Prosjektskisse Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030

Prosjektskisse Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030 Strategisk grovfôrproduksjon Prosjektskissa er utarbeidet av NLR NT og NLR Namdal Steinkjer 15. februar 2013 Solrun Kolstad, NLR NT 1

Innhold 1 Innledning forprosjekt grovfôr... 3 2 Bakgrunn endringer i landbruket og behov for fokus på grovfôrproduksjon... 3 3 Inndeling og problemstillinger hovedtiltak... 6 3.1 Delprosjekt 1 Kompetansebygging og formidling. Hva er optimal grovfôrstrategi på ulike typer bruk?... 6 3.2 Delprosjekt 2 Grovfôrproduksjon på melkebruk. Hvordan optimalisere drifta på melkebruk?... 7 3.3 Delprosjekt 3 Grovfôrproduksjon på bruk med storfekjøtt. Hvordan optimalisere drifta?... 8 4 Målsettinger... 9 5 Organisering... 9 6 Arbeidsoppgaver og beskrivelse av kostnadsposter i budsjettet... 10 7 Budsjett og finansieringsplan... 11 8 Framdrift, suksesskriterier og overføringsverdi... 12 2

1 Innledning forprosjekt grovfôr NLR Nord Trøndelag og NLR Namdal har i 2012 gjennomført et forprosjekt for å vurdere hvordan det bør jobbes framover for at gårdbrukerne i større grad skal benytte seg av eksisterende og ny kunnskap om grovfôrproduksjon på sin gård, og hva som trengs av oppfølging, fagmiljø og metodikk, slik at endringer faktisk blir gjennomført og det økonomiske resultatet forbedres. Det er i forprosjektet opprettet kontakt med rådgivingsaktører i Tine og Nortura, og vi er enige om at rådgivinga må jobbe mer samla opp mot gårdbrukerne. Målet med forprosjektet var å sortere utfordringer og muligheter, definere og få igangsatt et hovedprosjekt fra 2013. Resultatet av forprosjektet er denne prosjektskissa, som beskriver ulike utfordringer og foreslår gjennomføring av tiltak i et hovedprosjekt «Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030». Mer om bakgrunn for prosjektet finnes også i vår forprosjektsøknad av feb. 2012, sendt til FMLA NT og NT fylkeskommune. 2 Bakgrunn endringer i landbruket og behov for fokus på grovfôrproduksjon Vi viser til regionalt næringsprogram for Nord Trøndelag, 2013 2016, som har som mål at samlet matproduksjon skal øke med minimum 1,5% pr år. 50 % av veksten i landbruksproduksjonen skal være basert på lokale råvarer og ressurser, og ressursgrunnlaget skal utnyttes i en variert bruksstruktur. Det er også satt et mål om at verdiskaping og sysselsetting som er basert på landbrukets og bygdenes ressurser, skal ha en vekst som tilsvarer 1,5% pr år. Bakgrunnen for målsettingene er blant anna stortingsmelding nr 9 (2011 2012) «Velkommen til bords» om landbruks og matpolitikken og Landbruksmeldinga for Trøndelagsfylkene fra 2010. Grovfôr er klart en lokal ressurs med potensiale for økt produksjon. Grovfôrbaserte produksjoner er en viktig bærebjelke i Nord Trøndersk landbruk og har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i landbruksfylket Nord Trøndelag. I følge statistikk fra SLF i var det i 2012 i overkant av 530000 daa samlet grovforareal i fylket. Dette utgjør 62% av det totale jordbruksarealet. Produksjonen foregår i dag i en variert bruksstruktur og det fins mange dyktige produsenter og sterke fagmiljø innen både melk og kjøttproduksjon. Men det skjer store endringer. Vi ser store bevegelser i bruksstrukturen. Fjøsene og driftsenhetene blir større og færre. Figur 1 er hentet fra Harald Volden, Tine, og viser at antall melkebruk er halvert fra 2000 til 2010, og den tegner 3 alternative utviklingsscenarier fram mot 2020, der reduksjonen av antall melkebruk fremskrives med ulik takt. Besetninger 25000 22500 Besetninger 20000 17500 15000 12500 10000 7500 5000 2500 0-25001980 1990 2000År 2010 2020 2030 Figur 1 Endring i antall melkebesetninger på landsbasis, scenarier mot 2020, v/harald Volden, Tine Utviklinga går i retning av økt fokus på produksjon hos de bruka som fortsatt satser, med høyere avdråttsmål og høyere avlinger. Dette er i tråd med målet om økt produksjon i regionalt næringsprogram. Avdråtten kan imidlertid fint økes ved å øke andelen importert kraftfôr, men ut fra målsettinger om matvaresikkerhet og bruk av lokale ressurser, er ikke dette en ønskelig utvikling. En god utnyttelse av norske fôrressurser vil også gi det laveste utslippet av klimagasser. 3

