Kommunikatøren 2011. Mars 2011

Kommunikatøren 2011 Mars 2011

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 2 1 Innhold 1 INNHOLD... 2 2 SAMMENDRAG... 3 3 BAKGRUNN & FORMÅL... 5 4 MÅLGRUPPE... 5 5 OPPLEGG & GJENNOMFØRING... 5 6 SVARFREKVENS... 5 7 RESULTATER... 6 8 UNDERØKELSENS RESULTATER... 7 8.1 NÅVÆRENDE ARBEIDSSITUATION... 7 8.1.1 Hvilken/hvilke ansettelsesform/-er har du i dag?... 7 8.1.2 Hvilken stillingstype har du i dag?... 8 8.1.3 Sitter du i ledergruppen i virksomheten du arbeider i?... 8 8.1.4 Innenfor hvilken sektor arbeider du i dag?... 9 8.1.5 Hvilken bransje arbeider du hovedsakelig innenfor?... 10 8.1.6 Innenfor hvilket område arbeider du i dag?... 11 8.1.7 Hvordan fikk du jobben du har i dag?... 12 8.2 YRKESUTVIKLING... 13 8.2.1 Kan du tenke dig å bytte jobb i løpet av året som kommer?... 13 8.2.2 Hvilken/hvilke kanaler/veier anser du for å være best for å finne ny jobb?... 14 8.2.3 Hvem er din drømmearbeidsgiver?... 15 8.2.4 Hvilken organisasjon/virksomhet/bedrift synes du var best i 2010 til å bruke en miks av både tradisjonelle og nye medier i sin kommunikasjon?... 16 8.2.5 Hvilken bedrift/virksomhet innen de angitte bransjene synes du er best på å kommunisere?... 17 8.2.6 Hva tror du kommer til å påvirke kommunikatørens yrkesrolle på 5-10 års sikt, og på hvilken måte?... 18 8.2.7 Hvilke nye yrker innenfor kommunikasjonsområdet tror du kommer til å finnes om 5-10 år?... 18 8.3 SOSIALE MEDIER... 19 8.3.1 Hvilke av de sosiale mediene nedenfor bruker din verksomhet/bedrift i dag i sitt kommunikasjonsarbeid?... 19 8.3.1.1 Hvorfor bruker din virksomhet/bedrift ikke sosiale medier i kommunikasjonsarbeidet?... 20 8.3.2 Ser din virksomhet/bedrift resultater av arbeidet med sosiale medier?... 21 8.3.2.1 Hvem har ansvaret for arbeidet med sosiale medier i din virksomhet/bedrift?... 22 8.4 TRANSPARENS... 23 8.4.1 Tror du bruken av sosiale medier har ført til økte krav til åpenhet hos organisasjoner/virksomheter/bedrifter?... 23 8.4.2 Er virksomheter mer åpne i sin kommunikasjon i dag enn tidligere?... 23 8.4.2.1 Hvorfor tror du virksomheter er mer åpne i dag enn tidligere?... 23 8.4.3 Hvilke fordeler ser du med at bedrifter og andre virksomheter blir mer åpne og transparente i sin kommunikasjon?... 24 8.4.4 Hvilke ulemper ser du med økt åpenhet/transparens?... 24 8.4.5 Har denne utviklingen også gitt økte krav til deg som kommunikatør?... 24 8.4.6 I hvilken grad vil du slutte deg til følgende påstander:... 25 8.4.7 Kommunikatører vs. administrerende direktør konflikt om graden av åpenhet?... 26 8.4.8 Offentlig vs. privat sektor hvem er mest åpne?... 26 8.4.9 Åpenhet i de sosiale mediers tid... 27 8.4.10 Kommunevalget 2011... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.4.10.1 Hva tror du bruken av sosiale medier vil bety for åpenheten rundt høstens valgkamp til kommune- og fylkestingsvalget?... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.5 HAR DU FOR ØVRIG NOEN KOMMENTARER SOM DU VIL DELE MED HAMMER & HANBORG?... 27 8.6 BAKGRUNN... 28 8.6.1 Er du mann eller kvinne?... 28 8.6.2 Hvor gammel er du?... 28 8.6.3 Hvilket postnummerområde bor du i?... 29 8.6.4 Hva er din høyeste fullførte utdanning?... 29

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 3 2 Sammendrag Denne undersøkelsen sendes til samtlige kommunikatører i Hammer & Hanborgs kontaktnett og har blitt besvart av 921 personer. Målet med undersøkelsen har historisk vært å kartlegge hvordan kommunikatørene ser på sin nåværende arbeidssituasjon, hva som er viktig når de søker ny jobb, samt hvordan de ser på fremtidige arbeidsutsikter. I årets undersøkelse har vi gått videre med spørsmål om sosiale medier, fordypet oss ytterligere i hva økt åpenhet betyr for virksomheter og avslutter med noen spørsmål om det kommende kommunevalget. Om respondentene 57 % av respondentene er kvinner, 60 % har postnummer 00-12 og 65 % er mellom 31-50 år. Omtrent 7 av 10 arbeider innen privat sektor og like mange er i dag fast ansatt. Hele 88 % har høyere utdannelse. Jobben finnes hovedsakelig på internett I likhet med undersøkelsene fra foregående år, er det åpenbart gjennom stillingsutlysninger på nettet at kommunikatørene finner sin nye jobb. Rekrutteringsbyråer og private kontakter er andre viktige kanaler. Mer konkret anses stillingsutlysninger