Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet



Like dokumenter
Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Kasuistikker. Steinar Madsen. Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk

Den gamle hjertepasienten

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Når diabetes ikke er det eneste...

Geriatrisk farmakoterapi

Polyfarmasihos eldre

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Hva bør pasienten teste selv?

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Behandling når livet nærmer seg slutten

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Underernæring og sykdom hos eldre

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Legemiddelsamstemming

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Forebygging av hjerteog karsykdom

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

«Den gode død i sykehjem»

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Hva er problemet? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Hjertesvikt. LHL - et bedre liv. lhl.no. LHLs visjon er livsglede, meningsfylt liv og solidaritet. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Ibux filmdrasjerte tabletter 200 mg, 400 mg og 600 mg. ibuprofen

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Delirium hos kreftpasienter

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Del Hjertesykdommer

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

BETAMIStudy BEta-Blocker Treatment after β Acute Myocardial Infarction

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Moduretic Mite 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET BETA-BLOCKER TREATMENT AFTER ACUTE MYOCARDIAL INFARCTION (BETAMI) STUDIEN

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Forebygging av hjerteog karsykdom

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Transkript:

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom aldring og sykdom Akutt funksjonssvikt tolkes som aldring Tilstander underbehandles (kreft, atrieflimmer, hypertensjon, hjertesvikt) Leger kan for lite om eldre De kliniske studien omfatter ofte ikke de eldste Eldre har ofte mindre virkning og flere bivirkninger

For mye og for lite skjemmer allting ut Gunstig ACE-hemmere (hjertesvikt) Blodfortynnende (hjerteflimmer) Betablokkere (angina, hjerteflimmer, hjertesvikt) Kolesterolsenkende legemidler (hjerteinfarkt, slag) Blodsukkersenkende legemidler (reduserer høyt blodsukker, mulig reduksjon av hjertesykdom) Ugunstig ACE-hemmer (nyresvikt) Blodfortynnende (blødning) Betablokkere (langsom puls, lavt blodtrykk) Kolesterolsenkende (muskelsmerter, liten effekt) Blodsukkersenkende legemidler (lavt blodsukker, komplisert behandling)

Skrøpelighet Begrep som omfatter: Sårbarhet Sykdom Bivirkninger Motstandskraft Fysiologiske reserver Med økende antall eldre får vi flere skrøpelige pasienter

Hva gjør vi når det går mot slutten? Forventet levetid < 2 år: Tilbakeholdenhet med nye legemidler, slutte med legemidler med liten effekt Forventet levetid >5 år: Optimalisere behandlingen

Hjerteinfarktpasientene blir eldre STelevasjonsinfarkt (n = 3 583) Ikke-STelevasjonsinfarkt (n = 8 572) Menn 2 530 71 % 5 297 62 % Gjennomsnittsalder (år) ± SD 66,1 ± 13,6 72,7 ± 13,6 75 år 1 048 29 % 4 235 49 % Tidligere hjerteinfarkt 615 17 % 2 791 33 % Diabetes mellitus 492 14 % 1 860 22 % Hypertensjon 1 437 40 % 4 553 53 % Røyking 2 2 307 64 % 4 976 58 % Behandling med statin 1 153 32 % 3 769 44 % Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1841 6

Forekomsten av hjertesvikt endres JAMA Intern Med. 2015;175(6):996-1004.

Livskvalitet Sagt av en pasient: «Jeg har god helse selv om jeg er syk»

Klinisk eksempel (1) 89 år gammel mann, bor i bolig med tilsyn Tidligere hjerteinfarkt og aortaventil Hjertesvikt i klasse III-IV BT 125/70 Litt vann i bena Nedsatt nyrefunksjon Medisiner: Aprovel 150 mg x 1, Metoprolol Sandoz 100 mg + 50 mg, Furix 20 mg ved behov, Marevan etter INR, Imovane 3,75 mg x 1 ved behov

Ekkokardiografi VV

Klinisk eksempel (2) Pas. sover dårlig og våkner ofte om natten Han lurer på om han kan få mer effektive sovemedisiner Hva vil du gjøre?

Klinisk eksempel (3) Ved nærmere utspørring viste det seg at han hadde mye mareritt som gjorde at han våknet. Dette er en kjent bivirkning av betablokkeren metoprolol Han ble mye bedre etter at han skiftet til betablokkeren bisoprolol

Klinisk eksempel (4) Til tross for at han bare drikker 1200 ml om dagen får han økende vannansamling i bena og greier ikke å få på seg strømper og sko Vekten har økt fra 83 til 88 kg Hva vil du gjøre nå?

Klinisk eksempel (5) Pasienten fikk tillegg av det vanndrivende legemidlet spironolakton Vannansamlingen gikk betydelig ned

Praktiske tips hjertesvikt (1) Hjertesviktpasienter bør styre bruken av vanndrivende etter kroppsvekt, vannansamling i bena og tungpustenhet Unngå multidose, eventuelt kombinasjon av multidose og ekstra diuretika Unngå legemidler som påvirker nyrefunksjonen NSAIDs kan redusere nyrefunksjonen og gi akutt svikt Unngå reseptfrie NSAID Bruk paracetamol som smertestillende og febernedsettende

Medikamentell behandling Alle pasienter med hjertesvikt skal i prinsippet ha medikamentell behandling Bruk dokumenterte legemidler Gjør behandlingen enklest mulig Legemidler som gis en gang i døgnet Multidose kan være nyttig

Praktiske tips hjertesvikt (2) Angst, uro og søvnvansker kan behandles med små doser benzodiazepiner eller z-sovemidler Obs. Risiko for fall Opioider kan brukes ved alvorlig svikt Nattlig dyspne kan motvirkes ved å heve hodeenden på sengen

Oppfølging av pasientene Hjertesvikt har tendens til å forverre seg med tiden Alvorlig hjertesvikt (NYHA-klasse 3 og 4) har like dårlige utsikter som mange kreftsykdommer Jevnlig klinisk kontroll Jevnlig kontroll av blodprøver Anemi Nyresvikt

Hvordan gikk det med pasienten? Han døde etter at han falt og brakk lårhalsen Bidro sovemidlene til at han falt? Hadde han for lavt blodtrykk?

Det viktigste ved hjertesvikt Forebygging Forebygging Forebygging Behandling

Fallgruver Feil: Færrest mulig legemidler Riktig: Behandling tilpasset pasientens situasjon Feil: Ingen endringer Riktig: Dynamisk oppfølging

Riktig bruk bedre helse steinar.madsen@legemiddelverket.no www.legemiddelverket.no