Bondens rolle som bedriftsleder, blirr viktigere etter hvert som driftsenhetene blir større. Det blir viktigere å ta ut marginene, det blir mer å holde styrr på, og viktigere å gjøre ting til rett tid. Gunnar Aunsmo, Tine, viser v i figuren nedenfor at det er enorme forskjeller i økonomiskk resultat mellom bruk, ogg vi vet at grovfôrproduksjonen har stor betydning for lønnsomheten i melk og kjøttproduksjonen. Fôrkostnadene utgjør u 70% avv de variable kostnadene i melkeproduksjonen ifølge tall fra Effektivitetsko ontrollen i Tine. Godt grovfôr er i dag nøkkelen til å lykkes i melkeproduksjon. Figur 2 Økonomisk resultat r på brukk med ulik kvotestørrelse, v/gunnar Aunsmo, Tine Når det gjelder produksjon av storfekjøtt er det enda viktigere å leite etter marginene. Billig grovfôr og god tilgangg på beiter, samt rimeligee bygninger, er helt avgjørende for lønnsomheten. De D ulike dyregruppene, harr ulike krav til fôrkvalitet. Mens ammekyrne kan greie seg med fôr med lavere forenhetskonsentrasjon, bør oksene ha tilgang til grovfôr av høy kvalitet. Underdekningg i markedet for storfekjøtt gjør at det er e interessantt å synliggjøre mulighetenee ved storfekjøttproduksjon. En mer profesjonalisering av kjøttproduksjonen vil også klart gi mer fokus påå grovfôret. Vi er spente på «ekspertgruppa» nedsatt i LMD, sine konklusjoner som kommerr nå i februar. Vi ser altså at strukturendringene i landbruket fører til nye utfordringer for grovfôrproduksjonen. Det tvinger seg fram en mer effektiv og «smartere» bruk av arealene om en vil holde kostnadene i grovfôrdyrkinga nede. Dette kan også benevnes som «strategisk grovfôrdyrking». Vi har hatt en utvikling der grovfôrarealet i fylket reduseres og grovfôravlingene ligger på samme nivå som for 30 år siden. Grovfôranalysenee i databasen til Eurofins viser at grovfôrkvaliteten heller ikke har blitt bedre i løpet av dennee tida. Dettee har nok flere årsaker, men overgangen til større driftsenheter, mer m leiejord, lengre transportavstander, jordpakking og liten aktivitet på dreneringssida, kan forklare en del, sammen med tidligeree produksjonsbegrensninger som blantt annet lå i kvoteordningen for melk (inntil det ble åpent for kvoteleie). Noe areal er også i ferd med å gå ut av produksjon ved gjengroing. De siste åra har det også blitt mer fokus på beiting, og at beiter er en viktigg ressurs i grovfôrbaserte produksjoner. Aktiv beiting er dessuten viktig for å greie å ta vare på verdifulle kulturlandskapk p og biologisk mangfold. Beiteprosjektet i NT har tatt tak i noen av utfordringene i dette. Det er ingen tvil om at god beitebruk, krever god planlegging. Beitebruken må være i fokus også når gjødslingsplanen skal utarbeides. Videre har vi effekter av klimaendringene med mer nedbør på kortere tid, og o spesielt lengre regnværsperioder om høsten som gir store utfordringer ved v innhøsting. Større driftsenheter med m større arealer, stiller også krav til effektivitett i arbeidet ute på jordet, og størrelsen på maskinparken har vokst. Dette gir utfordringer både på kostnadssida og når det gjelder framtidig jordstruktur. Det er helt klart et potensiale for forbedring f avv grovfôrproduksjonen hoss mange produsenter, både på avling, kvalitet og på bedre utnyttelse av grovfôret og grovforarealet. Mye av grovfôrarealene drives i stor grad nokså likt, 4

med lik frøblanding, lik gjødsling, mv, selv om jord og behov for avling og kvalitet varierer ganske mye. Forsøk viser at det er ganske store forskjeller mellom ulike arealer på respons i avling ved ulike gjødslingsnivå. En mer differensiert tilnærming til grovfôrproduksjonen, der en setter fokus på at ulike arealer skal ha ulike mål for bruk, kvalitet og mengde, kan både bidra til mer «miljøsmart» grovfôrproduksjon og til å forbedre det økonomiske sluttresultatet på enkeltbruket. Interessen som ble vist fra produsenter under møteserien «melk og kjøtt hvor er marginene fram mot 2020?», ga klare tilbakemeldinger på at produsentene vil vi ha mer fokus på mulighetene i grovfôrdyrkinga. 