Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp. VA-konferansen 2011 Ålesund

Transkript

1 Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp ved May Rostad, Kinei AS Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal VA-konferansen 2011 Ålesund mai 1

2 Prosjektet Formål: Gi kommunene en veileder i utforming av gebyrforskrifter og gebyrmodell basert på vurdering av god praksis i kommunene Innhold: Kartlegging av dagens praksis i kommuner som har oppdatert sine gebyrforskrifter etter 2007 (40 forskrifter) Spørreundersøkelse i 15 kommuner med ulik større og abonnement struktur Verksted utforming av gebyrmodeller med styringsgruppen og inviterte deltakere fra referansegruppe/va-juss gruppen Rapport og produkter: Lovverk Resultat av kartlegging Veiviser for utforming av gebyrmodell m.m. Anbefalinger mht. innhold i gebyrforskriften Mal for gebyrforskrift Regneark verktøy for utforming av gebyrene

3 Organisering Styringsgruppen: Ivar Kalland, Bergen kommune Anne Marie Heidenreich, Enebakk kommune Terje Wikstrøm, Hias IKS og Driftsassistansen i Hedmark Jørn Fjellsaune, Tromsø kommune Referansegruppe bidragsytere så langt: Dag Refling, Huseiernes Landsforbund Jo Inge Bjørntvedt, Forbrukerrådet Ellen Landa, Klif Terje Farestveit, Klif Kjell Arne Reistad, pensjonert kommuneadvokat Gunnar Mosevoll, Skien kommune Toril Hofshagen fra Norsk Vann har vært prosjektleder Kinei AS ved May Rostad og Svein Aannestad er rådgivere

4 Regelverket

5 Sentrale tema i veiledning Utforming av en gebyrmodell som gir en rettferdig kostnadsfordeling mellom kommunens abonnenter Stipulering av forbruk etter areal Policy for vannmåler hos bolig og fritidsboligabonnentene Kommunens sanksjonsmuligheter Håndtering av klager fra abonnentene Abonnentenes rett til prisavslag ved feil kvalitet Prosedyrer ved feil i kommunens beregningsgrunnlag Informasjon til abonnentene

6 Gebyrinntekter og selvkost Kommunene har stort handlingsrom for hvordan gebyrene uformes innenfor denne rammen

7 En rettferdig gebyrmodell 1. Lovverket Kostnadsdekningsperspektivet Abonnentene betaler iht. kommunens kostnader med å levere VA-tjenester Inndekning av store faste kostnader som ikke er relatert til forbruk av vann 2. Betaling iht. vannforbruket abonnentenes rettferdighetsperspektiv De som bruker mest, bør betale mest 3. Bærekraftperspektivet Hindre sløsing av vann - vannressursene holder i flere år Kostnadseffektive VA-tjenester 4. Gjør det enkelt perspektivet Enkelt å administrere (effektivt) Enkelt å forstå for abonnentene

8 Engangsgebyr for tilknytning Alternative valg Virkning 1. Lavt gebyr for alle Flere vil knytte seg til Enklere å pålegge tilknytning Urettferdig for abonnenter som har betalt for infrastrukturen i tomta 2. Høy og lav sats, avhengig av medfinansiering av VA-ledningsnett Aktuelle differensieringsnøkler: Kr / boenhet/eiendom/seksjon Kr/arealet i m2 Satser iht. vannmålerdimensjon Mer rettferdig for abonnenter som har betalt VA-infrastruktur Stort omfang med høy sats Ujevne inntekter Overskudd på selvkost Relevant dersom lavt gebyr Reflekterer det areal abonnenten beslaglegger utnyttelsesgrad av infrastrukturen Ikke nødvendigvis sammenheng med vannbehov Reflekterer abonnentens maks. vannbehov = kommunens kostnad

9 Gebyrinntektene så jevne som mulig

10 Anbefaling Lave engangsgebyr Ved spesielle utbygging, der en ønsker at kostnadene i størst mulig grad skal belastes de aktulle utbyggerne/de nye abonnentene: Bruk heller private anleggsbidrag

