Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011. Rapport-nr.: 5/2012 15.02.2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 Rapport-nr.: 5/2012 15.02.2012

Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: 15.02.2012 Ansvarlig: Anne Thorine Lundstein Bidragsytere: Seksjonene markeds- og prisutvikling, import, prisutjevning for melk, industriell bearbeiding og råvarekompensasjon og direktetilskudd. Rapport-nr.: 5/2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 1

Forord Rapporten omhandler omverdenen til norsk landbruk og matindustri, og tar for seg forhold Statens landbruksforvaltning mener er av betydning for utvikling og muligheter i det norske markedet. Med hensyn til tema som omfattes av øvrig arbeid og rapporter i blant annet SLF og Nilf, er rapporten avgrenset til utviklingen i råvaremarkedene for sentrale landbruksvarer, norsk import og eksport og forbrukstrender med fokus på hvilke varer vi etterspør. Vi går ikke nærmere inn på konkurransesituasjonen til norsk næringsmiddelindustri eller utviklingen i norsk landbruk eller landbruksmarkeder. Rapporten utarbeides som et grunnlag for SLFs årlige virkemiddelvurdering med faglige råd og anbefalinger til Landbruks- og matdepartementet om virkemidler under jordbruksavtalen, samt til orientering for avtalepartene i jordbruksforhandlinger og andre interesserte. Supplerende rapport er Markedsrapport 2011 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer (rapport nr. 6/2012) som også vil bli publisert i februar 2015. Vi henviser for øvrig til statistikk og utvikling på www.slf.dep.no for utviklingstrekk i norsk jordbruk og prisutvikling på landbruksvarer. Oslo, 15. februar 2012 2 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

Innholdsfortegnelse 1 Ytre rammer og økonomiske utviklingstrekk... 9 1.1 Rekordpriser, økonomisk usikkerhet og matmangel... 9 1.1.1 Stagnasjon i verdenshandel i 2011... 9 1.1.2 Mangel på mat, innsatsfaktorer og løsninger for økt produksjon... 11 1.2 Fra finanskrise til eurokrise i Europa... 12 1.2.1 Svak økonomisk vekst i EU... 12 1.2.2 Prisvekst i Europa lav i Norge... 13 1.2.3 Inntektsvekst i europeisk landbruk... 13 1.3 Svekket euro styrket US dollar... 13 1.4 Internasjonale politiske forpliktelser... 14 1.5 USAs landbruk i 2011: We shall not take the foot off the gas... 14 1.6 Hvor mye er vi villige til å betale for et fortsatt GMO-fritt norsk landbruk?... 16 2 Internasjonale markeder for landbruksråvarer... 19 2.1 Historisk høye matvarepriser... 19 2.1.1 Videre prisutvikling... 20 2.1.2 Vekst i de fleste produksjoner, begrenset handel på tvers av landegrenser... 20 2.2 Korn... 21 2.2.1 Inneværende kornsesong i balanse... 21 2.2.2 Russlands tilbakekomst... 24 2.2.3 Påvirkning på norsk råvareprisnivå... 26 2.2.4 Utsikter videre... 27 2.3 Melk... 28 2.3.1 EU, India og USA er verdens største melkeprodusenter... 28 2.3.2 Økende produksjon i store produsentland... 31 2.3.3 Hva skjer med etterspørselen?... 31 2.3.4 Høy melkepris til produsent... 32 2.3.5 Skummetmelkpulver... 32 2.3.6 Helmelkspulver... 33 2.3.7 Smør... 34 2.3.8 Ost... 35 2.3.9 Relevans til norsk marked... 36 2.4 Kjøtt... 37 2.4.1 Produksjonen av storfekjøtt stagnerer, prisene stiger... 37 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 3

2.4.2 Stor eksport av svinekjøtt til Asia... 38 2.4.3 Dyrt lammekjøtt verden over... 39 2.4.4 Fjørfe... 40 2.4.5 Norge og det internasjonale markedet... 41 2.5 Egg... 42 2.5.1 Produksjon av egg... 42 2.5.2 Liten handel med egg og eggprodukter... 43 2.5.3 Skandinavia er Norges mest relevante utenlandsmarked på egg... 45 2.5.3.1 EU forbud mot verpehøns i tradisjonelle bur... 45 2.5.3.2 Produksjonsutvikling i EU... 47 2.6 Grønnsaker, potet og frukt... 48 2.6.1 Overskudd og prispress i det europeiske markedet... 48 2.6.2 Relevans til norsk marked... 49 3 Norsk import og eksport... 51 3.1 Høy grad av selvforsyning av sentrale norske landbruksvarer... 51 3.2 Importen fortsetter å øke... 52 3.2.1 Toll per kilo importert vare holder seg stabilt over tid... 53 3.3 Hva vi handler... 53 3.3.1 Import av viktige norske landbruksvarer... 53 3.3.2 De største importvarene... 55 3.3.3 Norges eksport av landbruksvarer... 55 3.4 Hvem vi handler med... 56 3.4.1 EU er Norges viktigste handelspartner... 56 3.4.2 Fremdeles er Danmark og Sverige de viktigste enkeltlandene... 58 3.4.3 Handel med utviklingsland... 58 3.4.3.1 Import fra GSP-land mest fra Brasil... 60 3.4.3.2 Import innen nulltollordningen... 61 3.5 Grensehandel relativt til den offisielle handelsstatistikken... 62 4 Dagligvarehandel og forbrukstrender... 64 4.1 Stabile matvarepriser i Norge... 64 4.2 Omsetning i norsk dagligvarehandel... 64 4.3 Samspillet mellom forbrukere og handelen... 67 5 Sveits... 72 5.1 Paralleller til Norge og norsk landbruk... 72 5.2 Blant høye fjell og dype daler... 72 5.3 Reformer... 73 5.4 Omlegging av tilskudd... 74 4 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

5.4.1 Historisk bakgrunn... 74 5.4.2 Dagens system... 74 5.4.2.1 Mål og vilkår... 74 5.4.2.2 Direktetilskuddenes innretning... 75 5.4.2.3 Utvikling i budsjettmidler for direktetilskuddene i 2001 og 2011... 75 5.4.3 Årene fremover: Videreutvikling av direktetilskuddsystemet... 76 5.5 Deregulert melkemarked... 77 5.5.1 Dagens regulering... 78 5.5.2 Konsekvenser... 79 5.5.3 Norske tilgjengelige virkemidler ved overproduksjon... 80 5.5.4 Produksjonsregulering likevel?... 80 5.6 Virkemidler for å ivareta industrien... 81 5.6.1 Kort om næringsmiddelindustrien i Sveits... 81 5.6.2 Handel med landbruksvarer... 82 5.6.3 Sveits avtaler med EU og tredjeland på landbruksområdet... 83 5.6.4 Sveits lovgivning på bearbeidete varer sveitsisk RÅK-ordning... 85 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 5