6 fagmøter ble arrangert i fellesskap av samvirkeorganisasjonene (Tine, Nortura, FKA, NLR) i de tre midtnorske fylkene i des.2011 jan.2012. Bare på de to møtene i NT var det over 300 deltakere, og det var bra oppmøte på møtene i ST og Møre og Romsdal også. For at det skal skje endringer i grovfôrproduksjonen må det settes fokus, til rett tid, og brukerne må ha motivasjon til å gjennomføre de aktuelle endringene. Til dette kreves kunnskap og det kreves synliggjøring av effekten av ulike tiltak på lønnsomhet. Økonomi er en viktig drivkraft og har stor betydning for endringsvilje. Mye av kunnskapen finnes, det handler om å samle den, gjøre den tilgjengelig og å ta den i bruk. Rådgivinga har en viktig oppgave både i utvikling og formidling av kunnskap, samt i å bygge fagmiljø og motivere bonden til å ta i bruk kunnskap for å forbedre drifta på gården. Rådgivinga må endre seg og tilpasse seg de endringene i behov for rådgiving som bonden opplever. I dag er det for liten sammenheng mellom rådgivinga på produksjonen i fjøset og på produksjonen ute på jordet. En bedre samordning mellom rådgivingstjenesten på husdyr og på grovfôr vil kunne bidra til en mer profesjonell rådgiving med mer optimal tilpasning av produksjonen på den enkelte gård. Det skjer dessuten endringer i rådgiverstaben og det er utfordring å finne nye rådgivere med god kompetanse i grovfôr. Mer av opplæringa må tas ute i rådgivingsbedriftene. Det er behov for en intensiv jobbing med grovfôr for å sikre overføring av kunnskap, og høy kompetanse på grovfôr også i framtida. Erfaringer fra andre Vi har i arbeidet med forprosjektet hatt kontakt med flere andre fagpersoner som også jobber med grovfôr. NLR Sør Trøndelag har sammen med Tine, jobba med et grovfôrprosjekt i de 3 siste åra, der hovedaktiviteten har vært større fagmøter, samt en studietur for produsenter hvert år. De har også hatt en liten del med individuell rådgiving til påmeldte brukere. Erfaringene her er at interessen for grovfôrproduksjon har vært veldig stor, og at det er behov for å jobbe mer med rådgivingsdelen. Vi har med utgangspunkt i dette valgt å legge mindre vekt på arrangement og fagmøter, og heller jobber for å utvikle rådgivinga og gjøre kunnskapen tilgjengelig for bonden, med fokus på å motivere bonden til å ta i bruk kunnskap om grovfôrproduksjon. Landbruk Nordvest har høsten 2012 starta prosjektet «Best på fôr» med hovedfokus på samordna rådgiving, metodikk og bygging av relasjoner mellom rådgiverne i NLR og Tine, i Møre og Romsdal. Hovedfokus her er å utføre samordna rådgiving, og samle erfaringer om metodikk og faglige problemstillinger. Vi har henta noen ideer fra dette i utvikling av vårt prosjekt, og ser at vi kan lære av hverandre. Det vil være nyttig å holde kontakten med «Best på fôr» videre i prosjektet. I Nordland er det jobba med «grovfôrskole», som er et nettbasert studium og gir grunnleggende kompetanse om grovfôrproduksjon. Den er tilgjengelig for alle produsenter. Videre ble prosjektet «Agronomi på ny resept» starta i 2011. Dette er et bredt samarbeidsprosjekt med mange aktører, bl.a. NLR, Tine, Bioforsk, Nordnorsk Landbruksråd, mfl. Her er agronomien ved grovfôrproduksjonen hovedfokus og metoden er stor aktivitet med større og mindre fagmøter, markdager, samt en del med dokumentasjon av utfordringer. Den delen som går på dokumentasjon vil være interessant å følge med på for oss i NT. 5

NLR NT og NLR Namdal er dessuten involvert i og har lang erfaring fra arbeid i flere ulike prosjekter. Vi kan nevne Beiteprosjektet i NT, Trøndelag som foregangsfylke økologisk melk og arealprosjektet «Aktive bønder fremtidens leilendinger» der det jobbes med grovfôr med ulik tilnærming. Prosjektskissa vi nå jobber med tar utgangspunkt i erfaringene fra tidligere arbeid og sette fokus på det vi opplever som utfordringer og mulige løsninger. Vi er videre involvert i arbeidet med Grønn Forskning og i det nye prosjektet «Kompetanseløft Trøndersk Landbruk». Vi er veldig positive til at det nå jobbes på bred front med kompetansebygging for landbruket i regionen, og at det i større grad settes fokus på å samordne fagmiljøene slik at vi kan få sterke og oppegående fagmiljø som greier å følge med på de raske endringene som nå skjer i landbruket, slik at vi kan ha et sterkt og oppegående fagmiljø i regionen også i åra framover. Gjennom prosessen med denne prosjektskissa har vi fått kjennskap til at det jobbes med flere andre prosjekter der tema er storfekjøttproduksjon. Vår tilnærming fra grovfôrsida kan være faglig utfyllende i forhold til de andre prosjektene, og det vil klart være nyttig å ta en runde på hvordan aktiviteten kan samordnes. Med utgangspunkt i vår kompetanse fra rådgiversida, med bonden i fokus, og med formidling, rådgiving og erfaringsbasert utvikling som spesialfelt, ønsker vi å gjøre en jobb for landbruket, gjennom prosjektet «Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030». Mange personer vil være involvert i gjennomføringa, og mange skal sitte igjen med bedre metodikk, kompetanse og nettverk etter at prosjektperioden er avslutta. 