KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814

l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk av amalgam ved dental laboratorer og kvkksølveksponerng forbundet med dette. Kv~kksØlvmengden urn (U-Hg) er målt hos 150 personer som arbeder ve d 51 dentallaboratorer. Resultatene vser at eksponerngen lgger noe høyere for ansatte ved dentallaboratorer enn det v tdlgere har funnet for ansatte ved tannlegekontorer. Forbruket av amalgam varerer sterkt fra laboratorum tl laboratorum og det er svært ulke oppfatnnger om hvorvdt det det hele tatt er nødvendg å bruke amalgam. Mulge helsemessge aspekter m.h.t. kvkksølveksponerng dskuteres. Avslutnngsvs foreslåes tl tak for å redusere eksponerngen og et program for vdere eksponerngskontroll sksseres kort.

2 L INNLEDNING Ansatte ved dentallaboratorer som lager amalgammode11er er en yrkesgruppe som stt daglge arbed er eksponert for uorgansk kvkksøl v. Den admnstratve norm for uorgansk kvkksølv arbedsatmosfæren er satt tl 0.05 mg/m3. Selv om dette nvå vanlgvs kke representerer noen helsersko, skal man lkevel tlstrebe å holde konsentrasjonen enda lavere. I henhold tl ArbedsmljØloven ( 11) skal det vrksomheter som bruker gftge eller helsefarlge stoffer på en måte som kan nnebære helsersko, foretaes fortøpende kontro med arbedsmljøet og arbedstakernes helse. Etter dette krav skal eksponerng for kvkksølv kontrolleres. Ved YHI benytter v kvkksølvmengden urn som eksponerngsmål. (U-Hg) I 1978 utførte YHI en større kartleggng av kvkksølveksponerngen hos personale ved tannlegekontorer her landet. Sporadske kontroller av ansatte ved dentallaboratorer har vst kvkksølvverder som lgger vesentlg høyere enn dem v har funnet hos tannlegepersonell. V Ønsket derfor å foreta en grundgere kartleggng av kvkksølvbruk og - ekponerng dental her landet. 2 METODE laboratorer Fra Norges Dentallaboratorers Forbund fkk v tlsendt medlemslste og d:et ble tatt telefonkontakt med medlemmene. ;På denne måten fkk v opplysnnger om amalgamforbruket. Ansatte ved bedrfter som benyttet amalgam ble bedt om å fyj.le ut et spørreskjema samt sende nn urnprøver tl kvkksølvkontroll.

3 I tllegg tl medlemmene Norges Dentallaboratorers Forbund, ble også alle kontaktet som telefonkatalogen var oppført under faglsten som tannteknkere Oslo dstrkt, kontaktet. 3 RESULTATER 3. l!~l~fq~f~:n:~.êe~.êl~~~ TelefonforespØrslene vste at det var store geografske forskjeller m.h. t. bruk av amalgam. I Oslo Tannteknkerlaug brukte 35 av 48 medlemmer (73 %) amalgam, mens tlsvarende tall for Bergen var 3 av 20 (15 %). på landsbass brukte ca. 6 O % amalgam (se tabell). Hos mange utgj orde amalgamforbruket ofte under LO % av modellene. Alle som ble kontaktet var klar over kvkksølvets gftghet. Holdnngen tl bruk av amalgam var svært forskjellg. Enkel te mente at amalgam med fordel kunne erstattes med materaler som stengps og plast og at amalgam burde forbys. Andre hevdet at gps var for skjørt tl tynne modeller og spsser og at gode former bare kunne lages amalgam. Det ble overveende oppgtt at amalgamforhruket har sunket en god del de sste årene. 3. 2 r?~ee~~~j~~~ Ut fra opplysnngene spørreskjema er det vanskelg å få noen nøyaktg overskt over hvlke rutner og arbeds.. operasjoner som forårsaker høy kv'kksø1veksponerng. 3. 2. l ~~1S~~ g!ge~~ Laboratorer som benytter amalgam under lo % av' formene vser stort sett lave verder. Laboratorer som nesten utelukkende benytter amalgam vser mdlertd også ofte lave konsentrasjoner av kvkksølv urn.