Sammendrag Rekordpriser, matmangel, stagnert verdenshandel og eurokrise 2011 bød på historisk høye matpriser, i snitt 23 prosent høyere enn 2010, og de internasjonale markedene for matvarer forventes å være preget av prissvingninger og høye priser også i årene fremover. Produksjonen må øke for de fleste varer for å kunne møte forventet etterspørsel, og skulle etterspørselsveksten øke noe mer enn hva det foreløpig ligger an til, vil det bli påkrevd med en signifikant produksjonsvekst. Høye og volatile matpriser rammer aller verst land, produsenter og konsumenter med sårbar økonomi og usikker tilgang på mat. Ifølge FAO er hver 7. verdensborger underernært, og verdens matproduksjon må øke med 70 prosent om den skal kunne mette en forventet verdensbefolkning på 9 milliarder innen 2050. Veksten i verdenshandelen stagnerte i løpet av 2011. På veg inn i fjerde kvartal 2011 befant verdensøkonomien seg igjen i en situasjon preget av finansiell ustabilitet. WTO karakteriserte situasjonen i høst med økende statsgjeld og påfølgende turbulens i valutakursene som på kanten av en ny krise. Økonomisk krise i enkelte euroland og usikkerhet knyttet til hvorvidt land som Portugal, Italia, Spania og Helles klarer å stabilisere, og etter hvert redusere sin statsgjeld har preget den økonomiske situasjonen i 2011. Verdensbanken anslår en global økonomisk vekst på 2,5 prosent i 2012, men vurderer Europa å være på tur inn i en resesjon, og forventer en reduksjon på 0,3 prosent i eurosonen. Offensiv amerikansk landbrukspolitikk USAs landbruksminister: Selv om vi kan møte utfordringer og vanskeligheter, har jeg den største tiltro til vår kapasitet og evne til å møte disse utfordringene. Vi skal fortsette å aggressivt promotere de amerikanske landbruksvarene over hele verden! We shall not taket he foot of the gas! Hvor mye er vi villig til å betale for et fortsatt GMO-fritt norsk landbruk? Markedet for genmodifiserte vekster er i full vekst, mens GMO-fri produksjon derimot er nedadgående, og det vil bli stadig mer krevende å skaffe GMO-fri råvare til norsk landbruk. Det vil trolig være mulig å opprettholde et fortsatt GMO-fritt landbruk i lang tid fremover, men kostnaden kan etter hvert bli høy. Store globale hveteavlinger Store globale kornavlinger og et frislipp av eksportrestriksjonene i Russland og Ukraina har ført til et lavere prisnivå på korn og oljefrø internasjonalt i løpet av inneværende sesong. I motsetning til foregående sesong, ligger årets kornsesong globalt an til å bli i balanse med kun minimal lagernedgang. Det er særlig hveteavlingene rundt om som har vært store i 2011-2012, mens maisavlingen i USA ble redusert som følge av at avlingen ble sådd sent og ikke fikk nok nedbør i løpet av sensommeren. Eksportprisene på mais har derfor holdt seg relativt høye i forhold til hveteprisene. Etter at Russland stengte for eksport i forrige sesong, har ikke de russiske eksportørene latt sjansen gå fra seg etter at forbudet ble opphevet. Russisk eksport går mot rekordnivåer. Det samme gjelder Ukraina hvor eksportkvoteordningen ble avviklet høsten 2011. Ukraina har etter dette forsynt eksportmarkedet med store mengder mais, og er derfor den tredje største eksportøren av mais i verden denne sesongen. Lave norske kornavlinger i 2011 som følge av kraftige nedbørsmengder har ført til store importkvoter. Økte målpriser hjemme og verdensmarkedspriser på korn som igjen er lavere enn norske råvarepriser fører til at prisvariasjonene ute utliknes av tollsatsene. 6 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

Økt melkeproduksjon og mer handel Verdens produksjon av melk økte i 2011 med 9 mill. tonn til 700 mill. tonn. Store melkeproduserende land er EU, India og USA. USA og EU er i tillegg til New Zealand, Australia og Argentina dominerende eksportaktører på verdensmarkedet for meieriprodukter, mens India eksporterer praktisk talt ingenting av sin produksjon. Kina og Øst Asia, Russland, Algerie, Egypt og Mexico er blant store importaktører. Handelen med meieriprodukter har økt i 2011. SLF har beregnet på bakgrunn av data fra OECD/FAO at handelen utgjør ca. 8 prosent av verdens melkeproduksjon, opp ett prosentpoeng fra 2010. 2011 har vært preget av høye priser på meieriprodukter. Etterspørselen økte i begynnelsen av året og prisene også, denne ble møtt av produksjonsøkning av blant annet New Zealand. Mot slutten av året har prisene falt noe men er fremdeles høye. Det er usikkerhet i markedet om hvordan Kinas etterspørsel vil arte seg fremover. Den finansielle uroen i EU har også skapt en forsiktighet blant aktørene som har presset prisene noe. Svak vekst i kjøttproduksjonen Verdens samlede produksjon av kjøtt fra storfe, svin, lam og fjørfe økte med 1 prosent fra 2010 til 2011. Veksten var konsentrert om de kraftfôrbaserte produksjonene, svin og fjørfe, mens produksjonen av de grovfôrbaserte kjøttslagene, storfe og lam, var stabil. Den lave produksjonsveksten og økt global etterspørsel førte til sterk vekst i internasjonale kjøttpriser i 2011. Anslag fra FAO viser at den prosentvise prisøkningen var størst for lammekjøtt, men også storfe- og fjørfeprisene økte betydelig. Den internasjonale handelen med kjøtt økte med 3,4 prosent fra 2010 til 2011, og handelskvantumet utgjorde ni prosent av den totale kjøttproduksjonen. Handelen med svinekjøtt økte mest, men det var betydelig handelsvekst også for fjørfe. For både storfe og svin var den internasjonale handelen preget av stor etterspørsel fra asiatiske land som Sør-Korea og Japan. Sterk prisstigning på egg siste året De siste ti år har verdens produksjon av skallegg økt med 24 prosent, og utgjorde 63,6 mill. tonn i 2010. Den sterkeste veksten har funnet sted i Asia, som også er den verdensdelen som produserer mest skallegg med hele 59 prosent av verdens totale produksjon. Europa sto for 16 prosent av verdens totale produksjon, og har hatt en vekst på 10 prosent de siste ti årene. Egg produseres hovedsaklig for hjemmemarkedene. Snaut 4 prosent av verdens eggproduksjon handles på tvers av landegrenser. Den globale handelen med egg og eggprodukter har økt betydelig siden 2005, og Europa står for hoveddelen av handelen. Forbud mot hold av høns i tradisjonelle bur fra 2012 har ført til omstruktureringer i en del EU-land, men ved årsskiftet var det enda 15 land som ikke var i mål med omleggingen. Overproduksjon og senere omstrukturering har skapt en del sterke prissvingninger de siste årene, og prisstigningen har vært sterk siste året, fra et lavt nivå til et relativt høyt nivå. Prisstigningen er enda sterkere på eggprodukter. Det norske markedet blir i liten grad påvirket av prisutviklingen i Europa, da de norske prisene på egg følger tett målprisen på egg og det er minimal internasjonal handelen. Sviktende omsetning og lave priser på grønnsaker, poteter og frukt i Europa i 2011 Lavkonjunktur og usikkerhet i forbrukerøkonomien har satt sitt preg på det europeiske markedet i 2011, og medført sviktende etterspørsel og omsetning av grønnsaker, poteter og frukt. Da eurokrisen slo inn for fullt var produksjonen av grønnsaker og poteter i Europa allerede større enn etterspørselen. Den negative omsetningstrenden ble forsterket av at Europa ble rammet av et E. coli utbrudd på forsommeren, som påvirket hele frukt- og grønnsakssektoren. Tapene for produsenter i mange land ble enorme, spesielt i Spania. 2011 var dermed preget av store overskudd av produkter og lave priser. Situasjonen påvirket også det norske markedet. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 7