3 Inndeling og problemstillinger hovedtiltak Vårt utgangspunkt er altså at det er mulig å øke avlingene og å få bedre utnytting av grovfôrarealene i NT enn i dag. For å oppnå dette kreves kunnskap, og kunnskapen må tas i bruk ute på gårdene. Vi ser at det er ulike utfordringer ved grovfôrproduksjonen på melkebruk i forhold til bruk med kjøttproduksjon. Og det er atskillig større fagmiljø og større kapasitet på rådgiversida for melkeprodusenter, i forhold til på storfekjøttproduksjonen. Vi har i prosjektet «Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon fram mot 2030» valgt å dele arbeidet i tre delprosjekter: 1 Kompetansebygging og formidling hva er en optimal grovfôrstrategi på ulike typer bruk? 2 Grovfôrproduksjon på melkebruk hvordan optimalisere drifta på melkebruk? 3 Grovfôrproduksjon på kjøttproduksjonsbruk hvordan optimalisere drifta på bruk med storfekjøtt? 3.1 Delprosjekt 1 Kompetansebygging og formidling. Hva er optimal grovfôrstrategi på ulike typer bruk? Problemstillinger Strukturrasjonaliseringa har aldri gått fortere enn nå. Bruksstørrelsene øker, avdråttsmålene øker, gjelda øker og det stilles store krav til melk og kjøttprodusenten for å lykkes. Det blir viktigere enn tidligere, å optimalisere produksjonen og ta ut marginene. Det er potensiale for økt avling og bedre utnytting av grovfôrarealene i alle produksjoner. Det er enorme forskjeller i resultat mellom bruk. Endringer i driftsopplegg krever at det settes fokus på ny bruk av kunnskapen. Grovfôrproduksjonen drives for likt, uavhengig av forutsetninger på gården. Grovfôrproduksjonen må optimaliseres på det enkelte bruk. Dette krever kompetanse. Arealet øker pr bruk, men ikke rundt fjøsveggen. Det blir mer leiejord og lengre transportavstander. Store kostnader er knyttet til utendørs mekanisering, viktig å få ned timeforbruket. Bonden blir dyktigere og mer spesialisert. Og det blir større behov for god rådgiving. 6

Mye av kunnskapen på grovfôrproduksjon er ikke lett tilgjengelig for gårdbrukerne i dag. Kunnskap må gjøres tilgjengelig, den må brukes for å løse de nye utfordringene vi ser i grovfôrproduksjonen Det fins i dag høy kompetanse på grovfôrproduksjon i NLR og det er viktig å sikre at kompetansen blir overført til nye grovfôrproduksjonsrådgivere. Kompetansebygging krever arenaer for både bonde og rådgiver. Det sikrer gode fagmiljø i framtida. For å opprettholde fagmiljø fram i tid er det nødvendig med en skikkelig satsing på området grovfôr Hovedtiltak Utvikle kompetansen i grovfôrproduksjon hos grovfôrrådgiverne ved innsamling og deling av kunnskap i nettverkssamlinger. 5 samlinger pr år. Kompetanseheving med fokus på agronomi og utendørsmekanisering. Erfaringer fra utvalgte eksempelbruk blir drøftingsgrunnlag. Samle erfaringer og vurdere hva som er optimal grovfôrstrategi på 10 eksempelbruk på melk og 5 eksempelbruk med ammeku. Av melkebruka bør minst 3 av bruka ha driftsopplegg med oppfôring av okser. Ha fokus på ressursgrunnlaget på gården og de samlede mulighetene for grovfôrproduksjon. Utvikle miljøsmart grovfôrproduksjon, med tilpasning av gjødsling, sortsvalg, inkl transport og mekanisering. Utvikle rådgivingsprodukter på grovfôrproduksjon som er tilpassa måla til bonden, både faglig innhold og metodikk. Utvikle verktøy for raskere å synliggjøre effekter på lønnsomhet ved ulike tiltak i grovfôrproduksjonen Utvikle fakta ark, til nettpublisering og utdeling, og nyhetsbrev på grovfôr, til formidling på epost Forsøksfelt; Utprøving/demonstrasjonsfelt av frøblandinger, vise at ulike frøblandinger har ulikt potensiale. Utprøving av heilsæd av vårkveite (evt. andre arter), følge opp med analyser. Ngj til eng. Arrangere en studietur for nettverket og eksempelgårdene pr år Lage ei samling for eksempelgårdene hvert år Innlede prosjektet med noen større åpne møter, med mål om å få påmelding til mindre erfaringsgrupper/grovfôrringer. Etablere faste grupper som møtes gjennom året. Erfaringsutveksling blir en viktig del, og vi må tilstrebe å sette gruppene sammen slik at de også fungerer godt sosialt. 