11 Årsgebyr Forholdet mellom fastledd og forbruksleddet Virkning på de ulike rettferdighetsperspektivene Fastleddet Ikke fastledd Fastleddet utgjør % Fastleddet utgjør % Virkning Ikke fokus på kostnadsdekning Stort fokus på vannforbruk Best for abonnenter med lavt forbruk NB! Minimumsforbruksgebyr er forbudt Dekker kommunens administrative kostnader Stort fokus på vannforbruk Bra for abonnenter med lavt forbruk Dekker kostnader med overvann og brannvann (samfunnskostnad) Gir fortsatt effekt på vannforbruk Fastleddet utgjør % Dekker kommunens kapitalkostnader Gir mindre effekt på vannforbruket Best for abonnenter med stort forbruk

12 Kunnskap om virkning før beslutning

13 Differensiering av fastleddet er nøkkelen til rettferdig kostnadsdekning Kategori og alternativ 1. Boliger Alt.1: Likt for alle pr. boenhet Alt.2: Ulike satser for blokkleilighet eneboliger pr. boenhet 2. Fritidsboliger Alt.1: Likt som for boliger Alt.2: Høyere fastledd enn bolig 3. Næring Alt.1: kr/størrelse vannmåler Alt.2: kr/m2 Alt.3: kr/eiendom eller seksjon Virkning iht. kostnadsdekning Enkelt, særlig aktuell med lavt fastledd Mindre satser for blokkleiligheter m.m. reflekterer kommunens kostnader Fritidsboliger bruker mindre vann pr. år, men behov for samme kapasitet Høyere fastledd er rettferdig Vannmålerdimensjon reflekterer best kostnadsdekningsperspektivet Areal reflekterer utnyttelsesgraden av infrastrukturen delvis relevant for kostnadsdekning Pr. enhet kun relevant hvis lavt fastledd

14 Kunnskap om virkning før beslutning

15 Ny gebyrmodell - Overgangsordning Ny gebyrmodell med endrede prinsipper for fordeling kan gi store endringer for enkeltabonnenter, eks: Fra modell med minimumsgebyr: Høyt fastledd gir samme virkning For høyt stipulert forbruk pr. areal til mer reelt: Høyt fastledd gir mindre virkning osv. Anbefaling: La % fordelingen mellom fast ledd og forbruksledd være et årlig vedtak i gebyrreglementet Det åpner for en gradvis overgang fra lavt til høyere eller fra høyt til lavere fastledd over noen år

16

17 Beregning av forbruksgebyret Næringsabonnenter/offentlige virksomheter: Alle må ha vannmåler og betale etter målt forbruk Boligabonnenter: Abonnenter med vannmåler betaler iht. målt forbruk Abonnentene uten vannmåler må få sitt forbruk stipulert etter arealet på boligen. Innenfor området: 1,1-1,3 m3/m2 Både abonnent og kommunen kan kreve vannmåling Fritidsboligabonnenter: Bør ha vannmåler, da forbruket vil variere mye mer enn for boliger Vanskelig å stipulere et reelt forbruk basert på areal

18 Stipulert forbruk skal tilsvare reelt forbruk

19 Policy vannmålere boligabonnenter Fordeler vannmålere Rettferdig fordeling pga. korrekt grunnlag Abonnentene kan påvirke eget gebyr Mindre sløsing med vann. Mindre behov for restriksjoner mht. hagevanning Kan utsette investering i økt kapasitet, da forbruket går ned Mer nøyaktig oversikt over forbruk og bedre grunnlag for å vurdere omfang av lekkasjer Ulemper vannmålere Kostnader ved installering, drift og utskifting. Lavest kostnad dersom kommunen står for innkjøp og utskifting ( kr/år) Manglende avlesning som kan medføre merarbeid, hvis kommunen reiser ut og leser av mot eget gebyr For dårlig vannkvalitet, kan gjøre at vannmålerne ikke fungerer godt nok