Rekordhøy import av landbruksvarer til Norge Importen av landbruksvarer til Norge var i 2011 rekordhøy. Importverdien steg med 13,4 prosent, og kvantumet steg med 8 prosent, opp til henholdsvis 39,9 mrd. kroner og 4,2 mill. tonn. Eksporten fra Norge er ikke så stor med en verdi på 4,4 mrd. kroner og kvantum på 598 000 tonn. Eksportverdien gikk opp med 3 prosent mens kvantumet gikk ned med 21 prosent fra 2010. EU, med Danmark og Sverige i spissen, er vår viktigste handelspartner med nesten 70 prosent av både importverdi og eksportverdi. Det viktigste landet utenom EU var Brasil, som er eneste ikke-eu-land blant topp ti opprinnelsesland. Blant viktige varer for Norge er ost og kjøtt med henholdsvis 13 og 41 prosents økning i importkvantum. Kornimporten er opp kun 3 prosent, men forventes å stige i 2012. Norsk dagligvare øker raskere enn andre handelsbransjer Norsk dagligvarehandel øker raskere enn andre handelsbransjer, og merker lite til finanskriser. I 2011 økte omsetningen i dagligvarebutikkene med 3 prosent fra året før, og omsetningen utgjorde rundt 140 mrd. kroner i 2011. Det er lavprisbutikker som øker mest, og hadde totalt en markedsandel på 52,7 prosent i 2010. Produkter som omtales som handelens egne merkevarer (EMV) har økt gradvis, og utgjorde i 2010 12 prosent av alle varer, og hadde en omsetning på 17,6 mrd. kroner. Norske forbrukere har generelt høy tillit til norskprodusert mat, og både norskprodusert kjøtt og egg har svært høy tillit bland forbrukerne. Reformering av sveitsisk landbrukspolitikk Siden begynnelsen av 1990-tallet har Sveits endret sin landbrukspolitikk betydelig gjennom flere reformer. Ettersom Sveits og Norge har mange fellestrekk, er det gjort en sammenligning av sveitsisk og norsk landbrukspolitikk. Vi har fokusert på tre områder der det både er likheter og forskjeller mellom de to landene; innretningen av direktetilskudd, regulering av melkemarkedet og virkemidler for å ivareta næringsmiddelindustrien. Sveits har nå direktetilskudd som eneste tilskuddform til bønder, mens Norge anvender i tillegg flere former for tilskudd. På melkemarkedet har Sveits gjennom reformene avviklet markedsregulerende virkemidler som kvoter og målpris, og sektoren har blitt mer deregulert sammenlignet med melkesektoren i Norge. Innenfor næringsmiddelindustrien har både Sveits og Norge avtaler med EU om handel med bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer). En viktig forskjell er at Norges avtale er gjennom EØS, mens Sveits har forhandlet frem bilaterale avtaler. 8 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

1 Ytre rammer og økonomiske utviklingstrekk 1.1 Rekordpriser, økonomisk usikkerhet og matmangel 2011 bød på historisk høye matpriser. Ifølge matprisindeksen til FNs landbruks- og matvareorganisasjon, FAO var prisene i snitt 23 prosent høyere i 2011 enn 2010, med toppnoteringer i januar og februar. FAO har beregnet verdien av den globale mathandelen i 2011 og anslår at kostnadene for matkjøp i de minst utviklede landene i verden økte med en tredjedel fra 2010. 1 Det er sammensatte årsaker til prisøkningene. Viktige drivere var blant annet dårlige avlinger i viktige produsentland, som medførte sterke reduksjoner i lagrene og strammere global tilbuds- og etterspørselsbalanse. I løpet av 2011 har prisene fortsatt å holde seg høye, og falt først noe mot sommeren og høsten med forventning om gode avlinger og økt utbud. Forventing om bedre tilgang på varer berodde både på gode avlinger, og forventing om en svakere etterspørselsvekst som følge av den økonomiske situasjonen i mange land. Den arabiske våren feide over Nord-Afrika og Den Arabiske Halvøy i 2011, og førte til regimeskifter i Tunisia, Egypt og Libya, mens situasjonen fortsatt er urolig i Syria og Jemen. Situasjonen har vært og er preget av uro, demonstrasjoner og opptøyer. Næringslivet har i stor grad vært satt ut av drift, det er stadig flere arbeidere i streik, utenlandske investorer flykter, og det er få utsikter til snarlig økonomisk vekst i disse landene. 2 Situasjonen har store lokale og regionale konsekvenser, men verken FAO eller WTO trekker situasjonen spesielt frem som forklaringsvariabel på utviklingen i matprisene og verdenshandelen generelt. Amerikansk økonomi er i gang med å hente seg noe inn igjen, og i januar 2012 var arbeidsledigheten på sitt laveste siden februar 2009, 8,3 prosent. Veksten skjer hovedsakelig i den private sektoren, mens 3 det har vært reduksjon i jobber i offentlig sektor i løpet av 2011. Verdensbanken anslår en global økonomisk vekst på 2,5 prosent i 2012, men vurderer Europa å være på tur inn i en resesjon, og forventer en reduksjon på 0,3 prosent i eurosonen. 4 1.1.1 Stagnasjon i verdenshandel i 2011 Etter en kraftig reduksjon i verdenshandelen rundt årsskiftet 2008-2009, økte handelen jevnt i 2009 og 2010. I løpet av 2011 stagnerte imidlertid veksten. På veg inn i fjerde kvartal 2011 befant verdensøkonomien seg igjen i en situasjon preget av finansiell ustabilitet. WTO karakteriserte situasjonen i høst med økende statsgjeld og påfølgende turbulens i valutakursene som på kanten av en 1 FAO Food Outlook, Global Market Analyses, November 2011. 2 E24: Kostbar arabisk vår (31. januar 2011) 3 Aftenposten: Obama advarer mot for stor optimisme (4. februar 2012) 4 Agra Europe, No. 2498 (24. januar 2012) Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 9

