Storkarsykdom hos gamle



Like dokumenter
Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Hjerneslag. Forekomst Diagnose Akuttbehandling Sekundærprofylakse. Anne K. Gulsvik AKG Hjerneslag og diabetes

Hjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK

Hjerneslag og diabetes

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver?

BETYDNING AV TRANSTORAKAL OG TRANSØSOFAGEAL EKKOKARDIOGRAFI FOR SEKUNDÆRPROFYLAKTISK BEHANDLING AV SLAGPASIENTER.

Retningsliner for behandling av Hjerneslag i Helse Nord

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Forskjeller mellom pasienter med førstegangs hjerneslag og residivslag. En sammenlignende studie. Av: Samreen Afshan Khan.

Når diabetes ikke er det eneste...

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Doppler halskar ved TIA og hjerneinfarkt. Hjerneslag -WHO definisjon Hjerneslag

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Hjertekarregisteret videre planer

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Norsk hjerneslagregister

Operativ og endovaskulær behandling av carotisstenose når er det aktuelt?903 7

Den gamle hjertepasienten

Guidelines, recommendations...

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Kardiologens rolle ved utredning av slag/tia. Torbjørn Graven Sykehuset Levanger

Hjerneslag. - primær og sekundær profylakse. Prosjektoppgave i medisin Joanna Irene Holm

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

INTRAVENØS TROMBOLYSE VED BEHANDLING AV AKUTT HJERNEINFARKT PROSJEKTOPPGAVEN MEDISIN H05 UNIVERSITETET I OSLO

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Revaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Cognitive impairment and depressive symptoms in stroke rehabilitation patients: Frequency, risk factors, and relation to outcome

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Pasienter med akutt hjerneinfarkt innlagt i slagenhet814 8

Unge med slag. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Behandling og rehabilitering ved hjerneslag Kortversjon

Prioriteringsveileder - Karkirurgi

Kardial utredning hos pasienter med hjerneinfarkt ved nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)

Hjertet som Embolikilde. Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013

5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter februar 2015

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Forslag til nasjonal metodevurdering

5. årsoppgave i Stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø

KOLS definisjon ATS/ERS

Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Kvinner og hjertesykdom

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Aorta og mitralinsuffisiens

HJERNEINFARKT KLASSIFIKASJON, UTREDNING OG FOREBYGGENDE BEHANDLING. Anna Tancin Lambert

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

Innsatsområder som ble valgt

Behandling og rehabilitering ved hjerneslag Anbefalinger

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin?

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Summary of findings (SoF) tabell

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Transkript:

Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom Data fra en studie på Oslo universitetssykehus Behandling Konklusjon

UTGANGSPUNKT ALLE hjerneslag har en årsak En av slagenhetens viktige oppgaver: Påvise årsaken Gi korrekt medisinsk behandling rettet mot den bakenforliggende årsaken

Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom Stenose > 50 % symtomgivende side Kardioembolisk sykdom Atrieflimmer, mural trombe, mekanisk klaff, persisterende foramen ovale etc Småkarsykdom Lokal prosess (lipohyalinose) i endearterier i hvit substans Spesiell slagetiologi (< 5 %) Vaskulitt, antifosfolipidsyndrom etc Fra TOAST, Causative Classification System (CCS), A-S-C-O

Hva bygger de etiologiske systemene på? Klinisk slagsyndrom Supplerende utredning Lakunært slagsyndrom: Rent motorisk Rent sensorisk Sensorimotorisk Kortikalt slagsyndrom: Sensorimotoriske utfall Kortikale utfall (afasi, apraksi, neglekt etc) Homonymt synsfeltutfall Precerebral/intracerebral doppler Hjerteundersøkelse: hvile-ekg, 24 timers EKG, ekkokardiografi (TTE/TEE) Radiologi (CT, MR med DWI) Lakunært infarkt? Kortikalt infarkt? Spesiell utredning Vaskulitt? Koagulasjonsforstyrrelse?

