Løfte Håndverket Osl 12.nvember 2014 Tema: Hvr blir håndverket av i fag- g yrkespplæringen Dørstkkmila mellm praksisfeltet g fagpplæringen Jeg tar utgangspunkt i mitt eget fag men jeg vet at mine utfrdringer gså gjelder håndverkere i andre fag. Mangesidig det å være bunadprdusent, slik jeg har valgt min hverdag - Utøvende i faget - Faginteressert - Kulturfrmidler - Tradisjnsfrmidler - Arbeidsgiver Familiebedrift, 3. generasjn - skaff deg papir! - Dameskredder i 1982, Sgn videregående i Osl - Skreddermester i 1991 Fr å bli best rustet ønsket jeg å melde bedriften inn i arbeidsgiverrganisasjn, fr å vite mine rettigheter g ikke minst plikter sm arbeidsgiver. - Det var ikke enkelt, da jeg er tydelig på at jeg tilhører et håndverksfag g ikke er en industribedrift. Da Håndverksbedriftenes Landsfrening var etablert ble det en mulighet fr meg g min bedrift. Ønsket å tilegne meg ytterligere bunadkunnskap, hva rører seg i bunadverden, jeg ønsket å være i et fra hvr en kan utveksle erfaring g infrmasjn. - I mitt fag er det 3-4 steder hvr jeg kan hente den faglige kmpetansen eller den frmelle næringsbiten. Bunadtilvirkerfaget ble lagt under lv m fagpplæring i 1998. 1
Jeg tk svennebrev i Bunadtilvirkerfaget i 2002 g ble Bunadmester i 2003. - Fr nå var denne muligheten til stede. Jeg har engasjert meg i læreplanarbeidet - innen Bunadtilvirkerfaget - innen Bunadmesterfaget - innen kmpetanseplattfrmen - Innen fagnemndsarbeid. Har engasjert meg g stilt meg til dispsisjn frdi jeg ønsker et direkte utdanningsløp til bunadfaget g ikke via andre tekstile fag. Jeg har engasjert meg g tatt ulike verv både på arbeidsgiversiden g i bransjefra. - ikke frdi jeg har gd tid - men skal vi sm er utøvende i små fag bli hørt g verdsatt må vi være synlige i de fra hvr beslutninger tas. Derfr har jeg bevisst valgt å stille pp. Prøvenemnd Jeg fikk den ære å sitte i en prøvenemnd, i Sør-Trøndelag fylke si prøvenemnd fr Bunadtilvirkerfaget i peridene 1999-2007. En fin sammensetning; vi var 3 stk, fra Oppland, Sør- Trøndelag g Nrd-Trøndelag. I periden 2008-2011 ønsket ikke Sør-Trøndelag fylke å videreføre sin prøvenemnd i bunadfaget. Vi 3 sm satt i nemnda fikk et brev m at prøvenemnda var nedlagt, ingen infrmasjn m hvrfr. Vi klagde, fikk medhld g ble ppnevnt på nytt. Fr periden 2012 2015 ble prøvenemnda på nytt nedlagt, uten nen frklaring, N klagde vi ikke. Når ikke fylkene er sitt ansvar bevisst - så har vi ei utfrdring. Vår prøvenemnd hadde til sammen + - 30 kandidater i disse årene. - Det ble avlagt prøver i Oppland, Møre g Rmsdal. Sør- g Nrd- Trøndelag, Nrdland g Trms. De fleste var vksne kandidater, praksiskandidater. Få lærlinger. 2
- Det var 5-6 prøvenemnder i landet. I dag 4-5? Alle ligger sør fr Trøndelag. - Da jeg satt i prøvenemnda ønsket vi g etterspurte et fellesmøte hvr de ulike prøvenemndene i landet kunne treffes, bli samkjørte g få en felles frståelse fr avlegging g bedømming av svenneprøvene. En kandidat skal ikke være prisgitt hvr i landet hun/han br. Dette ble særlig gjeldene ved Kunnskapsrefrmen med en læreplan sm ikke var så knkret sm tidligere læreplan. - Fagpplæringskntret i Oppland arrangerte et fellemøte på Lillehammer Knstruktivt g faglig bra møte men hva