhold til mat. 15.03.2013 19

Kurs/kompetansehevingstiltak for vurdering av kosthold og ernæringsstatus slik at det integreres i hverdagen til dem som jobber innen helse og omsorg, samt psykiatri. Mat fra storkjøkken bør beregnes med hensyn til energi og næringsstoffer slik at tiltak for å behandle og forebygge underernæring/feilernæring kvalitetssikres i alle ledd. 15.03.2013 20