Hvordan forårsaker storkarsykdom hjerneslag? Hemodynamisk mekanisme med hypoperfusjon/okklusjon i en høygradig stenose Arterie-til-arterie embolisering Embolier avgår fra rupturerte plakk

Hvor hyppig er karotisstenose hos personer uten slagsykdom? KAROTISSTENOSE 50 % < 70 år > 70 år Menn: 4,8 % Kvinner: 2,2 % Menn: 12,5 % (95 % CI 7,4 20,3) Kvinner: 6,9 % (95 % CI 4,0 11,5) De Weerd et al. Prevalence of Asymptomatic Carotid Artery Stenosis According to Age and Sex. Systematic review including 29 studies with 22 636 persons

Hvor farlig er det å ha karotisstenose? Ved signifikant karotisstenose (> 70 %) foreligger årlig risiko for hjerneslag 2 5 %* For lavere stenosegrad (50-70 %) er risiko for hjerneslag mer uviss Fra Gøteborgsstudien H 70: Bilaterale karotisplakk innebærer økt risiko for hjerneslag og død over en 5- årsperiode: Menn: 74 % økt risiko Kvinner: 33 % økt risiko *Flere eldre studier 1987-2000 Lernfelt B et al. N=142

Etiologi ved hjerneslag Fordeling av etiologi ved hjerneslag i forskjellige klassifikasjonssystemer - % Subtype TOAST CCS ASCO Kardioembolisk sykdom 34,1 36,5 32,8 Storkarsykdom 8,9 12,9 10,5 Småkarsykdom 14,4 18,4 10,2 Sjeldne årsaker 3,2 6,0 4,2 Ikke klassifiserbar årsak 39,4 26,3 42,3 N=568, mean age=70,2, male=52,2 % Marnane M et al. Stroke Subtype Classification to Mechanism-Specific and Undetermined Categories. Stroke. 2010.

Etiologi ved hjerneslag - norske data N=210, mean age=73,1 Subtype % Kardioembolisk sykdom 31,4 Storkarsykdom 11,4 Småkarsykdom 31,4 Ikke klassifiserbar 25,7 Ihle-Hansen H et al. Risk factors for and incidence of subtypes of ischemic stroke. Functional neurology. 2012

Doppler ultralydundersøkelse hos gamle pasienter med hjerneslag Oslo universitetssykehus 2007-2008 N=85, kvinner 43 Alder > 75 år, range 75-96 år. Mean: 83 år NIHSS dag 1: 5 Barthel ved utreise: 17 Gjennomsnittlig BT dag 1: 147/80 Marius Tyssvang, Torgeir Bruun Wyller, Brynjar Fure upublisert materiale

Resultater etiologi Slagetiologi Risikofaktorer Storkarsykdom: 10,6% Kardioembolisk: 18,8% Småkarsykdom: 32,9% Ikke klassifiserbar: 37,6% Hypertensjon 62,4% Atrieflimmer 30,6% Diabetes 21,2 % Røykere: 10,7% Tidligere røykere : 44% Tidligere TIA/hjerneinfarkt: 40% Marius Tyssvang et al

Triplex precerebrale halsskar Normalt: 68 % ICA stenose >70% sympt.givende side: 4 % ICA stenose > 50% sympt.givende side: 14% ICA okklusjon sympt.givende side: 6 % Marius Tyssvang et al

Fikk dopplerfunnet konsekvenser? Ingen konsekvens: 66 % Medikamentell behandling (innsatt statin eller doseøkning): 34 % Kirurgi: 0 % Alle med symptomgivende stenose (> 70 %) ble vurdert, men på grunn av komorbiditet ble ingen operert Var dette en alt for passiv holdning? Marius Tyssvang et al

Faktorer assosiert med storkarsykdom Signifikant assosiasjon: Tidligere hjerteinfarkt (p=0,006) Grensesignifikant assosiasjon: Alder (p=0,082) Hypertensjon (p=0,065) Ingen andre risikofaktorer viste signifikant assosiasjon med storkarsykdom inkl. diabets, røyking, tidligere slag, kolesterolverdi etc Marius Tyssvang et al

Behandling karotisstenose Asymptomatisk karotisstenose: Symptomgivende stenose: Som hovedregel ikke operasjon Menn med stenosegrad > 60?? Medikamentell behandling Platehemmer Statin Kirurgisk behandling med karotis endarteriektomi (CEA) ved stenose > 70 % uten alvorlig slagsekvele* CEA hos utvalgte med stenose 50 69 %? Ikke operasjon ved stenose < 50 % Medikamentell behandling etter vanlige retningslinjer Nasjonale retningslinjer hjerneslag. Helsedirektoratet. * Størst effekt > 75 år, spesielt menn. Rothwell et al.

Konklusjon Karotissykdom vanlig hos gamle uten slagsykdom Storkarsykdom utgjør ca. 10-12 % av alle iskemiske hjerneslag Karotiskirurgi er mest effektivt hos gamle Har vi en for passiv holdning til karotiskirurgi hos gamle?