Refleksjonsnotat for oktober 2013



Like dokumenter
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

PEDAGOGISK FOKUS LØVET MAI 2016 «LES EN GANG TIL»

Gips gir planetene litt tekstur

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Fladbyseter barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Refleksjonsnotat for januar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan Vinterbro barnehage. April - Juni 2010

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 01. APRIL T.O.M. 03. MAI 2013

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SOLHEIM - BARNEHAGEN DER SOLA ALLTID SKINNER UKE 45 TEMA: EVENTYR DAG SAMLING/AKTIVITET ANNET VAKTER MANDAG 04/11

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet.

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Røyskattene på tur Varm mat. Lemen førskolegr. Tema: Måling. 12 Røyskattene på tur Varm mat. Lemen førskolegr. Tema: Måling- Røyskattene på tur

Grønnposten NOVEMBER 2015

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Periodeplan gul, desember 2015 og januar Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016.

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

LIKESTILLING OG LIKEVERD

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Pedagogisk tilbakeblikk

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Februar 2014

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅLPLAN FOR MOSATROLLA desember 2015

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Månedsplan oktober. Først vil vi takke for godt oppmøte og gode innspill på foreldremøte tirsdag 24. september:)

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Månedsbrev for april-bjørka

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Prosjektevaluering 2014

Årsplan Hvittingfoss barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

MÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Månedsbrev for januar

MÅNEDSBREV FOR PRESTEKRAGENE JUNI 2014

Hva skjer på Varden september-november 2015

PERIODEPLAN FOR MARS OG APRIL

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni Tlf: juni. FAU sin sommerfest!!

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Det er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

VINTERLEIRER 2010 TROVASSLI LEIRSTED, ØYFJELL

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

PERIODEPLAN. August og september 2012 FUGLEREDET

Månedsposten for januar 2014

Periodeplan Januar- Mars 2009

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

MÅNEDSBREV SMÅBARN RISVOLLAN

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Prosjekt barn og rom 1000 spørsmål Nyborg barnehage januar 2014

Månedsbrev for Januar 2015:

Vurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Kommunikasjon, språk og tekst

BJØRNEBÆR SONE 3 APRIL 2015

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2013.

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

SEPTEMBER 2015 SMÅSCENA B Y G G O G K O N S T R U K S J O N

Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Gnisten August/September måned 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Transkript:

Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler med barn. Vi får mye spontant lek rundt prosjektet vårt, vi gjør ting som gir oss felles erfaringer, som vi bruker senere til å gjenkalle og reflektere rundt sammen med barna. Grunnet været må vi vente til våren med å male det vi vil ute, men vi har fått fortsatt med maleriene. Der tok barna en helt annen retning enn det den voksne hadde tanker om at ville skje, barna fikk følge det de tenkte og de ble veldig fornøyde med resultatet sitt. Rammeplanen. 2.3 Læring «Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen.» Vi har fortsatt med sansene, vi tar sansene med inn i lek hvor barna får utforske og får nye erfaringer og vi henger oss på ideer og leker som barna kommer med forslag til. Vi voksne er bevisste på at vi setter ord på ting og gjør også barna oppmerksomme på hvilke sanser de bruker når de gjør forskjellige ting. Vi hører også at barna bruker begrepene selv og er mer bevisste over sansene til både seg selv og andre. Vi bruker sansene også i lek i f.eks. kometklubben med leker hvor barna må ta imot en beskjed, de må bruke ørene for å ta imot beskjeden, øynene til å se etter gjenstanden. Vi har blant annet en variant av «bjørnen

sover», hvor bjørnen i midten må gå frem og finne et barn som de må identifisere ved å føle/kjenne på. Dette gjør vi også med forskjellige gjenstander som de i blinde må finne ut hva er. Dette gjør det også til at prosjektet lever mye i det daglige. Vi prøver og være flinke til å ta bilder når det er leker/prosjekt som barna starter selv eller som barna har gått til en voksen for hjelp til å svare på noe de lurer på. Disse bildene har vi tatt med på våre refleksjonsmøter, vi diskuterer det vi ser på bildene. Hva ser vi at barna leker? Hvordan kan vi hjelpe de å videreutvikle denne leken? Trenger de veiledning? Trenger de flere ting osv. Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy som gir et grunnlag for refleksjon og beslutninger om hvordan man skal gå videre. Helsestasjonen Helsestasjonen er noe som fenger barna, de leker lenge og godt på «dukkerommet» det er en lek som ikke bare trenger å brukes på prosjektdag, men også når det er tid til det de andre dagene. Ved å reflektere rundt bilder vi har tatt og informasjon fra den voksene som har sittet sammen med barna vet vi at: Barna vet veldig godt hva de skal leke når «doktor» settet kommer fram, det er barna som holder leken i gang, de trenger/vil ha lite veiledning under leken, de tar med seg egne erfaringer inn i leken, vi ser/opplever at de som sitter på «venterommet» følger med på hva de andre gjør og er ivrige i vente på at det blir deres tur til å bli kalt inn. Vi er ikke ferdige med rommet, vi har flere ideer som vi håper vi kan få satt ut i livet. Vi har også bestemt at selv om rommet nå blir primært lagt opp til at det er en helsestasjon, vil vi fortsatt at barna skal ha tilgang til rommet som et rom de kan leke annen rollelek på, dette skiller vi ved at vi har en boks med de tingene som de trenger til helsestasjonen som blir tatt frem da det passer med lek på helsestasjonen.