ny krise. 5 Verdenshandelen økte kun 3 prosent fra 4. kvartal 2010 til 3. kvartal 2011 jf. OECD-data, og WTO viste til stagnasjon i årets siste måneder i sin verdenshandelsrapport 2011. 4200 4000 mrd 2005-US $ 3800 3600 3400 3200 3000 Figur 1: Verdenshandel av varer og tjenester 1. kvartal 2007 3. kvartal 2011 Kilde: OECD: http://stats.oecd.org/index.aspx?datasetcode=mei_trd Verdenshandelen er målt i mest mulig sammenlignbare enheter. Man ønsker å gi et uttrykk for omfanget av handelen, der inflasjon og endrede valutakurser ikke skal gi seg utslag på utviklingen hvis handelsstrømmen som sådan er stabil. WTOs general sekretær Pascal Lamy benyttet igjen situasjonen til å minne om viktigheten av å ikke ty til proteksjonistiske grep for å løse nasjonale utfordringer, og oppfordret til å legge til rette for åpen og fri handel og forutsigbare rammer. 6 Også FAO konkluderer at selv om en del store land har kunnet beskytte sin matproduksjon fra internasjonal turbulens med handelsrestriksjoner, oppbygging av matlager og sikkerhetsnett for sine fattige, så har samtidig de samme handelshindringene bidratt til å øke prisene og volatiliteten i prisene i de internasjonale markedene, hvilket særlig rammer nettoimporterende land. 7 Verdien av internasjonal varehandel er fire ganger så stor som verdien av handel av tjenester, med USA, Tyskland og Kina som dominerende eksportører. Det aller meste av handelen er regional. Hele 65 prosent av EUs vareeksport i 2010 gikk til andre EU-land. Tilsvarende gikk kun 12 prosent av Afrikas vareeksport til andre afrikanske land. Landbruksvarer utgjør om lag 9 prosent av verdien av verdens varehandel. 8 5 WTO. International Trade Statistics 2011, http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/its2011_e/its2011_e.pdf 6 WTO. International Trade Statistics 2011, http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/its2011_e/its2011_e.pdf 7 Kilde: FAO, infomelding: Hungerrapporten 2011: Fortsatt höga och volatila livsmedelspriser (10. oktober 2011) 8 WTO. International Trade Statistics 2011, http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/its2011_e/its2011_e.pdf 10 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

1.1.2 Mangel på mat, innsatsfaktorer og løsninger for økt produksjon Ifølge FAO må verdens matproduksjon øke med 70 prosent om den skal kunne mette en forventet verdensbefolkning på 9 milliarder innen 2050. Per 2010 var det 925 millioner underernærte i verden ifølge FAO, det vil se 13,5 prosent av jordas befolkning, 75 millioner flere i løpet av et par-tre år. Da José Graziano da Silva tiltrådte som ny generaldirektør i FAO ved årsskiftet, erklærte han kampen mot sult som sin fremste oppgave. Markedet for matvarer forventes å være preget av prissvingninger og høye priser i årene fremover. Aller verst rammer dette land, produsenter og konsumenter med sårbar økonomi og usikker tilgang på mat. Små, importavhengige land i Afrika er mest utsatt, hvor mange fortsatt sliter med effekter av matkrisen og den økonomiske krisen i 2006-2008. Krisen som nå har oppstått på Afrikas horn understreker viktigheten av arbeidet FAO, International fund for agriculture development (IFAD) og FNs matvareprogram gjør for å nå sitt felles millenniumsmål om å halvere andelen av verdens underernærte innen 2015. Men selv om millenniumsmålet skulle oppnås vil det fortsatt være 600 millioner underernærte i lavinntektsland. Organisasjonenes The state of food insecurity in the world 2011 fokuserer på høye og volatile matpriser som identifiseres som en viktig årsak til sult i verden. Etterspørsel fra konsumenter i vekstøkonomier kommer til å øke samtidig som verdens befolkning vokser. Kombinert med en voksende biobrenselsektor kommer disse faktorene i sum til å utfordre verdens matforsyning. 9 FAO anslår at den globale etterspørselen etter energi kommer til å øke med 36 prosent til 2035, og konkurransen om vann vil tilspisses ytterligere mellom landbruk, byer og industri. FAOs undergeneraldirektør for naturressurser Alexander Müller, sier det må bli slutt på å behandle vann og energi som separate spørsmål, og heller ta tak i utfordringen med å balansere ulike behov: ta vare på synergieffekter, minske ressurstap og øke mulighet for gjenbruk. Befolkningsvekst og utfordringer knyttet til matsikkerhet, økonomisk og utvikling og tilgang på energi krever endret fokus på jordbruksutvikling. Jordbruket kan og bør være en støttespiller i fremtidens grønne økonomi ifølge Müller. 10 Mc Kinsey Global Institute konkluderer med at ressursspørsmålet kommer til å være langt mer prekært i de neste 20 årene enn tidligere, og har identifisert følgende fem årsaker: Over de neste 20 årene vil tre millioner mennesker vokse inn i middelklassen. De fleste kommer fra vekstøkonomiene India og Kina, og vil endre forbruksmønstre; Etterspørselen etter råvarer skyter i været på et tidspunkt der det å finne nye kilder til utvinning blir mer og mer vanskelig; Prisene på råvarene henger sammen i større grad enn tidligere. Prisene på mat og olje er for eksempel blitt mer avhengige av hverandre enn før; Miljømessige faktorer kan hindre produktiviteten; Økende sosial ulikhet krever drastisk handling. 11 Rabobank identifiserte nylig manglende investeringer i landbruket som en av hovedårsakene til den situasjonen som har oppstått. Globale investeringer i landbrukssektorene utgjorde om lag 40 mrd. US dollar i 1970 og er i dag fortsatt 40 mrd. dollar. Dette til tross for at etterspørselen etter mat har økt 15 ganger mer enn tilgangen på dyrkbar mark siste 20 år. 12 9 Kilde: FAO, infomelding: Hungerrapporten 2011: Fortsatt höga och volatila livsmedelspriser (10. oktober 2011) 10 Kilde: FAO, infomelding: Jordbruket centralt för framtida vatten- och energibehov (18. november 2011) 11 Kilde: Nationen 2. desember 2011. 12 Kilde: Rabobank infomelding: Stabilizing the vulnerable food supply chain: micro solutions to a macro problem (8. Februar 2012) Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 11