4 3. 2. 2!fE~.ê:!~~ Personer som oppgr at de kun drver med slpng 5-l0 mn. pr. dag kan ha høye U -Hg verder. Enkel te steder hvor bare en person drver medama1gams1png, har også personer som arbeder samme rom forhøyet U-Hg. 3. 2. 3 lb~~t!x!bs på tross av at punktavsug brukes forbndelse med slpngen fnner man enkel te ganger forhøyede U-Hg verder. 3.2. 4 Y~~tfl~.êjQ~ Almenn ventlasjon rommet ser ut tl å være av stor betydnng. 3.2. 5 l~.êe~~.êjq~ Inspeksjon av den enkelte arbedsplass er trolg av stor betydnng for at man skal kunne s noe nærmere om andre eksponerngsklder og foreslå forebyggende tltak. 3. 3 ~~~l~~e~.ê~l:!~~~e I peroden 7.5 med. urnprøver spørreskjemaer urnprøver fra - 9.7.79 ble det mottatt 55 fra 51 dentallaboratorer. fra 6 laboratorer og alt 150 personer. ana1yseserer V mangler kun har v analysert Resul tatene av kvkksøl vbestemmelsen er gtt vedlagte fgurer (log 2) som vser både kvkksø1vnnholdet pr. lter urn (U-Hg) og kvkksølv korrgert for kreatn (Hg/Kr). Ved å korrgere for kreatn korrgerer man for hvorvdt urnen er konsentrert eller fortynnet og både den ndvduelle varasjon og gruppevarasjon blr derved mndre.

2.0.!, A htô.ll!:!, I LI '--'r-.'.1 '_' -1----...! -.. lo nj ---,,,! too 2.00 U )'8-4,440,500! ß O.s 9ü IO'fO Fg. L Hstogram over kvkksølvverdene urn (U-Hg) Anta.tL 1. í"- \0.. ~ j!, ld/kr e- ) Y1JY8 35,Y2 Fg. 2 Hstogram over kreaternkorrgerte KvkksØlvverder (Hg/Kr).

5 Overskten for U-Hg vser at: I ca. 60 % av verdene lå under 100 nmol/l ca. 80 " % under 200 " ca. 8 " % over 300 " Overskten for Hg/Kr vser at: ca. 65 % av verdene lå under o nmo1 Hg/nmo1 Kr ca. 85 % " under 20 " ca. 4 % " over 30 " Hos personer som kke arbeder med kvkksølv fnner man vanlgvs under 100 nmol/l kvkksølv urn. HØyere verder tyder vanlgvs på at det forelgger en yrkesmessg kvkksølveksponerng. U-Hg-verder over 200 nmol/l er klart forhøyet. Tl sammenlgnng har v også lagt ved tlsvarende fordelng for undersøkelse av tannlegepersonell som YHI utførte 1978. Overskten som omfatter 450 urnprøver vser at kun 20 % lå over 100 nmol/l og bare 4 % lå over 200 nmo1/l. Resultatene skulle bekrefte at kvkksølveksponerngen vanlgvs er større hos tannteknkerne enn hos tannlegepersonell. 4 HELSEMESSIGE EFFEKTER AV KVIKKSØLV 4.l QEE:!~~_Q9:_B:!.ê,~fll~l.ê~ Metallsk kvkksølv taes hovedsaklg opp gjennom. lunger som kvkksølvdamp, men kan også absorberes gjennom hud og ved nedsvelgng. I kroppen fordeles kvkksølv tl en rekke organer, bl. a. nyre, lever og hjerne. Evnen tl å bnde seg tl SH-grupper som nngår protener er stor og på denne måten vrker kvkksølv skadelg.

