David Hyerles 8 Tenkekart
Dr. Hyerle s Tenkekart: Verktøy fr arbeid med grunnleggende ferdigheter g styrket rdkunnskap. Bakgrunn: I 2010 startet Utdanningsadministrasjnen g 4 Oslskler et utviklingsprsjekt i samarbeid med skleadministrasjn g 6 skler i Nrd-irland. Frmålet med prsjektet var å se m arbeid med elevers strategier fr tenkning (thinking skills)har betydning fr elevenes kmpetanse i grunnleggende ferdigheter, fagkunnskap g rd-/ begrepsfrståelse. Sentralt i utprøvingen har gså vært kblingen mt elevvurdering. Alle sklene i prsjektet har brukt David Hyerles Tenkekart sm utgangspunkt i dette arbeidet. Frankring i læreplanen: Opplæringen mfatter trening i tenking i å gjøre seg frestillinger; undersøke dem begrepsmessig, trekke slutninger g avgjøre ved resnnement, bservasjner g eksperimenter. Dette går sammen med øvelse i å uttrykke seg klart i argumentasjn, drøfting g bevisføring. ( LK06, side 7) Knkret kunnskap g helhetlige referanserammer.erfaringer viser at j mindre en har med seg av frhåndskunnskaper sm en kan knytte ny kunnskap til, dest langsmmere g mindre verkmmelig blir læringen. Særlig viktig er de grunnleggende referanserammene i de frskjellige fagene Disse er avgjørende både fr å tlke ny infrmasjn g fr å styre letingen etter nye fakta... (LK06 side 14) Fra Læringsplakaten, LK06 side 31 - Gi alle elever g lærlinger / lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner g talenter individuelt g i samarbeid med andre. - Stimulere elevenes g lærlingenes / lærekandidatenes lærelyst, uthldenhet g nysgjerrighet - Stimulere elevenes g lærlingenes / lærekandidatenes til å utvikle egne lærestrategier g evne til kritisk tenking - Fremme tilpasset pplæring g varierte arbeidsmåter Kmpetansemål g grunnleggende ferdigheter: Kmpetansemålene innehlder en rekke verb sm skal gjøre elevene i stand til å utvikle g frbedre en rekke kmpetanser. Eksempler på verb / kmpetanser sm går igjen i det hele 13-årige løpet i LK- 06 er: Definere, samtale m, frklare, drøfte, vise sammenhenger, skildre, presentere, reflektere, bruke et begrep, etc. Dette får knsekvenser fr lærerens undervisning, i g med at de må legge til rette fr at elevene får øve seg i disse kmpetansene samtidig sm de tilegner seg fagstffet. Læreren må ta hensyn til dette ved planlegging g vurdering av elevenes læring.
Hvrfr 8 Tenkekart? Hvert av kartene representerer en tenkestrategi sm elevene har nytte av på tvers av alder, fag g tema. Elevene skal se de samme kartene bli brukt i ulike fag g med ulike lærere fr å frstå at tenkestrategiene kan være de samme selv m fagene er frskjellig. Elevene har nytte av å lære seg ulike tenkestrategier g øve seg i bruken av disse. Elevene må bli ppmerksmme på at ulike ppgaver krever ulike tenkestrategier, eller at en g samme ppgave kan frutsette flere tenkestrategier. Tenkekartene visualiserer tenkning Metakgnisjn å snakke m tenkning Det anbefales sterkt å la elevene tegne Tenkekartene sine selv. Unngå fr mye bruk av ferdige maler: Elevene skal lære seg å lage g bruke kartene uppfrdret. Kartene behøver ikke å være pene, de skal være et verktøy til bruk. Elevene skal selv ha kntrllen på bruken Mindre kpier Vurdering fr læring må