De siste årenes volatile priser i de internasjonale landbruksmarkedene og de utfordringer dette har medført resulterte i initiativet til å etablere et globalt informasjonssystem. I juni 2011 etablerte G20 Agriculture market information AMIS. En rekke internasjonale organisasjoner har bidratt i arbeidet som nå koordineres av FAO og OECD: FAO, IFAD, IMF, OECD, UNCTAD, WFP, Verdensbanken, WTO, UN High-Level Task Force on the Global Food Security Crisis og IFPRI. Mandatet har vært å utvikle muligheter for G20 til å ta stilling til hvordan man best kan begrense og håndtere risiko knyttet til prisvolatilitet for matvarer og øvrige landbruksprodukter uten å forstyrre markedsadferd, fortrinnsvis med det formål å kunne beskytte de mest utsatte. 1.2 Fra finanskrise til eurokrise i Europa 1.2.1 Svak økonomisk vekst i EU Finanskrisen forverret allerede svake statsfinanser i mange land, og mest alvorlig er situasjonen i enkelte land i euroområdet. Siden finanskrisen toppet seg i 2009 har kriselandene i eurosonen kuttet kraftig i de offentlige budsjettene. 13 Lønningene og pensjonene er gått ned, mens skattene og pensjonsalderen har gått opp. Både Hellas, Spania og Italia ligger an til å halvere budsjettunderskuddene sine fra 2009 til 2012, regnet som andel av samlet produksjon. 14 Usikkerhet knyttet til hvorvidt land som Portugal, Italia, Spania og Helles klarer å stabilisere, og etter hvert redusere sin statsgjeld har preget den økonomiske situasjonen i 2011. Kompliserte politiske prosesser og åpen uenighet bidrar til økt usikkerhet blant investorene. Usikkerheten forplanter seg fra markedene for statsgjeld til aksjemarkedet. Svakere vekstutsikter internasjonalt har skapt uro i finansmarkedene. 15 Rentene på lån til mange europeiske stater og banker steg i løpet av høsten 2011 til nivåer de neppe er i stand til å bære over tid. De høye gjeldsrentene er et uttrykk for en alvorlig skepsis blant långiverne til at landene vil kunne gjøre opp for seg. Markedsaktørene frykter at en nedskrivning av gjelden etter hvert vil tvinge seg frem også for andre land i eurosonen enn Hellas. Det reiser i neste omgang tvil om europeiske banker og andre finansinstitusjoner vil kunne innfri sine forpliktelser. Kriselandene strammer inn i sine budsjetter for å få ned underskuddene og øke sin evne til å betale på gjelden. 16 Den europeiske union har etablert europeisk krisefond, som siden har blitt styrket gjennom flere krisemøter for å berolige markedene om eurolandenes betalingsevne, og hindre at gjeldskrisen i Hellas sprer seg til land som Italia og Spania. Den kraftige innstrammingen som flere land må gjennom, kan gi opphav til en langvarig lavkonjunktur. Etter en viss gjeninnhenting i 2010 forventer EU-kommisjonen at den økonomiske veksten vil falle både i 2011 og 2012. Det er forventning om fortsatt store underskudd i offentlige budsjetter, økende gjeldsbyrde og arbeidsledighet på 10,1 prosent. Høyest anslås arbeidsledigheten å bli i Spania og Hellas på henholdsvis 20,9 og 18,4 prosent. 14 13 Norges Bank, Finansiell stabilitet 2-11, Norges Banks rapportserie nr. 5-2011 (november 2011) 14 Aftenposten: Eurolandene må bremse i motbakke (7.desember 2011) 15 Norges Bank: Uroen i verdensøkonomien påvirker også Norge (15. august 2011) 16 Norges Bank: Europa hva nå? (21. november 2011) 12 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

1.2.2 Prisvekst i Europa lav i Norge Konsumprisindeksen økte med 2,7 prosent i eurosonen i 2011 og 3,1 prosent i EU totalt, med høyere prisvekst i de østeuropeiske landene. Tilsvarende økte konsumprisindeksen kun 1,2 prosent i Norge, lavest i Europa, men på linje med Sverige som hadde en prisøkning på 1,4 prosent. Det er de tre kategoriene: Hus, vann, elektrisitet, gass og annen energi; transport; alkoholholdige drikkevarer og tobakk, som bidrar mest til å øke den generelle prisveksten. 17 Mens matprisene i snitt økte 3 prosent i eurosonen og 3,1 prosent i EU totalt, hadde Norge som eneste land i Europa negativ prisutvikling på matpriser -0,1 prosent i løpet av 2011. 1.2.3 Inntektsvekst i europeisk landbruk Inntekten i europeisk landbruk økte med 6,7 prosent i 2011, målt som inntekt per arbeider. Økningen skyldes kombinasjonen av økte inntekter (3,8 prosent) og reduksjon i antall sysselsatte i landbruket. Tilsvarende var veksten 12,6 prosent i 2010 etter kriseårene 2008 og 2009. I 2009 gikk gjennomsnittsinntektene ned med 14,2 prosent, og med nesten 20 prosent i Tyskland og Frankrike. I 2011 økte prisinntektene med 7,5 prosent, mens kostnadene økte med 9,7 prosent. De største driverne på utgiftssiden til europeiske bønder er fôrkostnader, gjødsel og energi. Det er imidlertid stor variasjon mellom EU-landene. Størst er inntektsveksten i Romania og Ungarn (+ 40%) etter et par meget tøffe foregående år, mens Danmark og Tyskland ligger på hhv. 20 og 15 prosent. Både Spania, Frankrike og Nederland har negativ inntektsutvikling. Inntektsveksten i norsk landbruk var på 2,4 prosent jf. samme beregning. 18 Mens sysselsettingen i landbruket totalt sett går ned i EU, er det stor tilvekst i enkelte land. Med stor arbeidsledighet og tøffe økonomiske kår strømmer grekerne nå tilbake til landsbygda, og gjenopptar dyrking på åkerlapper som har ligget brakke i et par tiår. Flere husholdninger gjeninnfører naturhusholdning og selvberging. 19 1.3 Svekket euro styrket US dollar Den norske krona har forholdt seg relativt stabil mot euroen i løpet av 2011, og styrket seg noe utover høsten 2011. Motsatt har den norske krona derimot svekket seg noe mot amerikansk dollar. Dollaren har også styrket seg relativt til euroen, som er svekket overfor amerikansk dollar i løpet av 2011. Europa er Norges fremste handelspartner, og et stabilt forhold mellom norsk krone og euro gir stabile valutaforhold for handelen med EU. En styrket dollar relativt til euroen og den norske krona styrker norsk og europeisk eksportnæring som handles i dollar, men svekker samtidig kjøpekraften for varer notert i dollar. 17 Eurostat: Harmonised indices of consumer prices december 2011, Data in focus 1/2012 18 Eurostat news release,194/2011: First estimates for 2011: EU27 real agricultural income per worker up by 6,7% (20. desember 2011) 19 Aftenposten: Dyrker en fremtid (28. januar 2012) Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 13

11,00 1,8 10,00 1,6 NOK 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 USD/euro 4,00 0,2 3,00 0,0 1 11 21 31 41 51 9 19 29 39 49 6 16 26 36 46 4 14 24 34 44 2 NOK/euro NOK/USD USD/EUR Figur 2: Norsk vekslingskurs mot euro og US$ samt euroens vekslingskurs mot US$, januar 2008 - januar 2012 Kilde: Norges Bank 1.4 Internasjonale politiske forpliktelser Det er lite aktivitet i forhandlingene om en ny handelsavtale i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for øyeblikket. Det ble jobbet med en såkalt mini-pakke på forsommeren for eventuell beslutning på ministermøtet i desember 2011. Diskusjonene ble imidlertid avrundet etter hvert som man konkluderte at det ville bli vanskelig å få på plass en slik avtale. På klimafronten klarte man å komme et skritt videre i FNs klimakonferanse i Durban desember 2011, med å samordne gjennomføringen av Konvensjonen og Kyoto-protokollen, Bali Action Plan og Cancun-avtaler. Resultatene inkluderte en beslutning om å vedta en universell juridisk avtale om klimaendringer så snart som mulig, og senest i 2015. 20 Norge er imidlertid i gang med flere bilaterale handelsavtaler. For full oversikt på landbruksområdet se internasjonal handel på www.slf.dep.no. Fra 1. januar 2012 trådde for øvrig den nye handelsavtalen med EU jf. EØS-avtalens Artikkel 19 om handel med landbruksvarer i kraft. Avtalen innebærer økt tollfrihet eller tollfrie kvoter inn i hverandres markeder. 1.5 USAs landbruk i 2011: We shall not take the foot off the gas USAs landbruksminister Tom Vilsack holdt en av åpningstalene ved Agricultural Outlook Forum 2011. Vi gir her et kort resymé av talen som et uttrykk for USA forståelse av posisjon og forventinger til landbruket per februar 2011. 20 UNFCC: Durban Climate Change Conference - November/December 2011 14 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

