Invitasjon er sendt ut. Invitasjonen kan også lastes ned fra www.norvar.no

2 2006 Målgruppe: Ansatte i VA-sektoren Utgiver: NORVAR BA Juni 2006 Velkommen til NORVAR-dagene og 20-årsjubileum NORVAR-dagene arrangeres i Sandnes 3.- 5. september. Her kan du møte kollegaer, bli faglig oppdatert og delta i NORVARs 20-årsjubileum. Det faglige programmet består i år av 2 paralleller, for å gi et godt tilbud til alle som arbeider med vann- og avløp. Hovedtemaene blir: Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Konsekvenser av klimaendringer Organisering av VA-tjenestene Kvalitet og sikkerhet i vannforsyningen Kompetanse og rekruttering Arbeidsmiljø Dagsaktuelle VA-saker Programmet for øvrig inneholder: Båttur på Lysefjorden med guiding og foredrag om miljøutfordringer Årsmøte i NORVAR BA Markering av NORVARs 20-årsjubileum Befaring på VA-anlegg Invitasjon er sendt ut. Invitasjonen kan også lastes ned fra www.norvar.no AV INNHOLDET Vannverkenes erstatningsansvar ved smittespredning.......... 2 Direktørens hjørne........... 3 Norsk VA-lov.................. 4 Nasjonalt brukerforum....... 4 Veiledning for økt sikkerhet og beredskap....... 6 Optimal desinfeksjonspraksis. 9 Når sikkerheten er viktigst.... 10 NORVARs arbeid med miljøgifter...............12 Aldrende VA-nett.............13 Ny nordisk sertifisering.......14 WSSTP: Europeisk vannplattform................15 VA-profilen...................17 Nye NORVAR-rapporter........18 Drikkevannskonferanse i Island........................21 NORVARprosjekt..............22 Møter og kurs................24 Staten skal utforme ny kjemikaliepolitikk Miljøverndepartementet skal legge fram en stortingsmelding om kjemikaliepolitikken våren 2007. NORVAR har gitt både muntlige og skriftlige innspill i startfasen. Vi har signalisert at vi ønsker å spille en aktiv rolle i dialog med departementet. AV EINAR MELHEIM NORVAR BA I forbindelse med oppstart av arbeidet med stortingsmeldingen inviterte departementet en rekke aktører til å komme med innspill. På møtet deltok representanter fra miljøorganisasjoner, interesseorganisasjoner, forskningsmiljøer, næringslivet og LO. I et eget innlegg på møtet fremhevet NORVAR at statens kjemikaliepolitikk bl.a. må bygge på følgende forutsetninger: Avløpsrenseanlegg og vannbehandlingsanlegg er ikke bygget for å fjerne miljøgifter Miljøforurensninger må fjernes ved kilden AL Norsk vann og avløp BA Vangsvegen 143 2317 Hamar Telefon 62 55 30 30 Telefaks 62 55 30 31 Internett: www.norvar.no E-post: post@norvar.no

2 Det må satses systematisk og målrettet for eksempel gjennom «stoffstoff, kilde-kilde» Helse og miljømyndigheter må samarbeide, være tydelige i kommunikasjonen og iverksette holdningskampanjer I kontakten med departementet har NORVAR vist til VA-sektorens langvarige arbeid med miljøgiftsproblematikken. NORVARs brev til Miljøverndepartementet finnes på www.norvar.no. Les mer om NORVARs arbeid med miljøgifter på side 12. Jubileumsheftet vil foreligge til NORVARdagene i Sandnes. Jubileumshefte NORVAR fyller 20 år i 2006, og vi har valgt å markere jubileet ved å utgi et hefte som oppsummerer våre 20 første leveår. I heftet fortelles hvem som var initiativtakere og om prosessen fram til den formelle stiftelsen 19. april 1986. Gjennom artikler og illustrasjoner belyses så utviklingen i NORVAR og vårt forhold til omgivelsene i disse 20 årene. Heftet avsluttes med Natur- og ressursministerens tale ved NORVARs 40-årsjubileum i 2026. Jubileumsheftet er den første trykksaken som utgis med NORVARs nye logo og grafiske profil. Heftet vil bli delt ut til alle deltakere på NORVARdagene i Sandnes. Det vil deretter bli sendt til alle medlemmer og samarbeidspartnere. V V -jus Vannverkenes erstatningsansvar ved smittespredning gjennom drikkevannet Vannverk vil kunne ha erstatningsansvar for økonomisk tap som følge av mangelfullt vann gjennom bestemmelser i forbrukerkjøpsloven, produktansvarsloven og forurensningsloven. Forbrukertvistutvalget har i flere saker ansett tvungne kommunale vannleveranser for kjøp i relasjon til forbrukertvistloven 1 fra 1978. Det vises i den forbindelse til utvalgets avgjørelse i sak 1979/064, sak 1988/299 og 1989/170. Disse sakene oppfattes som AV ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS eksempler på analogisk bruk av kjøpsrettslige regler i et offentlig rettsforhold. Det har imidlertid vært antatt at enkelte regler i kjøpsloven vil kunne brukes tilsvarende på slike tvungne offentlige ytelser. I forarbeidene til ny forbrukerkjøpslov gir Justisdepartementet uttrykk for at vannleveranser basert på avtale faller inn under kjøpsloven av 1988 og at mye også taler for at også Jus i VA-bulletin Advokat Guttorm Jakobsen er kjent for de fleste som hovedforfatter av NORVARs VA-jusdatabase. Han vil i denne spalten belyse aktuelle og viktige juridiske spørsmål innen VA-sektoren. Kontaktadresser: Advokatfirmaet Haavind Vislie AS, postboks 359 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 43 30 00 E-post: g.jakobsen@haavind.no offentlig vannforsyning kan sies å være direkte omfattet av gjeldende lov. For forbrukerkjøp fremgår det direkte av forbrukerkjøpslovens 2 bokstav b at levering av vann er omfattet. Etter kjøpsloven 17 skal tingen være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Dersom annet ikke følger av avtalen, skal tingen passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til. Ved levering av vann fra en vannverkseier, vil en måtte si at det blant andre formål er slik at vannet også skal kunne benyttes som drikkevann. I forbrukerkjøp skal tingen være i samsvar med offentlige krav som stilles i lovgivningen. Tingen skal anses for å ha en mangel, dersom den ikke er i samsvar med Brudd på drikkevannsforskriftens mange krav, skal ikke alltid bedømmes som en mangel kravene i bestemmelsen. Forbrukertvistutvalget har imidlertid i sin senere praksis innfortolket et vesentlighetskriterium før utvalget har vært villig til å innrømme erstatning og/eller prisavslag. Inntrykket er at praksis de senere år har blitt strammet betydelig inn og at det skal mye til før slik erstatning/prisavslag gis. I forbrukerkjøpsloven som ble vedtatt 21. juni 2002 og trådte i kraft 1. juli 2002, har vannet i utgangspunktet en mangel etter 16 bokstav a) dersom det ikke er i samsvar med kravene til varen fastsatt i 15. Etter 15 bokstav f, skal vannet være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller i vedtak i medhold av lov på den tid kjøpet inngås, hvis ikke forbrukeren har til hensikt å anvende vannet på en slik måte at kravet er uten betydning. Dette betyr ikke, i følge Justisdepartementet, at brudd på drikkevannsforskriftens mange krav, alltid skal bedømmes som en mangel, og det er ikke ment å foreta noen innstramming i forhold til forbrukertvistutvalgets tidligere praksis på dette området. Forbrukertvistutvalgets praksis gir klart uttrykk for at vannet representerer en mangel dersom det kan karakteriseres som helseskade- VA-bulletin 2 2006

3 NORVAR fyller 20 år NORVAR ble stiftet i 1986 og fyller dermed 20 år dette året. En 20-årsdag er kanskje ikke anledning for noen storslått feiring, men en liten markering, og ikke minst et blikk bakover, hører med. Den offisielle markeringen vil skje i forbindelse med NORVAR-dagene i Sandnes 3. 5. september. For å summere opp de første Takk for god innsats til dere som gjennom 20 år har engasjert dere i ulike styrer, grupper og aktiviteter til fellesskapets beste! 20 årene i NORVARs historie vil det bli laget et lite jubileumshefte som blir delt ut til deltakerne. Sluttrapporten fra NTNFs utvalg for drift av renseanlegg konkluderte tidlig på 80-tallet med at hovedproblemet i VA-sektoren ikke var mangel på kunnskap, men mangel på systemer for å spre kunnskapen. Dette var en viktig del Direktørens hjørne av begrunnelsen for å etablere NORVAR. Kunnskaps- og erfaringsformidling har vært en av NORVARs viktigste oppgaver i alle disse 20 årene. Stadig nye utfordringer og rammebetingelser medfører imidlertid et stort behov for utviklingsarbeid i sektoren. NORVARprosjekt har her vist seg som et nyttig redskap for å få til gode prosesser og matnyttige resultater. De siste årene har interessearbeid, eller samfunnsutvikling, blitt en stadig viktigere aktivitet i NORVAR. En forutsetning for å kunne levere gode og effektive VA-tjenester er at rammebetingelsene legges til rette. Når statlige myndigheter også bygger ned sin fagkompetanse på vårt område, er det viktig at sektoren ivaretar EINAR MELHEIM NORVAR BA sine interesser gjennom målrettet myndighetskontakt. For å få gjennomslag må vi være proaktive, ta egne initiativ og sette dagsorden for tema som er viktige for sektoren. Gjennom et omfattende nettverk er NORVAR i dag en høyst levende organisasjon. Takk for god innsats til dere som gjennom 20 år har engasjert dere i ulike styrer, grupper og aktiviteter til fellesskapets beste! Uten dette aktive nettverket av kompetente og utviklingsorienterte representanter for medlemmene, ville ikke organisasjonen hatt den forankring, tyngde og gjennomslagskraft vi ser i dag. Jeg håper alle som har mulighet kommer til Sandnes i september. Der skal vi feire oss selv, mimre litt, og tenke framover mot nye utfordringer lig, men ikke nødvendigvis der det er andre parametere i drikkevannsforskriften som er overtrådt. Det er for øvrig anledning til å fraskrive seg ansvar for forskriftsmessig vann gjennom uttrykkelig ansvarsfraskrivelse inntatt i tilknytningsbestemmelsene om hvilken kvalitet abonnentene kan forvente av vannet. Det antas imidlertid at en slik ansvarsfraskrivelse vil bli satt til side i de mer alvorlige tilfelle av personskade/økonomisk tap som følge av påvist smittespredning gjennom drikkevannet. Ansvarsfraskrivelsen er på dette området mest praktisk for parametere i drikkevannsforskriften som ikke medfører fare for helseskade for abonnentene. Ansvar for vannverkene kan videre tenkes etter produktansvarsloven. Forbrukere som blir påført et økonomisk tap som følge av mangelfullt vann, vil etter produktansvarsloven ha krav på erstatning dersom det kan påvises at vannet ikke bød på den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente under hensyn til alle forhold som har sammenheng med produktet, dets presentasjon, markedsføring og påregnelig bruk. Vannverkets eventuelle ansvarsfraskrivelse for leveranser av direkte helseskadelig vann vil som den store hovedregel måtte anses for å være ugyldig, da det etter produktansvarsloven ikke er anledning til å stille forbrukerne mindre gunstig enn det loven anviser. Forbrukere må kunne forvente at de ikke blir syke av å drikke vann fra et offentlig godkjent vannverk, med mindre de gjennom tydelige oppslag i pressen eller på annen måte har blitt varslet om at de i en tid må koke vannet som følge av helseskadelig drikkevann. Det er derfor all grunn til å tro at vannverk vil bli holdt erstatningsansvarlige etter produktansvarsloven i de tilfeller hvor folk påviselig har blitt syke som følge av smittespredning av bakterier, virus eller parasitter gjennom vannet. Til illustrasjon kan vises til saken i Bergen fra 2005 der flere mennesker ble smittet som følge av påvist Giardia i drikkevannet. Smittekilden synes her å være tilførsler av avløpsvann fra avløpsnett i området. Saken synes imidlertid ikke å ha kommet på spissen for domstolene ved at Bergen kommune erkjente sitt ansvar etter produktansvarsloven og har utbetalt erstatning til de skadelidte. Ansvar for smittespredning av avløpsvann gjennom drikkevann kan også skje på grunnlag av forurensningslovens regler. Som eksempel på rettspraksis hvor en kommune har blitt idømt ansvar etter forurensningsloven for forurensning av drikkevann, kan vises til Agder lagmannsretts dom fra 11. oktober 1998. Kristiansand kommune erkjente i denne saken objektivt ansvar etter forurensningsloven 55 for økonomisk tap Ansvarsfraskrivelse for leveranser av helseskadelig vann vil som hovedregel være ugyldig påført eier av et serveringssted, Lillian Daland, da retten først var kommet til at det var kommunens arbeider med en avløpsledning i samme grøft som hadde forårsaket forurensningen i form av innsug av avløpsholdig vann i den private vannstikkledningen. Ved Kristiansand byretts dom av 4. oktober 2001 ble kommunens forsikringsselskap dømt til å betale Lillian Daland totalt kr. 2.650.000 + renter for lidt tap forårsaket av forurensningsskaden som kommunen ble ansett ansvarlig for i lagmannsrettens dom fra 1998. Et vann- og avløpsverk kan som hovedregel fraskrive seg det ansvar det ellers ville ha etter lov eller domstolspraksis på subjektivt eller objektivt grunnlag. Dette skjer i stor utstrekning der kommunene har vedtatt Normalreglementet for Sanitæranlegg der det foreligger en ansvarsfraskrivelse i pkt. 3.9 i de administrative bestemmelsene, eller der hvor kommunene har innført tilsvarende bestemmelser i eget reglement. Ansvar etter produktansvarsloven eller forbrukerkjøpsloven kan imidlertid som ovenfor nevnt ikke uten videre fraskrives. Ansvar for forsettlige og grovt uaktsomme handlinger kan heller ikke fraskrives. Domstolene har ellers en klar adgang til å tilsidesette en ansvarsfraskrivelse dersom den virker urimelig med hjemmel i avtaleloven 36. VA-bulletin 2 2006