Smak De fleste av barna har nå fått erfart litt forskjellige smaker denne perioden, de fikk smake på noe salt, søtt, surt og bittert. Først måtte vi jo se på denne fine tunga vi har som gjør at vi kan smake så mye forskjellig. Vi fant ut at vi alle hadde disse små prikkene på tunga som vi kalte smaksløker. Deretter fikk barna smake på det som sto fremme, mange tøffe barn som heiv seg på utfordringen, noen likte alt og andre var mest fornøyd med det søte Vi har nå hengt opp noe av dokumentasjonen på veggen igjen, der kan dere lese litt hva barna tenker om/på når det gjelder sansene våre. Mange av svarene er ikke stilt på samme dag, men mange som har en rød tråd gjennom det hele Herr Skjelett Herr Skjelett har dere jo fått høre litt om gjennom ukesbrevene Dette var rett og slett noe spontant som ble til under en samling, men som virkelig har fenget barna. Vi har vist med Herr Skjelett hva som er hva på skjelettet, ribbein, ryggrad, hodeskalle, lårben osv. Noe som vi voksne setter stor pris på når det gjelder dette prosjektet er at vi klarer og spinne ganske lett videre på de utspillene barna kommer med eller situasjoner som oppstår, som da Herr Skjelett brakk armen, flaks for oss at det er to legekontorer på huset da barna påpekte at han måtte jo opereres. Herr Skjelett ble fraktet på pute med teppe over seg til Venus, som også drev med prosjekt på samme tidspunkt, og ble operert og bandasjert sammen, premie fikk han også siden han hadde vært så flink. Vi kommer ikke til og få besøk av Herr Skjelett hele tiden, vi ønsker at han skal være

et kjært gjensyn som barna gleder seg til, vi hilser jo stadig vekk fra Herr Skjelett, da han ofte forteller oss hva han driver med i stedet for å være sammen med oss. Høyde Dere har jo sett at ved kjøleskapet har vi fått målt barna deres, dette er da ikke helt presise mål så dere må ta de litt med en liten klype salt. Høyde er noe barna har snakket seg imellom i lengre tid, de har stadig stilt seg inntil hverandre for å se hvem som er høyest. Tanken er at barna skal få oppleve at selv om noen andre barn kanskje bestandig er høyere enn en selv, så betyr ikke det at man ikke selv blir høyere også. Vi måler barna igjen i ca. januar, og skal få prøvd og lage noe visuelt så barna ser hvor mye den enkelte faktisk har vokst. Da studentene våre hadde et lite spontanprosjekt rundt høyde var det noen barn som fikk en liten «vekker». Først stilte de barna på rekke etter alder; 5-åringene, 4-åringene og så 3-åringene, dette var helt greit for de har ganske god oversikt over hvor gamle alle er. Etter det ble det litt verre for noen, fra og ha stått nesten helt fremme, rykket man lenger og lenger bak i rekka da de ble plassert etter høyde. Det var ikke helt greit med en gang, særlig når det var barn som var yngre enn en selv som kom lenger frem i rekka. For å vise at sånn gjelder det for oss voksne også tok vi voksne først og stilte oss etter alder og så etter høyde og blant oss så viste det seg at den eldste også var den laveste og det var helt greit. Rammeplanen. Omsorg, lek og læring «Ved å bli kjent med det som er forskjellig blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet.»

Veien videre Nå som vi har jobbet litt med dette prosjektet og barna er mer bevisste og lurer på ting med kroppen, så kommer vi til å følge det som barna interesserer seg for. Vi kommer også til å fortsette med det vi gjør nå. Barna er veldig interesserte i selve kroppen; skjelettet, hjertet, lunger, blod, hva skjer med maten når vi har spist den osv. dette kommer vi til å følge. Hilsen oss på Neptun.