I forkant av talen formidlet Joseph Glauber, sjefsøkonom i det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) utsiktene for USAs landbruk i 2011: Eksportverdien av landbruksprodukter var forventet å nå et rekordnivå på 135 mrd. dollar (ca. 750 mrd. kroner), med Kina som største importør av amerikanske landbruksvarer. Netto handelsbalanse for landbruksprodukter ble anslått til å bli 47,5 mrd. dollar (ca. 265 mrd. kroner). Høye priser ville føre til økt produksjon, men stor etterspørsel ville medføre at lagerbeholdningene ville forbli lave, og at det fortsatt måtte forventes store svingninger i markedene. Vilsack innledet med et utsagn om at The safest bet in America is American agriculture. Det tryggeste å vedde på i Amerika, er amerikansk landbruk. Vilsack fortsatte med følgende budskap: Selv om vi kan møte utfordringer og vanskeligheter, har jeg den største tiltro til vår kapasitet og evne til å møte disse utfordringene. Selv om prognosene tyder på stramme markeder og fortsatt små lagre, skal vi ikke legge opp til å redusere eksporten for å bygge opp igjen lagrene. Vi skal fortsette å aggressivt promotere de amerikanske landbruksvarene over hele verden! Er første skritt er å få på plass frihandelsavtalen med Sør-Korea. Den kan øke adgangen for amerikanske produkter i Korea med 1,8 mrd. dollar (10 mrd. kroner), og den vil gi oss moment til å fortsette arbeidet med å slå ned hindringene i andre asiatiske land, særlig med tanke på handel med storfekjøtt. Vi kommer til å arbeide hardt i internasjonale fora for å sikre at vi støtter opp om en vitenskapsbasert tilnærming. Vi kommer til å fokusere på å sikre at det blir større aksept og mer verdsatt, at vitenskapen er nøkkelen til å gjøre ikke bare Amerikas, men verdens bønder mer produktive. En økende verdensbefolkning reiser spørsmålet om hvordan vi skal produsere nok mat til å mette alle. Vi må gjøre en bedre jobb sammen med vitenskapsmenn, bønder og politikere for å sikre at det er et konsistent budskap som kommer fra dette landet, om viktigheten av bioteknologi som en strategi for å møte verdens etterspørsel. Men vi skal også sikre videreutvikling av et variert landbruk for å gi folk så mange muligheter som mulig til å lykkes i jordbruket. De stramme markedene og høye prisene i deler av verden kan føre til knappet på landbruksvarer. Vi arbeider ikke bare bilateralt, men også gjennom FN og andre organisasjoner for å identifisere utsatte befolkningsgrupper, for en hensiktsmessig oppfølging, og med å oppmuntre til en sunn politikk. Vi oppfordrer til å avstå fra eksportbegrensninger, panikk-kjøp og hamstring. Hver milliard dollar i handel med landbruksprodukter genererer 8-9000 jobber. Når vi får til handel verdt 135 mrd. dollar, betyr det hundretusener av jobber utenfor primærjordbruket, og det gir en mer robust økonomi. Men tro ikke at dette kunne ha skjedd uten den ekstraordinære produktivitet og innsats, skaperevne og problemløsning som Amerikas bønder har vist. Amerikas bønder er en samfunnsgruppe som er undervurdert. Men det er en gruppe som gjør at vi konsumenter har ekstra fleksibilitet til å bruke lønningene våre. Mindre enn 10 prosent av lønningene går til mat i dette landet. Sammenlignet med andre land har vi trolig 10 til 15, kanskje 20 prosent mer igjen av lønningen når vi går ut av matbutikken, enn noen andre i verden. Vi som har den fordelen, bør tenke gjennom hvilke ekstra goder dette gir mulighet for, og takke bonden for dem. Jordbruksbefolkningen er et godt eksempel på den amerikanske erfaringen. Denne gruppen er også en gruppe som ser viktigheten av å oppdra neste generasjon til å forstå at den har ansvar for å gi noe tilbake. Forleden fortalte jeg presidenten at bygde-usa representerer 16 prosent av landets befolkning, men 44 prosent av de militære. Grunnen til denne overrepresentasjonen i andel av befolkningen som risikerer sine liv for oss i Afghanistan og Irak, er at de vokser opp med en forståelse Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 15

av en grunnverdi fra landbruket, nemlig at du kan ikke fortsette med å høste fra jorda uten å gi noe tilbake. Dette er fortellingen om disse bøndene som skaffer ekstra goder til alle av oss, og det er derfor det tryggeste veddemålet i dette landet er på dem! Kongressen arbeidet i hele 2011 med å utarbeide ny Farm Bill for den videre landbrukspolitikken til USA. På grunn av krav om omfattende kutt i offentlige utgifter ble imidlertid arbeidet forsinket, og arbeidet antas ikke å bli vedtatt før tidligst våren 2012. 1.6 Hvor mye er vi villige til å betale for et fortsatt GMO-fritt norsk landbruk? Mens store deler av europeisk kraftfôrindustri bruker genmodifiserte (GMO) råvarer i sin fremstilling av husdyrfôr, har Norge opprettholdt et GMO-fritt landbruk. Soyabønner er den viktigste proteinkilden i norsk husdyrfôr, og tilgang til ikke-genmodifiserte soyabønner/-mel er derfor kritisk for opprettholdelsen av et fortsatt GMO-fritt husdyrhold. I 2010 ble det brukt 216 000 tonn med soyamel i norsk kraftfôr, hvorav soyabønnene/-melet i all hovedsak kom fra Brasil. Brasil har imidlertid redusert sin produksjon av GMO-fri vare de siste årene, og uten tilgang på ikke-genmodifiserte proteinråvarer fra Brasil vil også norsk landbruket måtte legge om sin strategi dersom man ønsker å opprettholde et fortsatt GMO-fritt husdyrfôr. I løpet av de siste 12 årene har produksjonen av genmodifiserte soyabønner i Brasil økt fra 13 til 83 prosent. I en rapport fra august i år om bioteknologi, utarbeidet av det brasilianske konsulentselskapet Céleres, anslås det at 82,7 prosent av det brasilianske arealet som det vil dyrkes soyabønner på i sesongen 2011/2012 vil bli sådd med genmodifiserte bønner. Dette stemmer bra med estimatet fra International Grains Council som er gjengitt i tabellen under. Og som det fremgår av tabellen får genmodifisert soya stadig større dominans også i andre sentrale land for soyaproduksjon. 16 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