3.2 Delprosjekt 2 Grovfôrproduksjon på melkebruk. Hvordan optimalisere drifta på melkebruk? Problemstillinger Grovfôrproduksjonen har stor betydning for resultatet i fjøset, og dermed lønnsomheten på gården Det har vært lite fokus på forbedringsmulighetene i grovfôrproduksjonen de siste åra, bygninger, avdrått og fôringsoptimalisering har hatt større fokus. Avdråttsmålene øker. Mer fokus på grovfôrproduksjonen kan motivere gårdbrukerne til å gjøre endringer i drifta. Utviklingen til større og mer spesialiserte bruk krever i mye større grad enn før, mer spesialisert rådgiving, som igjen krever mer samordning av rådgivinga i fjøset og ute på jordet. Det er i dag for liten sammenheng mellom rådgivinga i fjøset og rådgivinga på det som skjer ute på jordet. Det er enighet mellom Tine og NLR om at bedre samhandling vil kunne gi bedre råd til bonden. Det er et mål å lage en kultur for god samhandling på alle bruk mellom rådgivere i NLR og Tine Det må jobbes med metodikk og samhandling, slik at bonden får gode råd for hvordan han kan kan optimalisere drifta i sin helhet. Rådgivinga bør spisses mot godt formulerte og konkrete resultatmål på det enkelte bruk. 7

Hovedtiltak Utvikle samhandling mellom rådgivere på grovfôrproduksjon i NLR og fôringsrådgivere i Tine ved erfaringsutveksling i nettverkssamlinger. 3 samlinger pr år Kartlegge utfordringene på 10 eksempelgårder med melkeproduksjon, derav 3 med driftsopplegg for oppfôring av okser. Jobbe med optimalisering av grovfôrproduksjonen på eksempelbrukene. Utvikle felles rådgivingspakker fra NLR og Tine, som er tilpasset gårdbrukerens mål for produksjonen, der en har fokus både på innhold og metodikk. Utføre rådgiving ved 5 nye bruk med melk pr år i 3 år, der rådgivinga er skreddersydd til bondens behov, i felleskap av rådgiver fra NLR og Tine. Brukene skal følges opp i tre år. Etablere erfaringsgrupper knyttet til eksempelgårdene, ei gruppe til hver eksempelgård. Utvikle en produktbeskrivelse for felles rådgivingsprodukter og gjøre rådgivingstilbudet tilgjengelig for alle melkeprodusenter. Utvikle mal for oppdragsavtaler. Avklare prising av tjenestene. Synliggjøre erfaringer fra eksempelgårdene, erfaringsgruppene, gjennom nyhetsbrev, faktaark, fagartikler. 3.3 Delprosjekt 3 Grovfôrproduksjon på bruk med storfekjøtt. Hvordan optimalisere drifta? Problemstillinger Lav lønnsomhet i storfekjøttproduksjonen gjør det nødvendig å leite etter marginene. Billig grovfôr og tilgang på beiter er avgjørende for lønnsomheten i storfekjøttproduksjonen. Okser responderer godt på grovfôr av god kvalitet, men det er store forskjeller i krav til kvalitet på grovfôret mellom dyregruppene Behov for å øke bevissthet på grovfôr og agronomi, dokumentere effekten av bedre bruk av grovfôr og beiter. Underdekning i markedet for storfekjøtt gjør det interessant å se på mulighetene for storfekjøttproduksjon, og synliggjøre disse mulighetene. Billige men rasjonelle bygninger er viktig for å kunne satse på storfekjøttproduksjon. Det er få produsenter som satser fullt ut på storfekjøttproduksjon, med bedre lønnsomhet kunne det vært interessant for flere å satse mer på storfekjøttproduksjonen. Det er få fagmiljøarenaer for kjøttprodusenter. Hovedtiltak Utvikle samhandling mellom rådgivere på grovfôrproduksjon i NLR og rådgivere i Nortura ved erfaringsutveksling i nettverkssamlinger. 3 samlinger pr år Kartlegge utfordringene på 5 eksempelgårder med ammekuproduksjon. Jobbe med optimalisering av grovfôrproduksjonen på eksempelbrukene. Synliggjøre produksjonspotensialet ved storfekjøttproduksjonen. Utvikle felles rådgivingspakker til kjøttprodusenter, fra NLR og Nortura, som er tilpasset gårdbrukeren sine mål for produksjonen. Prøve ut og samle erfaring fra skreddersøm i rådgivinga på 3 nye eksempelbruk med storfekjøtt. Brukene skal følges opp i tre år. Etablere erfaringsgrupper knyttet til eksempelgårdene, 5 grupper. Vurdere behovet og legge til rette for andre faglige arena for produsenter med kjøttproduksjon Utvikle en produktbeskrivelse for felles rådgivingsprodukter og gjøre rådgivingstilbudet tilgjengelig for alle produsenter av storfekjøtt. Synliggjøre erfaringer fra eksempelgårdene, erfaringsgruppene, gjennom nyhetsbrev, faktaark, fagartikler 8