på internett å være den beste veien til ny jobb. Imidlertid er denne kanalen på delt førsteplass med rekrutteringsbyråer i 2011-utgaven av Kommunikatøren. Norwegian er nok engang vinner av en kategori I 2010 utnevnte respondentene Norwegian til virksomheten med det beste kommunikasjonsteamet. I 2011 havner Norwegian nok en gang på topp når respondentene ble bedt om å kåre bedriften som har vært best på å bruke en miks av tradisjonelle og nye medier. Spesielt fremstilles Norwegian som selskapet med det beste kommunikasjonstemaet. Her trekker respondentene frem Norwegians håndtering av vulkanutbruddet på Island. Utover dette er selskapet dyktige på trykte medier og TV. Dessuten har de en velfungerende kundeserviceavdeling, uavhengig om kundene betjenes via telefon eller online. To vinnere på størrelse og to på troverdighet Igjen ble respondentene bedt om å nominere selskapene de mener er flinkest til å kommunisere, i fire ulike bransjer. DnB NOR vant igjen i kategorien Bank / finans, spesielt da de grunnet selskapets størrelse er fremtredende og ofte synlige. Utover dette er DnB veldig aktive i sosiale medier og har nyskapende kampanjer, hvilket gjør respondentene enda sikrere i sin avstemming. I energibransjen er Statoil vinneren, for tredje året på rad. Delvis på grunn av sin dominerende stilling, men hovedsakelig grunnet sin ressursbruk; til å utarbeide gode kampanjer og synlighet i mange kanaler. I helsebransjen er det delt førsteplass mellom Volvat og Helsedirektoratet. Volvat er troverdige, tilgjengelige og har en menneskelig profil tilpasset målgruppen. Helsedirektoratet er dyktige på å anvende ulike medier og kampanjer som fremstår troverdige og ærlige. Siste bransje er politisk parti, der Høyre vinner en overlegen seier. Hovedsakelig takket være Erna Solberg som har spisset og tydeliggjort partiets kommunikasjon. Partiet leverer en konsekvent politikk med tydelige røtter i ideologi, uten for mange populistiske innlegg.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 4 Kommunikatørene kommer om 5-10 år å være mer allsidig og like raske som medielandskapet for å gjøre en god jobb. En stadig raskere teknologiutvikling stiller nye krav til kommunikatørenes tekniske kunnskaper for at de skal kunne beherske de nye mediene som kommer. Kommunikasjonen kommer også til å bli mer spisset og dialogfokusert mot spesifikke målgrupper, hvilket innebærer flere skreddersydde budskap i et økt antall kanaler. Det finnes klare fordeler for en åpen virksomhet, men noen fallgruver En klar majoritet av respondentene anser dagens virksomheter som mer åpne i sin kommunikasjon enn tidligere, og at den åpenheten skyldes de sosiale medienes fremmarsj. Det nye medielandskapet gjør at kunder, men også ansatte, har nye krav til hvor mye informasjon som skal være tilgjengelig. Fordelene med at bedrifter blir mer åpne er at det lettere oppstår dialog mellom bedrifter og deres kunder. Bedriftene kan tjene på dialogen da de får direktekontakt med kunden og innsikt i hvilke produkter/tjenester de etterspør, og får mulighet til å tilpasse produktene etter kundens behov. Ulempene er at arbeidet med åpenhet (og sosiale medier) fort kan bli ressurskrevende og en må være oppmerksomsom på at det ikke stjeler ressurser fra andre områder som kan være minst like viktige. Dessuten eksisterer det en risiko for at åpenheten kan gå for langt og at konkurrenter lett kan få for stor tilgang til informasjon om hvordan bedriften ser på framtiden.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 5 3 Bakgrunn & formål Hammer & Hanborg er et rekrutteringsselskap, spesialisert innen kommunikasjon, informasjon og markedsføring. Selskapet både leier ut personell og gjennomfører rekrutteringsoppdrag. Hammer & Hanborg har eksistert siden 1994, og en storkandidatundersøkelse har blitt gjennomført seks ganger i Sverige. Dette er fjerde gang undersøkelsen har blitt gjort i det norske markedet. De tidligere undersøkelsene har blitt gjennomført i perioden 2007 2009. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge hvordan kandidatene ser på sin nåværende arbeidssituasjon og hva som er viktig for dem når de søker jobb. Videre stiller vi spørsmål om hvordan kravene på arbeidsmarkedet forandres og hvordan det vil påvirke dem. De siste årene har vi valgt ut ett spesielt område som vi stiller spørsmål omkring akkurat i undersøkelsen det aktuelle året. I 2009 viet vi spesiell oppmerksomhet til finanskrisen, og i 2010 retter vi oppmerksomheten spesielt mot sosiale medier og hvordan disse påvirker bedriftenes kommunikasjonsarbeid. I 2011 følger vi opp sosiale medier og fordyper oss ytterligere i hvilke krav dette stiller til bedrifter i forhold til åpenhet og hva økt transparens medfører. Målgruppen for undersøkelsen er samtlige kandidater som er registrert i Hammer & Hanborgs database. Nettverket består av 3559 personer, som selv har registrert seg på våre nettsider. 4 Struktur & gjennomføring 19. januar ble undersøkelsen sendt ut via e-post til våre kandidater. Tre påminnelser ble deretter utsendt til respondentene som ikke svarte på den første utsendelsen. Disse ble sendt henholdsvis 21. og 27.januar og 2. februar. Svar mottatt til og med 7.februar inngår i resultatene. For første gang, benyttet vi i år en ekstern link som Hammer & Hanborg la ut på sin hjemmeside samt postet på sin Facebookside. Slik kunne kommunikatører som ikke automatisk fikk tilsendt Kommunikatøren likevel svare på undersøkelsen. Totalt bestod undersøkelsen av 38 spørsmål. Det var imidlertid få som svarte på alle spørsmålene, en stor del skyldes oppfølgingsspørsmål fra tidligere svar. 5 Svarfrekvens Undersøkelsen ble sendt til 3559 personer via e-post. Av disse var 229 ikke kontaktbare, hvilket reduserte nettoutvalget til 3330 personer. Undersøkelsen ble besvart av 875 personer (svarfrekvens 26 %). I tillegg svarte 46 personer på undersøkelsen ved hjelp av den eksterne linken som ble postet på Hammer & Hanborgs hjemmeside. Totalt ble undersøkelsen besvart av 921 respondenter.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 6 6 Presentasjon av resultat Resultatene presenteres med totaltall, samt med oppdeling på undergruppene oppgitt nedenfor i de tilfellene hvor det er store forskjeller mellom gruppene. Sammenlignet med 2010 har vi en noe høyere andel menn, flere respondenter i de eldre gruppene og en høyere andel som ikke vil bytte jobb i løpet av neste år. Respondenter Antall Respondenter % Samtlige 921 100% Kjønn Mann Kvinne 394 516 43% 57% Alder 20-30 år 31-40 år 41-50 år 51 år eller eldre 226 363 228 97 25% 40% 25% 11% Postnummer 00-12 13-19 Øvrig Arbeider innen Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor Arbeidsområde Informasjon Kommunikasjon Markedsføring Arbeidsstatus Fast ansatt Tidsbegrenset ansettelse Selvstendig næringsdrivende / finans Arbeidssøkende Student Ønsker å bytte jobb i løpet av året Ja Nei 551 216 146 615 179 50 290 542 324 674 137 64 78 48 496 343 60% 24% 16% 73% 21% 6% 34% 64% 38% 73% 15% 7% 8% 5% 59% 41%

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 7 7 Undersøkelsens resultater Nedenfor følger en sammenfattet rapport av resultatene for hvert spørsmål i undersøkelsen. 7.1 Nåværende arbeidssituasjon 7.1.1 Hvilken/hvilke ansettelsesform/-er har du i dag? Fast ansatt 73% 78% 70% Tidsbegrenset ansettelse (vikariat, prosjekt osv.) 15% 12% 17% Selvstendig næringsdrivende/frilans 7% 9% 6% Arbeidssøkende 9% 7% 10% Student 5% 5% 6% 73 % av respondentene er fast ansatt, hvilket er en økning sammenliknet med foregående år og 2009. I 2010 kunne vi registrere en nedgang i fast ansettelse som nå har tatt seg opp igjen. Den andre store forskjellen er at andelen arbeidssøkende er redusert fra 13 %, - 9 % på bare et år, hvilket er en spennende utvikling. Fremdeles ser vi en markant forskjell mellom kjønnene der flere kvinner enn menn er midlertidig ansatt. Tidligere var det også en stor forskjell i andelen selvstendig næringsdrivende, som i dag er mer utjevnet da andelen kvinner har økt og andelen menn er noe redusert. Den yngste gruppen, mellom 20-30 år, representerer i størst grad de tidsbegrensede ansatte (27 %) og arbeidssøkende (13 %). Deretter er det minimale forskjeller mellom aldersgruppene, med unntak av at de over 50 har en høyere andel av selvstendig næringsdrivende (12 %). Tidsbegrensede ansettelser er vanligst i postnummerområdene 00-12 (17 %) Deretter er forskjellen mellom aldersgruppene små, foruten at de over 50 har en høyere andel selvstendig næringsdrivende (12 %). Selvstendig næringsdrivende er også vanligst i postnummerområdene 00-12 (17 %), mens man i øvrige postnummerområder har en større andel arbeidssøkende (12 %). Til sist finnes det tydelige forskjeller basert på om respondenten ønsker å bytte jobb eller ikke, der de som ønsker å bytte i større utstrekning er tidsbegrenset ansatte, selvstendig næringsdrivende og arbeidssøkende.