Tabell 1: Utsådde arealer med genmodifiserte soyabønner, 2006-2011 (millioner hektar) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 (estimat) Areal % av total Areal % av total Areal % av total Areal % av total Areal % av total Areal % av total Argentina 16,1 99,0 16,2 99,0 15,8 99,0 18,4 99,0 18,1 99,0 19,1 99,0 Brasil 11,0 53,1 12,8 60,0 14,1 65,0 16,2 68,9 18,4 76,2 20,8 83,0 Canada 0,7 56,0 0,7 56,4 0,7 59,4 0,8 60,0 1,0 65,0 1,0 65,0 Mexico* 9,3 11,9 15,0 21,4 25,7 28,6 Paraguay 2,0 85,0 2,5 93,0 2,4 95,0 2,5 95,0 2,7 95,0 2,9 95,0 Sør-Afrika 0,1 74,9 0,1 79,8 0,2 77,4 0,2 73,8 0,3 79,4 0,3 80,0 USA 27,2 89,0 23,8 91,0 28,2 92,0 28,5 91,0 29,1 93,0 28,6 94,0 Uruguay 0,4 100,0 0,4 100,0 0,7 100,0 0,9 100,0 0,9 100,0 1,0 100,0 GMOareal, totalt 57,7 56,5 62,1 67,6 70,6 73,7 soyaareal, totalt 94,3 90,6 96,4 102,2 102,7 104,8 Andel GMO 61,2 62,4 64,5 66,2 68,7 70,3 *) Mindre enn 50 000 hektar årlig Er det slik at det om få år ikke vil være mulig å få GMO-frie soyabønner fra Brasil? I mai 2011 ble den første brasilianske konferansen for ikke-genmodifiserte produkter avholdt i Sao Paulo. Dette var en konferanse som samlet folk fra hele verden som kjøper GMO-frie produkter fra Brasil. Konferansen ga inntrykk av at det er en økende konsumentinteresse, både i Europa og i Brasil, for om produktene man spiser er genmodifiserte eller ikke, og hvorvidt husdyrprodukter (kjøtt, melk, egg) er fremstilt fra dyr som har spist genmodifiserte råvarer. Under konferansen kom det også klare signaler om at det også fremover vil være mulig å få kjøpt GMO-frie soyabønner og -mel i Brasil, men man må regne med å betale en høyere pris for dette enn for genmodifiserte varer. Dette fordrer i så fall at også konsumentene er villige til å betale ekstra for husdyrprodukter fremstilt utelukkende av GMO-frie råvarer. Hittil har fremveksten av genmodifiserte planter vært drevet fremover av agronomiske hensyn. Plantene har primært blitt modifiserte til å tåle bruk av sprøytemiddel. Spesielt såkalt RoundUp-soya har vært populært. I tillegg har man hatt varianter som gir resistens mot ulike sykdommer og insekter. Det man i 2012 kan forvente er at det kommer en ny generasjon av genmodifiserte vekster, hvor forbrukeregenskapene er vektlagt. Dette være seg soyabønner hvor oljen erstattes av Omega-3, eller andre eksempler som vist i figuren under. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 17

Figur 3 Planlagt lansering for nye varianter av genmodifiserte soyabønner Oversikten er fra American Soybean Association og er fra 2009. Lanseringstidspunkt for enkelte varianter vil derfor ha SLF vurderer at markedet for genmodifiserte vekster vil vokse videre i årene fremover. Dette vil gjøre det stadig mer krevende å opprettholde Norge som et GMO-fritt landbruk. Det er imidlertid fremdeles mulig å opprettholde et fortsatt GMO-fritt landbruk, men dette vil ha en kostnad. En situasjon hvor man ikke har tilgang til GMO-frie proteinkilder til kraftfôr er av SLF vurdert som et av de mest aktuelle krisescenario knyttet til GMO-fri matvareforsyning. 18 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

2 Internasjonale markeder for landbruksråvarer 2.1 Historisk høye matvarepriser Prisen på landbruksråvarer har ligget på et historisk høyt nivå i 2011, hele 23 prosent over 2010 jf. matvareprisindeksen til FNs landbruks- og matorganisasjon (FAO). Det var historisk høye prisnoteringer i januar og februar måned, før prisene begynte å falle litt utover vinteren og våren. Drivende for prisnedgangen var fall i sukkerprisene. Forventninger om rekordstore kornavlinger og god tilgang på vare bidro til ytterligere prisfall utover høsten, med korn, sukker og oljer som hoveddrivere. 450 400 Indeks (2002-2004 = 100) 350 300 250 200 150 100 mat totalt kjøtt meieri korn olje fett sukker Figur 4: FAOs samlede matprisindeks og indekser for varegrupper, januar 2008 januar 2012 Sett for året under ett har kornprisene ligger 35 prosent over 2010-prisene. Tilsvarende har også kjøttprisene ligget 16 prosent over 2010-nivået, og er på et historisk høyt prisnivå. Meieriprisene har også ligget stabilt høyt i 2011, dog under pristoppen i 2007. Gode avlingsprognoser som stadig har blitt oppgradert for korn, og forventning om svekket etterspørsel som følge av krevende økonomisk forhold i mange land, bidro til forventning om bedret tilgang på vare og lavere priser. Likevel har ikke markedene for landbruksvarer løst seg nevneverdig opp i løpet av 2011, og holder fortsatt et høyt prisnivå, selv om det ligger under siste års pristopper. FAO påpeker at sterk grunnleggende etterspørsel i land med sterk og robust økonomi bidrar til å opprettholde prisnivået. De fleste prisene er dessuten særdeles volatile, og fluktuerer i takt med ustabile finansmarkedet, fluktuasjoner i vekslingskurser og usikkerhet i energimarkedene. 21 21 FAO Food Outlook, Global Market Analyses, November 2011. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 19

I januar 2012 økte imidlertid prisene igjen, for første gang på seks måneder. Prisen økte for samtlige varegrupper i indeksen, og mest for olje og fett. 2.1.1 Videre prisutvikling Tross flere usikkerhetsmoment anslår FAO at vi må belage oss på et fortsatt stramt marked for landbruksråvarer med fortsatt høye priser, dog ikke fullt på høyde med de siste pristoppene. Produksjonen må øke for de fleste varer for å kunne møte forventet etterspørsel, selv med moderate anslag for etterspørselen. Hvis etterspørselsveksten derimot skulle øke noe mer enn hva det foreløpig ligger an til, hvilket er mulig selv når man legger forsiktige anslag for videre økonomisk vekst til grunn, vil det bli påkrevd med en signifikant produksjonsvekst. Spørsmålet er om markedet fungerer tilstrekkelig til å formidle korrekte markedssignaler til at videre produksjon kan tilpasses etterspørselen. Og er landbruket i stand til å kunne respondere kjapt nok? Fortsatt høyt priset driftskostnader som gjødsel og energi og økt rente i mange utviklingsøkonomier, er faktorer som kan bidra til å dempe eventuell respons på produksjonssiden, og dermed igjen føre til reduserte lagre og økte priser hvis det blir stort avvik mellom tilbud og etterspørsel. 22 Verdensbanken forventer prisreduksjoner i 2012, og anslår at matprisene vil ligge i snitt 11 prosent under 2011-prisene, men peker på at økonomiske fluktuasjoner vil kunne bidra til ytterligere prisvolatilitet. De legger til grunn normale avlinger og moderasjon i energiprisene. 23 Det er generell oppfatning at høye matpriser og mer volatile priser i de internasjonale markedene skyldes at markedet for landbruksvarer har blitt smalere (thin/narrow markets). Narrow markets kjennetegnes ved få aktører og dermed færre transaksjoner, noe som ofte vil medføre økt volatilitet og mindre mobilitet i markedet. OECD konstaterer imidlertid i en ny rapport at for de fleste landbruksvarene de har sett nærmere på, har markedene ikke blitt smalere i perioden 1970-2010. Resultatene indikerer at produksjonsveksten har avtatt for flere produkter fra 1995, og OECD påpeker at økt veksttakt vil kunne bidra til å dempe prisvekst for produkter med stor etterspørsel. Brå inngrep som begrenser fri flyt av varer på tvers av landegrenser (eksportforbud etc.) vil også kunne bidra til høyere og mer volatile verdensmarkedspriser. 24 2.1.2 Vekst i de fleste produksjoner, begrenset handel på tvers av landegrenser Det var global vekst i alle produksjoner så nær som storfe- og lammekjøtt i 2011, og handelen økte tilsvarende. Hvete er den klart største handelsvaren, 20 prosent i 2011, mens det for øvrige sentrale landbruksproduksjoner er under 13 prosent som handles på tvers av landegrenser. 22 FAO Food Outlook, Global Market Analyses, November 2011. 23 Agra Europe, No. 2498 (24. januar 2012) 24 OECD: Structural change in commodity markets: Have agriculture markets become thinner? (25.01.2012) 20 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

