Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet
Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform De største utfordringene nå Milepælsplanen 2
Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk helse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft 1900 1950 2000 2050 3 Figuren illustrerer tendenser
Økende antall eldre og færre yrkesaktive Fremskrevet folkemengde, 2009 = 100 300 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre 275 250 225 200 175 150 125 100 4 75 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Kilde: SSB - Middelalternativet
2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2027 2026 2025 2024 5 Rekrutteringsproblemer 70 000 60 000 50 000 Somatikk Institusjoner, helse, hj. tj Grunnskole, barnehager, BV 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023-10 000
Folkehelseutfordringer Overvekt Blant 40-åringer er over halvparten overvektige og nærmere 20 pst. lider av fedme. Andelen barn og unge med overvekt er mellom 10 og 20 pst. og er økende Gjennomsnittelig timer med sittestillende adferd blant 10. klassinger gutter økt fra 15 timer pr uke i 1989 til 44 timer i 2005 Psykisk helse Av personer over 15 år er minst 330. 000 betydlig plaget av angst eller depresjon. Mange med psykiske plager klarer ikke å fungere i arbeidslivet Alkohol Minst 185. 000 alkoholavhengige. Økning i gruppen kvinner og eldre. Viktig årsak til uhelse, herunder psykiske problemer og en rekke kroniske somatiske sykdommer 6
Brudd og svikt i tilbudet Stykkevis og delt Ulike nivå ulike mål Svikt i samhandling Pasientene rammes 7
Samhandlingsmeldingens målsetting og målgrupper Reformen skal sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester og på de store samfunnsøkonomiske utfordringene Alle brukere med behov for helse- og omsorgstjenester Særlig fokus på brukere med langvarige og sammensatte problemer 8
Hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Spesialisthelsetjenestens rolle Nytt finansieringssystem Tydeligere prioritering er Satsing på IKT, FoU og kompetanse 9
Hverdagen. Saksbehandling Kommunal helseog sosialtjeneste Journal 4 Legevakt Fastlege Journal 1 Journal 3 Helseforetak 2 Journal 2 "Pasientflyt" Informasjonsflyt Helseforetak 1 10
Organisatorisk utfordring Staten Styringsdokument Lov Forskrift Øremerking KS 11 4 regionale helseforetak? 430 kommuner av ulik størrelse, organisering, politisk styre
Økonomistyring? Andre utløser pengebruken Du har ikke noe budsjett Du har ikke oversikt over regnskapet Det får ingen konsekvenser om du bruker penger Det er ikke noe mål å dempe pengebruken Hva skjer? 12
Ressursstyring? Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Fastlege 2 millioner henvisninger 75% Legevakt 25% Øyeblikkelig hjelp 37% 40% 60% Poliklinikk Innleggelse Vanlig henvisning 37% Fastleger og legevakt har henvisningsmuligheten Kommunen har ikke oversikt over forbruk Bruk av 2. linjetjenester koster verken legene eller kommunen noe Sykehuset kan si nei men tjener på å si ja Kommunen taper på å bygge opp alternative tilbud Det er ikke et uttalt eller akseptert mål å begrense forbruket av 2. linjetjenester 13
Strategier for utvikling av helsevesenet 2. linje Døgn Dag & ambulant Både 2. og 1. linje effektiviserer ved å satse på dag- og ambulant behandling 1. linje Døgn Dag & ambulant Forpliktende samarbeid mellom 1. og 2. linje Kommunesamarbeid der dette oppleves som nyttig 14
Hvordan påvirke samhandlingen Juridiske krav Lover eller forskrifter som pålegger rett adferd Økonomiske incentiv Økonomiske stimuli for å sikre rett adferd Faglige krav Faglige normer; hva kreves, hva er godt nok Krav til koordinering Krav til organisering Behandlingskjeder; beskrive hvem som gjør hva når Arena for dialog; legge til rette for rett adferd Tilrettelegging for koordinering Kulturbygging Planlagte grep for å bygge holdninger 15