4 Et skritt nærmere norsk VA-lov KS og NORVAR ber Kommunalministeren nedsette et offentlig utvalg for å utrede behovet for en egen sektorlov for vann og avløp (VA-lov). AV TORIL HOFSHAGEN NORVAR BA Ibrev av 29. mai 2006 til Kommunalminister Åslaug Haga ber NORVAR Staten nedsette et offentlig utvalg for å utrede behovet for en VA-lov og eventuelt utarbeide forslag til lovtekst. Begrunnelsen er at dagens fragmenterte regelverk for vann- og avløpssektoren er uhensiktsmessig og skaper usikkerhet både på statlig nivå og for kommunene/vavirksomhetene og abonnentene. Henvendelsen skjer på bakgrunn av behandling av spørsmålet om VAlov i NORVARs årsmøte i september 2005. Kommunenes Sentralforbund (KS) tar opp samme sak i sitt brev til Kommunalministeren, på bakgrunn av vedtak i Sentralstyret i KS 22. mai 2006. De parallelle henvendelsene til Kommunalministeren skjer i samarbeid mellom KS og NORVAR, på bakgrunn av et initiativ til samarbeid om saken fra NOR- VARs side. I brevet viser NORVAR til det arbeid som har pågått i VA-bransjen med å kartlegge dagens fragmenterte regelverk og drøfte behovet for en mer samordnet lovgivning gjennom en sektorlov. Det vises til NORVARs VA-jus database og NORVARrapport 141/2004 «Trenger Norge en VAlov?» som en beskrivelse av nå-situasjonen. Det vises videre til de erfaringer man har med egne sektorlover for VA i Sverige og Finland. Se mer informasjon i nyhetsoppslag på www.norvar.no fra 1. juni 2006, der også NORVAR og KS sine brev kan lastes ned. Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren NORVAR har etablert et Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren som en prøveordning i 2006 og 2007. Første møte i forumet vil bli holdt medio september 2006. AV SVEIN ERIK MOEN NORVAR BA FORMÅL Formålet med et Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren er å etablere et system for kontakt mellom representanter for VA-verkene og brukerne av VA-tjenestene for å informere og drøfte aktuelle spørsmål. Målet er at man på denne måten skal få en konstruktiv dialog og evt. kunne samarbeide der det er aktuelt for å fremme et mål om gode VA-tjenester til en riktig pris. Det presiseres at forumet kun skal behandle generelle spørsmål. Spørsmål knyttet til en konkret kommune må tas opp av de aktuelle aktørene med den kommunen saken gjelder. ARBEIDSMÅTE Brukerforumet skal holde møte minst en gang per år, fortrinnsvis i første kvartal. NORVAR innkaller til møtene. I tillegg kan det utveksles informasjon per e-post. NORVARs faggruppe for samfunnskontakt og organisering har sekretariatsfunksjonen. DELTAGERE Forumet har følgende sammensetning per juni 2006: Einar Melheim, NORVAR BA (leder møtene), Svein Håkon Høyvik, Stavanger kommune, Roy Thomassen, Østre Toten kommune, Jo Inge Bjørntvedt, Forbrukerrådet, Dag Refling, Huseiernes landsforbund, Jostein Drevdal, Norske Boligbyggelags landsforbund (NBBL), Steinar Høie, Næringsmiddelbedrif- Formålet er kontakt mellom VA-verkene og brukere av VA-tjenester for å informere og drøfte aktuelle spørsmål tenes landsforening (NBL), Andreas Pihl, Finansnæringens hovedorganisasjon (FHO). Svein Erik Moen, NORVAR BA er sekretær i forumet AKTUELLE SPØRSMÅL Følgende spørsmål ansees som aktuelle for forumet: Kvaliteten på tjenestene, sikkerhet og beredskap, helse og miljø, gebyrer (fokusere både på kvalitet og pris), informasjon til kundene om tjenestene, serviceerklæringer og lignende, informasjon om VA-sektoren, rekrutteringsutfordringen, evt. felles utspill mot myndighetene, mm. VA-bulletin 2 2006

5 Vann på slottet Porsgrunn feirer 200 års jubileum i 2007. Hva er vel da bedre enn å hedre det gode, rene drikkevannet i byen? AV TORBJØRN KROGSTAD PORSGRUNN KOMMUNE 3. juli 2007 er det nøyaktig 200 år siden Porsgrunn fikk kjøpstadsrettigheter. Det ble vedtatt i 2005 at byens jubileum skulle gjennomføres som et byutviklingsprosjekt. Både med fokus på å styrke innbyggernes positive syn på eget sted og utvikle byens omdømme. Hva er vel bedre for en gammel industriby enn å hedre det rene, gode drikkevannet sitt? Porsgrunns befolkning har i flere brukerundersøkelser svart at noe av det de er mest fornøyd med, er vann og vær. Været har vi ikke jobbet like mye med som vannet, så valget falt selvsagt på vann. I 1997 fikk vi «nytt» vann. Vannet drikker vi hver dag, og vi er stolte over å ha et fantastisk godt drikkevann. Til jubileet i 2007 skal det lages noen profileringsprodukter. Vi har valgt å hedre vårt gode vann med en nydesignet vannkaraffel med tilhørende vannglass. Produktene er fra Hadeland glassverk. Selvsagt designet av en «Porsgrunnsjente», Cecilie Moi Sindum. Den 11. juni 2006 lanseres vår nye vannkaraffel. Til lanseringen hadde vi lyst til å gjøre noe morsomt. Lanseringen foregår selvsagt oppe på vannverket vårt, for anledningen omdøpt til «vannslottet». Et par uker i forkant av 11. juni vil VAR-avdelingen få på plass det som kanskje er verdens største vanndråpe. Den er på hele 2,5 mål og skal lages ved at vi legger presenning i en dråpeform under vannverket vårt. Dette området er synlig fra hele Porsgrunn og vil bli et landemerke sommeren 2006. Vi har fått en barnehage til å male på øyne og munn slik at dråpen blir lik tegneserien de har fått utdelt sammen med vannflasken. Vi har selvsagt også fått designet opp nye etiketter på drikkeflaskene. Og Porsgrunnsvannet er for anledningen omdøpt til «jubelvann». Den 11. juni inviterer vi alle med på «vanntur til vannslottet». Der vil alle få delt ut jubelvann før de tar fatt på stigingen opp til vannslottet. På veien opp vil de gå forbi den største dråpen de noen gang har sett. Samtidig kan de snu Vannslottet med dråpen. Foto: Vidar Søfting seg og se utover hele byen. Vi har selvsagt ordnet med det gode været, slik vi pleier. Oppe på vannslottet vil det være mulig å få kjøpe de 200 første nummererte vannkaraflene. De som har lyst til å se vannslottet kan få omvisning. Det vil bli vist film om vannkilden og veien derfra til byen. Vi har brukt tegneserien som barna kjenner fra før og lagt på lyd. Dråpen kan snakke. Vi skal se vanndans og synge vannsanger. Alt mens vi ser utover byen vi er så glade i. Det blir mulighet for å kjøpe vafler, saft og kaffe. For de som ikke vil ta turen til fots, blir det satt opp busstransport. Og skulle noen ha lyst på et luftig svev over vannslottet for å finne kilden; ja, da er det bare å gå omord i helikopteret som vil stå klart til å frakte folk opp når «slottet» stenger dørene i firetiden. (Red.: Denne artikkelen ble skrevet i god tid før markeringen 11.6.) Verdens vanndag 22. mars 2006 AV ROY BJELKE VIV IKS Allerede fra kl 05.30 onsdag den 22. mars møtte reisende fra Sandefjord Lufthavn VIV og tannhelsetjenesten, som hadde stand i avgangshallen og ga reisende vannflasker. Disse kunne fylles med rent og iskaldt Farrisvann. Anledningen var verdens vanndag. På RIO- konferansen i 1992 ble det bestemt av FN at 22. mars hvert år skulle markers som: VERDENS VANN- DAG. VIV og Vestfold Fylkeskommune, tannhelsetjenesten har nettopp inngått en treårs samarbeidsavtale, hvor VIV forplikter seg til å levere vannflasker. Avtalen innebærer også å utarbeide og dele ut informasjon i samarbeid med NORVAR. Det er også et samarbeid med tannhelsetjenesten i forbindelse med stands på steder hvor vann og ernæring er at naturlig tema, og rettet mot dette prosjektets målgruppe. Andre ting som foregikk på standen den 22. mars: Blindtest av kjøpevann/kranvann NORVARS drikkevannsbrosjyre og klistre merker ble gitt bort til de minste Tannhelsetjenesten informerte om tannhygiene, samt «sukkerinntaket til daglig» som de fleste trenger å redusere. Spørrekonkurranse om hvor mye vann som var fylt i en plastbeholder. Her kom det inn 51 besvarelser som varierte fra 46 liter til 215 liter. Riktig svar var 74,5 liter. Nærmest kom Torgeir Nordal, Nissedal som hadde tippet 74,3 liter. Vi gratulerer og sender i posten en gaveeske med glass og karaffel. VIV og tannhelsetjenestens stand. Foto: Roy Bjelke. Arrangementet var åpent kl 05.30 09.30 og 12.00-17.00. I løpet av dagen ble det gitt bort og fylt opp 360 vannflasker. VA-bulletin 2 2006