, j. 'l 5J -f ---- l r-- "1-. -.! 1. j.!.j 100 200 r~.1.....-.1..c.l-r.t..,..1......,î:.,:., :. nmòl1c :,. -:!-. l' :..:- ~',,". Fg. 3 Hstogram over kvkksølvverder urn (U-Hg) fra ansatte ved tannlegekontorer, kontrollert ved YHI 1978.

6 Kv~kksØlv sklles relatvt langsomt ut av kroppen. Dette betyr at daglg opptak av små mengder kan føre tl at totalmengden kroppen gradvs Øker. Utskllel.sen foregår hovedsaklg gjennom urnen, men også noen utstreknng va avførng. 4. 2 ~~~E2g~,Ef~,9: Det er tldels betydelge ndvduelle forskjeller U-Hg hos personer som utfører samme typen arbed. Dette kan både skyldes fysologske forskjeller o~ ulk arbedsrutne. på gruppebass er det mdlertd ganske god korrelasjon mellom eksponerng og U-Hg. KvkksØlvnvå blod er en annen eksponerngsparameter, som synes m.ndre egnet hos personer som er relatvt lavt eksponert for metallsk kvkksølv. 4.3 Helseskade - ~-~.- '!'~,-~.":.- 4. 3.1 Akutt skade Akutt skade på nyrer, lunger og tarmkanal kan forekomme dersom. man utsettes for en kortvarg stor dose kvkksøv. Slke skadevrknnger sees først og fremst ved nedsvelgng av kvkksølvsalter og er lte aktuell for eksponerng for metallsk kvkksølv. 4.3.2 ~~!?9::!f.ê~ fe~~ l~9: KvkksØlvforgftnng på grunn av grad.vs akkumulerng gr vanlgvs dffuse symptomer. l-1entale forandrnger, rrtabltet, søvnvansker, ustablt stemnngslee, hode~ pne, apetttløs'het og vekttap kan forekomm.e. Lkeledes kan kvkksølv forårsake skjelvng hendene, speselt ved voluntære bevegelser, og skj'el vng. tunge og Øyenlokk. Økt spyttflod:, meta.l1 smak munnen og tannk5øttbetennelse kan også forekomme.

7 4.3. 3 ßll~~9:l Gjentatt hudkontakt med kvkksølv kan forårsake allerg. Når allerg først er oppstått skal det ofte svært små' mengder kvkksølv tl for å utløse reaksjonen. Klnsk vl det arte seg som et utslett på huden. Hudallerg kan verste fall føre tl at man må skfte over tl annet arbed. 4.3. 4 Qr~~l2l:!~:!_29:_~2.ê:!~E.ê~~S~ Ekspermentelt er det vst at mange kvkksølvforbndelser kan g forstyrrelser celledelngen. Dette gjelder størst grad organske kvkksølvforbndelser. Gravde kvnner som utsettes for slke forbndelser har Økt rsko for å abortere og føde msdannede barn. Det er uskkert om metallsk kvkksølv omdannes tl organsk kvkksøv noen utstreknng av betydnng. Lkevel er det g~unn tl å tlrå at gravde kv~nner unngår kvkksølveksponerng. 4.3. 5 12~ ~_:;.E~ 12~~.ê på gruppebass er det ganske god korrelasjon mellom klnske symptomer og U-Hg. Enkel te ndvder ser mdlertd ut tl å være mer "ømfntlge" enn andre. Symptomer på kvkksølvforgftnng p. g. a. akkumulerng er beskrevet hos personer som har hatt U-Hg så lavt som looo nmolll. Vanlgvs vl man mdlertd kke fnne slke symptomer før ved et langt høyere nvå. Når det 9jelder hudallerg overfor kvkksølv har kke denne noen sammenheng med kvkksølvmengden som opptaes kroppen, men med graden av drekte hudkontakt og ndvduelle varasjoner, bl.a. arvelge faktorer. Rskoen for å få hudallerg ka,n derfor kke "avleses" gjennom urnprøver.