4 Målsettinger Hovedmål; Bedre utnytting av grovfôrarealene i NT og økt lønnsomhet til bonden, ved at kunnskap om grovfôrproduksjon tas i bruk, også når driftsformene endres. Bonden skal med dette bli bedre rustet til å møte utfordringene fram mot 2030. Det er laga delmål til hvert delprosjekt; Delmål 1 Gårdbrukerne skal ha økt bevissthet om hva som er god grovfôrstrategi tilpassa forholdene på sin gård. Gårdbrukerne i NT skal ha tilgang til oppdatert og kvalitetsmessig god rådgiving i grovfôrproduksjon også i framtida. Delmål 2 Delmål 3 Alle melkebruk i NT skal få tilgang på bedre totalrådgiving ved at det innarbeides en kultur for samhandling mellom NLR og Tine. Det skal tilbys felles rådgivingspakker til alle melkebruk i NT. Alle bruk med kjøttproduksjon skal ha tilgang på bedre totalrådgiving ved at det innarbeides en kultur for samhandling mellom NLR og Nortura. Det skal bygges felles fagmiljø som blir synliggjort for alle kjøttproduksjonsbruk i NT. Det bør gjøres en jobb i starten av prosjektet for å gjøre måla målbare, slik at en kan måle effekten av prosjektarbeidet. Dette kan gjøres ved å koble aktivitet direkte opp mot målene. Ved å kjøre en prosess på dette i starten av prosjektet vil ale bli godt involvert og får kjennskap til de konkrete målsettingene. 5 Organisering Prosjektperiode; 3,3 år, med oppstart i 2013, deretter 3 hele prosjektår 2014, 2015, 2016 Prosjekteier; Prosjektansvarlig; Samarbeidspartnere; Styringsgruppe; NLR Nord Trøndelag og NLR Namdal NLR NT Tine og Nortura Alle deltakerne som er foreslått til styringsgruppa er forespurt, og alle unntatt Nortura sin representant er avklart. Det er viktig at styringsgruppemedlemmene forankrer deltakelsen inn i sine organisasjoner. Alle har vært positive til innholdet i prosjektet. Leder Anders Mona FMLA NT Ok Asbjørn Helland NT bondelag/nbs Ok Borgny Grande NLR Namdal Ok Solrun Kolstad NLR NT Ok Karl Fredrik Okkenhaug St.medl TineMN Ok St.medl Nortura Prosjektleder/sekretær Eva Pauline Hedegart NLR NT Ok Prosjektleder; Eva Pauline Hedegart, NLR NT 9

Arbeidsgruppe; Deltakerne i arbeidsgruppa har ansvar for hvert sitt delprosjekt Eva P Hedegart ansvar for delprosjekt 1 Kompetansebygging og formidling Trond Petter Ristad ansvar for delprosjekt 2 Grovforproduksjon på melkebruk Marita Holte ansvar for delprosjekt 3 Grovfôrproduksjon på storfekjøtt Prosjektmedarbeidere; Andre rådgivere i NLR NT og NLR Namdal Rådgivere i Tine og Nortura Grovfornettverket i NT Fag område Rådgivere grovfôr NLR NT NLR N FMLA NT Tine Nortura Andre Grovfôr produksjon Grovfôr produksjon Forvaltning Fôring/drift melk Fôring/drift Grovfôr inkl miljø og inkl miljø og kjøtt hydroteknikk hydroteknikk Jørn Brønstad Jon Olav Forbord Marita Holte Eva Hedegart Gunn Sundvik Trond Petter Ristad Asbjørn Bjerkan Tone Aune Heidi Hasselvold Audun Grav Anders Mona Anne Grete Rostad Økonomi Bård Næss Dagunn Moum Per Helge Haugdal Ledere Solrun Kolstad Borgny Grande Anstein Lyngstad Kjell Ivar Kvello Birgit Ødegård Anders Tørring Liv Hauge John Kjærstad +Nøkkelrådgivere? Andreas Overrein Gunnar Aunsmo Torgeir Daling Håvard Jystad Arnodd Kjenstadbakk HiNT Bioforsk Grønn Forskning m.fl... 6 Arbeidsoppgaver og beskrivelse av kostnadsposter i budsjettet Prosjektledelse og samordning 1. Styringsgruppa har det overordna ansvaret for at arbeidet i prosjektet gjennomføres i hht prosjektplanen, både i innhold, framdrift og økonomi. Styringsgruppa må vedta budsjett, regnskap og årsrapporter. 2. Prosjektleder har det daglige ansvaret for framdrift, for å holde rede på prosjektets økonomi, følge opp søknader i henhold til finansieringsplan mv. Prosjektleder må sikre at det er nok kapasitet til å gjennomføre prosjektet i hht prosjektplanen. Det er også prosjektleder sin oppgave å planlegge og forberede saker til styringsgruppemøtene. 3. Arbeidsgruppa har sammen med prosjektleder ansvar for fortløpende planlegging og gjennomføring av aktivitet. De må ha jevnlig kontakt, og fortløpende avklare ansvar for ulike oppgaver innenfor rammen av budsjettet. Kompetansebygging og nettverk 4. Optimalisering på utvalgte eksempelbruk. Det velges ut 10 melkebruk, derav 3 med framfôring av okser, og 5 kjøttfebruk. Det skal jobbes med optimalisering av grovfôrproduksjon på ulike typer bruk for å kunne lære av ulike forutsetninger; størrelse i arealgrunnlag, transportavstander, tilgang beiter, ulike mål for drifta, miljøeffekter, mv. Eksempelbrukene er viktig i alle tre delprosjektene. Det skal synliggjøres effekter på lønnsomhet av tiltak i grovfôrproduksjonen. 5. Nettverkssamlinger for kompetansebygging. Det legges opp til samlinger der ulike fagtema innen grovfôrproduksjon presenteres og drøftes. Resultater fra forsøk er en el av dette. En av samlingene ønskes som en fellessamling for alle eksempelbruka, for å drøfte deres erfaringer. 10