frhlde seg til en definisjn av vurderingsbegrepet. Det frmative perspektivet blir tydelig når f.eks. Black g Wiliam sier: the term assessment refers t all thse activities undertaken by teachers, and by their students in assessing themselves, which prvide infrmatin t be used as feedback t mdify the teaching and learning activities in which they are engaged. Such assessment becmes frmative assessment when the evidence is actually used t adapt the teaching wrk t meet the needs. (Black g Wiliam 2001, http://weaeducatin.typepad.c.uk/files/blackbx-1.pdf). Black g Wiliam argumenterer videre at begrepet vurdering fr læring må frstås sm en prsess sm pågår gjennm tre faser: bevisstgjøring eller klargjøring av målet fr læringsaktiviteten, klargjøring av elevens nåværende kmpetanse g til slutt gjennm veiledning m hva eleven kan gjøre fr å lukke gapet (clse the gap) mellm nåværende kmpetanse g læringsmålet. Sirkelkartet: Definere i sammenheng Brukes til å definere et rd eller tema med utgangspunkt i en kntekst (referanserammen) Brainstrming Aktivere førkunnskap Få pp relevant infrmasjn ved bruk av referanserammen kan man få dypere innsikt i infrmasjn/kilder/utgangspunkt
Hvilke rd eller fraser kan definere eller beskrive denne persnen, tingen, temaet, ideen? Hva kan du m denne persnen, tingen, temaet, ideen? Hvrdan vil du definere dette / denne? Hva slags infrmasjn vil du tilføye? Hva synes du m denne persnen, tingen, temaet, ideen? Sirkelkartet brukes fr å brainstrme, definere, asssiere. Det er ikke aktuelt å kritisere, eller dra slutninger mens man lager sirkelkartet. Det gjøres i et annet kart sm gjerne lages etter sirkelkartet. Sirkelkartet kan gdt brukes i matte (tall, fraksjner) eller med bilder. Kartet er veldig enkelt fr å vurdere elevers frkunnskaper, sjekke hvr mye elevene frstår i frkant av, underveis eller etter en læringsøkt. Bblekartet: Beskrive kvaliteter Bruke adjektiv eller adjektivfraser Identifiserer sensriske, lgiske g emsjnelle kvaliteter ved tema, bjekter, persner, ideer Hvrdan vil du beskrive denne persnen, stedet, tingen, ideen, bildet, etc.? Hva slags karakteristikk kan bli brukt til å beskrive dette / denne Hva er karaktertrekkene til dette tallet eller mrådet / faget Hvilke kvaliteter er viktig i dette mrådet / faget Kan bare brukes med adjektiv eller adjektivfraser (ellers blir det et sirkelkart) Veldig effektivt fr utvikling av vkabular, elevene lærer seg å beskrive / skildre mer detaljert, bruker flere rd Ved at elevene beskriver kvaliteter får læreren innblikk i deres ssiale frståelse g verdigrunnlag (eks. hvrdan vil du beskrive hva det vil si å være en venn) Bblekartet er spennende å kmbinere med referanserammen: Hvrdan vil du beskrive en rse ut fra synspunktene til en gartner, en allergiker, en eskim? Karakterbeskrivelse (eks. Harry Ptter) Beskrive egenskaper ved grunnstffer, planter, etc. (naturfag) Bblekartet er relevant å bruke både i frkant av g underveis i et arbeid, fr eksempel fr å få fram flere detaljer i et skriftlig arbeid Leseppdrag: Ved lesing gi elevene i ppdrag å lage bblekart sm beskriver hvedpersnen i en histrie eller bk, steder de leser m eller selve bken. Svært egnet i leseleksen..