6 Veiledning for økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen I disse dager mottar norske vannverk en rykende fersk «Veiledning for økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» i posten. NORVAR håper at veiledningen vil være til nytte for vannverkspersonell og deres rådgivere i arbeidet med utarbeidelse og revisjon av beredskapsplaner for vannverkene og til nytte for myndighetene i deres arbeid med godkjenning og tilsyn. AV TORIL HOFSHAGEN NORVAR BA Arbeidet med veiledningen ble igangsatt på initiativ fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og NORVAR, og med finansiering fra NORVAR, Helse- og omsorgsdepartementet, DSB og Mattilsynet. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av Linda Innbjør, DSB, Morten Nicholls, Mattilsynet, Truls Krogh og Wenche Fonahn, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Kjartan Reksten, VAV - Oslo kommune, Olav Bjørke, Voss kommune og Toril Hofshagen, NORVAR (prosjektleder). Norconsult AS ved seksjonsleder Geir Lenes og siv.ing. Jørn Harald S. Andersen har utarbeidet veiledningen på oppdrag fra styringsgruppen. Styringsgruppen ønsket at veiledningen utgis i Mattilsynets rapportserie, og at Mattilsynet vil vurdere behovet for senere revisjoner av veiledningen etter hvert som man høster erfaringer med denne i praktisk bruk. En referansegruppe har bistått med nyttige innspill underveis i arbeidet, og har bestått av Christen Ræstad, eget firma, Geir Havenstrøm, Scandpower Risk Management, Sigmund Berge, IVAR IKS, Finn Bjørgum, Trondheim kommune, Kyrre Didriksen, Driftsassistansen i Nordland, Halvard Schatvet, Dalen vannverk, Paal Fennell, Mattilsynet DK Bergen og Tore Andre Hermansen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Veiledningen ble også sendt Om veiledningen Våren 2005 tildelte NORVAR Norconsult oppdraget med å utvikle den nye veiledningen om økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. Den publiseres i disse dager av Mattilsynet. Opplæring i veiledningens innhold og bruk vil starte opp til høsten. AV SEKSJONSLEDER GEIR LENES OG SIV.ING JØRN HARALD S. ANDERSEN NORCONSULT AS Det finnes om lag 1700 registreringspliktige vannverk i Norge. Utredningen Sårbarhet i vannforsyningen, som bl.a. DSB og NORVAR fikk utført i 2003, avdekket betydelige mangler i forhold til beredskapsplanverk og gjennomføring av beredskapsøvelser hos mange norske vannverk. I utredningen ble behovet for en ny veiledning fremhevet, både av bransjen selv og myndighetene. Den nye veiledningen er et hjelpemiddel for vannverkene i arbeidet med å etablere en begrunnet og korrekt dimensjonert beredskap. Det finnes et tilnærmet ubegrenset antall ulykker, kriser, trusler og naturfenomen som kan påvirke vannforsyningen. Disse såkalte uønskede hendelsene må et vannverk være i stand til å forholde seg til gjennom forebyggende tiltak og beredskap. Vannforsyningssystemets evne til å motstå virkninger av slike hendelser (sårbarhet) avhenger av systemets utforming, dets omgivelser, forebyggende tiltak og beredskap. Arbeidet med utvikling av veiledningen ble delt inn i to faser; En faktainnsamling og konsolideringsfase med avsluttende to-dagers workshop, og en produksjonsfase der veiledningens fire deler ble utar- beidet. Det ble gjennomført interne og eksterne høringsrunder. Veiledningen beskriver en prosess som er delt inn i fire trinn: A. Forberedende arbeider og fareidentifikasjon B. Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse (vannforsyningsros) C. Beredskapsanalyse og utvikling av beredskapsplan D. Drift og videreutvikling av beredskapen Til sammen utgjør de fire delene det som kalles styringssløyfen for risikohåndtering, slik denne er beskrevet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). KONSULENTENS VURDERING AV OPPDRAGET Det er Seksjon risiko, sårbarhet og beredskap i Norconsult som har utarbeidet veiledningen på grunnlag av referansedokumentasjon, innspill fra styrings- og referansegruppen og konsulentens metodikk for beredskapsetablering. VA-seksjonene i Norconsult har stått for intern kvalitetssikring av arbeidet. Det fagmiljøet i Norconsult som har utarbeidet veiledningen, har de siste 6 årene utviklet risikobasert beredskap for mange type virksomheter, - næringsmiddelindustri, sykehus, raffineri, statlig og interkommunal beredskap mot akutt forurensning, kommuner og vannverk. Vi har derfor kunnet dra nytte av praksis fra flere samfunnskritiske sektorer i veiledningens anbefalte metodikk. Arbeidet med utvikling av risikobasert beredskap bygger på følgende erkjennelser: Antallet ulike hendelser som kan inntreffe i samfunnet er ubegrenset. Veien mot en korrekt dimensjonert og operativ beredskap må derfor utføres trinnvis, der utfordringer løses i tur og orden og med nødvendige forenklinger for å nå fastsatte delmål. Når virksomhetens beredskap kan håndtere et begrunnet utvalg representative hendelser, vil den også være i stand til å håndtere andre liknende hendelser av mindre omfang. Virksomheten bør dimensjonere sin Det finnes et tilnærmet ubegrenset antall ulykker, kriser, trusler og naturfenomen som kan påvirke vannforsyningen VA-bulletin 2 2006

7 på høring til sentrale miljøer før den ble ferdigstilt. Nå er veiledningen tilgjengelig i papirversjon. Den kan også lastes ned fra www.mattilsynet.no, og med lenke fra www.norvar.no, www.dsb.no og www.fhi.no. NORVAR vil rette en stor takk til alle som har bidratt med gode innspill underveis i arbeidet! Nedenfor følger en nærmere omtale av veiledningen, sett fra ulike aktørers synsvinkel, og av kursene som tilbys i bruk av veiledningen. Bilde: Folkehelseinstituttet / Mattilsynet beredskap i forhold til et utvalg av hendelser, og denne dimensjoneringen må stå i et rimelig forhold til kartlagt risiko. Virksomheten må samtidig kunne håndtere enhver hendelse (storulykke), men fortrinnsvis i samarbeid med andre beredskapsaktører i samfunnet og de ressursene de disponerer. Beredskapsanalysen, der operative mål danner grunnlaget for dimensjonering av ressurser, er et nødvendig bindeledd mellom kartlagt risiko og etablering av beredskap. En beredskapssituasjon kjennetegnes ved utvidede fullmakter, parallelle handlinger og forenklede beslutningsprosesser. Virksomheten bør utarbeide kriterier for når en beredskapssituasjon foreligger og beredskapsplanen er trådt i kraft. På nasjonalt nivå gjelder ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet og nærhetsprinsippet. Dette innebærer at virksomhetene skal dra mest mulig nytte av sin erfaring fra en driftssituasjon også i en beredskapssituasjon. Norconsult støtter disse prinsippene, men understreker samtidig de unike utfordringene som skiller en beredskapssituasjon fra ordinær drift og avvikshåndtering.. I veiledningen for økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen har Norconsult, innenfor rammene gitt av styringsgruppen, ivaretatt disse seks punktene. UTFORDRINGER UNDERVEIS I ARBEIDET Prosjektet avdekket et stort engasjement i styringsgruppen, referansegruppen og bransjen for øvrig. Det var derfor satt av tid til å drøfte og behandle ulike behov og innspill før veiledningen ble utarbeidet. De største utfordringene, Geir Lenes sett fra konsulentens ståsted, var: Ambisjonen om en kort og kompakt veiledning veid opp mot de ulike bidragsyternes ønsker om å om å beskrive sine problemstillinger i detalj. Presise beskrivelser av de ulike aktørenes roller under en beredskapssituasjon, der mange uavklarte forhold måtte behandles og formuleres. Hvordan ivareta behovet for både små og store vannverk i en og samme veiledning? Ulike syn på om ROS er et godt hjelpemiddel i arbeidet med sikker vannforsyning, samtidig som det konstateres at en rekke andre sektorer har innført dette verktøyet. I hvilken grad veiledningen skulle anbefale grunnleggende sikkerhetstiltak, og ulike synspunkter på hvordan disse skulle formuleres. Jørn Harald S. Andersen Ønsket om en presis terminologi, samtidig som språket ikke skulle bli for akademisk og komplisert. Vi mener utfordringene ble løst på en god måte, men veiledningen bør på sikt revideres ut fra erfaring i bruk og kommende revisjon av Norsk Standard 5814 Risikoanalyser. For Norconsult har oppdraget vært meget spennende og lærerikt, og vi takker styringsgruppen og NORVAR for et meget godt og konstruktivt samarbeid. VA-bulletin 2 2006

8 Veiledning for økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen: Synspunkter fra Mattilsynet AV MORTEN NICHOLLS MATTILSYNET Beredskapsplanlegging har stått i fokus innen mange områder i samfunnet i de siste 10-15 årene. Vannverkene har også hatt dette temaet på dagsorden i lang tid. På tross av at det har foreligget en veiledning fra Miljøverndepartementet siden 1992, har kvaliteten på beredskapsplanene vært varierende. Faktum er at mange vannverk fortsatt ikke har det som man i dag vil betegne som en tilfredsstillende beredskapsplan. Tilsyn med vannverkenes beredskapsplaner var tidligere tillagt Statens helsetilsyn, men ble gjennom lov av 23. juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap tillagt den som regelmessig førte tilsyn med vannverket. Det var i praksis det kommunale næringsmiddeltilsynet. Som kjent ble myndighet knyttet til godkjenning og tilsyn med vannverkene overført til Mattilsynet fra 1. januar 2004. I dette ligger også tilsyn med beredskapsplanene som vannverkene gjennom drikkevannsforskriften er pliktig å ha. Utfordringen er imidlertid fortsatt den samme, både for AV LINDA INNBJØR DSB Det tilbys nå kurs i bruk av veiledning for økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. Kurset har som hovedmål å sikre en god og helhetlig implementering av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i sektoren. Det avholdes 4 identiske kurs, og første mulighet er 31. august 1. september. Kursinvitasjoner vil bl.a. bli lagt ut på www.dsb.no, www.mattilsynet.no og www.norvar.no. Veiledningens innhold og bruk danner den faglige bakgrunnen for kurset. Norconsult AS, som var en sentral aktør i utarbeidelsen av veiledningen, er tildelt det utførende ansvaret for kurset. Kurset strekker seg over to dager, og dag 1 begynner kl. 10:00 og avsluttes kl. 17:30. Dag 2 starter kl. 09:00 og avslutter kl. 16:30. Målgruppe for kurset er bl.a. vannverksansatte, driftsassistanser og rådgivere, kommuner, beredskapsmedarbeidere og Mattilsynets ansatte. Det kreves ingen spesielle forkunnskaper, men det er en fordel med kjennskap til de overordnede veiledningene innen Kurs i bruk av den nye veiledningen risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) fra DSB og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Det legges opp til 2- dagers kurs hvor del A og B av veiledningen utgjør innholdet første dag, og C Linda Innbjør og D den siste dagen. Ut fra et ønske om aktiv deltakelse fra kursdeltakerne, legges det opp til forelesning med etterfølgende praktisk oppgaveløsning i grupper begge kursdagene. Dette skal sikre god læring gjennom aktiv deltakelse og dialog mellom deltakerne. Kurset avholdes ved NUSB i Heggedal, Asker. Forespørsler om kurset kan rettes til kursleder Sivert Flikka på telefon 66 98 96 04, eller e-post sivert.flikka@ dsb.no. Påmeldingsfristen er 10. august 2006. vannverkene og for myndighetene. Hvordan lager jeg en beredskapsplan? Hva skal vi kreve av beredskapsplan fra det enkelte vannverk? Den foreliggende veiledningen «Økt Morten Nicholls sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» har vært etterlengtet også av Mattilsynet i lengre tid. Den vil gjøre det lettere for vannverkene å vurdere hva som er nødvendig for dem å gjennomføre av vurderinger og risikoreduserende tiltak, samtidig som den vil være et viktig hjelpemiddel for tilsynsmyndigheten når det gjelder å vurdere de enkelte planene. Både bransje og myndigheter får på denne måten en felles plattform som gjør diskusjoner og vurderinger lettere og forhåpentligvis mer enhetlig enn uten en slik veiledning. Hvor god veiledningen er vil tiden vise, men vi har god grunn til å tro at den gir et solid og et godt grunnlag for alle parter. På vegne av Mattilsynet ønsker jeg alle lykke til med beredskapsarbeidet! Synspunkter fra et vannverk AV SIGMUND BERGE IVAR IKS Etter å ha arbeidet med ROS-analyser og beredskapsplanlegging i flere år, både i IVAR og i andre sammenhenger, har vi sett at kvaliteten på og Sigmund Berge arbeidet ambisjonsnivået på løsningene kan variere sterkt. Vi ser derfor meget positivt på at vi nå har fått et verktøy som sikrer en mer helhetlig gjennomføring av slike prosesser og som «legger listen» for hva som er et akseptabelt sikkerhetsnivå i vannforsyningen. Selv med en god veiledning kan det være en viss terskel til å sette i gang med dette arbeidet. Etter å ha testet deler av veiledningen opplever jeg denne som praktisk orientert, trinnvis og oversiktlig og etter min vurdering et godt hjelpemiddel på veien fra kartlegging av risiko og sårbarhet til operativ beredskap. Vi har nettopp gjennomført en omfattende ROS-analyse etter «gamlemetoden», men vil nå bruke del C og D for å sjekke om vi har riktig beredskap. Utfordringen for de fleste vil nok bestå i å prioritere jevnlige oppdateringer og den kontinuerlige forbedringsprosessen som risikohåndtering egentlig innebærer. VA-bulletin 2 2006

