Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE



Like dokumenter
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Virksomhetsplan for Varden SFO

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

HelART i Ulåsen barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Årsplan for Trollebo 2016

Sosial kompetanse progresjonsplan

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse


HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Verdier og mål for Barnehage

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Pedagogisk Plattform

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse

Prestfoss skole Sigdal kommune

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

VIRKSOMHETSPLAN

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Totalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Regnbuen barnehage - Trondheim JOBBING MOT MOBBING. BLANT BARNA I Regnbuen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Fladbyseter barnehage

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

BRUKERUNDERSØKELSE CAMEMBERT N KANVAS- BARNEHAGE

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Årsplan Gimsøy barnehage

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

1) Hvordan og hvorfor skal vi jobbe med barns medvirkning?

Handlingsplan mot mobbing

Årsplan for Hol barnehage 2013

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Handlingsplan mot mobbing

INNHOLD: Hva er mobbing i barnehage? Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø.

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

PLAN FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER HATTFJELLDAL KOMMUNE MAI 2016

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Transkript:

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1

BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke alltid føler som deg - har du rett til dine egne følelser har du rett til dine tanker har du rett til dine opplevelser barn og voksne skal føle seg som en del av et fellesskap i fellesskapet skal vi: - gi rom for medvirkning - se enkeltindividet - vise ansvarlighet - bygge vennskap - oppleve glede og humor - være inkluderende Side 2

Sosial kompetanse. Kompetanse kan defineres som et individs holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. De lærer gjennom sanseinntrykk de får og gjennom egen handling med ting i omgivelsene. De lærer også gjennom direkte samspill med og iakttagelse av andre barn og voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn trenger varierte samspillserfaringer. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse komme til uttrykk og bli bekreftet ved at de viser evne til empati. I barnehagen skal barna oppleve mestring og kjenne tilhørighet i et positivt fellesskap. Barnehagen skal arbeide forebyggende overfor mobbing, og sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utviklingen av problematferd. Sosial kompetanse er evne til: Empati Samarbeid/ prososial atferd Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet EMPATI er evnen til å leve seg inn i andres situasjon å se situasjonen fra den andres ståsted, vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter SAMARBEID / PROSOSIAL ATFERD er å kunne bruke tiden fornuftig mens man venter på tur, dele med andre, hjelpe andre, følge regler og beskjeder, samt å kunne gå over til andre aktiviteter uten å protestere å samarbeide med jevnaldrende og voksne - samarbeid øves i reelle samarbeidssituasjoner og når samarbeid aktivt verdsettes å ta hensyn til andre i handling å hjelpe, dele med, vise omsorg for inkludere andre å støtte, oppmuntre, være positiv og hyggelig mot andre å være imøtekommende, anerkjennende og respekterende i sin kommunikasjon med andre SELVHEVDELSE er uavhengighet og autonomi å kunne be om hjelp og informasjon, å presentere seg og å reagere på andres handlinger å kunne markere seg sosialt gi uttrykk for egne meninger og standpunkter å si nei til det man helst ikke bør være med på SELVKONTROLL er å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre å kompromisse i konflikter å gi seg, tåle å tape, la seg bli ledet, fire på egne krav å kontrollere sine egne aggressive og egoistiske impulser å tilgi andre og være i stand til å oppgi sinne å utsette umiddelbar belønning ANSVARLIGHET er å vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid, samt å kunne utføre oppgaver å utvikle ansvarlighet gjennom å få medbestemmelse og ta konsekvensene av det En forutsetning for ansvarlighet er tillit. Side 3

Læringsfremmende atferd. Læringsfremmende atferd handler om å kunne mestre mellommenneskelig samspill og å ha evnen til å forstå og innrette seg etter den sosiale situasjonen man er i. Dette er noe som læres i de fleste dagligdagse hendelser og ikke bare gjennom strukturerte situasjoner. Det er derfor viktig at det er reflekterte voksne som arbeider i barnehagen, som kan forstå hvilke sosiale ferdigheter det enkelte barn trenger å lære og hvordan han/ hun best lærer det. Barnehagen må understøtte positiv samhandling gjennom relasjonell ferdighetstrening, oppfølging og veiledning, og ikke minst gjennom samarbeid med hjemmene. For å anerkjenne læringsfremmende atferd og motivere til positiv oppførsel må forventningene til barn være tydelige. Systematisk bruk av oppmuntring og belønning fremheves. Negativ atferd møtes med forutsigbare konsekvenser. Pedagogens rolle er en vesentlig faktor og forskning viser at følgende tre pedagogkompetanser er de viktigste for læring: Pedagogens evne til å skape gode relasjoner Pedagogens evne til å lede læringsarbeidet gjennom å være en synlig leder som over tid oppøver barn til selv å formulere regler og følge dem Pedagogens didaktikkompetanse, dvs at hun/ han innehar et høyt faglig nivå som kombineres med fleksible arbeidsmetoder og ulike pedagogiske verktøy Struktur og tydelige rammer er nyttige verktøy for å etablere ro og orden i læringssituasjonene. Alle voksne skal etterleve et felles sett av regler. Hva pedagogen signaliserer av forventninger til barns atferd, og hvordan rommet er tilrettelagt for struktur og arbeidsinnsats, påvirker alle og kan prege læringssituasjonen på en god eller dårlig måte. Større oppmerksomhet på slike faktorer kan ha en stor betydning for læringsutbyttet. Ledelsens ansvar (styrer/ daglig leder): iverksette planen/ håndboka sørge for at kvalitetsindikatorene følges opp skape felles forståelse gjennom veiledning av ansatte i forhold til barn, kollegaer og foreldre, intern opplæring, legge til rette for diskusjon og refleksjon organisere og tilrettelegge for strukturell læring sørge for mer enhetlig praktisering av atferdsregler og konsekvenser gode rutiner i foreldresamarbeidet Øvrige personales ansvar (alle ansatte og vikarer): følge opp planen og medvirke til å skape et godt læringsmiljø sørge for at kvalitetsindikatorene følges opp praktisere felles atferdsregler og konsekvenser utøve godt foreldresamarbeid Side 4