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 8 7.1.2 Hvilken stillingstype har du i dag? Spesialist 52% 49% 55% Leder 38% 43% 33% Jobber ikke innen kommunikasjon/ informasjon/markedsføring i dag 10% 8% 12% Sammenlignet med 2010 har det skjedd en forflytning mellom gruppene, som vi også ser igjen i den svenske undersøkelsen. Andelen spesialister har gått ned. I stedet har andelen respondenter som er ledere økt, til det høyeste nivået vi har sett i Kommunikatøren noensinne. Fortsatt har kvinnene en lavere lederandel enn mennene, selv om forskjellen reduseres litt ved årets undersøkelse. Lederandelen øker med stigende alder og er høy blant dem som har fast ansettelse (43 %), blant dem som ikke ønsker å bytte jobb det nærmeste året (43 %) og blant dem som bor innen postnummerområdene 13-19 (52 %). 7.1.3 Sitter du i ledergruppen i virksomheten du arbeider i? Ja 33% 42% 27% Nei 67% 58% 74% En tredjedel av respondentene sitter i dag i ledergruppen i sine virksomheter. Det begynner å nærme seg nivået fra 2009 (35 %), etter en svekkelse i 2010. Det er fortsatt en klar skjevfordeling mellom kjønnene, men i forhold til 2010 har mannen opprettholdt sin andel i ledergruppe, mens kvinnene har økt andelen med fire prosentpoeng. Andelen som sitter i ledergruppen øker med alder og er litt vanligere blant dem som jobber i privat eller ideell sektor (35 % og 39 %), bor i postnummerområdene 13-19 (41 %), er fast ansatt (36 %) eller ikke ønsker å bytte jobb det nærmeste året (41 %).

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 9 7.1.4 Innenfor hvilken sektor arbeider du i dag? Privat sektor 73% 78% 69% Offentlig sektor 21% 18% 23% Ideell organisasjon 6% 4% 8% Sammenlignet med 2010 er det nå en noe høyere andel (73 %, sammenlignet med 69 % i 2010) som arbeider i privat sektor. Det er først og fremst offentlig sektor som får redusert sin andel. Det er ingen vesentlige forandringer blant kvinnene. Her handler det først og fremst om menn som har byttet fra offentlig til privat sektor, der de har økt fra 69 % til 78 %. Offentlig sektor har en høyere andel (26 %) blant dem som bor i øvrige postnummerområder, samt blant dem som jobber med informasjon eller kommunikasjon, sammenlignet med dem som arbeider med markedsføring (der bare 8 % arbeider innen offentlig sektor).

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 10 7.1.5 Hvilken bransje arbeider du hovedsakelig innenfor? Reklame/PR/Kommunikasjon 18% 21% 15% Myndigheter/Stat/Kommune 11% 10% 13% Media/Forlagsbransje 10% 9% 10% IT/telecom 6% 7% 6% Fagforbund/Interesseorganisasjon/ Bransjeorganisasjon 6% 6% 5% Konsulentvirksomhet 6% 7% 5% Bank/Finans 5% 6% 4% Detaljhandel 4% 5% 4% Olje/Gass/Energi 4% 4% 4% Forbruksvarer/Drikke/Tobakk 3% 2% 4% Utdanning/Forskning 3% 3% 3% Bygg/Anlegg/Eiendom 3% 3% 3% Industri 2% 2% 2% Transport/Spedisjon 2% 3% 1% Kultur 2% 1% 2% Helse/pleie/omsorg 1% 2% 1% Kraft/energi 1% 2% 1% Reiser/Flytrafikk 1% 1% 2% Legemiddel/Medisin/Kjemi 1% 1% 2% Restaurant/Hotell/Turisme 1% 0% 1% Elektronikk/Teknikk 1% 0% 1% Forsikring 1% 1% 1% Skog/Trevare/Papir 0% 0% 0% Miljø 0% 0% 0% Annen bransje 8% 6% 9% Nesten hver femte respondent arbeider innen reklame/pr eller kommunikasjon. Dette gjør kommunikasjonsområdet til den overlegent største bransjen, spesielt sammen med media/forlag som kommer på en tredje plass i tabellen. Sammenlignet med 2010 er de tre første bransjenes posisjoner uforandrede, til tross for at de to første mister noen prosentandeler og mediene vinner noen. Litt lenger ned på listen er det først og fremst Bank/Finans som har hatt en positiv utvikling det siste året og øker fra 3 % til 5 % av respondentene. De som har svart Annen bransje har hatt anledning til å angi hvilken bransje de arbeider i. De 65 personer som gjorde det har ingen tydelige fellestrekk, men en del av dem som har angitt noe her har rett og slett angitt en bransje til tross for at den finnes på listen over (oversett bransjen sin i listen). Fortsatt er reklamebransjen størst blant de yngste respondentene, og på motsatt side er andelene stigende i det offentlige og ideell sektor i takt med stigende alder. Reklamebransjen og media-/forlagsbransjen er også vanlige blant selvstendig næringsdrivende.