Effekt av samhandlingstiltak Professor Anders Grimsmo, NTNU; En litteraturgjennomgang 2009 Standardiserte forløpsplaner; Strukturerte forløp for pasienter med kronisk sykdom kan være sammenfallende med inntil en halvering av behovet for spesialisthelsetjenester Anvendelse av informasjonsteknologi; Interaktive dataløsninger med helseopplysning og rådgiving kan gi økt kunnskapsnivå, bedret helse samt opplevelse av bedre sosial fungering og mestring hos brukerne Alternative tiltak ved innleggelser Inntil 40% reduksjon i innleggelsesrater er påvist Alternative tiltak ved utskriving Redusert dødelighet, færre reinnleggelser, mindre behov for hjemmetjenester/ sykehjem osv 16
Det nytter å jobbe på nye måter Eksempler på dokumentert effekt; Sykestuer i Finnmark (I.Aaras) Samarbeid fastleger sykehusleger v/ akuttinnleggelser (O. Kvamme) Behandlingskjeder på tvers av 1. og 2. linje (Indredavik, Saltveit, Garåsen) Reinnleggelser og tilbud ute (Sintef) Drammen geriatriske senter (Agenda) Den Finske diabetesstudien 58% reduksjon i forekomst av diabetes! Langtidsomsorg/ sykehjem og bruk av sykehus hvordan påvirkes kostnadene (England 2009) Gjennomgang av innleggelser vurdert som unødvendig med vurdering av alternative tiltak (England og Norge) 17
Målbildet; en bærekraftig helsetjeneste 18 Satsing på folkehelse Oversikt over forbruk av spesialisthelsetjenester Økonomiske insentiv for rett utvikling Avtaler med tydelige mål Faglige retningslinjer for ansvarsdeling 1. og 2. linje Dialogforum på systemnivå Reell brukerinnflytelse på system- og individnivå Individuelle planer tett oppfølging Ledelse, planlegging, samfunnsmedisin etc Forskning Kompetent helsepersonell Fastleger med proaktivt ansvar for utsatte grupper og god tilgjengelighet Kultur og helse Omsorg og helse; Bedre legedekning på sykehjem Hjemmetjeneste med kompetanse og kontinuitet Lokalmedisinske sentra; Tverrfaglige team som jobber sammen med fastlegen Fastleger med særskilt kompetanse Intermediærplasser Nødvendig IT-verktøy på plass Kompetanse og rekruttering; Definerte avtalte forløp i dialog med brukerne En utadrettet 2. linje som understøtter 1. linjes ansvar
Grenseflaten mellom 1. og 2. linje Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Store ulikheter mht utskrivingsklare Store ulikheter mht innleggelsesrater for ulike tilstander Store ulikheter mht tilbud til pasienter med samme diagnose 19
Oppgaveoverføring fra 1/1-2012; Utskrivingsklare pasienter Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Kommunen overtar ansvar og penger Definisjoner og ansvar hjemles i lov/forskrift Krav til avtaler mellom 1. og 2. linje Kommunen etablerer tilbud selv eller betaler for opphold i 2. linje 20
Oppgaveoverføring? Ny arbeidsfordeling! Diagnose/ pasientgruppe Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Faglige retningslinjer om arbeidsfordeling/ gode forløp Avtaler mellom 1. og 2. linje lokalt Nye helsetjenester både i 1. og 2. linje som danner kjeder Økonomiske insentiv til best effektive omsorgsnivå 21
Kommuneavtaler Type avtaler; Kjøp av tjenester Interkommunalt samarbeid (IKS) Vertskommune Samkommune Samarbeid om; Sørge for / bestille Levere / utføre 22
Avtaler mellom kommuner & helseforetak; Prosedyrekrav? Arena for dialog Hvem snakker med hvem Avklaring av uenighet Hvem inngår avtalene Innholdskrav? Overordnet eller tematisk; Rus, psykiatri, rehabilitering? Rutiner for utskriving & innskriving? Volum? Godkjenningsordninger? 23
En ny kommunehelsetjeneste - Hvor skal pengene komme fra? Overføring fra 2. linje utskrivingsklare Mervekst til kommunene Kommunal medfinansiering Overføring fra 2. linje andre oppgaver? Øremerkede friske penger? Andre insentivordninger? 24
Samhandlingsreformen Brikkene faller på plass 2009: Norsk helsenett SF 2010: Stortinget 27. april 2010: Nasjonal helse- og omsorgsplan 2010: Helse- og omsorgslov 2011: Finansieringsmodell 2012: Vi er i gang! 25