RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I INFORMASJONSTEKNOLOGI ELEVER OG PRIVATISTER 2015

Transkript

1 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I INFORMASJONSTEKNOLOGI ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Utdanningsprgram: Studiespesialisering Fagkder: REA3014, REA3016 Prgrammråde: Realfag Valgfrie prgramfag Årstrinn: Vg2, Vg3 Frberedelsestid: 48 timer (2 virkedager) Eksamenstid: Inntil 45 minutter Oppgaveprduksjn elever: Faglærer/fagseksjn Oppgaver, fagrapprt, g annen relevant infrmasjn skal være sensr i hende senest 1 uke før elevene får melding m trekk. Dkumentene sendes fra eksamensansvarlig ved sklen, nrmalt pr. brevpst. Faglærer g sensr skal være i dialg før eksamen, g sensr skal gdkjenne ppgavene. Oppgaveprduksjn privatister: 1. sensr/eksaminatr Frberedelsesdelen: Kandidatene får utdelt en prsjektppgave/utviklingsarbeid 48 timer før eksamen. Samme ppgave kan gis til hele partiet, men kan ikke brukes på ulike eksamensdager. Oppgaven skal dekke kmpetansemål fra alle tre hvedmrådene i læreplanen. I frberedelsestiden skal kandidatene gjennmføre prsjektet/utviklingsarbeidet g frberede seg på å presentere det. Eksamensdagen: Del 1: Presentasjn av utviklingsarbeidet g prduktet fra frberedelsesdelen (inntil 15 minutter) Del 2: Oppfølgingssamtale m prsessen underveis i utviklingsarbeidet (ca minutter) Kandidatene frventes å kunne demnstrere hva de har gjrt g vise praktiske ferdigheter under eksamen. Prduktet fra frberedelsesdelen skal ikke vurderes i seg selv. Dersm kandidaten ikke får vist bredde i sin kmpetanse i faget innenfr gitt ppgave, kan det gså eksamineres i andre deler av læreplanen. Samarbeid på eksamen: Kandidatene kan velge å samarbeide g presentere et prsjekt i grupper på inntil 3 kandidater. De står fritt til å velge grupper selv, men alle på gruppa må delta aktivt i presentasjnen. Etter felles presentasjn på inntil 15 minutter (Del 1) eksamineres kandidatene individuelt i inntil 40 minutter (Del 2). Kandidatene kan eventuelt gså velge å samarbeide i frberedelsestiden, men presentere hver fr seg. I så fall må de ha utarbeidet ulike prdukter g presentasjner. Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt i frberedelsestiden. På eksamen får kandidaten ha med seg materiale til presentasjnen. Veiledning: Faglærer skal ikke undervise kandidatene i de aktuelle emnene etter at ppgavene er delt ut. Faglærer skal heller ikke hjelpe kandidatene med kilder, innhld g struktur av ppgaven. Veiledningsrllen avgrenses derfr til felles infrmasjn i plenum i frbindelse med utdeling av ppgavene. Etter dette kan faglærer kun svare på praktiske spørsmål.

2 Vurdering: Grunnlaget fr vurdering er kmpetansemålene i læreplanen fr faget. Det er utarbeidet felles kjennetegn på målppnåelse fr muntlig-praktisk eksamen i faget. Disse skal være kjent fr elevene i gd tid før eksamen g deles ut sammen med ppgaven 48 timer før eksamen. Rammedkument g kjennetegn på målppnåelse gjøres kjent fr privatistene gjennm Utdanningsprtalen. Den fysiske presentasjnen/prduktet sm er laget i frberedelsestiden skal ikke vurderes i seg selv, men den faglige kmpetansen kandidaten viser gjennm sin presentasjn på selve eksamensdagen skal vurderes i sammenheng med ppfølgingssamtalen g fagsamtalen, sm avdekker kandidatens individuelle kmpetanse. Sensur: Karakter skal settes etter hver kandidat g frmidles til kandidatene frtløpende. Kandidaten har krav på en begrunnelse fr karakteren sm er basert på kjennetegn på målppnåelse i faget.