hjelper det når vi like etterpå ble nedlagt sm prøvenemnd. - Erfaring fra disse 8 årene jeg satt i prøvenemnda er at det er ulik praksis fra fylke til fylke hvr mye de bistår lærestedene,g ikke minst hvilken kunnskap fylkene innehar i vårt fag. - Mitt persnlige ønske er at det ppnevnes en landsprøvenemnd. Med 5 medlemmer, hvrav 2 3 sm veksler på å være den spesifikke prøvenemnd sm reiser rundt. Leder er med hver gang så vil de andre veksle på å delta, alt etter hvr i landet prøven skal avlegges. Praksisplass - lærling I utdanningsløpet er det beskrevet at en elev skal ha en praksisperide hs en utøvende i faget, en bedrift. - Med den hensikt i at eleven skal få kjennskap til g innføring i faget. Veldig bra, veldig psitivt. Men det kster bedriften å sette av tid til dette. - Mange bedrifter kvier seg med hensyn til hva skal de lære eleven. Enkelte bedrifter får infrmasjn fra sklen - at eleven skal ha pplæring ifht læreplanen (VG 1 evt VG 2) - Bunadfaget er et lite g verneverdig fag. I praksis vil det si at flere utøvende i faget er enmannsbedrifter uten ansatte. De har ingen erfaring med pplæring g videre frmidling, g så får de en frespørsel m å ta inn en elev. - Derfr er det viktig at bedriften får beskjed m at eleven skal få innføring i den daglige prduksjnen bedriften har, g ikke være pphengt i en læreplan. Det bør være støtterdninger slik at flere ser en mulighet til å ta i mt skleelever. Når en bedrift så bestemmer seg fr å ta inn lærling Må bedriftslederen ha kjennskap til læreplanen: Opplæring i bedrift. Dette er et ukjent mråde fr mange bunadprdusenter. Her må fylkets pplæringskntr kmme på banen g bistå med tlking av læreplan. Mange får sperre når det er snakk m 3
læreplan. Ikke alle frstår at det meste sm står i læreplanen er det bedriften hlder på med i det daglige. I en liten bedrift har bedriftseieren ingen å deligere pplæringen til. De påtar seg en 2-årig frpliktelse. En lærebedrift må kanskje hjelpe til med å skaffe hybel Sm ansvarlig fr en lærling har jeg erfart at det å ha kjennskap til lærlingen er viktig. Derfr er disse praksisperider ute i bedrift veldig viktig. Og så må det bli slutt på at en bedrift sm ønsker å ta inn en lærling ikke får den infrmasjn sm trengs fr å kunne tilrettelegge best mulig fr lærlingen. Det er nen sm har en bagasje en bagasje sm ikke trenger å være til hinder fr å bli en gd håndverker. Men da må bedriften få en mulighet til å tilrettelegge fra dag en. Slik jeg ser det er denne taushetsplikten et hinder g ikke en frdel. Denne praksis må revurderes i respekt fr lærlingen g i respekt fr bedriften. - Et lærested bør ha kntakt med prøvenemnda i læreperiden. Dette fr å ivareta g bistå den faglige lederen. - Fr lærlingen er det betryggende å kunne ha kntakt med prøvenemnda. - Vi får et lærlingetilskudd, men det dekker på langt nær den kstnad bedriften påtar seg. - Arbeidsgiveravgift må vi betale fr lærlingen - sm er i et nasjnalt utdanningsløp. Det er et skrikende behv fr lærlingeplasser. Det frventes at vi skal stille vår tid til dispsisjn ved å ta inn skleelever i praksisperider. Det frventes at vi skal ta inn lærlinger Jeg frventer tilbake at det ffentliges plikter g ansvar blir i varetatt Ved at fylkene er