Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling

Transkript

1 Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling Emnekode: VHE121_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Marit Alstveit (Faglærer) - Nina Egeland (Emneansvarlig) Introduksjon Emnet er ett av til sammen fire emner som inngår i studiet til helsesøster ved UIS. Studie til helsesøster bygger på rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt 1.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Denne rammeplanen angir fire hovedemner for studiets innhold; Hovedemne I) Individ, samfunn og helse, Hovedemne II) Rammebetingelser, Hovedemne III) Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner, Hovedemne IV) Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hvordan rammeplanens hovedemner dekkes i henhold til foranliggende emnet, angis under emnets innhold. Arbeidsformene i studiet er basert på studentaktive metoder. Basisgrupper benyttes gjennom hele studiet. Disse består av inntil 8 studenter og veiledes av faglærer. Hensikten er at den enkelte student i samarbeid med medstudenter og veileder skal utvikle seg som fagperson. Læringsutbytte Etter endt emne skal studenten ha: videreutviklet sin forståelse for hvordan ulike faktorer av samfunnsmessige, miljømessige og personlig karakter skaper betingelser for helse og kunne reflektere kritisk over sammenhengene mellom samfunnsutviklingen, økonomi, oppvekstvilkår og helse. lært å forholde seg til brukere og samarbeidspartnere ut fra en forståelse av at familiemønstre, barndom og samspill er kulturelt betinget. Studenten skal kunne vurdere samspill i familier og familiers forhold til sine omgivelser, samt hvordan det flerkulturelle samfunnet påvirker barn, unge og deres familie. utdypet sin kunnskap om kommunikasjon, og det skal legges vekt på at studenten har videreutviklet sin evne til å komme i kontakt med og samhandler med mennesker i ulike side 1

2 VHE121_1 - Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling aldre og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Studenten skal kunne påvirke besluttende myndighet og lære seg å arbeide aktiv for å styrke befolkningens initiativ og evne til å løse problemer. Studenten skal utvikle evnen til å organisere tiltak i samarbeid med brukere og med utgangspunkt i brukernes behov. tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å delta i miljørettet helsevern hvor helsefremmende/hemmende faktorer vektlegges. tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter for å kunne delta i smittevernarbeid. Innhold Hovedemner i rammeplanen dekkes på følgende måte:hovedemne I, Individ, samfunn og helse (6 studiepoeng)hovedemne III, Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner (8 studiepoeng) Hovedemne IV, Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse: Delemne 4B Befolkningsrettede tiltak (6 studiepoeng)hovedemnene er inndelt i to hoveddeler:1. Familie og nærmiljø:kulturelt mangfold i familie og oppvekstmiljø (flerkulturell forståelse, tvangsekteskap)familien som system i ulike livsfaser Barnefamiliens livsvilkårsamspill i familienkommunikasjon og konfliktforståelseulike former for formidling og påvirkning (rådgivning, veiledning, undervisning, helseopplysning)befolkningsmedvirkningnettverks- og lokalsamfunnsarbeidtverrfaglig og sektorovergripende samarbeid2. Barns og unges helse:kartlegging av helsetilstand og helsebehov (kommune/nærmiljøprofil)epidemiologi (samfunnsmedisin og statistikk)miljø- / befolkningsrettet helsevernsmittevernarbeidlivsstil, samliv og seksualitet (seksuell legning, kjønnslemlestelse)barn og unges oppvekstvilkår og helse i et økologisk perspektiv Arbeidsformer Universitetet har som mål å utdanne faglig reflekterte og offensive helsesøstre som skal sikre en helsesøstertjeneste av høy kvalitet. Dette krever en aktiv studentdeltaking og evne til å arbeide individuelt og i grupper. Forebyggende helsearbeid er en integrert del av all sykepleie. Studentene har sykepleierbakgrunn og mange har lang yrkeserfaring, og studiet vil legge vekt på studentens erfaringer når en utdyper det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsesøsterutdanningen er en av flere videreutdanninger ved Universitetet med fokus på barn og unge, og samarbeid mellom disse vil bidra til å utvikle tverrfaglig forståelse.aktuelle metoder i undervisningen:ressursforelesning/temaundervisning /plenumsdiskusjoner/seminarpbl/ Student aktive metodergruppesamlinger (kollokvier, basisgrupper) med og uten helsesøsterfaglig veiledningrollespillpraktiske øvelser (studentundervisning og veiledning med bruk av video, vaksinasjon) Mapper (fagnotat, refleksjonsnotat, logg) Veiledet praksis side 2