9 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann I disse dager foreligger NORVARrapport 147/2006 «Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann». Rapporten er skrevet av professor Hallvard Ødegaard ved NTNU, med bidrag fra hans medarbeidere Liv Fiksdal og Stein W. Østerhus. Etter NORVARs oppfatning vil rapporten og de anbefalinger som der er gitt, være et viktig grunnlag i arbeidet med å finne «riktig» nivå på norsk vannbehandling i årene fremover. AV TORIL HOFSHAGEN NORVAR BA Desinfeksjon av drikkevann har vært og er fortsatt et av de viktigste forebyggende tiltak for å hindre sykdomsutbrudd og dødsfall i befolkningen. Drikkevannsforskriften stiller krav om minimum to hygieniske barrierer totalt i et vannforsyningssystem. For de fleste norske vannverk utgjør desinfeksjonstrinnet den ene hygieniske barrieren, mens vannkilde/nedbørfelt eller annen vannbehandling utgjør den andre barrieren. Det kommer stadig nye forskningsresultater som viser at de ulike desinfeksjonsmetodene har forskjellige styrker og svakheter som hygienisk barriere. Det er derfor vanskelig å spå hva som vil være en optimal desinfeksjonspraksis for norske forhold i årene fremover. Målet med dette prosjektet har vært å få økt kunnskap om drikkevannsdesinfeksjon i den norske vannverksbransjen, basert på studier av nyere forskningsresultater og policy i ledende miljøer internasjonalt. Hensikten er å gi den enkelte vannverkseier en kunnskapsplattform for å kunne ta en aktiv rolle i dialogen med Mattilsynet om hva som vil være en optimal og fremtidsrettet desinfeksjonspraksis for eget vannverk. Det er utarbeidet to rapporter i dette prosjektet: 1) NORVAR-rapport 147/2006 (foreligger både i trykket format og i elektronisk format på www.norvar.no) 2) en tilleggsrapport som er mer omfattende enn hovedrapporten, særlig mht. innhold av teknisk karaktér (foreligger kun i elektronisk format på www.norvar.no) I rapporten er det gjort en vurdering av hvilke patogener man skal ha barriere mot (kap. 2), en gjennomgang av forskjellige desinfeksjonsmetoder (kap. 3), en innføring i bruk av aktuelle redskap for risikoanalyse og risikostyring (kap. 4) og en statusbeskrivelse av dagens norske desinfeksjonspraksis (kap. 5). Et sentralt element i prosjektet har vært å sammenlikne norsk desinfeksjonspraksis med den i andre land, gjennom en omfattende spørreundersøkelse rettet mot eksperter i en rekke land (kap. 6). Det er også gjort en gjennomgang av de amerikanske reglene for «multiple barrier» og bruk av Ct-prinsippet i dimensjonering av desinfeksjonsprosesser (kap. 7). Basert på det omfattende grunnlagsmaterialet i kap. 2-7, er det utarbeidet forslag til en norsk prosedyre for å kunne bestemme hva som vil være god desinfeksjonspraksis for det enkelte vannverk (kap. 8). Det er videre utarbeidet forslag til en «verktøykasse» med beregnings- og test-metoder for desinfeksjonsprosesser (kap. 9). Avslutningsvis er det gitt en rekke anbefalinger for hvordan man bør gå videre i arbeidet med å sikre en tilfredsstillende drikkevannskvalitet gjennom optimal desinfeksjonspraksis i Norge (kap. 10). Rapportene er skrevet av professor Hallvard Ødegaard, med bistand fra professor Liv Fiksdal og dr.ing. Stein W. Østerhus ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hallvard Ødegaard har vært hovedforfatter og ansvarlig for oppdraget overfor NORVAR. Arbeidet med rapportene har vært finansiert med kr 200.000 fra NOR- VARprosjekt, kr 100.000 fra Mattilsynet og kr 60.000 fra NORVARs vanngruppe. I tillegg har Hallvard Ødegaard og hans medarbeidere lagt ned en uvurderlig egeninnsats i prosjektet, som de fortjener stor takk for! Styringsgruppen for prosjektet har bestått av fagutvalget for NORVARs vanngruppe (Sverre Mollatt, VIV IKS, Halvard Kierulf, Trondheim kommune, Nils Saltveit, VAV, Oslo kommune, Arne Blomli, Narvik VAR KF, Gunnar Bjørnson, Tveiten AS, Signe Kvandal, Voss kommune), Lars Hagen, VAV, Oslo kommune, samt Morten Nicholls, Mattilsynet. NORVARs prosjektleder har vært Toril Hofshagen. En viktig del av prosjektet har vært å drøfte ulike spørsmålsstillinger med kompetansemiljøer i Norge. Det har derfor vært avholdt to større workshop`er undervegs i arbeidet, der representanter for statlige myndigheter, vannverkseiere, rådgivermiljøer, forskningsmiljøer og driftsassistanser har deltatt. Det har dessuten vært gjennomført en høringsrunde før ferdigstillelse av rapporten, der deltakerne på workshop`ene har hatt anledning til å gi innspill. NORVAR vil få takke alle bidragsytere for nyttige innspill og diskusjoner undervegs i arbeidet! Vi presiserer for ordens skyld at det er forfatterne som står bak anbefalingene i rapporten, og at de ikke formelt har vært behandlet i NORVARs organer. Vi håper og tror at det omfattende arbeidet som er nedlagt i dette prosjektet, vil bidra til en viktig kompetanseheving i det norske drikkevannsfaglige miljøet. Samtidig er det viktig å presisere at dette er starten på et arbeid som må videreføres i årene som kommer. Eksempelvis må prosedyren for beregning av nødvendig sluttdesinfeksjon, som er foreslått i kap. 8, testes ut i praksis ved en del vannverk for å få en «kalibrering» av inngangsverdiene i prosedyren, som er tilpasset norske forhold. Likeledes er det viktig å videreutvikle innholdet i «verktøykassen» med beregnings- og testmetoder for desinfeksjon, som er foreslått i kap. 9. Det er også stort behov for å gå videre i arbeidet med vurdering av ulike vannkilders egnethet som hygienisk barriere. Fagutvalget for NORVARs vanngruppe og NORVARs administrasjon har derfor ambisjoner om å satse på en videreutvikling i årene som kommer, med utgangspunkt i det solide og nyskapende grunnlagsarbeidet som her er gjort. NORVARs styre bevilget i møte 29. mai midler til oppstart av prosjektet «Vannkilden som hygienisk barriere», som vil gi viktige innspill til prosedyren for beregning av nødvendig sluttdesinfeksjon ved vannverkene. VA-bulletin 2 2006

10 Smådrypp Vann som del av handlingsplan for bedre kosthold Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med å utarbeide en tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011. Arbeidet er en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) «Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken». I prosjektbeskrivelsen for arbeidet med handlingsplanen er befolkningens viktigste næringsmiddel, vann, kun omtalt som et alternativ til sukkerholdige drikkevarer. NORVAR har i brev av 17. mars 2006 gitt innspill til departementets arbeid med handlingsplanen, der vi oppsummerer på følgende måte: «Vann er kroppens største byggesten, og tilstrekkelig inntak av vann er udiskutabelt en forutsetning for å kunne overleve. At man ved å drikke optimale mengder med vann i tillegg oppnår en rekke positive helseeffekter, bl.a. knyttet til forebygging av ulike kreftformer og hjerte/kar-sykdommer, er det imidlertid mindre bevissthet om. Mange mennesker i Norge drikker for lite vann i forhold til anbefalte nivåer, uten å være klar over hvilken helsemessig konsekvens det kan ha. Særlig er eldre en utsatt gruppe».... «NORVAR vil på denne bakgrunn oppfordre til at vannets helsemessige og ernæringsmessige betydning får en vesentlig større plass i arbeidet med handlingsplanen enn det som går frem av prosjektbeskrivelsen. NORVAR vil gjerne bidra konstruktivt til departementets arbeid og ber om å bli inkludert i den planlagte referansegruppen. Vi har i tidligere henvendelser til helsemyndighetene oppfordret til et kampanjesamarbeid mellom helsemyndigheter og vannverksbransje for å få det gode budskapet om vannets helsemessige betydning ut til befolkningen. Vi håper på en snarlig respons på våre invitter.» SISTE: Økt forbruk av vann er nå tatt inn som et et nytt delmål i disposisjonen for handlingsplanen. Helse- og omsorgsdepartementet ber om ytterligere innspill til plandokument og tiltaksliste. Se oppslag på www.norvar.no 21. juni 2006. Kontaktperson i NORVAR BA: Toril Hofshagen AV TORIL HOFSHAGEN NORVAR BA Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur avga 5. april 2006 sin innstilling NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» til justisminister Knut Storberget. Utvalget ble oppnevnt 29. oktober 2004 og har vært ledet av Sven Ullring. NORVAR har vært representert i utvalget ved Toril Hofshagen. Utvalgets innstilling er enstemmig. Utvalget har kartlagt landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner og utredet virkemidler for en bedre beskyttelse av disse. Utvalget har definert kritisk infrastruktur som «de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner, som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse», nærmere bestemt: Elektrisk kraft Elektronisk kommunikasjon Vann og avløp Transport Olje og gass Satelittbasert infrastruktur Utvalget har i sin utredning et særlig fokus på de tre sektorene elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon og vann og avløp. Det er også gjort vurderinger knyttet til de øvrige kritiske infrastrukturene samt en del kritiske samfunnsfunksjoner. Det gis en rekke anbefalinger knyttet til den enkelte sektor og også anbefalinger av tverrsektoriell karakter. Flere av de tverrsektorielle forslagene har betydning for vann- og avløpssektoren, herunder forslag om en generell lov om beredskap, forslag om tydeliggjøring av Justisdepartementets rolle som «sikkerhetsdepartement», forslag om etablering av tilskuddsordning, forslag knyttet til sikkerhetsloven og forslag knyttet til FoU. Vann og avløp har fått en sentral plass i utredningen, og utvalget kommer med bl.a. følgende anbefalinger i kap. 10.4 om vann og avløp: at offentlig eierskap til VA-infrastrukturen blir lovregulert NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst Infrastrukturutvalget foreslår i sin utredning til justisministeren at det ut fra et sikkerhetsmessig perspektiv bør gjennomføres en lovregulering av offentlig eierskap til VA-infrastrukturen. Det foreslås også en rekke andre tiltak for sikring av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. at det etableres en samordningsgruppe for vannsektoren for samordning av arbeidet med regelverk og tilsyn, gjennomføring av risikovurderinger, vur- Knut Storberget dering av sikkerhetsnivå og kartlegging av behov for tiltak at Mattilsynet bør trappe opp sitt arbeid som tilsyns- og godkjenningsmyndighet for vannverk og sørge for en snarlig oppfølging av prioriterte tiltak i handlingsplanen for en sikrere vannforsyning at Mattilsynet må følge med på utviklingen på laboratorieområdet og gå inn med statlige virkemidler dersom beredskapsmessige hensyn ikke blir godt nok ivaretatt at det bør gjennomføres en utredning om aktuelle incitamenter for å stimulere til mer robuste enheter innen VAsektoren, herunder tiltak for å sikre nødvendig kompetanse at det etableres en sentral krisestøtteenhet som kan bistå det enkelte vannverk i en krisesituasjon at det bør gjøres en kartlegging av beredskapsevne og -behov innen avløpssektoren for å se om dagens håndtering er tilfredsstillende utvalget advarer dessuten mot at man forlater dagens selvkostregime for VAsektoren til fordel for en inntektsrammestyring, uten en grundig vurdering av hvilke konsekvenser det kan få for den langsiktige sikkerheten Det vises til NOU 2006:6 for nærmere informasjon om utvalgets arbeid og anbefalinger (se lenke fra www.norvar.no nyhetsoppslag fra 5. april 2006). Se også pressemelding i forbindelse med overrekkelse av NOU 2006:6 (rammetekst side 11). VA-bulletin 2 2006