8 5 KONKLUSJON UndersØkelsen v~ser at kvkksøleksponerngen på de aller fleste dental laboratorene er moderat, men at den lgger vesentlg høyere enn eksponerngen påtann1egekontorer. Enkelte personer hadde U-Hg over 400 nmol/l og den høyeste målte verden var l040 nmo1ll. Vanlgvs vl man kke vente å fnne helseeffekter p. g. a. gradvs. akkunulerng ved slke nvåer. Lkevel vl man tlrå medsnsk undersøkelse av personer m,ed vesentlg fornøyet kvkksøl v~ n vå. Hvorydt dagens eksponerng nnebærer noen rsko for gravde m.h. t. abort 0c; fosterskade, kan man d'ac; vanskelg ha noen formenng om. Rsko for hudallerg vl være tlstede den utstreknng man får kvkksølv drekte kontakt med 'huden. Ca. 6 O % av personene som ble kontrollert 'hadde U-Hg under 100 nmol/l. Dersom det kke nntrer endrnc;er arbedsrutnene som kan. medføre endret kvkksø veksponerng, skulle det kke være nødvendg med ytterlgere kontroller av dsse personene. Ved laboratorer hvor det ble funnet verder mellom loo og 200 nmolll kan man anta at den yrkesmessge eksponerngen er ubetyd~elg fra en helsemessg synsvnke~,. For å kontrollere at det kke skj-er Øknng eksponerngen, bør man kevel sende nn urnprøve L gang året. Teknsk sett burde d~et være mulg å hold:e kvkksøveksponerngen ved dentallaboratorer J.angt under dac;ens adm.nstratve norm, på 0.05 mglm3. HOS personer og l.aboratorer hvor det ble funnet verder som er tydelc; høyere enn normal t, vser det seg at arbedsrutnene oq a,rbedsforholdene kke er så gode som

9 de kan være m.h.t. kvkksølvhåndterng. Man bør derfor krtsk gjennomgå sne rutner for å redusere eksponerngen. Vktg denne sammenheng er: Punktavsug ved slpng God almennventlasjon Unngå hudkontakt med kvkksøv og amalgam RØykeforbud arbedslokaet Skkkelge oppsamlngsrutner for spllkvkksøv Garderobeforh,old. Vaskemulgheter. Egne spserom. God personlg hygìene. Eget arbe~dstøy. Man bør også mulgens vurdere å gå over tl andre modell., systemer enn amalgam. Enkel te hevder a.t dette er teknsk. mulg dag. Dette vl løse problemet med kvkksø1veksponerng fullstendg, men man kan kke se bort fra at dette kan medføre a,ndr'e problemer av yrkeshygensk art.

o Oslo Tannteknkerlaug : 48 medlemmer. 35 bruker amalgam. Bergen Tannteknkerlaug : 2 O medlemmer. 3 bruker amalgam. Buskerud Tannteknkerforenng : 5 medlemmer. 5 bruker amalgam. Hedemark og oppland Tannteknkerforenng : 8 medlemmer. 2 bruker amalgam. Møre og Romsdal Tannteknkerforenng : 6 medlemmer. 4 bruker amalgam. Nordnorske Dental1aboratoreeersforenng : 13 medlemmer. 8 bruker amalgam. Stavanger Tannteknkerlauc; : 7 medlemmer. 4 bruker amalgam. Trondhem TannteknkermesterTaug : 11 medlemm,er. 6 bruker amalgam. Østfold Tannteknkerforenng : 8 medlemmer. 5 bruker amalgam. Vestfold/Telemark Tannteknkerforenng : 11 medlemmer. 7 bruker amalgam. SØrlandets Tannteknkerlaug : 7 medlemmer. 5 bruker amalgam.