3 Praksis Kartleggingspraksis to uker (miljø- og befolkningsrettet helsevern), vår 2012:Utføre en undersøkelse av barns oppvekstmiljø/ "arbeidsmiljø" (kartlegge og dokumentere) og delta i smittevernsarbeid. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper VHE120: Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid. Eksamen/vurdering Vekt Mappeevaluering 1/1 Eksamen avvikles i vårsemesteret. Hjelpemidler Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Arbeidskrav, selvvalgt pensum, nærværsplikt Arbeidskrav og nærværsplikt i basisgruppe og praksis.ved fravær utover 10 % avtales ekstra arbeidskrav med hovedansvarlig lærer. For å gå opp til eksamen må studenten ha godkjent arbeidskrav i emnet. TILLEGGSINFORMASJON:Arbeidskrav: - Studenten skal utarbeide studentmapper med 4 fagnotat/ refleksjonsnotat individuelt/ i gruppe relatert til innhold og mål i emnet. - Selvvalgt pensum 800 sider. Konsekvenser ved ikke bestått arbeidskrav/eksamen: For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. side 3

4 VHE121_1 - Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling Overlapping Emne Reduksjon (SP) Forebyggende sykepleie (VHE100_1) 20 Åpen for V-HELSES Emneevaluering Muntlig, skriftlig, referansegruppe. Litteratur Informasjon om pensum vil bli gjennomgått av faglærer ved oppstart på studiet. Emne VHE 121 (800/800s). Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagboklaget. Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo: Tano - Aschehoug. Barbosa da Silva, A. (2004). Epilog- en etisk slutreflektion. I: Minnen efter abort. Vad unga flickor och pojkar berättat. Wahlberg, Vivian (red.) Lund: Studentlitteratur. Berkman, L. F og Kawachi, I. (2000). Social Epidemiology. Oxford, University Press *Borup, I. K. (2002). The school health nurse s assessment of a successful health dialogue. Health and Social Care in the Community. 10 (1) s (9s). *Brenna; L. R.(2007). Marasim. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s (75s). Dalgard, O.S. (2008). Social inequalities in mental health in Norway: possible explanatory factors. International Journal for Equity in Health, 7:27 *Esping- Andersen, G. (2006). Familiepolitikk og den nye demografien i Kildal, N. og Elvbakken, K. T. (red.). (2006). Velferdspolitiske utfordringer. Risiko, prioritering og rettferdighet. Oslo: Abstrakt forlag, s14-40 (26s). Delmore-Ko, P., Pancer, M.S., Hunsberger, B. og Pratt, M. (2000). Becoming a parent: the relation between prenatal expectations and postnatal experience. Journal of Family Psychology.14 (4). s Fyrand, L. (2005). Sosialt nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. 2. utg. *Folkehelseinstituttet (2007). Vaksinasjonshåndboka. Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. kap 1 og 2.21 (40s). Gjertsen, P-Å. (2003). Sosialpedagogikk. Grunnlagstenkning, kunnskap og refleksjon. Bergen: Fagbokforlaget. side 4

5 *Gjærum, B., Grøholt, B. og Sommerchild, H. (red.) (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. Tano Aschehoug. Oslo. Del I.(126s). Glavin, K og Erdal, B. (2000). Tverrfaglig samarbeid i praksis - til beste for barn og unge i kommune - Norge. Oslo: Kommuneforlaget. Green, J. og Tones, K.(2010). Health Promotion Planning and Strategies (2.nd ed.). Los Angeles: SAGE Gulbrandsen, L. M (red.)(2006).oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. Haaland. K. R. (2002) Barnet i skilsmissen. Oslo: Universitetsforlaget *Haavet, O:R: red.) (2005). Ungdomsmedisin. Oslo: Universitetsforlaget. Del I - IV (79s) Helsedirektoratetet (2010). Nasjonale retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. IS-1736 Helsedirektoratet (2000). Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring. IS-2723 Helse og omsorgsdepartementet (2005). Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Helse og omsorgsdepartementet(2007). Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ). *Helseth, S. (2001). Livskvalitet hos barn. Livskvalitet som styrende begrep i helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn. Vård i Norden. 21, (1), s40-44 (4s). *Helseth, S. (2001). Psykososialt arbeid på helsestasjonen. Vård i Norden. 21,(2),s16-20 (4s). Henriksen, Ø. (2000). Ikke som jeg gjør, men som jeg sier. Om rus, kommunikasjon og oppdragelse. Otta: Tano-Aschehoug. Hiim, H. og Hippe, E. (2009) Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal Akademiske. Holmes, D. og O Byrne, P.(2006). The art of publich health nursing: using confession technè in the sexual health domain. The Autors. Journal compilation. Blackwell. Jakobsen, R (2007). Ungdommers seksuelle erfaringer: Fra uskyld til helserisiko? i: Klepp K.I. og Aarø L.E. (red.): Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.Johannessen, E., Kokkersvold, E. og Vedeler, L. (2001). Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk, 2.utg. Kap. 4. Økologisk perspektiv. Johansen, E. B.(2006). Smerte påført i kulturens navn: omskårede kvinners erfaringer i eksil. I Grimen, H. og Ingstad, B (2006) Kulturelle perspektiv på helse og sykdom. Oslo: Universitetsforlaget. Klefbeck, J. og Ogden, T. (2003). Nettverk og økologi. Problemløsende arbeid med barn og unge side 5