11 Pressemelding fra Justisdepartementet 05.04.2006 Sikring av landets kritiske infrastruktur Et utvalg har kartlagt og utredet virkemidler for beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Utvalget har vurdert alle typer virksomheter som er nødvendige for at samfunnet skal fungere normalt, og har spesielt sett på de som ikke er eiet eller kontrollert av det offentlige. Utvalget har både sektorovergripende anbefalinger og sektorvise anbefalinger innenfor bl.a. kraftsektoren, telesektoren, vannforsyningen m.m. Utvalget har gjort et omfattende arbeid, og jeg ser med interesse fram til å lese utredningen, sier justisminister Knut Storberget. Justisdepartementet vil gå gjennom forslagene og vurdere hvordan utredningen best kan følges opp. I UTVALGETS EGEN PRESSEMELDING HETER DET: I dag, 5. april, avgir Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur (Utvalget) sin innstilling, NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, til justisminister Knut Storberget. Utvalgets innstilling er enstemmig. Utvalget, som er Vi har, per definisjon, ingen alternativer til de kritiske infrastrukturene ledet av tidligere konsernsjef i Det norske Veritas Sven Ullring, ble oppnevnt for å kartlegge og utrede virkemidler for beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Vi har, per definisjon, ingen alternativer til de kritiske infrastrukturene. De er absolutt nødvendige og vi er helt avhengige av dem for å opprettholde samfunnets og den enkeltes behov. Funksjonssvikt vil i verste fall kunne føre til katastrofale konsekvenser. Det offentlige sitter, uansett eierskap, med sluttansvaret for å organisere reserveløsninger og oppretting i tilfelle funksjonssvikt. Dette tilsier at det offentlige må ha kontroll over bruk og vedlikehold av de kritiske infrastrukturene. En slik kontroll sikres best ved et tilpasset offentlig eierskap. Det er viktig at valg av eierskap skjer på grunnlag av en helhetsvurdering der ønskeligheten av offentlig kontroll veies opp mot eventuelle bedriftsøkonomiske fordeler ved privat eierskap. Utvalget vil likevel understreke at ved denne avveiningen må hensynet til samfunnsmessig sikkerhet og beredskap veie tungt for infrastruktur som har karakter av å være kritisk. Hensynet til sikkerhet og beredskap har i liten grad blitt ivaretatt ved omregulerings- og omorganiseringsprosesser i Norge. Dette har blant annet medført at en rekke virksomheter ikke lenger er omfattet av sikkerhetslovens bestemmelser. Utvalget foreslår derfor at sikkerhetsloven bør gjøres gjeldende for flere private virksomheter, samt at det i denne loven gis utfyllende bestemmelser om objektsikkerhet. Utvalget har videre fremmet ulike forslag som skal sikre at sikkerhets- og beredskapshensyn blir tilstrekkelig ivaretatt i omregulerings- og omorganiseringsprosesser. Sikkerhet og beredskap må reguleres på en måte som sikrer at nødvendig forebygging og beredskap etableres i alle virksomheter med ansvar for kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Utvalget foreslår derfor en ny generell lov om beredskap som skal inneholde bestemmelser knyttet til blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, JD - Sikring av landets kritiske infrastruktur Detaljert søk Til forsiden Aktuelt Nyheter Pressesenter Pressemeldinger Kalender Pressekontakter Bildearkiv Videoarkiv Taler og artikler Svar til Stortinget Ledige stillinger Tema Dokumenter Internasjonalt Departementet Kontakt Til arkivet Odin forside Regjeringen Departementene Hjelp Engli Pressemelding Nr.: 29-2006 Dato: 05.04.2006 Nynorsk Sámegiella Lytt til teksten Utskriftsvis Sikring av landets kritiske infrastruktur Side 1 av 3 Lignende dok Et utvalg har kartlagt og utredet virkemidler for beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Utvalget har vurdert alle typer virksomheter som er nødvendige for at samfunnet skal fungere normalt, og har spesielt sett på de som ikke er eiet eller kontrollert av det offentlige. Utvalget har både sektorovergripende anbefalinger og sektorvise anbefalinger innenfor bl.a. kraftsektoren, telesektoren, vannforsyningen m.m. Utvalget har gjort et omfattende arbeid, og jeg ser med interesse fram til å lese utredningen, sier justisminister Knut Storberget. Justisdepartementet vil gå gjennom forslagene og vurdere hvordan utredningen best kan følges opp. I utvalgets egen pressemelding heter det: I dag, 5. april, avgir Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur (Utvalget) sin innstilling, NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, til justisminister Knut Storberget. Utvalgets innstilling er enstemmig. Utvalget, som er ledet av tidligere konsernsjef i Det norske Veritas Sven Ullring, ble oppnevnt for å kartlegge og utrede virkemidler for beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Vi har, per definisjon, ingen alternativer til de kritiske infrastrukturene. De er absolutt nødvendige og vi er helt avhengige av dem for å opprettholde samfunnets og den enkeltes behov. Funksjonssvikt vil i verste fall kunne føre til katastrofale konsekvenser. Det offentlige sitter, uansett eierskap, med sluttansvaret for å organisere reserveløsninger og oppretting i tilfelle funksjonssvikt. Dette tilsier at det offentlige må ha kontroll over bruk og vedlikehold av de kritiske infrastrukturene. En slik kontroll sikres best ved et tilpasset offentlig eierskap. Det er viktig at valg av eierskap skjer på grunnlag av en helhetsvurdering der ønskeligheten av offentlig kontroll veies opp mot eventuelle bedriftsøkonomiske fordeler ved privat eierskap. Utvalget vil likevel understreke at ved denne avveiningen må hensynet til samfunnsmessig sikkerhet og beredskap veie tungt for infrastruktur som har karakter av å være kritisk. Hensynet til sikkerhet og beredskap har i liten grad blitt ivaretatt ved omregulerings- og omorganiseringsprosesser i Norge. Dette har blant annet medført at en rekke virksomheter ikke lenger er omfattet av sikkerhetslovens bestemmelser. Utvalget foreslår derfor at sikkerhetsloven bør gjøres gjeldende for flere private virksomheter, samt at det i denne loven gis utfyllende bestemmelser om objektsikkerhet. Utvalget har videre fremmet ulike forslag som skal sikre at sikkerhets- og beredskapshensyn blir tilstrekkelig ivaretatt i omregulerings- og omorganiseringsprosesser. Sikkerhet og beredskap må reguleres på en måte som sikrer at nødvendig forebygging og beredskap etableres i alle virksomheter med ansvar for kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Utvalget foreslår derfor en ny generell lov om beredskap som skal inneholde bestemmelser knyttet til blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, drifts- og http://odin.dep.no/jd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/012101-070416/dok-bn.html 27.06.2006 drifts- og leveransesikkerhet, beredskapsplaner osv. Norge er i det daglige preget av god sikkerhet. Samfunnets evne til å håndtere dagligdagse ulykker og uhell er generelt god. Det er imidlertid viktig å ha større oppmerksomhet rettet mot sikkerhets- og beredskapsarbeid knyttet til alvorlige hendelser som inntreffer sjelden og som kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnet, for eksempel terrorhandlinger og naturkatastrofer som resultat av klimaendringer. Noen av de øvrige anbefalingene til utvalget fremgår nedenfor: Det er gitt en rekke anbefalinger knyttet til innrettingen og prioriteringen av kriseledelsesapparatet. Det er i denne sammenheng også fremmet forslag knyttet til varsling av befolkningen ved nasjonale kriser og katastrofer, samt forslag knyttet til trossamfunnenes rolle i forebygging og håndtering av kriser. Det er nødvendig med tiltak for å styrke myndighetsoppfølgingen og koordineringen innen vann- og avløpssektoren, herunder at Mattilsynet trapper opp sitt arbeid som tilsynsog godkjenningsmyndighet innen vannforsyning. Det foreslås at offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastruktur lovreguleres. Hjemfallsinstituttet må videreføres på en slik måte at dagens offentlige, nasjonale eierskap til kraftressursene på sikt ikke svekkes. Nasjonale reserveløsninger knyttet til elektroniske kommunikasjons- og nettjenester må etableres før kravet om nasjonal autonomi slik det er utformet i regelverket i dag kan frafalles. Slike reserveløsninger må sikres med nødvendige lovhjemler. Utvalget viser til at Justis- og politidepartementet på mange måter er blitt det «sikkerhetsdepartement» som sårbarhetsutvalget foreslo. Det er imidlertid nødvendig å tydeliggjøre Justis- og politidepartementets rolle knyttet til beskyttelse av kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner, samt tydeliggjøre nasjonale mål/akseptnivå på dette området. VA-bulletin 2 2006

12 NORVARs arbeid med miljøgifter NORVAR har en aktiv satsning innen miljøgiftområdet og det er i det etterfølgende gitt en beskrivelse av gjennomførte og planlagte prosjekter se våre innspill til det nylig oppstartede arbeidet med en Stortingsmelding om kjemikaliepolitikken på side 12. AV STEINAR NYBRUKET NORVAR BA EGET PROGRAMOMRÅDE I NORVARPROSJEKT 2005-2008 Innenfor NORVARprosjekt er «Kildekontroll og gjenbruk av ressurser» et eget programområde med følgende prioriterte satsningsområder: Reduksjon av miljøgifter og andre uønskede stoffer i vannmiljø, avløp og slam Sikre anvendelsen av slam i jordbruket og ulike typer grøntanlegg LITTERATURSTUDIUM OM LEGEMIDLER I AVLØPSSLAM Som et tiltak for kunnskapsoppbygging i vårt pågående prosjekt innen kommunikasjon og informasjon om slam, gjennomførte vi et litteraturstudium i 2005. Noen konklusjoner i Aquateams rapport: Det er mange kilder for spredning av legemidler i miljøet via kommunalt avløpsvann. Utslippet fra de kontrollerbare kildene (særlig gamle/ubrukte legemidler) bør begrenses mest mulig, basert på «føre var prinsippet». Gamle/ubrukte legemidler skal ikke tømmes i klosettet eller deponeres på fyllplasser Svært mange legemidler, inkludert de med stort salgsvolum/forbruk, vil aldri ende opp i avløpsslammet p.g.a. stoffenes fysisk-kjemiske egenskaper og p.g.a. nedbrytning/omdanning i biologiske rensetrinn. Det er foreløpig ingen data for rene kjemiske renseanlegg Fullskala undersøkelser, hvor det er analysert på en lang rekke legemiddelstoffer, viser at det er to hovedtyper av legemidler som har størst interesse i forbindelse med avløpsslam: Antibiotika (særlig fluorokinoloner) Kjønnshormoner (særlig østrogener) Det er publisert svært få studier av hva som skjer med disse to typer legemidler når avløpsslam spres på jordbruksarealer, men sammenlignet med bruk av husdyrgjødsel som inneholder antibiotika, er det liten grunn til bekymring for slammet Det er foreløpig ingenting som tyder på at legemidler i avløpsslam bør følges opp på samme måte som mer «etablerte» organiske forurensninger som f.eks. nonylfenol +-etoksilater, PAH og ftalater. VEILEDNINGER OG KAMPANJER NORVAR-prosjekt om tilførsel av industriavløp til kommunalt nett. Veiledning. NORVAR-prosjekt om kampanjer rettet mot kilder til miljøgiftutslipp («Stoff for stoff - kilde for kilde»): Amalgamkampanjen sammen med Fagrådet og SFT (2003-04) Utslipp fra bilvaskeanlegg (2004-06) Neste stoff/kilde: Det er vurdert legemiddelrester eller sigevann fra avfallsfyllinger. Problemnotater er utarbeidet. Sigevann vil bli prioritert fra medio 2006 Videre arbeid med kartlegging av organiske miljøforurensninger i norsk slam Aquateam har utført et forprosjekt som har hatt som mål å framskaffe beslutningsgrunnlag for to typer av slamundersøkelser: A. En foreløpig undersøkelse (screeningundersøkelse) av slam fra noen utvalgte renseanlegg, hvor det analyseres på et stort antall parametere (både metaller og organiske forbindelser), men hvor prøveantallet er relativt lite (vil avhenge av kostnaden på analysepakken). En slik undersøkelse vil være ønskelig å få gjennomført i løpet av sommeren 2006, slik at VKM kan bruke dataene i sine risikovurderinger av avløpsslam. B. En ny undersøkelse av organiske forurensninger/miljøgifter etter samme lest som i 1996/97 og 2001/02, men hvor parametervalget baseres på en vurdering av tidligere resultater samt «nye» stoffer som har kommet til siden siste undersøkelse (basisundersøkelse). En slik undersøkelse bør omfatte de 8 renseanleggene som var med på den siste undersøkelsen, og undersøkelsen bør dekke månedene oktober februar (5 månedsblandprøver fra hvert renseanlegg). Dersom det er mulig å skaffe finansiering, bør det høsten 2006 eller høsten 2007 settes i gang en ny basisundersøkelse etter samme mal som i 1996/97 og 2001/02. Det bør denne gangen analyseres på PAH, ftalater (DEHP og DBP), nonylfenol/-etoksilater, LAS, PBDE (bromerte flammehemmere) og Bisfenol A. De 2 undersøkelsene er kostnadsberegnet til henholdsvis 245.000 kr. og 410.000 kr. Med økonomisk støtte fra Mattilsynet vil screeningundersøkelsen bli gjennomført sommeren 2006, slik at Vitenskapskomiteen kan benytte resultatene i sin risikovurdering av slam høsten 2006. 4 anleggseiere har meldt inn interesse for deltakelse. NORVAR arbeider nå med å avklare mulig finansiering av basisundersøkelsen, og vi håper det lar seg gjøre å komme i gang med denne i oktober 2006. VA-bulletin 2 2006

