Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig begrepsbruk. Ettersom det ikke finnes to personer som er like i forhold til pensjon, er det umulig å svare generelt og allmenngyldig på denne typen spørsmål. Like fullt har vi tatt utfordringen og skal prøve å gi et svar på hvor mye pensjon man egentlig trenger. Vi har funnet ut at det lønner seg å begynne i motsatt ende nemlig å spørre hvor høyt forbruk man vil ha som pensjonist. Deretter må man beregne hvor mye brutto pensjon (før skatt) man trenger for å sitte igjen med en netto utbetalt pensjon (etter skatt) som tilsvarer dette forbruket. Ytterligere en utfordring er naturligvis at kostnadene er husholdningsbasert, ikke individbasert. Følgelig må beregningen av nødvendig og tilstrekkelig netto utbetalt pensjon gjøres for begge husholdningsmedlemmene samlet, ikke hver for seg. Dersom man legger til rette for en slik beregning før man kommer inn i den perioden som er mest pensjonsmessig kritisk nemlig siste halvdel av femtiårene har man et verktøy som tillater en langsiktig planlegging av siste del av karrieren, overgangen til pensjon og de første årene som pensjonist. Vi kaller dette Generalplan Pensjon. ================== Hvor mye penger trenger man som pensjonist? Husholdningens kostnader endrer seg vesentlig over tid selv med uendret levestandard. Dersom man ønsker å lage en prognose for denne utviklingen, har vi funnet det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i husstandens nåværende pengebruk og dele inn denne i fem komponenter: Basisforbruk Situasjonsbetinget forbruk Betjening av lån Forsørgerkostnad barn Sparing til pensjon Hver enkelt av disse komponentene vil utvikle seg forskjellig over tid og gir grunnlag for å forutsi hvilken samlet netto pensjon husholdningen trenger for å realisere sine planer for pensjonstilværelsen og samtidig opprettholde sin tilvendte levestandard også som pensjonist. Mer om hver enkelt nedenfor.
Basisforbruk Med basisforbruk menes i denne sammenheng de husholdningskostnader som en husholdning bestående av to voksne personer gjennomsnittlig vil ha. Basisforbruket dekker de behov som i hovedsak er uavhengig av overgangen fra lønnsmpttaker til pensjonist. Det tas her utgangspunkt i de standardbudsjetter som SIFO har utviklet. Basisforbruket omfatter blant annet: Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Lek og fritid Reiseutgifter (lokal reise, altså ikke ferie) Andre dagligvarer Husholdsartikler Møbler Telefon, mediebruk I er dette angitt til 1.0 kroner for en husholdning med to voksne personer. Dette er selvsagt gjennomsnittsverdier som er beregnet med utgangspunkt i en «normal» standard. Den enkelte husholdningen kan imidlertid ha et standardkrav som avviker betydelig i forhold til dette gjennomsnittet. Beregningsmodellen tar høyde for at husholdningen kan ha et generelt basisforbruk som avviker fra standardbudsjettet. SIFO sine standardbudsjetter tar ikke hensyn til en del andre kostnadselementer som også antas å være uavhengig av overgang til pensjonstilværelsen: Løpende vedlikehold av fast eiendom Årlig forbruk av strøm Månedlig husleie Også disse kostnadene registreres i beregningsmodellen. Alle disse kostnadselementene vurderes å stige i takt med lønnsveksten frem til det tidspunkt den yngste passerer 70 år. Deretter øker den årlige kostnaden med gjennomsnittet av lønnsvekst 1 og prisvekst. Situasjonsbetinget forbruk Situasjonsbetinget forbruk er en samlebetegnelse på de kostnadselementer man har både som yrkesaktiv og som pensjonist, men at nivået i vesentlig grad endres (øker eller minker). To typiske eksempler på situasjonsbetinget forbruk er: 1 Med lønnsvekst menes her «samfunnets gjennomsnittlige lønnsvekst». Antatt å være prosent pr. år. Det menes altså ikke det enkelte husholdningsmedlems lønnsvekst. Prisveksten (inflasjonen) er antatt å være,5 prosent pr. år over tid.