6 VHE121_1 - Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget, 2.utg. Klepp, K-I. og Aarø, L. E. (red.) (2004). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utg. Killen, K. (2000) Barndommen varer i generasjoner. Oslo: Kommuneforlaget. Kogstad, R. E. (2002). Miljørettet helsevern. Folkehelse, forebygging og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget. Kvalheim,G. (2001). Å leve etter overgrepet. Det begynte med voldtekt. Stavanger: Hertervig Forlag.Kvello, Ø. (red) (2008). Oppvekst. Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo. Gyldendal Akademiske. Kap. 6 og Kap. 8, (62 s) Langfeld, T. (2000). Barns seksualitet. Pedagogisk forum. *Lindblad,E.,Kranz,I og Sachs,L. ( 2004). " Vårat barn kan ju vara en av dom" - småbarnsföräldrars tankar runt barnvaccinationer. Socialmedisinsk tidskrift nr 6. s (7s).*Magnus, P. og Bratteteig, L.S. (2003). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal Akademiske, 3.utg. Kap (s ) og kap 18-20, s (48s). *Mæland, J.G.(2010). Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. Oslo:Universitetsforlaget. 2. utg., kap 7-11 og (40 s). Nes, M., Müller, H. og Pedersen, J. I. (2004). Ernæringslære. Oslo:Landsforeningen for kosthold og helse, 5. utg. Kap. 11. Ollendorff, U.(2001). Strategier i forebyggende helsearbeid - Ungdom, samliv. i: Utposten s.6-10 (4 s).pedersen, W. (2005). Nye seksualiteter. Oslo : Universitetsforlaget. Pedersen, W (2006). Bittersøtt. Oslo: Universitetsforlaget. 2 utg. Persily, C. A. og Hildebrandt, E.(2003). The Theory of Community Empowerment in Smith, J. M. og Liehr, P. R.(red) Middle Range Theory of Nursing. New York: Springer Publishing Company. Pirskanen, M., Pietilä, A-M, Halonen, P og Laukkanen, E.(2006). School health nurses and substance use among adolescents - towards individual identification and early intervention. Scandinavian Journal of Caring Science. (20) s *Røkenes, O. H. og Hanssen, P.-H. (2002). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker.bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-5 (136 s). Sandborg, K.(2002). Barns Stemmer - om kropp, følelser og filosofi. Oslo: Akribe Forlag.Sosialog helsedirektoratet (2004). Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten. Rapport IS Sosial- og helsedirektoratet (2003). Veileder i miljørettet helsevern. IS-1104St.meld. nr. 25 ( ). Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Barne- og familiedepartementet. St.meld. nr.39 ( ). Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Barne- og familiedepartementet. side 6

7 Trybulski, J.(2005). Women and abortion: the past reaches into the present. The Autors. Journal compilation. Blackwell. Tveiten, S. og Severinsson, E. (2006). Communication- a core concept in client supervision by public health nurses. Journal of Nursing Management, 14, *Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker... Om veiledning I empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3-5, s (76s). Thuen, F. (2004). Livet som deltidsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget. Willumsen, E. (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Oslo. Universitetsforlaget. Kap 2, 3 og 9.Øia, T. (2003) Innvandrerungdom - kultur, identitet og marginalisering. Nova Rapport 20 Aalberg, T. K. (2002). Individuell veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Aas, K.(1999). Godt innemiljø for barn. Veiledning til kartlegging og tiltak. Kristiansand S: Høyskole Forlaget. Basislitteratur 800 sider mrk. * Selvvalgt litteratur 800 sider kan velges fra denne listen/ alternativ litteratur som skal godkjennes av faglærer. Supplering og rett til forandring forbeholdes. side 7