13 Nytt samarbeidsprosjekt mellom VA-Forsk og NORVAR: Problemer for våre aldrende VA-nett Internasjonal studie Det er mange felles problemstillinger for VA-sektoren i Norge og Sverige. NORVAR og VA-forsk ønsker derfor å prøve ut mulighetene for samarbeid om prosjekter av særlig stor felles interesse. AV SVEIN ERIK MOEN NORVAR BA Prosjektet skal omfatte en analyse av problemstillinger knyttet til problemer i et aldrende ledningsnett og planleggingsmetoder ved fornyelse av nettet. Det skal gi en internasjonal oversikt basert på kontakter med ledende fagmiljøer i utvalgte land i Europa og Verden for øvrig. Denne oversikten skal suppleres med utvalgte litteraturkilder. Prosjektet skal munne ut i en drøfting som så langt som mulig vil gi konklusjoner og anbefalinger mht følgende spørsmål: Hva bør svenske og norske kommuner gjøre og hva bør VA-forsk og NORVAR gjøre? Hvordan kan vi dokumentere at vi har rett kvalitet på ledningsnettet rent økonomisk/samfunnsøkonomisk/bærekraftig? Hva er sannsynlig fornyelsesbehov de kommende 40 år og hvordan kan dette konkretiseres ytterligere (basert på materialers nedbrytning, funksjonskrav til vannkvalitet etc.?) Smådrypp KS Bedrift inviterer, i samarbeid med NORVAR, til konferanse i Brussel VA-Forsk og NORVAR dekker halvparten av kostnadene hver. Utredningen vil bli gjennomført av Sintef med Sveinung Sægrov som ansvarlig. Formelt sett er NORVAR oppdragsgiver og avtalen med Sintef er basert på eksisterende rammeavtale innenfor NORVARprosjekt. For å forankre arbeidet er det etablert en referansegruppe med følgende sammensetning: Kjell Kihlberg (Borås kommune), Hans Bäckman (Svenskt Vatten), Ivar D. Kalland (Bergen kommune) og Trond Andersen (NORVAR). Som et ledd i prosjektet vil det bli arrangert en workshop med deltagere fra de 2 landene. Prosjektet ble startet opp medio mai 2006. Rapportering forventes i mars 2007 i form av en NORVAR-rapport med engelsk sammendrag. I tillegg vil VA- Forsk utarbeide et svensk sammendrag på sin hjemmeside med lenke til rapporten på www.norvar.no. Det er planlagt å arrangere en svensknorsk konferanse om VA- ledningsnett der rapporten fra prosjektet skal presenteres og diskuteres. Konferansen arrangeres 27.-29. september 2006 og har et spennende program der man med ulike innfallsvinkler får belyst EU som beslutningssystem, hvilke påvirkningsmuligheter man har og status i arbeidet med sentrale regelverk og rammebetingelser for Norges del. Målgruppen er lederne i KS sine medlemsbedrifter, men konferansen er også åpen for ikke-medlemmer og andre interesserte. Programmet er delt i tre: 1. Generell innføring i EU/EØS-systemet 2. Bransjeovergripende temaer 3. Bransjespesifikke sesjoner (parallelt), bl.a. en egen sesjon om vann og avløp Programmet er distribuert til NORVARs andelseiere og kan også lastes ned fra KS Bedrift og NORVAR sine hjemmesider. NB! Påmeldingsfrist allerede 23. juni. Kontaktperson i KS Bedrift: Marianne B. Skou Smådrypp IWAs verdenskongress i Beijing 10. 14. september Foreløpig program for kongressen foreligger og kan fås ved henvendelse til undertegnede. Vi regner med at det etter hvert også vil finnes på www.iwa2006 beijing.com. Programmet er systematisert etter åtte forskjellige fagområder: Wastewater Treatment, Drinking Water Treatment, Operating and Managing Water and Wastewater Systems, Appropriate and Non-conventional Wastewater Systems, Strategic Management of Water in Urban Areas, Integrated Water Resources and River Basin Management, Health and the Environment. Det vil bli mange parallelle sesjoner og en rekke «Workshops» med ulike tema. Blant annet vil Sveinung Sægrov fra SINTEF Byggforsk stå for en workshop med tema Management of urban water infrastructure how to meet an increasing challenge on performance decline.» I tillegg til kongressen blir det en internasjonal utstilling. Flere norske virksomheter er påmeldt til denne. Det er også mulig å delta på befaringer til kinesiske VA-anlegg, i tillegg til sightseeingturer til sentrale attraksjoner som blant annet den forbudte by, den kinesiske mur, himmelens tempel. Frist for «Early Bird»-registrering er 30. juni. Kontaktperson i NORVAR: Ivar Helleberg NORVAR har valgt rådgiver til informasjonsprosjekt Fagutvalget i NORVAR SAMFUNN valgte i møte 25. april 2006 Corporate Communication Network AS (CCN AS) som rådgiver for prosjektet «Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for norske vannog avløpsvirksomheter. Forprosjekt». Valget ble gjort med bakgrunn i en begrenset tilbudskonkurranse, der 3 firma kom med tilbud. Under NORVAR-dagene i Sandnes vil det bli orientert om prosjektet med etterfølgende diskusjon om hva som er viktig å prioritere. Prosjektet vil bli gjennomført i perioden mai - september 2006. Resultatet av prosjektet vil bli presentert i et fagtreff i NORVAR SAMFUNN 12. oktober 2006. Kontaktperson i NORVAR: Svein Erik Moen VA-bulletin 2 2006

14 Nordic Poly Mark NORPOM et nytt kvalitetssystem i Norden med en god tredjepartskontroll Det et etablert en ny nordisk sertifiseringsordning, INSTA-CERT, for å sikre brukerne at produktene de kjøper er av riktig kvalitet. Ordningen gjelder diverse bygg- og anleggsprodukter, blant annet plastrør. Produkter merket med Nordic Poly Mark skal tilfredsstille langt høyere minimumskrav enn CE-merkede produkter. Viktig er det også at den nye nordiske merkingen kontrolleres av et uavhengig testinstitutt. NS Kronemerket vil etter hvert forsvinne. AV DAG TOBIASSEN KRISTIANSAND KOMMUNE, NORVARS REPRESENTANT I PRODUKT- SERTIFISERINGSUTVALGET OG UTVALGSLEDER. Iløpet av 2006 blir CE-merking innført for diverse bygg- og anleggsprodukter, herunder også for plastrør. «Plastrørbransjen» i Norden har ment at dette er langt fra tilstrekkelig for å opprettholde det høye kvalitetsnivået som vi tidligere har vært vant til i Norden, hvor kvaliteten har vært sikret med nasjonal kvalitetsmerking, i Norge med NS-kronemerket. Det ble derfor tatt et Nordisk (Norge, Sverige, Danmark og Finland) initiativ for å etablere en ny sertifiseringsordning med det tilhørende, felles kvalitetsmerket NORPOM som står for NORdic POly Mark. INSTA-CERT ble derfor etablert i mars 2004 med den hensikt å tilby denne sertifiseringen. I INSTA-CERT inngår Dansk Standard, Nemko, Inspecta Certification og SP Certifiering. Som brukernes representant i dette arbeidet er jeg svært fornøyd med at dette initiativet ble tatt. Faren for at det blir «lurt» inn billige rør på markedet med lavere kvalitet blir nå heldigvis betydelig mindre. Det viktige her blir da å beskrive at rørene skal være merket med NORPOM-merket. Da vet du hvilken kvalitet som du forholder deg til. Så kan man jo selvfølgelig spørre: Er det ikke betenkelig å binde seg til et Nordisk kvalitetsmerke når det skal være fri konkurranse i hele Europa? Etter min mening er svaret klart nei! En hvilken som helst produsent fra et hvilket som helst land vil kunne få rørene godkjent og sertifisert etter dette systemet. Vi får da en fri konkurranse på like vilkår med garanti for en lik minimumskvalitet. Det blir da mer korrekt å konkurrere på pris. Den nye nordiske merkingen kontrolleres av et uavhengig testinstitutt Tredjepartskontrollen er en betydelig forskjell mellom det nye, fellesnordiske sertifiseringssystemet Nordic Poly Mark og CE-merkingen. Den største forskjellen mellom de to systemene bortsett fra det faktum at produkter merket med Nordic Poly Mark tilfredsstiller langt høyere minimumskrav er at den nye Nordiske merkingen kontrolleres av et uavhengig testinstitutt, som dermed sikrer at produktene faktisk lever opp til kravene i de spesielle bestemmelsene (SBC) som gjelder for sertifiseringen. Det er i SBCene det blant annet beskrives hvilke tester som skal utføres, hvor ofte, og hvilke krav som skal settes. Produktsertifiseringsutvalget, som består av representanter for de nordiske brukerne, testinstitutter, produsenter og INSTA-CERT, står for utarbeidelsen av disse bestemmelsene. Det har helt fra starten på dette prosjektet vært av avgjørende betydning at brukerorganisasjonene har vært med i denne prosessen. For Norge er det NORVAR som representerer brukerne. Etter en tilpasningsperiode på ca. ett år, støtter nå alle brukerorganisasjonene fullt opp om dette systemet. Uavhengige testinstitutter (f.eks. SINTEF i Norge) utfører jevnlig eksterne kontroller for Dag Tobiassen, her med innlegg under NORVARdagene i Alta. Foto: Ivar Helleberg å sikre at produksjon, kvalitetskontroll og produkt fortsatt er i overensstemmelse med kravene. Produsentene betaler lisensavgift til sertifiseringsorganet, INSTA-CERT. Godkjente kontrollorgan utfører kontrollene på vegne av INSTA-CERT. Kostnader forbundet med kontroll belastes lisensinnehaver. Det virker som om de fleste tror at CE-merkingen er en slags kvalitetsmerking. Det er det imidlertid ikke, og det har heller aldri vært meningen at det skulle være. Formålet med CE-merkingen er kun å bekrefte at det aktuelle produktet er i samsvar med visse begrensede krav i en felleseuropeisk standard, ikke minst gjelder dette helse, sikkerhet og miljø. Dessverre utgjør disse kravene kun en brøkdel av de mange kravene vi i de Nordiske landene faktisk stiller når det gjelder plastrør. Den nye sertifiseringsordningen skal på en god måte sikre brukerne at produktene de kjøper er av riktig kvalitet. Avslutningsvis er det viktig å presisere at NS-Kronemerket på plastrør forsvinner etter hvert som det vedtas sertifiseringsbestemmelser i den nye ordningen basert på f.eks. nye EN-standarder (NS-EN) som erstatter rene nasjonale standarder (i Norge Norsk Standard NS). Derfor er det viktig å sjekke at rørene enten har NSkronemerket (for rør der det fortsatt er en ren NS) eller Norpom-merket. På denne måten er det enkelt for brukeren å forsikre seg om at det legges rør med riktig kvalitet. Rør uten denne merkingen kan som nevnt være av dårligere kvalitet. CE-merkingen er ikke en kvalitetsmerking VA-bulletin 2 2006

15 Nytt prosjekt ved NGU «Klausulering rundt løsmassebrønner» AV DR. ING. SYLVI GAUT NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE (NGU) Eksempel for klausuleringssoner rundt et vannverk basert på grunnvann, med infiltrasjonsområder i fjell på begge sider av dalføre. Uttaksbrønnene innenfor sone 0 ligger nær elven innenfor sone 1. Grunnvannsverk i Norge er ofte plassert i nærheten av en elv for å sikre god vanntilførsel til løsmassebrønnene. Pågående NGU prosjekt har satt fokus på om vannet, i et hvert tilfelle, virkelig kommer fra elvevassdraget, og dermed også satt spørsmålstegn ved etablering av klausuleringssoner rundt vannverkene. I tillegg er det dessverre flere eksempler på at arealrestriksjonene innenfor én eller flere soner ikke overholdes. Med bakgrunn i dette er det et klart behov for mer kunnskap om etablering og oppfølging av klausuleringssoner rundt drikkevannsbrønner i løsmasser. NGU vil derfor i perioden 2006-2008 gjennomføre et prosjekt der målet er å få en bedre forståelse av grunnvannsstrømning, infiltrasjon/nydannelse og grunnvannets faktiske oppholdstid i løsmassene for å kunne fastlegge grensene for områdebeskyttelse. En forbedret veileder for klausulering vil være et av prosjektets viktigste resultater. Et forprosjekt i 2006, i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, har som mål å få oversikt over eksisterende praksis for etablering av klausuleringssoner og hvilke krav som stilles til godkjenning av vannverk i dag. I første omgang vil det bli satset på de store vannverkene registrert i vannverksregisteret (VREG), både de som har oppgitt at de har klausulering rundt vannverkets brønner og de som har kunstig infiltrasjon. Aktuell informasjon er utbredelsen av klausuleringssoner, hvordan sonene er fastlagt, arealrestriksjoner og hvordan disse overholdes. Annen viktig informasjon er detaljer rundt brønnutformingen og sikring mot direkte innsig av forurensning. Ut fra litteraturstudiet skal det plukkes ut aktuelle vannverk for videre studier i en hovedfase. Hovedfasen skal ha oppstart i januar 2007 og er tenkt å omfatte feltundersøkelser, inkludert blant annet pumpetester og sporstofforsøk og muligens geofysiske undersøkelser. Beregning av oppholdstid, vurdering av strømningsretninger og infiltrasjonsområder vil også være sentralt. Dette vil bli gjort både gjennom en mer nøyaktig modellering av de hydrogeologiske forholdene og analyttiske metoder. Europeisk vannindustri har opprettet en «vannplattform» AV SVEINUNG SÆGROV SINTEF BYGGFORSK Etter oppfordring fra EU har europeisk vannindustri opprettet en interesseorganisasjon for teknologisk utvikling av vann og avløpssystemer og relaterte tjenester. Den offisielle betegnelsen av denne et WSSTP Water and Sanitation Technology Technology Platform. WSSTP ledes av et styre der Norge er representert ved NTNU og SINTEF. Det nederlandske selskapet KIWA er sekretariat for WSSTP. WSSTPs oppgave er å utforme en visjon og en strategi for VA-teknisk utvikling i Europa fram til 2030, og en plan for å omsette dette i praksis. WSSTP har en sentral oppgave i samspill med EU om å utforme og evaluere VA-forskning under EUs 7 rammeprogram for forskning. Dette programmet løper fra 2007-2013. Det er pekt ut seks hovedområder for forskning og utvikling de nærmeste årene: Tiltak mot vannmangel i kystområder Bærekraftig VA-teknikk i urbane områder Bærekraftig VA-teknikk for industrien Bærekraftig VA-teknikk for jordbruket Forbedring av forurensede vannressurser Tilpasning og forebygging mot ekstreme hydroklimatiske hendelser Innenfor disse områdene vil det bli gjennomført grunnleggende forskning, utvikling og forsøk i pilotprosjekter. Det er etablert et norsk nettverk knyttet til WSSTP med SINTEF Byggforsk som sekretariat, og med medlemmer fra norsk industri, rådgivende ingeniører, forskningsinstitusjoner og forvaltning. Nettverket skal arbeide for at norske interesser blir ivaretatt i WSSTP og i EUs 7. rammeprogram for forskning. Nettverket skal bidra til å bringe norske deltakere inn i nye prosjekter som etableres, og å fremskaffe informasjon fra aktiviteter i tilknytning til EU som har betydning for norske forhold. Nettverket er åpent og interessert kan melde seg til Sveinung Sægrov, her under foredrag på IWAs verdenskongress i Melbourne. Foto: Ivar Helleberg SINTEF Byggforsk ved Sveinung Sægrov (sveinung.sagrov@sintef.no). Nettverket møtes etter behov ca hver 2-3 måned. VA-bulletin 2 2006

16 Velfortjent heder til Hallvard Ødegaard Hallvard Ødegaard er tildelt NTNUs nyinnstiftede internasjonaliseringspris. Han har et meget bredt kontaktnett over hele verden, deltar aktivt i internasjonale organisasjoner som IWA og regnes som en av de mest sentrale forskerne i vannsektoren. Han har forsket fram renseteknikker og satt spor etter seg over hele verden. I mai fikk Hallvard Ødegaard fra Institutt for vann og miljø NTNUs nyinnstiftede internasjonaliseringspris. Tildelingen fant sted under et festmøte i Studentersamfundet 31. mai. Hallvard Ødegaard bygde opp det norske fagmiljøet innen vannrensingsteknikk, og er like godt kjent utenfor landets grenser som her hjemme. Kanskje Fra NORVAR-dagene 2002. Foto Ivar Helleberg har det sammenheng med at vann bokstavelig talt er en overflodsressurs her til lands, men et knapphetsgode i store deler av verden. Smådrypp Mattilsynets godkjenningsgebyrer Mattilsynet har hatt på høring forslag til endring av forskrift om betaling av gebyr for særskilte ytelser fra Mattilsynet, som bl.a. gir hjemmel for innkreving av gebyr ved godkjenning av vannforsyningssystemer. NORVAR har avgitt høringsuttalelse, der vi anmoder om at den høyeste gebyrklassen (kr. 87.400) for vannverk utgår i denne revisjonsrunden. Begrunnelsen er at det vil være mer i overensstemmelse med reell ressursbruk og at det vil bidra til mer ensartet behandling av ulike virksomhetskategorier. Kontaktperson i NORVAR BA: Toril Hofshagen VA-yngre seminar og utdeling av Juniorvannprisen Lokalgruppa av VA-yngre på Østlandet arrangerte seminar på Nedre Romerike Vannverk 11. mai, samtidig med utdelingen av Juniorvannprisen. AV KJETIL FURUBERG NORVAR BA Årets vinner av Juniorvannprisen ble Sandefjord Videregående skole. De skal representere Norge i den internasjonale konkurransen «Stockholm Junior Water Prize» med sitt vannforskningsprosjekt om Rovebekken. Prisen ble utdelt av Arne Tollan, medlem av juryen og en nestor i det norske vannmiljøet. Totalt var det sendt inn 12 oppgaver til vurdering. Tre av disse kom til finalen. Finalen var meget jevn og finalistene holdt høyt faglig nivå, ifølge Tollan. Melhus vgs og Melsom vgs delte 2.plassen. Vinnerprosjektet tok utgangspunkt i en årelang konflikt i Sandefjord. Hvem har skylda for at Rovebekken er forurenset bøndenes gjødsling eller Sandefjord Lufthavns avising av bane og fly? Vinnerne konkluderte med at årsaken er sammensatt, der både flyplassen og jordbruket forurenser. Tiltakene som ble Utdeling av førstepremie juniorvannprisen. Foto: Kjetil Furuberg foreslått for å løse problemet (fangdammer i jordbruket, oppsamling av glykol) var etter Tollans mening gode løsninger. VA-YNGRE, LOKALGRUPPE ØSTLANDET HOLDT NETTVERKSSEMINAR SAMTIDIG MED JUNIORVANNPRISEN. Seminaret samlet rundt 15 deltagere. Det ble holdt tre meget interessante innlegg. Jan Magnusson (NIVA) redegjorde for utfordringer knyttet til byggeprosjektene som nå pågår rundt Bjørvika. Johan Steffensen beskrev overvannshåndteringen på Fornebu. Sofia Knudsen fortalte om sine erfaringer med VAarbeid i Bosnia. Avslutningsvis ble NRVs anlegg befart. Sofia Knudsen takkes for innlegg av Cecilie Midtsundstad. Foto: Kjetil Furuberg VA-YNGRE LOKALGRUPPE TRONDHEIM HOLDT NETTVERKSTREFF 5. MAI. Tema var Trondheim kommunes videre planer etter vedtatt hovedplan vann. Møtet ble innledet med litt informasjon om VA-Yngre. Deretter holdt overingeniør Halvard Kierulf fra Trondheim Byteknikk et langt foredrag, hovedsakelig om utfordringene knyttet til klausulering av kilden. Etter dette ble det servert pizza. Invitasjon til høstens store begivenhet - VA-yngre seminar i september er lagt ut på va-yngre.no. VA-bulletin 2 2006

V V -profilen: Geir B. Soleng Aktuell som: Leder av Narvik VAR KF Alder: 38 Familie: Kone og 2 barn Hva er din bakgrunn i VA-bransjen? Jeg er utdannet bygg- og anleggsingeniør med kommunaltekniske fag. Har erfaring fra entreprenørbransjen med utbygging av vann- og avløpsanlegg. Fra 2000 har jeg hatt ulike stillinger i VARsektoren i Narvik kommune. Leder i Narvik VAR KF fra 2004. Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå? Jeg er svært opptatt av organisering og optimalisering. Med rette personer i de rette rollene vil vi kunne få en langt mer effektiv drift av VA-sektoren. Jeg brenner også for at vi skal få en VA-lov i Norge. Dessuten bør vi få et helt nytt gebyrsystem innenfor VA, et system som gjør beregningene enklere og som er lettere å forstå for abonnentene. Hvilken personlig egenskap får du brukt best i VA-bransjen? Evnen til få folk med i gode prosesser. Jeg legger vekt på å engasjere medarbeiderne til å delta aktivt i utviklingsprosjekter. Hvilket tema ønsker du særlig fokus på under NORVAR-dagene i Sandnes 4. og 5. september 2006? Merkevarebygging av VA-sektoren. Vi som arbeider innenfor sektoren må bli Velkommen til NORVAR, Trond! Administrasjonen i NORVAR har fått en ny medarbeider. Trond Andersen begynte 1. april som sekretær for NORVARs fagutvalg for ledningsnett. Trond er utdannet sivilingeniør fra NTH. Han kommer fra stilling i SWECO Grøner, hvor han de siste årene har vært fagansvarlig for utvendige VA-anlegg ved Nye Ahus i Lørenskog (Akershus universitetssykehus). Trond har allsidig praksis fra både kommunal virksomhet og fra Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland, i tillegg til som rådgivende ingeniør. Han har også tidligere vært daglig leder i Driftsassistansen i Oppland (DiO). langt mer synlig og vise folk hva vi bruker pengene deres til. Hva leser du helst i VA-bulletin? Jeg leser alt som står der, - savner for øvrig en tegneserie! Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Familieaktiviteter og hyttebygging tar det meste av tiden. Vi har solgt en hytte ved sjøen og skal bygge ny på Bjørnfjell. Hele familien er fjellfolk, glad i jakt og isfiske. Hvilket dyr har du mest til felles med og hvorfor? Hva i all verden skulle det være? Kanskje jakthund, - uten at det må misforstås. Jeg er alltid på jakt etter nye måter å gjøre ting på. Hvilken VA-person ville du helst gått over Besseggen med? Jeg ville tatt med alle som jobber i Narvik VAR KF, det hadde blitt en fin tur for de ansatte. Har du en favorittvin som du vil anbefale VA-bulletins lesere? Tror ikke jeg er ikke rette person til å anbefale vin. Selv liker jeg best kraftig rød rødvin. Trond Andersen. Foto: Holland 17 Kongens fortjenstmedalje til Sverre Gulbrandsen Tidligere direktør i MOVAR IKS og byingeniør i Moss, Sverre Gulbrandsen, er tildelt Kongens Fortjenestemedalje i gull. Medaljen ble overrakt av ordfører i Moss, Paul Erik Krogsvold, under et arrangement på Refsnes Gods fredag 2. juni. Ordfører i Moss (og styremedlem i Norvar) Paul Erik Krogsvold (th.) overrekker Kongens Fortjenestemedalje i gull til Sverre Gulbrandsen under et arrangement på Refsnes Gods fredag 2. juni. Følgende er hentet fra en pressemelding fra MOVAR: «Sverre Gulbrandsen sluttet i MOVAR IKS ved fylte 70 år etter 44 års virke for MOVAR IKS og Moss kommune. Han tillegges med rette mye av æren for det interkommunale samarbeidet innenfor VAR-tjenester (Vann, Avløp og Renovasjon) samt Brann- og feiervesen i Mosseregionen. MOVAR IKS ble etablert i 1989 som et direkte resultat av hans vyer og innsats. I tillegg har Sverre Gulbrandsen engasjert seg sterkt og innehatt flere tillitsverv blant annet innen bransjeforeninger og idrettsmiljøet i Moss. I dag driver Sverre Gulbrandsen konsulentvirksomhet i eget firma og er engasjert av MOVAR IKS som prosjektleder for reservevannsløsningen som binder Vansjø vannverk sammen med vannverkene i Fredrikstad og Sarpsborg, en løsning han lanserte allerede i 1990. Han bidro også sterkt til opprettelsen av Alarmsentral Brann Øst AS som håndterer 110-varsling for Østfold og Follo og hvor han i dag er styremedlem». Sverre Gulbrandsen var medlem i styret i NORVAR i perioden 1989 1995. De tre siste årene var han nestformann i styret. Gulbrandsen gikk ut av styret i 1995 etter vedtektenes regler om maksimal funksjonstid. NORVAR gratulerer med utmerkelsen! VA-bulletin 2 2006