Årlige kostnader knyttet til anskaffelse (altså avskrivning) og bruk av bil Feriereiser Mange husstander er avhengig av to biler så lenge man er yrkesaktiv. Fra det tidspunktet begge er pensjonister, er ikke dette lenger tilfelle og kostnader knyttet til bil går ned. Årlige kostnader til reiser (i betydningen ferieturer) vil i mange tilfeller øke ved overgang til pensjonstilværelse. Situasjonsbetinget forbruk forventes fra år til år å stige i takt med lønnsveksten frem til det tidspunkt den yngste passerer 70 år. Deretter øker den årlige kostnaden med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst. Betjening av lån Terminbeløp 3 ved betjening av lån utgjør en betydelig del av husholdningers totale kostnader. Etter hvert som lån blir nedbetalt, vil husholdningens kostnader reduseres tilsvarende terminbeløpet. Beregningsmodellen tar imidlertid også hensyn til at påløpte renter er fradragsberettigede og derfor reduserer skatten. I modellen antas det at alle lån er etablert som annuitetslån med fast nominelt terminbeløp. Forsørgerkostnad barn Forsørgerkostnaden er knyttet opp mot hvert enkelt barn og representerer normalt en betydelig del av husholdningens totale kostnader frem til disse blir økonomisk selvstendige. Dette trenger ikke nødvendigvis være det tidspunktet da de flytter hjemmefra ettersom mange vil ønske å bidra til barnas økonomi gjennom studie og etableringsfasen. Forsørgerkostnadene stiger hvert år i takt med lønnsveksten. Individuell pensjonssparing Individuell pensjonssparing er i denne sammenheng fast månedlig aksje eller fondsbasert sparing. Altså en overføring av kjøpekraft fra perioden som lønnsmottaker til perioden som pensjonist. På det tidspunktet man ønsker å nyttiggjøre seg den oppsparte pensjonssparingen er det kun den delen av avkastningen som overstiger skjermingsfradraget som skal beskattes og da kun som kapitalbeskatning ( prosent). ] 3 Summen av renter og avdrag.
Husholdningens totale kostnader fremover i tid Med utgangspunkt i beskrivelsen av de fire kategoriene av kostnader og individuell pensjonssparing, er det ganske åpenbart at husholdningskostnadenes utvikling over tid i svært stor grad vil avhenge av familiens sammensetning og hvordan man ellers har innrettet seg blant annet i forhold til betjening av gjeld. Dette kan illustreres ved hjelp av følgende to eksempler: Familie A består av et ektepar på 50 år med tre barn på 15 til år. Foreldrene har en samlet brutto inntekt på 1, million kroner. De har 3, 1 millioner i gjeld med 1 en restløpetid på 1 år. Som det fremgår av Figur 1, vil Kostnad lån husholdningens kostnader synke til Basisforbruk halvparten av dagens nivå frem til fylte år uten at levestandarden Figur 1 Totale kostnader Familie A reduseres. 01 019 0 05 0 031 03 00 03 0 05 055 05 Individuell pensjonssparing Forsørgerkostnad egne barn Situasjonsbetinget forbruk Dette skyldes at all gjeld er nedbetalt på dette tidspunktet og alle barna er fylt 5 år og antas å være økonomisk selvstendige. Familie B er forskjellig fra familien ovenfor ved at barna er fem år yngre og lånene har en restløpetid på 5 år. Familie B har et langt høyere varig forbruk og reduksjonen i familiens kostnader vil følgelig også bli langt langsommere. 1 1 01 019 0 05 0 031 03 Figur Totale kostnader Familie B 00 03 0 05 055 05 Individuell pensjonssparing Forsørgerkostnad egne barn Kostnad lån Situasjonsbetinget forbruk Basisforbruk Ved fylte år vil husholdningskostnadene fortsatt være 7 prosent av nivået i dag og ved 70 år fortsatt 75 prosent.