20

21 Vannmålerdekning i spørreundersøkelse 0,5%, 1%, 1%, 1,5%, 2%, 5,1% 20%, 20%, 27% 80%, 99% og 99,8% - Trondheim, Ringebu, Eidsberg

22 Policyer for innføring av vannmåler 100 % vannmåling kommunalt ansvar når: Fokus på vannforbruk og rettferdig fordeling. Fordel for abonnentene Kommunen kjøper inn vannmålere og installerer hos alle Felles utskifting hvert år (avhengig av vannkvaliteten) Ikke vannmålerleie Kostnad for installering av vannmåler: ca kr Frivillig å installere måler privat ansvar når: Stor nok kapasitet og fokus på enkelhet for kommunen: Bare abonnenter som selv ønsker det anskaffer vannmåler Kostnad for abonnenten å installere måler: ca kr. Kommunen bør informere abonnentene om at det kan være lønnsomt å installere måler Alle nye abonnenter blir pålagt å installere vannmåler: En langsiktig strategi for å øke vannmålerdekningen

23 Innføring av vannmålere eks. Moss Organisering av gjennomføring : En egen rørlegger + 4 innleide rørleggere Kommunen betalte og hadde fellesinnkjøp av vannmålerne. Informasjon til abonnentene: - ingen direkte kostnader for abonnentene da. Rørleggerne avtalte selv gjennomføring med huseier innen sine områder Kostnader med fellesinstallasjon Rørleggertimer og rørdeler: 1,5-2 timer + rørdeler: kr/stk i 1984/85. Anbud fra flere rørleggere og avtalt stykkpris Felles innkjøp av vannmålere i kommunen; kr/stk Sum ca kr/måler Årskostnader vannmålere ca. 200 kr/år: Vedlikehold, kontroller, klager og utskifting Hvor ofte byttes det rutinemessig. Ca. hvert 8. år Betales av kommunen

24 Innføring av vannmålere Eks. Drammen Vannmålere for alle innen 2015 Dagens vannmålerdekning er 71% Strategi: Kommunen sender ut pålegg fortløpende Abonnentene har mulighet til å tilpasse installasjon sammen med øvrig rørleggerarbeid Huseier kontakter rørlegger, som igjen kontakter kommune Kommunen utleverer vannmåler fra lager Abonnenten betaler for installasjonen Framtidige kostnader med vannmåler dekkes inn via gebyrene, dvs. ikke egen vannmålerleie

25 Eksempel Bergen Kommunens hovedpolicy er at forbruksgebyret stipuleres etter areal Abonnenter som ønsker vannmåler søker kommunen og får tilsendt Vannmålerpakke Kommunen bekoster selve vannmåleren og bestemmer type, plassering og størrelse på vannmåleren. Installasjon må bekostes av abonnenten God informasjon til abonnentene om når det vil lønne seg med vannmåler Vannmålerdekning: 0,5 %

26 Kommunens sanksjonsmuligheter Kommunen kan ikke ilegge abonnentene straffegebyr med hjemmel i lovverket for vann og avløpsgebyrer: Kommunen har derfor ingen økonomiske virkemidler knyttet til pålegg, som for eksempel om installering av vannmåler Det er lov å ilegge tilleggsgebyr/ha egne gebyrkategorier for dekning av kommunens merkostnader: Ved vannlekkasjer som skyldes abonnenten, er det tillatt å stipulere et høyere forbruk grunnet lekkasjen dersom gebyret er ilagt på bakgrunn av stipulert forbruk Dersom abonnentene unnlater å lese av vannmåleren kan kommunen kreve et oppmøtegebyr for avlesning av vannmåleren. Gebyret må hjemles i kommunens gebyrforskrift og er et gebyr for dekning av kommunens ekstra kostnader

27 Siste anbefaling.. Utforming av nye gebyrforskrifter, gebyrmodell og informasjonsmateriell Inngå gjerne interkommunalt samarbeid Styrke kompetansen, lavere kostnader Mer likhet mellom kommunene i sammen region Takk for oppmerksomheten!!