Kjennetegn på læringsfremmende atferd: dele med andre hjelpe andre følge regler og beskjeder vente på tur og utsette behov ta hensyn til andre holde avtaler og forpliktelser være utholdende og holde konsentrasjonen ta det ansvaret som blir gitt dem presentere seg kunne uttrykke egne meninger og standpunkter på en positiv og god måte si nei til ting man ikke bør være med på tilpasse seg fellesskapet, ta initiativ, invitere andre delta i gruppeaktiviteter, leke med andre kunne både vinne og tape forstå en spøk vise glede og sinne på situasjonstilpassede måter være vennlig vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid finne arbeidsoppgaver selv være nysgjerrig, våken og uthvilt være aktivt engasjert ha positive holdninger til læring, motivasjon til innsats og resultater sette kortsiktige og langsiktige mål be om hjelp og informasjon tolke lekesignaler vise humoristisk sans og ta initiativ til lek og moro Kvalitetsindikatorer på hva som kjennetegner et godt læringsmiljø: Et reelt engasjement hos de voksne et bevisst forhold til seg selv som den viktigste ressursen i opplæringen God struktur med det menes et godt planlagt felles system av regler og prosedyrer som letter kommunikasjonen av den voksnes forventninger til barna Tilgjengelige, vennlige og hjelpsomme voksne De voksne hilser på barna og tiltaler dem ved navn De voksne fokuserer på barnas sterke sider og unngår barnas svake punkter Hele personalet deltar og er aktive i opplæring, refleksjon og veiledning av barn, foreldre og kollegaer De voksne legger til rette for treningsarenaer og oppgaver som gir gode relasjonelle ferdigheter De voksne utøver læringsledelse som fremmer relasjonelle ferdigheter Side 5

Læringsledelse: God læringsledelse er å iverksette, lede og opprettholde opplæring som gir mer tid til læring gir flere muligheter til å lære bidrar til at barn utvikler sin sosiale kompetanse og læringsfremmende atferd Læringsledelse vil si å gjennomføre kvalitetsindikatorene på hva som kjennetegner et godt læringsmiljø. Læringsledelse i samvær med barn er: å behandle barna realt og rettferdig å være tilgjengelig, vennlig og hjelpsom å være kjent med barna, snakke med dem, lytte og lære noe om deres interesser å hilse på barna og tiltale dem med navn å fokusere på barnas sterke sider, unngå de svake å bry seg om barna, være opptatt av at de har det bra å skape forutsigbarhet bl.a. gjennom felles regler som også de voksne etterlever å være tydelige og ærlige å skape entusiasme gjennom å ha kunnskap og interesse for temaer ( brenne for noe ) å skape glede og ha humoristisk sans å respektere barns oppfattelse av virkeligheten å gi barn ansvar Virksomhetens (barnehagens) ledelsesoppgaver for å oppnå et godt læringsmiljø er: å behandle de ansatte realt og rettferdig Å være engasjerende og motiverende Å være forbilder gjennom - Arbeidsinnsats - Lojalitet - Ansvarlighet - Respekt Å være lydhør overfor de ansatte og deres meninger Å legge til rette for kompetanseutvikling (kurs/opplæring) Å praktisere egne uttalte positive holdninger ( gjøre det jeg mener man bør gjøre ) Å gi konstruktive tilbakemeldinger (pos/ neg) Å vise glede og humor Å se muligheter Slik vil vi lære barna sosiale ferdigheter: Empati Barnehagens læringsmiljø skal være preget av barn og voksne med evne til - å leve seg inn i andres situasjon - sosial sensitivitet - å se situasjonen fra den andres side, vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter For å lære barna til å bli empatiske mennesker skal vi: være gode rollemodeller og forbilder for barna rose positive ferdigheter bruke tid ved å samtale rundt en oppstått situasjon, vise empati overfor den som er rammet vise interesse for andre sette ord på følelser bruke bøker og rollespill til å formidle/ forklare ulike følelser bruke steg for steg som hjelpemiddel Side 6