sitt ansvar bevist ved at det finnes prøvenemnder. Trenger ikke å være prøvenemnd i hvert fylke, men jevnt frdelt ver hele landet. Bunadtilvirkerfaget er i kategrien små g verneverdige fag g da kan en ikke frvente at det avlegges mange svenneprøver pr år Lærlingetilskuddet må økes Arbeidsgiveravgift på lærlinger må brt. Kpiering, masseprduksjn, utflagging Her er det mangt sm rører seg, g her er det mange meninger. Om du er frbruker eller prdusent. Dette skjer gså i mitt fag, på gdt g ndt. 4
- Bunadtilvirkerfaget er et fag basert på tradisjnsfrmidling, håndbren kunnskap g husflidsarbeid. - Bunadtilvirkerfaget er et kulturfag g faget ivaretar kmpetanse i tekstile håndverksteknikker g materiale - med sterk frankring i vår kulturarv. - Det er mye snakk m den immaterielle kulturarv g det er ss det. Hva skjer m nen år med slik tenkning - At det er greitt å få hele eller deler av bunadprduksjnen utført i utlandet? - Hvem skal kunne betjene f.eks ettermarkedet? Når bunadbruker ønsker å justere sin bunad, Bunaden skal tilpasses en ny eier f.eks ved arv Jeg har frstått det slik at det var snakk m å fjerne Bunadtilvirkerfaget i Kunnskapsrefrmen. - NHO Håndverk m/flere gjrde en kjempejbb slik at faget ikke ble fjernet. - Hadde ikke vi sm næringsdrivende vist interesse g stått på så kunne dette utdanningsløpet blitt fjernet. - Derfr er et viktig at vi har bransjefrbund sm har næring på agendaen - Et svennebrev gir økt kunnskap til de sm prduserer bunad. Det gir trygghet, både fr prdusenter g frbruker. Svennebrevrdningen gir gså frhåpentligvis økt rekruttering i faget. Et lite hjertesukk En skleelev sm har startet på et 3-årig skleløp finner underveis ut at dette ble et feil valg. - Men så har vi sm arbeidsgivere g sm freldre innprentet ikke slutt midt i et løp. Da er det ingen sm ønsker å ansette deg. - Ungdmmen biter i hp g fullfører det 3-årige løpet. - Utdanningsløpet sm ungdmmen i stedet ønsker seg er gså på videregående nivå. - Men nå får ungdmmen høre BEKLAGER DU HAR BRUKT OPP DIN RETT. - Hvilke signal er det! - Hvilken 16 åring vet hva hun/han vil bli. De fleste håndverksfag trenger ikke å appellere til 16 åringene - men når de nærmer seg 20 så har de en helt annen innsikt i hva de ønsker å bli. 5
Ne av det tristeste jeg hører beklager du kan ikke velge på nytt - du har brukt din rett. Dette er det aldri snakk m på høyere utdanningsnivå. at du har brukt pp din rett. Hadde jeg vært ung i dag kunne jeg ikke reist til Osl sm 18-19 åring fr å få den utdanningen jeg ønsket. Fr jeg hadde brukt pp min rett på den videregående sklen i Trøndelag! Et ønske til Grunnsklen - Ta tilbake de praktiske fagene - Gi barna praktiske utfrdringer - La de få mestringsfølelsen ved å skape ne - La de få være kreative - Fingergrepet - Finmtrikken. Jeg er glad fr at vi Bunadprdusenter har et eget utdanningsløp. La ss få behlde de ulike utdanningsløpene vi har innen fag- g yrkespplæringen, herunder gså fr de små- g verneverdige fagene. En gd håndverker har alltid arbeid. Og med frhldene lagt til rette g ivaretatt har vi gså i fremtiden gde håndverkere. Min kjepphest er frskjellen med å ha en jbb g ha et yrke. Jeg har et yrke, jeg er stlt. Eva Steinvik Wld Bunadsaum as, Inderøy 6