Dbbelt bblekart: Sammenligne Dbbelt bblekart brukes fr å sammenligne eller belyse kntraster. Trenger ikke være adjektiv eller adjektivfraser! Hva er likt g ulikt mellm disse t (tingene, ideene, persnene, interessene, plitiske retningene, histriske hendelsene, etc.)? Hvrdan er disse t like g frskjellige? Hvilke likheter trr du er mest viktig? Er det nen detaljer sm er unike fr den ene g ikke den andre? Kartet kan brukes fr å sammenligne g belyse bjekter, ideer, kulturer, fag, religiner, histriske hendelser, plitiske retninger, etc. Ettersm sammenligning krever at elevene kjenner til egenskapene til det sm skal sammenlignes, kan det være hensiktsmessig å lage t sirkelkart eller t bblekart først, g deretter lage et dbbelt bblekart med de viktigste beskrivelsene. Dette vil fte medføre at elevene får en dypere frståelse fr likheter / frskjeller. Husk referanserammen! Ved å belyse kntraster gjennm et dbbelt bblekart vil elevene få mulighet til å lære drøfting g frstå / bruke argumentasjn Drøftingen eller argumentasjnen blir enda bedre m referanserammen brukes til å gjøre elevene ppmerksmme på hva sm påvirker innhldet i kartet; hvilke kilder har de brukt? Er infrmasjnen i kartet preget av elevenes hldninger eller perspektiv? Det er fint m man kan balansere likheter g frskjeller, men dette er ikke nødvendig. Det kan gdt stå flere elementer på den ene siden enn på den andre. Dbbelt bblekart ligner et Venn-diagram. Frdelen med et Dbbelt bblekart er at hver likhet / ulikhet sm løftes fram får en egen bble, det blir derfr visuelt lettere å se likheter g frskjeller. Trekart: Klassifisering Brukes fr å klassifisere eller srtere ting g ideer i kategrier g grupper Srtere hvedideer g detaljer
Hvrdan vil du srtere denne infrmasjnen? Kan du srtere disse bjektene i grupper? Hva er ideene g detaljene sm støtter pp under ditt argument / påstand / arbeid? Hvilke elementer hører inn under denne kategrien? Er det nen elementer sm passer inn under flere kategrier? Kan man kategrisere dette på en annen måte (referanserammen)? Trekartet hjelper elevene til å klassifisere infrmasjn ut fra kvaliteter, detaljer, elementer Hvedideen eller kategrien samt underkategriene kan bli gitt av læreren eller valgt av eleven selv. Gi elevene en liste g be dem m å klassifisere på ulike måter (bruke referanserammen før eller etter). Trekartet kan utvikles induktivt eller deduktivt. Trekartet er veldig nyttig i planlegging av et (skriftlig) arbeid; elevene bruker et sirkelkart først fr å definere hva slags infrmasjn sm skal med, deretter lager eleven et trekart fr å systematisere ideene. Til slutt kan det være hensiktsmessig å lage et flytkart fr å lage en gd dispsisjn i arbeidet. Grammatikk g rettskriving Klammekart: helhet deler Klammekartet brukes fr å analysere delene i et fysisk bjekt Identifisere relasjnen mellm deler i en helhet Hva er navnet til dette bjektet? Hva er hveddelene til dette bjektet? Hva er de mindre delene til hveddelene? Hva er dette bjektet en del av? Hvilke deler mangler? Brukes til å analysere fysiske bjekter (planter, anatmi, land / fylker / kmmuner, tall, bjekter)
Man må alltid bruke substantiv, tall eller navn når man lager klammekartet, ettersm hvedhensikten er å beskrive en fysisk ting / bjekter. Dersm elevene skal analysere ikkefysiske hendelser eller tema, må trekartet benyttes! Dette kartet er veldig nyttig fr å trene vkabular, ettersm elevene får en utfyllende frståelse av bjekter, g kan beskrive bjekter mer nøyaktig / detaljert. Klammene symbliserer = Delene innenfr en klamme har et usynlig + mellm seg, det er kun når alle delene er samlet at de utgjør en helhet Delene kan deles inn i enda mindre deler Selv m det ikke helt samsvarer med fysiske bjekter, har vi sett gde eksempler på bruk av klammekartet til å frstå tall g tallmengder Flytkart: Lage sekvenser Lager sekvenser av trinn eller undertrinn i en hendelse / histrie Identifiserer trinn i en prsess Ordne infrmasjn Dispsisjn Hva heter sekvensen eller hendelsen (verskrift)? Hva er trinnene i sekvensen / hendelsen Er der