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 11 7.1.6 Innenfor hvilket område arbeider du i dag? Informasjon 34% 37% 32% Kommunikasjon 64% 64% 64% Markedsføring 39% 42% 36% Annet 28% 28% 27% Det er ingen store forskjeller sammenlignet med 2010. Fortsatt er det ca 65 % av respondentene som arbeider innen kommunikasjon, 35 % innen informasjon og omtrent like stor andel innen markedsføring. Nettopp markedsføring er det eneste området som beveger seg marginalt sammenlignet med 2010, ettersom vi der ser en økning fra 35 % til 39 %. Respondentene kunne angi mer enn et svaralternativ på dette spørsmålet. Fjerdedelen som har svart Annet har hatt anledning til å skrive inn hvilket område de arbeider innen. De 226 personer som gjorde det har da blant annet skrevet: Administrasjon, Journalistikk, Salg, Web/Sosiale medier, Analyse, Design, HR/Personal, Forretningsutvikling, CRM, Rekruttering, Ledelse, Grafisk Design, Prosjektledelse og Events. De yngste respondentene er ikke like dominerende innenfor kommunikasjonsområdet, og i offentlig sektor er det en større andel informatører. Blant dem som ikke ønsker å bytte jobb det nærmeste året er det også en litt større andel som arbeider med kommunikasjon, sammenlignet med dem som ønsker å bytte. Den største overlappingen finner vi blant dem som har angitt at de arbeider innen informasjon, der hele 82 % også har angitt at de arbeider med kommunikasjon.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 12 7.1.7 Hvordan fikk du jobben du har i dag? Annonse/internett 26% 22% 30% Rekrutteringsselskap/Headhunter 17% 16% 18% Private kontakter 14% 17% 11% Intern rekruttering 11% 13% 10% Annonse/trykket medium 11% 10% 12% Profesjonelle kontakter 11% 12% 11% Åpen søknad 3% 2% 3% Sosiale nettverk, f. eks. Facebook 1% 2% 1% NAV 1% 1% 0% Annen måte. 4% 5% 3% For fjerde år på rad er det ca en fjerdedel av respondentene som oppgir at de fikk sin siste jobb gjennom stillingsannonser på internett. Det gir fortsatt en tydelig ledelse over rekrutteringsbyråene og private kontakter, som kommer på de nærmeste plassene deretter. Private kontakter har imidlertid mistet tre prosentpoeng siden 2010, og dermed går rekrutteringsbyråer forbi og tar tilbake andreplassen som de hadde i 2009. Dernest er det veldig jevnt mellom internrekruttering, annonser i trykte medier og profesjonelle kontakter. Tidligere har det skilt noen prosentpoeng mellom de tre, men nå får alle andelen 11 % av respondentene. 4 % av respondentene har angitt Annen måte, og da handler det først og fremst om at de er selvstendig næringsdrivende. Forskjellen mellom kvinner og menn er litt større enn vanlig, først og fremst gjelder det annonser på internett og private kontakter. For den yngste aldersgruppen er det annonser på internett som er den vanligste måten å finne jobb på (32 %) og for eldre er det trykte annonser som er mest vanlig. Også private og profesjonelle kontakter øker med alderen, når man har bygd opp sitt kontaktnett. For dem som arbeider innen offentlig sektor er det annonser, både på internett og print, som får høye verdier sammenlignet med de som jobber innen ideell og privat sektor. Blant dem som er tidsbegrenset ansatt er det vanlig at de har fått sin jobb via rekrutteringsbyråer (27 %), mens de som er fast ansatt i større utstrekning har gått via internrekruttering.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 13 7.2 Yrkesutvikling 7.2.1 Kan du tenke deg å bytte jobb i løpet av året som kommer? Ja 59% 59% 59% Nei 41% 41% 41% Resultatet avviker vesentlig fra 2010. Da var det 70 % som kunne tenke seg å skifte jobb det nærmeste året. Nå er denne andelen blitt reduser til 59 %. Det er et nivå som til og med ligger under 2009-undersøkelsens 64 %. Fortsatt er det ingen som helst forskjeller basert på kjønn. Den yngste aldersgruppen har en noe høyere andel som kan tenke seg å bytte jobb (63 %) og en noe lavere andel finner man igjen blant dem som bor innen postnummerområdene 13-19 (54 %). Bland dem som er tidsbegrenset ansatte er det en stor andel som ønsker å bytte (74 %), på samme nivå som blant de selvstendig næringsdrivende (75 %).