Samarbeid Barnehagens læringsmiljø skal være preget av barn og voksne med evne til - samarbeid og sosial atferd - å samarbeide med jevnaldrende og med voksne - å dele med andre og hjelpe andre - å følge regler og beskjeder - å kunne gå over til andre aktiviteter uten å protestere - å ta hensyn til andre i handling - å støtte og oppmuntre, være positiv og hyggelig mot andre - å være imøtekommende, anerkjennende og respekterende i sin kommunikasjon For å lære barna samarbeid/ prososial atferd skal vi: være gode rollemodeller og forbilder for barna voksne være bevisst egen atferd, eget kroppsspråk og eget ordbruk (kan jeg være så snill.., takk for hjelpen) rose positiv atferd få barna til selv å reflektere over problemstillinger, forslag til løsninger sette av tid til samtale rundt handlinger og situasjoner som oppstår bruke rollespill og bøker til å formidle / forklare oppmuntre barna til å hjelpe hverandre ved: håndvask, måltid, påkledning spille spill med voksne og barn (samarbeidsspill) lære barna turtaking og regler gjennom lek og aktiviteter bruke steg for steg som hjelpemiddel Selvhevdelse Vi vil ha barn som - har evnen til å be om hjelp og informasjon, presentere seg selv - reagerer på andres handlinger - kan markere seg sosialt, gi uttrykk for egne meninger og standpunkter - sier nei til ting de helst ikke bør være med på For å lære barn positiv selvhevdelse skal vi: være gode rollemodeller og forbilder for barna ha ordensbarn, ukas barn, bursdagsfeiring fokus på enkeltbarn oppmuntre barn til å ta ordet legge til rette for selvstendighet ved toalett, måltid og påkledning lære barna å kunne be om hjelp ved behov vise frem barnas produkter gjennom utstillinger og lignende være tilgjengelige voksne for barna ta barna på alvor lytte bruke steg for steg som hjelpemiddel Side 7

Selvkontroll Vi vil ha barn som har evne til - å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre - å kompromisse i konflikter - å gi seg, tåle å tape, la seg bli ledet, fire på egne krav - å kontrollere sine egne aggressive og egoistiske impulser - å tilgi andre og være i stand til å oppgi sinne - å utsette umiddelbar belønning For å lære barna selvkontroll skal vi: være gode rollemodeller og forbilder voksne være bevisste på i hvilke situasjoner og hvordan man gir uttrykk for egne følelser (situasjonstilpasset glede og sinne) lære barna å vente på tur (bruk av spill) hjelpe barna til å uttrykke følelser, akseptere at man føler ulikt gi barna reell medvirkning i hverdagen Ansvarlighet Vi vil ha barn som - viser respekt for egne og andres eiendeler og arbeid - kan utføre oppgaver - viser ansvarlighet gjennom medbestemmelse og tar konsekvensene av det For å lære barna ansvarlighet skal vi: være gode rollemodeller og forbilder for barna gi barna ansvar ved å dekke på, rydde bort, henge opp egne klær, holde orden ta vare på bøker og leker i barnehagen ta vare på andre mennesker, motarbeide mobbing respektere andres eiendeler fullføre avtalte arbeidsoppgaver vise ærlighet og stå for det vi har sagt og gjort kunne be om unnskyldning Side 8

Medvirkning Barnehagens læringsmiljø skal være preget av - reell medvirkning fra barn - reell foreldremedvirkning/ samarbeid For å oppnå dette skal vi: ha ordensbarn la barna delta i planlegging og gjennomføring av deler av samlingsstund gi barna reelle valgmuligheter, kunne påvirke sitt eget liv (mat, klær, toalett, venner, inne/ute, arrangementer) voksne lytte til barna, ta på alvor deres meninger og interesser voksne gi barna en forklaring på hvorfor de får avslag på sine forslag Foreldresamarbeid For å få til et godt foreldresamarbeid skal: vi ha garderobevakt som tar imot foreldre og barn hver morgen alle hilse på barnet med navn og si hei alle si hade og takk for i dag beskjeder til foreldrene så langt det er mulig gis muntlig alle vise interesse for barna og familien alle være serviceinnstilt, hyggelige og omgjengelige alle snakke pent om hverandre og respektere hverandres ulikheter vi bruke humor og glede aktivt, men tilpasset situasjonen vi huske taushetsplikten vi skille roller (privat og ansatt) Side 9

Relasjoner: Barnehagens læringsmiljø skal være preget av - gode relasjoner mellom voksne og barn - gode relasjoner mellom barn for å forebygge psykososiale vansker og hindre mobbing - tillit - våre positive forventninger til barna For å oppnå dette skal vi: