Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
3000 måltider Foto: Johner.se
Kartlegging av mat og måltider i barnehagen Undersøkelser i 2005 og 2011. Hovedresultater 2011: - Generelt sunnere profil i tråd med anbefalingene - Fremdeles potensiale når det gjelder sukkerrik mat og drikke ved hyppige feiringer/markeringer - Den største utfordringen: å øke tilbudet av grønnsaker daglig. Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Helsedirektoratet 2012.
Hva er et fullverdig måltid? Små kropper trenger mange næringsstoffer frukt og bær
5 om dagen
Grønnsakene henger etter Anbefaling for barn - 5 barnehåndfuller Danskene anbefaler 400 g til barn 4-10 år BHG-undersøkelsen 2011: De fleste barnehagene (89 %) oppga at de hadde tilbud om frisk frukt/bær fem dager i uken 36 % hadde tilbud om friske grønnsaker fem dager i uken Foto: Pinterest/Meaghan Mountford
Barnehagene bruker mer grove kornprodukter
4 brødskiver Kneippbrød (4 skiver) Kneipp, halvgrovt Ekstra grovt, Havrebrød Prosent av behov, barn 2-5 år Kilde: Kostholdsplanleggeren.no
Fett alt fra ugunstig til helt nødvendig. Foto: Shdir/NDF, Fotograf Sveinung Bråthen
For lite (ren) fisk «Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk gjerne fisk som pålegg» (300-450 g ren fisk for voksne) Småbarnskost (2007): 2-åringer spiste i snitt 175 g fisk og fiskeprodukter i uken 14 g var ren fisk «Fiskesprell-barnehager» bruker mest fisk og mest ren fisk.* *Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Helsedirektoratet 2012.
Tilsatt sukker (vs. naturlig sukker) Det anbefales < 10 E% tilsatt sukker For barn i alderen 2-5 år = ca. 30 gram/dag Barnehagene har - redusert på sukkerholdig drikke (saft) - redusert på sukkerrike matvarer, ved feiringer
Mindre saft Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Helsedirektoratet 2012.
Mat og måltid i rammeplanens fagområder 1. Natur, miljø og teknikk; handler om å gi innsikt i matens opprinnelse 2. Kropp, bevegelse og helse; handler om å legge til rette for å etablere sunne matvaner
Lære å spise, lære å like Artikkel om spiseutvikling «Fra pupp til pizza» Johner.se http://www.oslo- universitetssykehus.no/sitecollectiondocuments/om%20oss/avdelinger/kvinne- %20og%20barneklinikken/Barneavdeling%20nevrofag/Fra%20pupp%20til%20pizza.pdf
Smaksutvikling i ulike faser 1. 0-1,5 år åpne for smaker 2. Neofobi fra ca. 1,5 års alder på topp rundt 3 år, kan vare opp mot 8 års alder redd for ny mat og «kontaminasjon» av kjent mat TAS2R38 gen for bittersmak 25 % av den kaukasiske populasjonen er «bittertasters» Må lære å bli trygge første steg å se og lukte
3. Fra ca. 3-6 års alder sosialiseringsfasen Vil gjøre det samme som foreldre, søsken og andre trygge rollemodeller 4. Fra ca. 5 år nysgjerrighetsfasen «Syltetøy og leverpostei, er det en god kombinasjon?» Mer interesserte i matlaging og maten Matglede i barnehagen, Guri Langholm og Elly H.Tuset, Fagbokforlaget 2013. Foto: Frukt.no
Utforsk mat med alle sanser: «Sapere-metoden» https://vimeo.com/36146322
«Sapere» = å smake, å kunne Pedagogisk metode for å utforske og mat og sine egne sanser Opprinnelse fra Frankrike, Jaques Puisaise «Ensformig smak» en bekymring - problemer med bitre, syrlige og harde matvarer - foretrekker søte og myke
Motvirke dette ved å la barn øke bevisstheten rundt sansene Stimulere nysgjerrighet, interesse Våge å prøve nye ting spise mer variert Videreutviklet for barnehage i Sverige og Finland Bruke mat og sansene i språk- og begrepsutvikling
En bred tilnærming til mat - Lukte, smake, føle, se og lytte - Alle har rett til sin egen smak og sin egen opplevelse - Alt behøver ikke spises og spises opp - Prøv det er helt ok om du ikke synes det lukter eller smaker godt - Vi lærer å være modige og å være kritiske - Vi lærer å sette ord på det vi sanser Östrom og Algotson, 2014.
Fra barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Bergen
Eksempel: Ostesmørbrødverksted Vanlig varmmatserving Ostesmørbrød, med ost og skinke - laget og servert av personalet Barna lager eget ostesmørbrød Grønn pesto, salsa, salami, brie, parmesan, tomater, ananas, mais, rå løk, grov sennep, oregano var noen av varene vi hadde til rådighet. Endret brødet til grovere brød Før vi laget ostesmørbrød, fikk barna tilbud om å smake på alt. For mange av barna var det første gang de smakte på noen av de nevnte matvarene. Noen var skeptisk og ville lukte, ikke smake.
Fra råvare i butikk til ferdig tomatsuppe «Er dette løk?» Alle hadde hørt om hvitløk før, men hvordan ser den ut i forhold til en vanlig løk? Når vi kom tilbake til barnehagen tok vi alle varene oppå bordet og sa at, om vi blandet dette sammen får vi en tomatsuppe. De lo og sa at det går ikke an. Buljong så ut som pepperkakedeig, men luktet rart og smakte enda rarere. undring, begreper og gode samtaler 23
Rundstykker med gulrot og sesamfrø.. 24
Egg i alle former Det føltes litt i begynnelsen som om jeg kom til å miste barnas fokus siden det kun handlet om egg, men jeg tok feil. Det som gjorde det så interessant var at det kun VAR egg det dreide seg om, og at det skapte undring og nysgjerrighet over de ulike tilberedningsmåtene. «Best i test?» Omeletten kom best ut i test og de (barna) ble svært overrasket Om barnas erfaring med oregano Fasinerende å se at et krydder som kan være dårlig i smak i seg selv, men i det det blandes med andre råvarer kan den heve seg selv til en god smak.
«Vi merket også at barna ble mer oppmerksomme når de spiste maten senere og flere smakte på de ulike delene. Ikke bare ble de oppmerksomme, men de snakket også med hverandre om det, og det ble en ny fellesskap i deres matopplevelse» 26
Måltidsarbeidet i barnehagen Maten - Trygg mat - Sunn mat - Variasjon - Matglede Måltidenes pedagogiske funksjon - Støtte spise- og smaksutvikling - Gi kunnskap og erfaringer om mat og matens opprinnelse - Det sosiale samspillet i måltider
Mat og måltider kan integreres i alle fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: 1. Natur, miljø og teknikk: Gi kunnskap om matens opprinnelse og la barn få innsikt i produksjon av matvarer. Det er også et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av bærekraftig utvikling. 2. Kropp, bevegelse og helse: Legge til rette for å etablere sunne matvaner. La barna bruke sansene til å skaffe seg erfaringer, ferdigheter og kunnskap om mat og råvarer. 3. Kommunikasjon, språk og tekstforståelse: Legge til rette for samtale og undring rundt måltidet og om mat. Skape tid og rom for bruk av både nonverbalt og verbalt språk under måltidet. Bruke sang, rim, eventyr og sagn som omhandler mat og måltider. 4. Antall, rom og form: Bruke mat og måltidet til å legge til rette for at barna får erfaringer med ulike typer målenheter og måleredskaper. Stimulere barna til å fundere rundt, vekt, volum og tid. Maten kan også brukes til å lærer å telle, dekke på og plassere i system. 5. Kunst, kultur og kreativitet: Lære barna å bruke alle sansene til å utforske maten. Bidra til at barna bruker fantasi og skaperglede til å komponere og lage ulike matretter. Fokusere på sesonger og tradisjoner når en lager mat, pynter bord og legger på fat. 6. Etikk, religion og filosofi: Utvikle toleranse og interesse for hverandres matkulturer. Bruke måltidet som en arena for opplevelse, undring, ettertanke og gode samtaler. 7. Nærmiljø og samfunn: Likestilling mellom gutter og jenter i arbeidet med mat og måltider. Bidra til at barna erfarer at måltider samler og skaper felleskap. La barna bli kjent med lokal og samisk matkultur.
Mat og danning Matglede og «matkompetanse» Kunnskap og ferdigheter; kunnskap om matens opprinnelse, matlaging, matkultur, betydning for helse Verdier og holdninger gjennom matkultur, matvaner, sosiale måltider Maten og sansene utforsking og nysgjerrighet
Takk for oppmerksomheten! Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet www.mhfa.no Kontakt: Mari.helene.karstad@hib.no