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 14 7.2.2 Hvilken/hvilke kanaler/veier anser du for å være best for å finne ny jobb? Annonse/internett 56% 50% 62% Rekrutteringsselskap/headhunter 56% 53% 58% Profesjonelle kontakter 51% 52% 50% Private kontakter 43% 43% 44% Sosiale nettverk, f. eks. Facebook 15% 18% 12% Intern rekruttering 14% 13% 14% Annonse/trykket medium 12% 14% 11% Åpen søknad 8% 7% 8% NAV 7% 4% 8% Annen måte 1% 1% 1% I årets undersøkelse er det veldig jevnt mellom første- og andreplassen når det gjelder hvilken måte respondentene mener er best for å finne en ny jobb. Annonser på internett får fortsatt beste karakter, men rekrutteringsbyråene går sterkt fram, fra 50 % i 2010 til 56 % i 2011. Samtidig taper betydningen av profesjonelle kontakter noe, og denne rekrutteringskanalen går dermed ned til en tredjeplass. Selv private kontakter taper noen prosentpoeng, sammenlignet med 2010. Men avstanden ned til den neste på listen er veldig stor, så det blir ingen bytte av plass i rangeringen for private kontakter. Ser vi på den nedre delen av listen skjer det også en del interessant. Internrekrutteringens betydning reduseres fra 21 % til 14 %, mens sosiale nettverk øker fra 9 til 15 %. Som vi så på tidligere spørsmål er det ikke mange av respondentene som har fått sin siste jobb gjennom sosiale nettverk. Men at betydningen i folk bevissthet øker, kan gjøre at dette vil endres i årene som kommer. Ser vi på alder, så er private og profesjonelle kontakter viktigere en rekrutteringsbyråer for de yngste respondentene (20-30 år). Også internrekruttering og sosiale nettverk gis høyere betydning i den aldersgruppen. Kontakter og rekrutteringsbyråer er også viktigere for de som arbeider innen privat sektor, sammenlignet med offentlig som i større utstrekning setter sin lit til annonser. Blant dem som ikke ønsker å bytte jobb det nærmeste året får internrekruttering en noe høyere verdi enn blant dem som ønsker å bytte, som i stedet har mer tro på internettannonser, private kontakter og sosiale nettverk. Det er interessant å gjøre en rask sammenligning med hvordan respondentene faktisk fikk sin siste jobb. De fleste, 26 %, fikk sin siste jobb gjennom stillingsannonse/internett, mens rekrutteringsbyråer kom på andreplass med 17 % og private kontakter på tredje plass med 14 %. Dette stemmer ganske godt overens med resultatet ovenfor, med den forskjellen at profesjonelle kontakter anses å være en litt bedre rekrutteringskanal enn private kontakter. Ettersom bare 11 % av respondentene oppga profesjonelle kontakter som veien til sin siste jobb, tyder resultatene på at denne rekrutteringskanalen fortsatt gis større betydning enn den effekten den rent faktisk har.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 15 7.2.3 Hvem er din drømmearbeidsgiver? Alla Statoil 8% Egen firma 5% Där jag jobbar idag 2% Tine 2% Apple 2% NRK 2% Schibsted 2% Google 2% Företag med 2 svar eller fler 37% Företag med 1 svar 24% Ej namngivet företag 15% Av de 619 respondentene som svarte valgte 48 personer, eller 8 %, å si Statoil som svar på spørsmålet om hvem deres drømmearbeidsgiver er. Det nest mest interessante for mange var å drive eget firma, og på plassen deretter kom virksomheten hvor respondentene jobber i dag. Det er interessant å se mot slutten av tabellen der det blir tydelig et veldig varierende syn på hvem som er drømmearbeidsgiver. Over 60 % av respondentene oppgir drømmearbeidsgiver som ingen eller bare veldig få andre har nevnt. Dessuten har 15 % ikke svart på spørsmålet med et virksomhetsnavn. Disse har i stedet angitt kort at det ikke er hvilken virksomhet som er viktig, men heller hvilke arbeidsoppgaver man får. Virksomheten som gir dem mest interessante arbeidsoppgaver er drømmearbeidsgiveren.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 16 7.2.4 Hvilken organisasjon/virksomhet/bedrift synes du var best i 2010 til å bruke en miks av både tradisjonelle og nye medier i sin kommunikasjon? Alla Norwegian 7% NetCom 6% Stormberg 5% DnB NOR 4% NRK 4% SAS 3% Telenor 3% IKEA 3% Tine 3% Statoil 3% VG 2% Aker 2% Aftenposten 2% Företag med 2-9 svar 26% Företag med 1 svar 26% Når 574 respondenter hadde sagt sitt var til slutt Norwegian på toppen av listen, med knapp margin i forhold til de neste i rangeringen - NetCom og Stormberg. Også på denne listen var det imidlertid en stor andel av respondentene som var alene om sitt svar, eller det var bare et fåtall som hadde angitt en gitt virksomhet. Derfor finner vi drøyt halvparten av respondentene under Annet -kategoriene nederst i tabellen. Det var også mulig å angi en kommentar til sitt svar. For Norwegian