Inntekt og opptjening av pensjon Figur 3 til høyre viser sammenhengen mellom inntekt fram til fylte år og utbetaling av opptjente pensjonsrettigheter deretter. Figurene er sammenfallende for familiene A og B. Alle verdiene er presentert i G og er bruttotall, med unntak av den stiplede svarte streken som er totale nettoutbetalinger i det enkelte år. Pensjonsopptjeningen er basert på diverse opptjening tidligere i karrieren (fripoliser og oppsatte pensjoner) samt hans innskuddspensjon i nåværende stilling (5%/%ordning) og hennes innskuddspensjon (3%/5%). I tillegg er det tatt høyde for at han vil kvalifisere til Ny AFP i privat sektor. 0 0 017 017 01 01 05 05 09 09 033 033 01 01 05 05 Figur 3 Inntekt frem til fylte år og utbetalt pensjon deretter. Han øverst, hun nederst. 053 053 057 057 Individuell Tjenestepensjon Tidligere opptjent AFP Folketrygd Lønnsinntekt Næringsinntekt Netto utbetalt Individuell Tjenestepensjon Tidligere AFP Folketrygd Lønnsinntekt Næringsinntekt Netto utbetalt Sammenligning av fremtidige kostnader og netto utbetalinger Det er nå mulig å sammenligne hver av husholdningens fremtidige kostnader med netto utbetalt inntekt og pensjon. I Figur vises denne sammenhengen basert på antakelsen om yrkesaktivitet frem til fylte år. Vi ser tydelig at det er et godt samsvar mellom forbruk og netto inntekter i Familie A sitt tilfelle. Ekteparet i denne familien kan altså slutte å jobbe i en alder av år og videreføre sin levestandard gjennom pensjonstilværelsen. Dette er ikke tilfelle for Familie B, hvor det vil oppstå en underdekning på nesten G (300.000 kr) årlig ved fylte år. Den naturlige konsekvensen av en slik underdekning er at man fortsetter å være yrkesaktiv. Dette innebærer at 1 1 1 1 Inntekt til 0 Inntekt fra 0 Forbruk 01 019 0 05 0 031 03 00 03 0 05 055 05 Inntekt til 0 Inntekt fra 0 Forbruk 01 019 0 05 0 031 03 00 03 0 05 055 05 Figur Familie A øverst, Familie B nederst.
pensjonsbeholdningen øker og at den opptjente pensjonsbeholdningen skal fordeles over et lavere antall år. Årlig utbetalt pensjon stiger altså som følge av begge disse effektene og bidrar til å redusere den årlige underdekningen. Figur 5 viser at det ikke vil være tilstrekkelig å jobbe i ytterligere tre år (altså til fylte 5 år). Først ved fylte 7 år vil opptjente pensjonsrettigheter være tilstrekkelige til å gi årlige netto utbetalte pensjoner som tilsvarer familiens forbruk fremover i tid (Figur ). Figur 7 viser at fremtidig forbruk også kan finansieres ved at begge jobber 0 prosent stilling i to år fra fylte 3 år og deretter tre år i 0 prosent. Betydningen av å etablere en Generalplan Vi ser stadig eksempel på at arbeidstakere overvurderer verdien av egen pensjonsopptjening. Dette innebærer at de ikke har tilstrekkelig pensjon til å finansiere sine planer fra det ønskede pensjonstidspunktet. Dersom man innser at pensjonsopptjeningen ikke er tilstrekkelig kan man for eksempel: Øke pensjonsopptjeningen ved å velge en arbeidsgiver med bedre tjenestepensjon Øke pensjonsopptjeningen ved å velge en arbeidsgiver med Ny AFP 1 1 Inntekt til 0 Inntekt fra 0 Forbruk 01 019 0 05 0 031 03 00 03 0 05 055 05 Figur 5 Familie B forutsatt yrkesaktiv til 5 år. 1 1 Inntekt til 0 Inntekt fra 0 Forbruk 01 019 0 05 0 031 03 00 03 0 05 055 05 Figur Familie B forutsatt yrkesaktiv til 7 år. 1 1 Inntekt til 0 Inntekt fra 0 Forbruk 01 019 0 05 0 031 03 00 03 0 05 055 05 Figur 7 Familie B forutsatt yrkesaktiv til 7 år. Perioden 53 til år er avgjørende i forhold til kriteriene for denne pensjonsordningen Øke pensjonsopptjeningen ved å øke stillingsprosenten Dette er selvsagt kun relevant for personer som har deltidsstillinger i dag. Spesielt for personer som er født på 50tallet (og derfor har opptjening av folketrygd helt eller delvis basert på gamle regler), kan dette gi en svært stor effekt på pensjonsopptjeningen (ref. «Besteårsregelen») Bytte til offentlig sektor For personer som ønsker å pensjoneres tidlig, er det gunstig å avslutte karrieren i offentlig sektor og utnytte de gunstige tidligpensjonsordningene der.