undertrinn i nen av hvedtrinnene? Hva slags større hendelser kan kmme før eller etter den hendelsen du nå lager en sekvens av? Hva hender videre? I hvilken rekkefølge bør disse trinnene kmme? Beskriv det sm skjedde Flytkartet kan lages i hvilken sm helst retning (vannrett, lddrett, vertikalt, sirkulært). Det viktigste er at hvert trinn føres pp i en bks med en pil sm leder videre til neste bks. Det er helt greit å bruke bilder Et flytkart er et gdt verktøy fr å planlegge eller dispnere tid i et møte, innhldet i et skriftlig eller muntlig arbeid, en histrisk hendelse eller lignende. Dersm man har undertrinn må disse gså være i sekvens med piler mellm. I mattematikk kan flytkartet fr eksempel brukes til å visualisere stegene i en ppgaveløsning, eller synliggjøre tankeprsessen i matematisk prblemløsning. Kan brukes fr å gjenfrtelle innhldet i en bk, histrie, hendelse, tur
Multi flytkart: årsak - virkning Multi flytkart er nyttig fr å identifisere årsaker til g virkninger av en hendelse Hva er årsakene til, g virkningene av denne hendelsen? Hvrfr skjedde dette? Hva skjedde på grunn av dette? Hva er effektene av denne hendelsen? Hva var mtivasjnen bak dette? Hva vil være resultatet av dette? Hva vil skje hvis? Knflikthåndtering, visualisering av en hendelse. Hva skjedde før, g hva var resultatet. Hendelsen i midten må være en happening, altså være en handling. Læreren kan mtivere elevene til å bruke handlingsverb, da blir det en hendelse g ikke bare et rd. Fr eksempel, hvis eleven setter Akerselva i midten, kan læreren hjelpe til ved å freslå Akerselva er frurenset. Årsakene må ikke matche resultatene. Det er derfr lurt å enten jbbe bare med årsakene eller virkningene først, slik at elevene ikke blir begrenset i sin tenkning frdi de føler at de må ha balanse mellm årsak virkning. Man kan fint lage bare et halvt kart, enten bare årsaker eller bare virkninger. Nyttig i histrie, analyse av histriske hendelser Vurdering av prsjekter, hva ble gjrt (eller skal gjøres), g hvilke effekter hadde dette (eller frventes å ha). Når elevene skal lage egne multi flytkart kan det være lurt å brette et papir i tre deler. Hendelsen skrives i midten, årsakene på venstre del g virkningene på den høyre delen. De ser kun den delen de jbber med. Elevene klarer da lettere å tenke fritt uten å fkusere på at årsak virkning må balansere. Brkart: relasjner g sammenhenger Brkartet er nyttig fr å se likheter mellm relasjner Lage analgier; å se likheter mellm ubeslektede faktrer / bjekter / histrier, etc.
Hva er relasjnsfaktren mellm disse t rdene? Hvrdan er disse t rdene beslektet / relatert til hverandre? Hvilken setning kan du skrive med disse t rdene Er denne relasjnen nøyaktig lik fr begge parene Hvilke andre t ting eller uttrykk har samme relasjnsfaktr Brkartet hjelper elevene å se relasjner mellm rd. Så lenge relasjnsfaktren er den samme kan man lage mange sekvenser med flere rdpar. Nyttig fr å analysere dikt eller frtellinger sm innehlder mye metafrer. Brkartet kan hjelpe elevene til å frstå symblbruk g dermed en dypere frståelse av diktet / frtellingen Nyttig fr å analysere g sammenligne naturvitenskapelige hendelser eller ting Sammenligne tallverdier, eks. størrelser eller desimaltall / brøk Frståelse av rller i en rganisasjn, gruppe, kmmune, land, etc. Eksempel: Statsministeren leder Nrge slik sm rektr leder sklen. Relasjnsfaktren her er leder. Eksempler på relasjnsfaktr: Er like mye sm Har sm hbby Er en karakter i bk / film Har en hvedrlle / birlle i Er skurken / helten i Er hvedstaden i Har ansvar fr Er berømt frdi Er navnet på Er det mtsatte av Spiser Br i Ganget med 4 er Betyr på nrsk Referanserammen: kan brukes på alle kartene Elevene tenker ver sin tenkning (Metakgnisjn) Hvrdan vet du dette?
Hva påvirker infrmasjnen i kartet ditt? Hvrfr er dette viktig? Kan du lage et nytt kart fra en annen synsvinkel? Hvrdan ville du lagd dette kartet dersm du levde fr 100 år siden? Hvr får du infrmasjnen din fra? Hva slags kilder har du brukt? Hvilken av dine kilder påvirker infrmasjnen i kartet mest?