Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:00 Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid Emnekode: VHE120_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Nina Egeland (Emneansvarlig) - Christina Risa (Faglærer) - Marit Alstveit (Faglærer) Introduksjon Emnet er ett av til sammen fire emner som inngår i helsesøsterstudiet ved UIS. Helsesøsterstudiet bygger på rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt 1.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Denne rammeplanen angir fire hovedemner for studiets innhold; Hovedemne 1) Individ, samfunn og helse, Hovedemne 2) Rammebetingelser, Hovedemne 3) Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner, Hovedemne 4) Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hvordan rammeplanens hovedemner dekkes i henhold til foranliggende emnet, angis under emnets innhold. Arbeidsformene i studiet er basert på studentaktive metoder. Gjennomgående i hele studiet blir basisgrupper benyttet. Disse består av inntil 8 studenter og veiledes av faglærer. Hensikten er at den enkelte student i samarbeid med medstudenter og veileder skal utvikle seg som fagperson. Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: ha kunnskaper om fagutvikling og rammer for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet ha kunnskap om lovverket og de politiske og administrative virkemidlene som legger premissene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunehelsetjenesten, og hvilke oppgaver helsestasjons- og skolehelsetjenesten har ansvar for kunnskap om hovedstrategier på området, kjenne aktuell forskning og debatt knyttet til strategivalg samt kunne reflektere over etiske dilemma knyttet til valg av forebyggende side 1
VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... strategi. tilegnet seg kunnskap om andre yrkesgruppers oppgaver og ansvar i det helsefremmende og forebyggende arbeidet, samt muligheter og vilkår for brukermedvirkning og samarbeid. Dette gjelder også de frivillige organisasjoners arbeid. Ulike historiske og kulturelle betydning av helsebegrepet Ferdigheter Studenten skal etter endt emne: kunne forholde seg kritisk til det ideologiske, teoretiske og praktiske grunnlaget for helsefremmende og forebyggende arbeid. kunne tolke og anvende forskningsresultat, og anvende systemer for kvalitetsutvikling og internkontroll. Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne: ha innsikt i relevant fagteori og grunnlagsforståelse ha innsikt i organisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten reflektere over egen rolle og yrkesidentitet, og forståelse for at oppgaver kan løses på tvers av sektorgrenser. Innhold Hovedemner i rammeplanen dekkes på følgende måte: Hovedemne I, Individ, samfunn og helse (2 studiepoeng) Hovedemne II. Rammebetingelser (4 studiepoeng) Hovedemne IV Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse, Delemne 4C, Administrering og kvalitetsutvikling av tjenesten (4 studiepoeng) Hovedemnene er inndelt i to hovedområder: 1. Rammer og strategier: Folkehelsearbeid Hovedstrategier, utfordringer og dilemma i helsefremmende og forebyggende arbeid side 2
Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:00 Sentrale satsningsområder og helsepolitiske mål. Aktuelle lover som har betydning for helsefremmende og forebyggende arbeid generelt, og for helsesøstertjenesten spesielt Offentlig forvaltning på ulike nivå Utvikling av helsesøstertjenesten i kommunen Organisering av kommunale tjenester Planlegging og administrering av helsesøstertjenesten Samarbeidende faggruppers oppgaver, ansvar og arbeidsmåter. Frivillige organisasjoner som ressurs og samarbeidspartner 1. Fag, profesjon og fagutvikling: Sykepleiens kunnskapsområder som grunnlag for helsefremmende og forebyggendesykepleie/arbeid Yrkesprofesjon og profesjonsmakt Etiske dilemmaer i helsefremmende og forebyggende arbeid Ulike historiske og kulturelle perspektiv på helse, sykdom og skade (kjønnsperspektiv) Prosjektplanlegging, gjennomføring og evaluering Tolke og anvende forskningsresultat Kvalitetsutvikling og internkontroll Arbeidsformer Universitetet har som mål å utdanne faglig reflekterte og offensive helsesøstre som skal sikre en helsesøstertjeneste av høy kvalitet. Dette krever en aktiv studentdeltaking og evne til å arbeide individuelt og i grupper. Aktuelle metoder i undervisningen:ressursforelesning/temaundervisning /seminar/pbl/ Studentaktive metoder/gruppesamlinger ( basisgrupper) med og uten helsesøsterfaglig veiledning/rollespill/mapper (fagnotat, refleksjonsnotat, logg) Observasjonspraksis Praksis Observasjonspraksis: En uke på helsestasjon, høst 2015 side 3
VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Pettersen, R. C.(2005). PBL, Problembasert læring for studenten. Oslo: Universitetsforlaget (2. utg.). Heap, K. (2005). Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere. Oslo: Universitetsforlaget, (5.utg.) Misvær, N og Lagerløv, P (red.) (2013). Håndbok for helsestasjoner 0-5 år: Oslo. Kommuneforlaget. Haugland, M. & Misvær, N. (red.)(2004). Håndbok for Skolehelsetjenesten, 1. - 10. klasse. Oslo: Kommuneforlaget. Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 1 uke A - F Alle. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Arbeidskrav, selvvalgt pensum, nærværsplikt - Studenten skal utarbeide 3 fagnotat / refleksjonsnotat (individuelt / i gruppe relatert til innhold og mål i emnet). - Selvvalgt pensum 350 sider. - Studenten har nærværsplikt i basisgruppene og i praksis, ved fravær utover 10 % avtales ekstra arbeidskrav med hovedansvarlig lærer. For å gå opp til eksamen må studenten ha fått godkjent sine arbeidskrav i emnet. Konsekvenser ved ikke bestått arbeidskrav/eksamen: Studenter som ikke har fullført og bestått emne, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emne er angitt som forkunnskapskrav. Overlapping side 4
Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:00 Emne Reduksjon (SP) Forebyggende sykepleie (VHE100_1) 10 Åpen for Helsesøsterutdanning Emneevaluering Muntlig, skriftlig, referansegruppe. Litteratur Informasjon om pensum vil bli gjennomgått av faglærer ved oppstart på studiet. Emne VHE 120 (350/350 s). Aamodt, I. (2006). Den nødvendige uroa : en utfordring til brukerbegrepets uutholdige letthet. Artikkel/bokkapitel i Sosialt arbeid: Refleksjoner om kunnskap og praksis. Red. Røysum, A. Oslo: Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Alstveit, M.(2002). Helsefremmende arbeid som "det lille ekstra". Universitetet i Bergen: Det medisinske fakultet og Det psykologiske fakultet, hovedfagsoppgave. Andersen, E.S., Grude, K.V. og Haug, T. (2006). Målrettet prosjektstyring. Bekkestua: NKIforlaget.5.utg. Andrews, T.(2006). Conflicting public health discourses-tensions and dilemmas in practice: The case of the Norwegian mother and child health service, Critical Public health, 16(3): s 191-204. *Andrews, T.(1999). Pulled between contradictory expectations: Norwegian mother/child service and the "new" public health discourse, Critical Public Health. 9 (4), s 269-285 (16s). *Antonovsky, A.(1996) The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International 11 (1) s11-18 (7s). Antonovsky, A.(2012). Helsens mysterium. Oslo: Gyldendal Akademiske. Austveg, B. (2006).Kvinners helse på spill - et kritisk og globalt perspektiv på fødsel og abort. Oslo: Universitetsforlaget. Barbosa da Silva, A. Hugaas, J.V. Lungquist, M. Norheim, A.(2006) Etikk og menneskesyn i helsetjenesten og sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske. Barbosa da Silva, A. og Ljungquist, M (2003). Vårdetik för ett mångkulturellt Sverige. Lund: Studentlitteratur. Bjørndal, Cato R.P.(2011).Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2.utg. Clancy, Anne. (2007). A profession under threat? An exploratory case study of changes in Norwegian public health nursing. Internationale Nursing review 54, s. 197-203. side 5
VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Clancy, Anne. (2012). Dybden i et helsesøstermøte. Thoresen, R., Mæhre, K.S.og Martinsen, K. (red.) Fortellinger om etikk. Bergen: Fagboklaget. S. 63-85. Ekeland, T-J.(1999). Evidensbasert behandling; kvalitetsikring eller instrumentalistisk misstak? Tidskrift for Norsk psykologiforening 36, s 1036-1047. Folkehelseinstituttet (2010). Folkehelserapport 2010-Helsetilstanden i Norge. Rapport 2010:2. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Glavin, K, Helseth, S og Kvarme, L.G. (2007). Fra tanke til handling. Metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten. Oslo: Akribe Forlag. *Glavin, K. og Kvarme, L. G. (2003). Helsesøstertjenesten. Fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe Forlag (212 s). Glavin, K. (1999). Ledelse og kvalitet i helsesøstertjenesten. Universitetet i Oslo: Institutt for Sykepleievitenskap. Publikasjonsserie 18/1999. Green, J. & Tones, K. (2010). Health promotion. Planning and strategies. (2 nd.)london: Sage. Grimen, H. og Ingstad, B (2006). Kulturelle perspektiv på helse og sykdom. Oslo: Universitetsforlaget, kap 2. Hanssen, Helene (red) (2010). Faglig skjønn og brukermedvirkning. Bergen. Fagboklaget. Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. Oslo Helse- og omsorgsdepartementet (2007). St.meld. Nr. 20 (2006-2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller. Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet. Jacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Jessen. S. A. (2008). Prosjektledelse trinn for trinn: en håndbok for ledelse av små og mellomstore prosjekter. Oslo. Universitetsforlaget.2.utg. Kirkevold, M (2004). Vitenskap for praksis. Oslo: Gyldendals akademiske. 2.utg. Kap 6, s124-134. Fossåskare, E. Fuglestad, O. L og Aase. T.H.(red)(1997). Metodisk feltarbeid:produksjon og tolkning av kvalitative data. Universitetsforlaget. Oslo. Lorensen, M. (red.) (1998). Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. Magnus, P. og Bakketeig, L. S. (2012). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 4. utg. Kap. 1-10. Martinsen, K. (1999). Etikken, kulturen og kroppens sårbarhet. i Christensen og Syltevik (red). Omsorgens forvitring. Bergen: Fagbokforlaget. s. 241-267 Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin, historisk filosofisk essays. Oslo: side 6
Emne VHE120_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:00 Universitetsforlaget 2.utg. Martinsen, K. og Eriksson, K. (2009). Å se og å innse. Om ulike former for evidens. Oslo. Akribe *Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. s 51-101(50s). *Eilertsen, B (2012). Juss for helsesøstre. Oslo. Jussboka.no. Kap 1.1,1.2,1.3, Kap. 4, Kap 7 og kap. 8 (70s) *Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utg., kap 4-6 og 12 (40 s). Mæland, J.G. (2009). Hva er HELSE. Oslo: Universitetsforlaget. Normann, C.D(2012). Social media and health promotion. Global Health Promotion.2012 19:3 Nortvedt, M. Jamtvedt, G. Graverholt, B. Nordheim, L.V. Reinar, L.M.(2012). Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. Oslo: Akribe. Olsson,H. og Sörensen,S.(2006). Forskningsprosessen, kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo: Gyldendal. Rattray, J. og Jones, M (2005). Essential elements of questionnaire design and development. Journal of Clinical Nursing (16) s 234-243. *Reinar, L. M.(2006). Det startet med et spørsmål. Sykepleien Forskning. 1.s.62-65 (3s). *Reinar, L. M.(2007). Å lete etter svar. Sykepleien Forskning. 1,s. 58-61(3s). Stang, Ingun (1998). Makt og bemyndigelse - om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. Universitetsforlaget. Kap. 1 s. 11-14, kap. 3, 8 og 9. Sosial- og helsedirektoratet (2004). Kommunens helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450. IS-1154 St.meld. nr.. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen. Tjora, A(red)(2012). Helsesosiologi. Analyser av helse, sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal Akademiske Vetlesen, A. J. og Nordtvedt, P. (2000). Følelser og moral. 2. utg. Ad Notam Gyldendal, Oslo. s. 158-185 (27 s) (Kap. 4) Willumsen, E. (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Oslo, Universitetsforlaget. Kap 2,3 og 9. Östlund, L. (2006). Informasjonssökning. I Friberg, F. (red) Dags för uppsats. Vägledning för litteraturbaserade examensarbeten. Studentltteratur ( s 45-69.) Basislitteratur 400sider merket med * Selvvalgt litteratur 300 sider kan velges fra denne listen. Listen skal godkjennes av faglærer. side 7
VHE120_1 - Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsear... Supplering og rett til forandring forbeholdes. side 8