6. Forsøksfelt. Det legges opp til 5 forsøksfelt for utprøving av frøblandinger og grønnfôr/heilsæd. Felta skal brukes i aktiviteten for brukerne. 7. Verktøyutvikling. Rådgivinga trenger enkle verktøy for raskt å kunne synliggjøre effekter på lønnsomhet av tiltak på grovfôrsida. Vi har i forprosjektet sett på noen egne regnearkløsninger og på ulike danske program. Vi ønsker å jobbe mer med disse slik at de blir gode verktøy for rådgiverne. 8. Produktutvikling. Prosjektet skal jobbe for at rådgivingstilbudet på grovfôr blir bedre tilpassa og mer synlig og tilgjengelig for bonden. Det skal i dette tas hensyn til de endringer som nå skjer i landbruket. Det skal utvikles rådgivingstilbud sammen med Tine for melkebruk, og sammen med Nortura på bruk med ammeku, og det skal synliggjøres og gjøres tilgjengelig for alle bønder med melk og sorfekjøtt. Det må jobbes med maler for oppdragsavtaler, avklaring av prising og felles produktpresentasjon. Formidling og rådgiving 9. Åpne møter. Prosjektet skal arrangere noen åpne møter for produsenter for å sette fokus på grovfôr og inspirere til tiltak. Dette vil være en arena for å presentere erfaringer og resultater fra arbeidet, både faglig og i forhold til utprøvingene av samordna rådgiving, samt arena for å få innspill til arbeidet fra gårdbrukerne. Det legges opp til en egenbetaling på møtene som iallfall dekker kostnader til mat. 10. Grovfôrringer, erfaringsgrupper. Prosjektet skal etablere ei erfaringsgruppe knyttet til hver av eksempelgårdene. Gruppene skal ha 3 5 møter pr år, og samles heime hos hverandre. Med dette ønsker vi å bygge møteplasser på en ny måte, der vi jobber for å få til en god sammensetning av gruppene, der folk trives og kan utvikle seg faglig ilag. Det må også jobbes for å finne hvilken rolle rådgiver skal ha i dette og hvordan dette kan tilbys som et rådgivingsopplegg for alle bønder. Det legges opp til en egenbetaling fra produsent for deltakelse i erfaringsgruppene. 11. Rådgiving, individuelt. Hvert år skal det i fellesskap mellom NLR og Tine gjennomføres skreddersydd rådgiving til 5 nye bruk med melk (gjerne med kombinert kjøttproduksjon), og hvert år skal det i felleskap mellom NLR og Nortura gjennomføres skreddersydd rådgiving på 3 nye bruk med ammeku. Det skal på alle bruk lages en plan for aktuell oppfølging for de neste 3 årene. Det er et mål at rådgivinga kommer mer i forkant av utfordringene kan bruke kunnskap til å sette inn tiltak i sesongen. 12. Studietur. Det planlegges en fagtur for rådgivere i grovfôrnettverket til SLU Röbäcksdalen, Umeå (www.slu.se/njf). Der jobbes det med bruk av lokale ressurser til grovfôrbasert husdyrproduksjon, både med fôringsforsøk og dyrkingsforsøk. Betydning av grovfôr i fôringa bl.a. på fettinnhold i melk, er interessant. I tillegg planlegges det 2 studieturer for produsenter. Her er ikke tid og sted bestemt. Målet med studieturene er at de skal gi inspirasjon til å gjøre tiltak på heimebane, de skal gjøre at folk blir bedre kjent og bygger sterkere fagmiljø, samtidig som deltakerne får faglige råd og tips. 13. Faktaark, publiseringer, nyhetsbrev. Det fins mye kunnskap og resultater fra forsøk i grovfôrproduksjonen som ikke er veldig tilgjengelig for bonden. Prosjektet skal utarbeide noen faktaark til publisering, 6 hvert år, med aktuelle tema i grovfôrproduksjonen. Prosjektet må synliggjøre erfaringer fra arbeidet i prosjektet ved ulike publiseringer, artikler, heimesider, mv. Forprosjektet mener at nyhetsbrev, utsendt på epost, er en god måte å formidle oppdatert informasjon til gårdbrukerne på. Vi har som mål å utvikle nyhetsbrev for grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon sammen med Tine og Nortura. 7 Budsjett og finansieringsplan Budsjett og plan for finansiering er vedlagt. Ved oppsetting av budsjett har vi tatt utgangspunkt i de 13 kostnadspostene som er beskrevet i kapitlet over. Vi har gjort en kvalifisert estimering av nødvendig tidsbruk og kostnader knyttet til reise og gjennomføring av aktiviteter i prosjektet. Vi ønsker å understreke at tidsbruken som er lagt til grunn i budsjettet anses som nødvendig for å oppnå ønska effekt av aktivitetene. Det er ut fra dette satt opp budsjett for ett prosjektår. 11

Timeprisen på kr 650 som er brukt i budsjettet, dekker lønn, sosiale utgifter, forsikringer, kontorleie, kontorhold, mv. Den dekker imidlertid ikke arbeid med prosjektadministrasjon, finansiering, planlegging, rapportering og regnskap/revisjon, slik at dette er lagt inn som arbeidsforbruk under posten prosjektledelse. Vi mener at prosjektet er såpass omfattende og krevende, med mange involverte, at det er behov for å bruke en del tid det første året både på å bygge prosjektorganisasjonen, konkretisere arbeidsmåter og planlegge faglig innhold. Vi planlegger derfor en redusert innsats i første prosjektår (2013) på 1/3 av et helt prosjektår, for å få dette på plass slik at vi får en god start. Videre planlegger vi en varighet på 3 år til gjennomføring av arbeidet. Vi mener at samlet omfang på 3,3 år er nødvendig for å oppnå målene i prosjektet. Vi har i arbeidet med plan for finansiering hatt kontakt med FMLA NT, NT Fylkeskommune, NLR sentralt, Tine, Nortura og Sparebank 1. Det har også vært kontakt med leder i NT bondelag. Alle har vært positive til innholdet i prosjektet, og vil være med å vurdere om de har mulighet til å bidra med økonomisk støtte. Prosjektet kan også være interessant for Felleskjøpet og Norgesfôr, og vi har foreslått dem inn i finansieringsplanen. Pr 15. feb 2013, er det ikke avklart beløp med noen av de forspurte finansieringskildene. Vi har laget et forslag til finansieringsplan, og med det som utgangspunkt må vi jobbe videre med å få finansieringa på plass i tida framover. Det kan dermed bli endringer i beløpene fra hver finansieringskilde og i fordelingen av de forholdsmessige andelene. Tine og Nortura har oversendt brev der de understøtter behovet for gjennomføring av prosjektet. De er med som samarbeidspartnere, og skal utføre deler av arbeidet i prosjektet. 8 Framdrift, suksesskriterier og overføringsverdi 2013 blir altså et oppstartsår, med en gjennomtenkt prosess for å finne de riktige eksempelbrukene, prioritere hvilke rådgivingsprodukt vi skal gå inn på, hvilke verktøy vi ser bonden har behov for, hvordan vi effektivt skal bygge kompetanse blant rådgiverne, hvilke fagområder innen grovfôr det er behov for kompetansebygging, hvem kan hva, bør noen spesialisere seg osv. osv. Høsten 2013 planlegges en oppstart med åpne møter som skissert. 2014 2016 blir arbeidsår med oppfølging av eksempelbruk, etablering av grovfôrringer, utviklingsarbeid på verktøy og rådgivingsprodukt, utprøvinger av dette, og med stort fokus på kompetansebygging med jevnlige nettverksmøter. For at dette skal bli ei satsing, er det nødvendig at det brukes tid på arbeidet. Under drøftingene i forprosjektet har vi kommet fram til at det er viktig at arbeidet får pågå over den planlagte prosjektperioden. Det er mye som skal prøves og som skal gå seg til her. Det blir derfor avgjørende for resultatet at vi greier å få på plass nok finansiering. Det viktigste suksesskriteriet i prosjektet er at det er mange involverte (og da går det mye tid), som skal gjøre en jobb i prosjektet. Med dette vil mange, både produsenter og rådgivere, sitte igjen med ny kompetanse, erfaringer fra nye rådgivingsmetoder og nye rådgivingsprodukt, samt ha fått tilhørighet til et kompetansenettverk. På denne måten er det mange som kan bidra til å videreføre samarbeidet også etter at prosjektet er avslutta. Med bakgrunn i erfaringer og utfordringer fra andre rådgivingsmiljø i landet, mener vi at det planlagte arbeidet i NT også vil ha stor interesse og overføringsverdi til andre regioner, særlig på samhandling med bygging av kompetansenettverk og metodikk for samordna rådgiving. Konklusjonene fra forprosjektet er at ei satsing gjennom prosjektet «Grovfôrbasert melk og kjøttproduksjon mot 2030» vil bidra til et framtidsretta og styrka fagmiljø, som på sikt gir bedre utnytting av grovfôrarealene i NT og økt lønnsomhet til bonden, ved at kunnskap om grovfôrproduksjon tas i bruk, også når driftsformene endres. 12