Tabell 2: Verdens produksjon og anslag for andel som handles på tvers av landegrenser Total produksjon (mill. tonn) Endring fra 2010 Andel som handles internasjonalt Tilsvarende i 2010 Korn totalt 2289 +90 12 % 12 % hvete 690 +37 20 % 19 % mais 861 +35 11 % 11 % ris 459 +10 7 % 7 % Melk 700 +9 8 % 7 % Kjøtt totalt 295 +9 9 % 9 % storfe 65-12 % 12 % fjørfe 101 +5 12 % 12 % svin 110 +3 6 % 6 % lam 13-6 % 6 % Egg 64 +2 4 % 4 % Produksjon og handelstallene er hentet fra kapitlene 2.2-2.6 hvor de omtales nærmere. Korn referer til prognoser for kornåret 2011-2012. Egg referer til 2010-tall for produksjon, 2009-tall for handel. 2.2 Korn 2.2.1 Inneværende kornsesong i balanse I løpet av sesongen 2010-2011 ble det produsert 1 750 mill. tonn korn på verdensbasis 25, drøyt 49 mill. tonn mindre enn i 2009-2010. Forbruket av korn var i 2010-2011 rundt 1 784 mill. tonn, og sesongen ble det første underskuddsåret siden 2006-2007. 25 Estimat per jan. 2011 International Grains Council. Ris er ikke inkludert. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 21

Mill. tonn 1 900 1 800 1 700 1 600 1 500 1 400 1 300 1 200 1 100 1 000 Global produksjon og forbruk av korn Lager/Forbruk Global kornproduksjon Globalt kornforbruk 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Lager / Forbruk Figur 5: Global produksjon og forbruk av korn, samt lagernivå målt ved utgående lager som andel av forbruket. Sesongen 2011/12 er prognosetall per 18. januar 2012. Kilde: International Grains Council Av kontinentene er Asia den største kornprodusenten, med nesten 550 mill. tonn. Av dette står Kina og India for henholdsvis 300 og 122 mill. tonn. Den nordamerikanske kornproduksjonen var i 2010-2011 på 472 mill. tonn, mens det ble produsert 292 mill. tonn i Europa. Afrika og Sør-Amerika produserte henholdsvis 136 og 129 mill. tonn korn i sesongen 2010-2011. CIS-landene 26 produserte totalt 132 mill. tonn korn i 2010-2011, en nedgang på over 50 mill. tonn korn fra foregående sesong. Mais er den største kornproduksjonen globalt sett, og utgjør over 40 prosent av alt kornet som blir produsert i verden. Maisproduksjonen foregår over store deler av verden, men USA er den desidert største produsenten med rundt 40 prosent av verdens totale produksjon. Kina er også en stor produsent, men Kinas produksjon utgjør ikke stort mer enn halvparten av USAs. I sesongen 2010-2011 var den globale maisavlingen rekordstor, på i overkant av 826 mill. tonn. Dette var en økning på 6 mill. tonn fra 2009-2010. Produksjonsøkning til tross, økte forbruket mer og lagertrekket ble på 17 27 mill. tonn globalt. Mais er mye brukt i fremstillingen av etanol, totalt nesten 150 mill. tonn mais går til dette formålet. Den kraftige veksten i dette forbruket har de siste årene vært avtagende. I 2011-2012 er det for første gang forventet en svak nedgang i bruken av mais til etanolproduksjon globalt. Hvete er globalt den nest største produksjonen, og mesteparten av hveteproduksjonen er lokalisert i Asia, etterfulgt av Europa og Nord-Amerika. Totalt ble det i 2010-2011 produsert 653 mill. tonn hvete, en nedgang på 26 mill. tonn fra foregående sesong. Lagertrekket i sesongen ble på rundt 4 mill. tonn globalt som følge av lave avlinger. 26 CIS: Samveldet av uavhengige stater: Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Russland, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina og Usbekistan. 27 Etanol her både til biodrivstoff og til annet bruk. 22 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011

1 29 32 16 3 9 3 108 5 44 71 43 23 53 1 25 Figur 6: Illustrasjon: eksport og import av korn som råvare i sesongen 2010-2011. Avvik skyldes avvikende sesongperioder. Kilde: USDA I inneværende sesong er det prognosert en økning i den globale produksjonen av korn på totalt 80 mill. tonn i forhold til fjoråret. Det vil i så fall bety en produksjon på linje med forbruket, jf. Figur 5. De største produksjonsøkningene vil være i Russland, Ukraina og Kasakhstan, mens produksjonen i Nord- Amerika er ventet å falle med rundt 10 mill. tonn. Tabell 3: Global tilgang og forbruk av korn 2010-2011 og prognose for 2011-2012 per 19. jan 2012. Tall i mill. tonn. Inngående lager Produksjon Forbruk Utgående lager Korn (ekskl. ris) 2010-2011 403 1750 1784 370 2011-2012 370 1830 1831 369 Endring -33 +80 +47-1 Hvete 2010-2011 199 653 656 195 2011-2012 195 690 681 204 Endring -4 +37 +25 +9 Mais 2010-2011 148 826 844 131 2011-2012 131 861 867 125 Endring -17 +35 +23-6 Kilde: IGC Den globale handelen med korn er ventet å øke med rundt 10 mill. tonn. At Russland, Ukraina og Kasakhstan er tilbake på eksportmarkedet vil bety endringer i markedsandelene til de ulike eksportørene. Særlig er det ventet at eksporten fra Russland og Ukraina vil nå rekordhøyder. I forhold til katastrofesesongen 2009-2010 hvor Russland kun fikk eksportere rundt 5 mill. tonn korn, vil i Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2011 23