Forskyve pensjonstidspunktet Som vist i eksempelet for Familie B, bidrar en forlengelse av karrieren til at den totale pensjonsbeholdningen øker og pensjonen skal i tillegg fordeles over et lavere antall år. Fortsette å jobbe deltid I mange tilfeller kan man realisere deler av planene for pensjonstilværelsen selv om man kun jobber redusert stilling. Slik redusert stilling er i mange tilfeller svært gunstig ettersom pensjonsopptjeningen under visse omstendigheter blir like stor som om man jobbet full stilling. Dette kan gjelde i ytelsesbaserte pensjonsordninger, for personer med høye inntekter og i bedrifter med spesielt tilrettelagte seniorprogrammer. Individuell sparing til pensjon Individuell sparing til pensjon kan i mange tilfeller være nødvendig for å kunne gå av med pensjon på ønsket tidspunkt og samtidig realisere planene sine. Forsert nedbetaling av lån Dersom individuell pensjonssparing starter sent for eksempel ved femti år eller senere vil man normalt velge å plassere pengene i investeringsobjekter (aktivaklasser) med midlere eller lavere risiko og derfor også tilsvarende lav avkastning. I slike tilfeller kan det være like attraktivt å øke nedbetalingen på lån i stedet for å etablere ny sparing Desto tidligere man oppdager en slik underdekning, desto flere muligheter har man for å gjøre korrigerende tiltak. Derfor anbefaler vi at en slik Generalplan Pensjon gjennomføres omkring fylte 50 år. Økt pensjonsopptjening og skatt Man betaler ikke skatt på pensjonsinntekter tilsvarende minstepensjonsnivået, om lag.000 kroner. Utover dette er marginalbeskatningen imidlertid hele 0 prosent (Figur ) på all opptjening som ved utbetaling skal beskattes som pensjonsinntekt. Dette gjelder uavhengig av om det økte årlige bruttobeløpet kommer som følge av økt opptjening eller som følge av senere uttak. 50 % 5 % 0 % 35 % 30 % 5 % 0 % 15 % % 5 % 0 % 000 30 000 0 000 330 000 30 000 30 000 0 000 530 000 50 000 30 000 0 000 730 000 70 000 30 000 0 000 930 000 90 000 Figur Marginalbeskatning på pensjonsinntekt () Dette er hovedårsaken til at Familie B må fortsette å være yrkesaktiv i såpass mange år lenger enn familie A. Dersom man hadde sett bort fra skatt, ville man fått inntrykk av at et langt lavere antall år ville vært tilstrekkelig.
Demografiske utviklingstrekk og konsekvenser for pensjonsøkonomi Noen kjennetegn ved samfunnsutviklingen er: Barn fødes av stadig eldre foreldre Lengre utdannelse og senere inntreden i arbeidslivet Høye etableringskostnader Alle disse faktorene bidrar til at arbeidstakere må stå i jobb lenger for å kunne finansiere kostnadene som påløper i pensjonstilværelsen, forutsatt at man ønsker å videreføre levestandarden som lønnsmottaker. For eksempel hadde 1,3 prosent av alle barn født i 011 en far som var 50 år eller eldre. En arbeidstaker som ble far som femtiåring, kan gjerne påregne et forsørgeransvar til han blir 75 år gammel.