handlet kommentarene i hovedsak om arbeidet som selskapet gjorde i sammenheng med problemene som oppstod under vulkanutbruddet på Island. Da var Norwegian raskt ute med god kommunikasjon på Facebook. Noen enkeltrespondenter nevner også at Norwegian er gode på trykte medier og TV, samt har en god kundeservice enten det skjer via telefon eller Facebook. For andreplassen NetCom handler kommentarene om at de er veldig dyktige i sosiale medier, først og fremst Facebook og Twitter, uten at de taper seg i de tradisjonelle mediene - der de har en frekk og underholdende kommunikasjon som går rett på sak. Stormberg tar hjem tredjeplassen, takket være god kommunikasjon i alle medier de benytter. Selskapet er aktivt og involverer sine kunder i de sosiale mediene.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 17 7.2.5 Hvilken bedrift/virksomhet innen de angitte bransjene synes du er best på å kommunisere? Bank/Finans Energi/Olje/Gass Helse/Omsorg Politisk parti DnB NOR 54% Statoil 74% Volvat 11% Høyre 43% Skandiabanken 10% Statkraft 8% Helsedirektoratet 11% Arbeiderpartiet 30% Nordea 9% Aker Solutions 4% Aleris 6% Fremskrittspartiet 14% Sparebank 1 7% Hafslund 4% NAV 4% Sosialistisk venstreparti 7% Storebrand 4% Statnett 1% Apotek 1 3% Venstre 5% Fokus Bank 2% Hydro 1% Folkehelseinstituttet 3% Gjensidige 2% Annet 11% Annet 8% Annet 62% Annet 2% Antal svar 550 474 227 439 Det er en tydelig vinner i finanssektoren, energisektoren og blant de politiske partiene. Når det gjelder helsebransjen er det mye jevnere i toppen, uten noen aktører som får en stor andel av stemmene. I stedet er det drøyt 6 av 10 respondenter som nevner ett enkelt sykehus eller en annen form for svar som bare et fåtall respondenter står bak. Derfor blir det en stor andel Annet for helsebransjen. Innen Bank/Finans er det DnB NOR som er den klare vinneren. Et flertall av respondentene skrev DnB NOR. I og med at dette er Norges største bank, har de lett for å synes ofte og mye. Kombineres det med å være dyktige og aktive i sosiale medier og ha tydelige og nyskapende kampanjer av typen Fra A til Å, gjør det DnB NOR til en sikker vinner blant respondentene. I energibransjen er det enda en gang Statoil som uten problem tar hjem seieren. Virksomhetens dominerende størrelse gjør at de også har store ressurser til å drive kommunikasjonsarbeid. Selskapet er veldig synlige i mange kanaler og har bra kampanjer. Noen kommenterer også at den nye logoen er synlig og er innarbeidet på kort tid. Innen helse er det veldig jevnt mellom Volvat og Helsedirektoratet, som begge får 11 % av stemmene. Hele 62 % har stemt på et alternativ som de enten har vært alene om, eller som de har angitt sammen med et fåtall andre. Dette er et tegn på at det ikke finnes noen tydelig vinner i denne bransjen. Volvat får stemmer, fordi virksomheten er troverdig og tilgjengelig (ikke minst på internett) og har en menneskelig profil som treffer målgruppen godt. Helsedirektoratet får stemmer med en rekke ulike begrunnelser. De bruker en bra kombinasjon av ulike medier og har laget gode kampanjer (alkofritt svangerskap, kysseklar, mm.). De leverer ærlig og troverdig informasjon til allmennheten og har en god talsperson i Bjørn Inge Larsen. Bland de politiske partiene er det Høyre som tar hjem førsteplassen, foran Arbeiderpartiet. En tydelig årsak er Erna Solberg, som er en tydelig leder for partiet. Gjennom henne har partiet lykkes med å bli tydeligere i sin kommunikasjon. De har en seriøs framtoning og en troverdig og konsekvent politikk med mye ideologi. Dette gjør at man vet hva partiet står for. De er ikke like populistiske som andre partier har en tendens til å være.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 18 7.2.6 Hva tror du kommer til å påvirke kommunikatørens yrkesrolle på 5-10 års sikt, og på hvilken måte? 552 respondenter ønsket å gi sitt syn på framtiden, en sammenfatning presenteres her. Alle åpne svar finnes i vedlegg. Det er tydelig at respondentene er overbeviste om at vi kommer til å se en vekst i betydningen av sosiale/digitale/mobile medier, på bekostning av tradisjonelle medier. Den vedvarende og stadig raskere teknologiutviklingen gjør at kommunikatøren kommer til å trenge en dose teknisk kunnskap utover rent kommunikative evner for å ha en sjanse til å henge med på hvordan ulike medier fungerer. Når mediemarkedet fragmenteres og blir et økende antall ulike kanaler og medier som dessuten kan forsvinne og byttes ut med nye, blir kommunikatørens rolle viktigere og mer strategisk. Kommunikasjonen har gode muligheter til å bli mer dialogrettet i stedet for å være massekommunikasjon, når det er mulig å utvikle nisjekommunikasjon innrettet mot en spesifikk målgruppe. Det kommer også til å bli enda viktigere enn tidligere sette klare målsettinger og måle effekten av kommunikasjonen i sosiale medier, for å sikre at innsatsen gir avkastning. 7.2.7 Hvilke nye yrker innenfor kommunikasjonsområdet tror du kommer til å finnes om 5-10 år? 442 svar kom inn på spørsmålet og en stor del av dem handler om sosiale medier. Området i seg selv er stort og omfatter allerede i dag så mange ulike medier at respondentene nesten unisont tror at det kommer til å kreve en mengde ulike spesialister på forskjellige felt, i tillegg til ulike ledelsesposisjoner for å få en strategisk overbygning. Blant alle de yrkene som nevnes finnes: profesjonelle bloggere, mobilspesialist, applikasjonskonsulent, digitalkommunikatør, community manager, videoansvarlig og nettverks-/relasjonsbygger. Foruten den mengden svar som dreier seg om hvordan virksomheten kommer til å agere innen sosiale medier, tror noen respondenter at det kommer til å bli en satsing på CSR og at virksomhetene kommer til å ansette personer som utelukkende vil sysle med å utvikle teknikk og nye tjenester, ikke bare håndtere dem.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 19 7.3 Sosiale medier Spesialområdet for undersøkelsen i 2010 handlet om sosiale medier og hvordan respondentene så på anvendelsen av disse. i 2011 gjør vi en oppfølging, for å undersøke om resultatene/svarene har forandret seg siden i fjor. Hvilke av de sosiale mediene nedenfor bruker din virksomhet/bedrift i dag i sitt kommunikasjonsarbeid? Alla Privat sektor Offentlig sektor Facebook 72% 73% 63% Twitter 55% 53% 59% YouTube 37% 39% 35% LinkedIn 34% 40% 15% Virksomhetens/bedriftens blogg 26% 27% 18% MSN Messenger 8% 9% 5% Google Wave 1% 1% 1% Annet 14% 12% 17% Min virksomhet/bedrift bruker ikke sosiale medier i kommunikasjonsarbeidet 16% 15% 20% Det finnes to tydelige forskjeller sammenlignet med svarene/resultatene fra 2010. For det første ser vi nesten en halvering i andelen respondenter som sier at deres virksomhet ikke bruker sosiale medier. For det andre ser vi at resultatet for alle sosiale medier i listen over er at de øker sin andel. Det virker altså som om flere og flere foretak bruker sosiale medier og at de dessuten tar i bruk et økende antall sosiale mediekanaler. Facebook lå på førsteplass også i fjor med 56 % og har nå steget til 72 %. Twitter går fra 45 % til 55 %, YouTube fra 29 % til 37 % og LinkedIn fra 19 % til 34 %. Privat sektor ser ut til å være noe flinkere til å ta i bruk sosiale medier, hvis vi ser bort i fra Twitter der offentlig sektor har en høyere andel. I og med at det også er en høyere andel i offentlig sektor som angir at deres arbeidsplass ikke bruker sosiale medier, virker det som om offentlig sektor ligger noe etter privat sektor på dette feltet. Blant dem som har fast ansettelse angir en høyere andel at deres arbeidsplass bruker ulike former for sosiale medier, sammenlignet med de som har tidsbegrenset ansettelse. Det samme gjelder for de som ikke ønsker å bytte jobb det nærmeste året, også deres arbeidsplasser bruker sosiale medier i høy grad. På dette spørsmålet var det også mulig å spesifisere sitt Annet -svar. 94 respondenter gjorde det. De sosiale mediene som er navngitt er blant annet Flickr, Origo, Wikipedia, Skype, Yammer, SlideShare och FourSquare.

Kommunikatøren 2011 Hammer & Hanborg 20 7.3.1.1 Hvorfor bruker din virksomhet/bedrift ikke sosiale medier i kommunikasjonsarbeidet? Alla Privat sektor Offentlig sektor Mangler strategi 41% 39% 52% Umoden kultur på arbeidsplassen 23% 18% 37% Mangler personell 22% 21% 26% Manglende kunnskap 20% 14% 33% For lite tid 16% 15% 19% Ikke tillatt på grunn av virksomhetens policy 15% 14% 11% Inkompetent ledelse 13% 10% 19% Annet 10% 13% 0% Ikke kommet i gang 37% 38% 44% De som anga at deres virksomhet ikke bruker sosiale medier i kommunikasjonsarbeidet fikk spørsmål om hvorfor. Akkurat som i den svenske undersøkelsen, ser det ut som at den store hindringen er at virksomheten mangler en strategi og da helt enkelt avventer denne strategien før de begynner arbeidet med sosiale medier. En umoden kultur og mangel på ressurser er andre begrunnelser som gis. Dessuten er det nesten 4 av 10 respondenter som sier at de rett og slett ikke har kommet i gang, uten at det gis noen spesiell begrunnelse utover det. Noen har gitt kommentarer til spørsmålet og mener da først og fremst at de arbeider i en virksomhet som ikke har så stor nytte av sosiale medier. De nye mediene egner seg ikke for alle virksomheter og det er vanskelig å finne nytteverdien når virksomheten utelukkende arbeider B2B.