18 Nye NORVAR-rapporter 148/2006: Veiledning i utarbeidelse av prøvetakingsprogrammer for drikkevann På oppdrag for NORVARprosjekt har Aquateam AS, med bistand av Asplan Viak AS, laget en veiledning for hvordan man kan gå frem i arbeidet med å utarbeide prøvetakingsprogrammer for drikkevann. Veiledningen er utgitt som NORVAR-rapport 148/2006 og gir anbefalinger som både vil tilfredsstille drikkevannsforskriftens krav, og samtidig gi mest mulig nyttig informasjon for den løpende driften av vannverkene. AV LARS J. HEM AQUATEAM AS Drikkevannsforskriften inneholder krav til prøvetaking av rentvann, herunder nettvann, samt av råvann. Forskriften inneholder også krav til analyseparametre og metoder som disse vannprøvene skal analyseres med hensyn på. Forskriften stiller krav om at nettkontrollen skal gi et representativt bilde av vannkvaliteten over året. Valg av prøvetakingspunkter og utforming av prøvetakingsprogram skal gjøres av vannverkseier, forelegges Mattilsynet og være en del av godkjenningen av vannforsyningssystemet. Veiledningen omhandler utarbeidelse av prøvetakingsplaner med spesiell fokus på valg av prøvetakingspunkter og analyseparametre. Det er lagt vekt på hensynet til problemområder og sårbare abonnenter i valg av prøvetakingspunkter, og det skilles mellom prøvetaking for generell vannkvalitetsovervåking og prøvetaking i kritiske punkter/soner. Veiledningen inneholder anbefalinger om hvordan en skal forholde seg til analyse, og eventuelt beregning, av vannkvalitetsparametrene i drikkevannsforskriften når en utarbeider analyseprogrammet. Langt på vei anbefales det i denne veiledningen ikke å analysere regelmessig for parametre der verdiene i råvannet ikke overskrider kravene i forskriften, og som det er meget lite sannsynlig at vil komme til å endres i råvann eller rentvann. I veiledningen forutsettes det at for de fleste vannkvalitetsparametre er det mest hensiktsmessig å måle disse i rentvann fra vannbehandlingsanlegg. Dersom parametrene endres som følge av vannbehandlingen, bør de også måles i råvann. Analyser av nettvann bør primært gjennomføres for parametre som kan endres i ledningsnettet, foruten parametre drikkevannsforskriften krever at analyseres. Veiledningen omhandler videre prøvetakingsfrekvens, og da spesielt for råvann. Denne prøvetakingsfrekvensen, og valg av parametre for råvannsprøvene, må ses i sammenheng med råvannskvaliteten og hvor hyppig denne endres. Prøvetakingsfrekvensene (pr. år) som angis i drikkevannsforskriften er minimumsverdier. Med unntak av enkelte anlegg med råvann fra dype innsjøer eller grunnvann er ikke dette tilstrekkelig til å fange opp variasjonene i vannkvaliteten, og heller ikke tilstrekkelig til å kunne gjennomføre noen statistisk analyse av råvannskilden som hygienisk barriere. Spesielle forhold knyttet til prøvetaking for mikrobiologisk og fysiskkjemisk analyse av drikkevann omtales. Spesielt for prøvetaking innen vannforsyning er den utstrakte bruken av stikkprøver i stedet for blandprøver. Dette skyldes blant annet at prøver for mikrobiologisk analyse må analyseres kort tid etter prøvetaking, og det anbefales å fortsette dagens praksis med å ta stikkprøver. Kontinuerlig måling av vannkvalitet kan være et nyttig supplement til ordinær prøvetaking og analyse, både for råvann, vannbehandlingsanlegg og i enkelte tilfeller på ledningsnettet. Turbiditet og temperatur på råvann er eksempelvis relativt enkle parametre å måle for å fange opp raske variasjoner i råvannskvaliteten i forbindelse med fullsirkulasjon, betydelig nedbør, mm. Veiledningen omhandler avslutningsvis lagring og bearbeiding av vannkvalitetsdata. NORVAR-rapport 148/2006 er skrevet av Lars J. Hem og Ragnar Storhaug i Aquateam AS og Fredrik B. Ording i Asplan Viak AS. Rapporten er finansiert av NORVARprosjekt. Rapporten er på 74 sider og koster kr 250 for andelseiere og tilknyttede i NORVAR BA og kr 500 for andre. Veiledningen består av en kortfattet hovedrapport med tekst, og flere vedlegg. I vedleggene er det bl.a. vist flere eksempler på prøvetakingsplaner utarbeidet etter anbefalingene i veiledningen. Veiledningen er skrevet av Lars J. Hem i Aquateam AS med Ragnar Storhaug i Aquateam AS og Fredrik B. Ording i Asplan Viak AS som medforfattere. NORVARs prosjektleder har vært Toril Hofshagen. En referansegruppe har bidratt undervegs i arbeidet og har bestått av Finn Bjørgum, Trondheim kommune, Arne Seim, Bergen kommune, Ernst G. Hovland, IVAR IKS og Svein F. Liane, Tveiten AS (Driftsassistansene for Telemark og Aust-Agder). Veiledningen var utsendt på høring til utvalgte miljøer, herunder Mattilsynet og Nasjonalt folkehelseinstitutt, før ferdigstillelse. VA-bulletin 2 2006

19 147/2006: Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann Vannledningsnett i Norge er bygget over en lang tidsperiode som strekker seg helt fra midten av 1800-tallet og frem til i dag. Behovet for fornyelse av denne infrastrukturen er allerede omfattende og økende (pga av historisk investeringsprofil), og det må sies at det er knyttet usikkerhet til hva som er det riktige nivået på fremtidig fornyelse. Norske vannverk ønsker generelt å følge en «bærekraftig» strategi i forvaltningen av sine vannledningsnett. Det er mange faktorer som spiller inn i begrepet bærekraft. Et klart definert og omforent målbilde for hva bærekraftig vannforsyning innebærer eksisterer ikke. Uten et slikt målbilde blir det vanskelig å vite hvilke vedlikeholds- og fornyelsestiltak som bør prioriteres. Vannledningsnettets komplekse driftskarakteristika og lange levetider gjør denne oppgaven enda vanskeligere. Formålet med det foreliggende prosjektet har vært å gjennomføre en livssykluskostnadsanalyse (LCC-analyse) for hele vannledningsnettet i Oslo kommune Basert på et omfattende grunnlagsmateriale, er det i denne rapporten utarbeidet forslag til en norsk prosedyre for å kunne bestemme hva som vil være god desinfeksjonspraksis for det enkelte vannverk (kap. 8). Det er videre utarbeidet forslag til en «verktøykasse» med beregnings- og test-metoder for desinfeksjonsprosesser (kap. 9). Avslutningsvis er det gitt en rekke anbefalinger for hvordan man bør gå videre i arbeidet med å sikre en tilfredsstillende drikkevannskvalitet gjennom optimal desinfeksjonspraksis i Norge (kap. 10). Se omtale av rapporten i artikkel side 9. NORVAR-rapport 147/2006 er skrevet av Hallvard Ødegaard, Liv Fiksdal og Stein W. Østerhus ved NTNU. Rapporten er finansiert av NOR- VARprosjekt med støtte fra Mattilsynet og fra NORVARs faggruppe for vannforsyning, i tillegg til at forfatterne har lagt ned en betydelig egeninnsats. Rapporten er på ca. 140 sider og koster kr 250 for andelseiere og tilknyttede i NORVAR BA og kr 500 for andre. I tillegg er det utarbeidet en tilleggsrapport gjennom dette prosjektet, som er mer omfattende enn hovedrapporten når det gjelder forhold av teknisk karaktér. Tilleggsrapporten foreligger kun på elektronisk format på www.norvar.no. 146/2006: Bærekraftig vedlikehold betraktninger av utvalgte problemstillinger knyttet til langsiktig forvaltning av vannledningsnett for å synliggjøre kortsiktige og langsiktige konsekvenser av ulike fornyelsesstrategier. I tillegg har prosjektet drøftet relevante problemstillinger knyttet til dette, som berører bl.a. samfunnsmessige, økonomiske og tekniske vurderinger rundt bærekraftig forvaltning. NORVAR-rapport 146/2006 er skrevet av Tom Erichsen, Jan Svendsen og Marius Döcker i PA Consulting Group. Rapporten er finansiert av NORVARprosjekt og med støtte også fra Bergen, Oslo og Skien kommuner. Rapporten er på 68 sider og koster kr 250 for andelseiere og tilknyttede i NORVAR BA og kr 500 for andre. B3/2006: Forprosjekt. Kvalitetsheving av nye VA-ledningsanlegg. Kartlegging og tiltaksforslag Indikasjoner på synkende kvalitet på nye VAledningsanlegg er bekymringsfullt. Temaet er såvidt alvorlig, at vi har henvendt oss til bransjens aktører. Det vil i praksis si personer som daglig er involvert i VA-aktiviteter med planlegging/prosjektering, utførelse/kontroll, opplæring/undervisning og produktleveranser. Rapporten oppsummerer fortløpende besvarelser fra ca. 130 personer, se vedlegg 1-4. Besvarelsene er sammenfattet som et statistisk grunnlag, for å kunne gi NORVAR konkrete tiltaksforslag. Det er angitt totalt 8 tiltaksforslag i prioritert rekkefølge, som vi mener vil være aktive bidrag til å heve VA-kvaliteten i tiden fremover. Sett i forhold til alle de gode besvarelsene, er vi ydmyke i forhold til alternative tiltaksforslag og endring i de foreslåtte prioriteringer, men det er åpenbart at rapporten kan benyttes i en debatt om både kvalitetsheving av nye VA-anlegg, og en generell bevisstgjøring blant VA-bransjens mange aktører. NORVAR-rapport B3/2006 er skrevet av Arve Hansen i VA teknikk AS. Rapporten er finansiert av NORVARprosjekt. Rapporten er på 49 sider og koster kr 200 for andelseiere og tilknyttede i NORVAR BA og kr 400 for andre. VA-bulletin 2 2006

20 B4/2006: Forprosjekt. Vannkvalitet i ledningsnett Problemoversikt og status Det stilles strenge hygieniske krav til råvannskilder og vannbehandlingsanlegg. Det er i prinsippet de samme forventninger og krav som stilles til ledningsnettet, men klarer ledningsnettet å etterleve disse forventningene slik at vi får et helsemessig betryggende drikkevann? I denne rapporten er det gitt en gjennomgang av ulike sider ved vannkvalitetsendringer i ledningsnett. Slike problemer kan deles i to hovedgrupper: 1. Vannets kvalitet endres i ledningsnettet på grunn av ulike kjemiske, fysiske og (mikro)biologiske reaksjoner 2. Forurensninger kommer inn i vannet, enten på grunn av (uheldig) utforming av systemet, ved uforutsette driftssituasjoner eller utførte operasjoner på nettet. Problemområdene er belyst, i størst mulig grad ved å beskrive avsluttede og pågående forskning, FoU-aktiviteter, samt faglige erfaringer. Det er slik gitt en status for eksisterende kunnskap om problemene. NORVAR-rapport B4/2006 er skrevet av Leif Sigurd Hafskjold, Sveinung Sægrov og Bjørnar Eikebrokk ved SIN- TEF. Rapporten er finansiert av NOR- VARprosjekt. Rapporten er på 73 sider og koster kr 200 for andelseiere og tilknyttede i NORVAR BA og kr 400 for andre. B5/2006: Utslipp fra bilvaskehaller Sammenstilling av erfaringer fra Norge, Sverige og Danmark. Undersøkelse av bilvaskehaller i kommuner tilknyttet Fagrådet for VA-teknisk samarbeid i indre Oslofjord. Som en del av kampanjesamarbeidet «Stoff for stoff Kilde for kilde» skal det framskaffes en oversikt over utslippene fra bensinstasjoner, bilvaskehaller og bilverksteder, samt gjennomføres tiltak som kan medvirke til at det ikke slippes ut stoffer som er uønsket i et kommunalt avløpssystem. Denne rapporten er delt i 2: Del 1: Sammenstilling av erfaringer fra Norge, Sverige og Danmark I Norge er det gjennomført diverse kartlegginger av sammensetningen av avløpsvannet fra bilvaskeanlegg, og det er gjennomført tiltak for å redusere utslippene av olje fra anleggene. I Sverige har det i mange år vært vanlig å installere renseanlegg ved bilvaskeanlegg. I Danmark har det vært et utstrakt samarbeid mellom alle interessegrupper tilknyttet bilvaskeanlegg. Utslippene fra bilvaskeanleggene er vurdert opp mot forurensningsmyndighetenes generelle krav til påslipp av avløpsvann fra næringsvirksomhet til kommunalt avløpsnett. Det er en klar forskjell mellom de nordiske landene når det gjelder synet på utslipp fra bilvaskeanlegg, i og med at man i Norge først og fremst har fokusert på utslippet av olje, mens man i Sverige og Danmark har fokusert på det totale utslippet av tungmetaller og olje samt andre miljøfarlige stoffer fra anleggene. Dette er spesielt markert i Danmark. Del 2: Undersøkelse av bilvaskehaller i Fagrådskommunene I samarbeid med Norsk Petroleumsinstitutt ble det valgt ut 20 bensinstasjoner i medlemskommunene i Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Det er gjennomført en befaringsrunde til samtlige stasjoner (utført av Svein Bøe i Promitek A/S). Ved besøkene ble det gjort registreringer av administrative forhold, teknisk utforming av oljeutskiller og kjemikaliebruk. I tillegg ble det tatt stikkprøver av utløpsvannet fra oljeutskilleren på i alt 17 av 20 stasjoner. Det er også gjennomført en befaring sammen med personell fra kommunene der stasjonene er lokalisert, for å gi informasjon om hvilke forhold som må vektlegges ved oppfølging av bilvaskeanlegg. NORVAR-rapport B5/2006 er skrevet av Ragnar Storhaug og Elisabeth Lyngstad i Aquateam AS. Del 1 av rapporten er finansiert av NORVARprosjekt med støtte fra Fagrådet, mens del 2 er finansiert av Fagrådet. Rapporten er på 59 sider og koster kr 200 for andelseiere og tilknyttede i NORVAR BA og kr 400 for andre. Se nærmere informasjon om rapportene på www.norvar.no > Fagstoff > Rapporter Organisasjoner som er med i NORVARprosjekt eller abonnerer på resultatene, får rapporter gratis tilsendt og kan laste dem ned digitalt fra www.norvar.no VA-bulletin 2 2006