3 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I INFORMASJONSTEKNOLOGI 1 - REA3014 Kmpetanse Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 Kan nevne ulike typer Kan beskrive ulike typer digitalt utstyr D digitalt ustyr g gi g frklare bruk g nytteverdi. I eksempler på digitalt G utstyr. Kan frklare hvrdan fysiske signaler i datautstyr kan tlkes Frklar krt det I Frklare krt det binære binære tallsystemet g digital grafikk. T tallsystemet, grafikk g A digital lagring. Frklare hva en prtkll er, g gi L eksempel på en prtkll. S A M T I D Frklare hva en prtkll er. Kan nevne en utfrdring eller mulighet internett har skapt fr kulturelle g språklige minriteter. (Eksempel på minriteter er samer, eskimer, indianer sv.) Nevne nen etiske prblemstillinger ved bruk av infrmasjnsteknlgi. Kan beskrive infrmasjnsteknlgien s muligheter. Kan beskrive trusler i den digitale verden. Gi et eksempel på en slik trussel g tiltak mt dette. Kan nevne nen utfrdringer g muligheter knyttet mt språklige g kulturelle minriteter. Internet har åpnet fr språklig g kulturell utveksling ver landegrensene sm vi ikke hadde tidligere. Gi et eksempel! Kan gjøre rede fr g argumentere fr bruk av regelverk eller etiske nrmer. Sentrale lver i denne sammenhengen er Åndsverkslven g Lv m persnpplysninger. Nevn etiske prblemstillinger. Eksempelvis ha kjennskap til Åndsverks- g Persnpplysningslven Kan beskrive infrmasjnsteknlgiens muligheter g knsekvenser. Kan beskrive trusler g knsekvenser i den digitale verden. Gi nen eksempler på trusler g tiltak mt truslene. Kan beskrive ulike typer digitalt utstyr g frklare bruk g nytteverdi. Hva er eventuelle frdeler g ulemper med bruken av digitalt utstyr? Kan frklare hvrdan fysiske signaler i datautstyr kan tlkes (binære tall, tegnsett, grafiske framstillinger, billedpunkter g lyd) Frklar hvrdan en knverterer fra titallsystemet til det binære tallsystemet. Frklar sammenhengen mellm det binære tallsystemet g tegnsett. Frklar hvrdan digital grafikk g lyd dannes. Kan nevne standarder fr kmmunikasjn g gi eksempler på slike prtkller. Frklar hva en prtkll er, g gi eksempler på prtkller. Kan nevne nen utfrdringer g muligheter knyttet mt språklige g kulturelle minriteter. Digital kmmunikasjn har åpnet fr språklig g kulturell utveksling ver landegrensene sm vi ikke hadde tidligere. Hvilke utfrdringer gir dette. Kan gjøre rede fr g argumentere fr bruk av regelverk g etiske nrmer. Sentrale lver i denne sammenhengen er Åndsverkslven g Lv m persnpplysninger. Angående etiske prblemstillinger må man kunne gjøre rede fr etiske dilemmaer i bruk av elektrnisk utstyr. Eksempel her er vervåkning g persnvern, internettpublisering sv.. Kan beskrive g drøfte infrmasjnsteknlgiens muligheter g knsekvenser. Kan beskrive trusler g knsekvenser i den digitale verden g freslå tiltak mt trusler i den digitale verden. Datasikkerhet g sikker bruk av digitalt utstyr er sentralt.

4 Kmpetanse Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 NETTSTEDER OG MULTIMEDIER Nevne standarder g prinsipper sm muliggjør Internett. Eksempelvis: Prtkller (hva, http, https, ftp), Nettleser (Hva gjør en nettleser, ulike nettlesere), IP adresser (Hva, hvrdan, hvrfr), URL (Hva, hvrdan, ppbygd), WWW, Språk, HTML Nevne hvedpunkter i en planleggingsmdell fr nettsteder med multimediekmpnenter (fr eksempel GAS g prsjektrganisering) Kan lage enkle nettsteder sm innehlder multimediekmpnenter. Kan hvedprinsippene fr kde i standardisert ppmerkingsspråk Kan gjøre rede fr mapper, filtyper, filnavn g filer sm kan inngå i filstrukturen på en nettside Gjøre rede fr nen sentrale begreper innen standarder g prinsipper sm muliggjør Internett. Prtkller (hva, http, https, ftp), Nettleser(Hva gjør en nettleser, ulike nettlesere), IP adresser (Hva, hvrdan, hvrfr), URL (Hva, hvrdan, ppbygd), WWW, Språk, HTML Beskrive hvedpunkter sm bør inngå i en planleggingsmdell fr nettsteder sm innehlder multimediekmpnenter. Kan utvikle nettsteder med multimediekmpnenter i henhld til planer Kan redigere nettsteder ved bruk av standardisert ppmerkingsspråk. Kan rganisere filstrukturen fr nettsteder Gjøre rede fr de viktigste sentrale begrepene innen standarder g prinsipper sm muliggjør Internett. Kan planlegge nettsteder sm innehlder multimediekmpnenter g begrunne krav mht mål, målgrupper, innhld, brukergrensesnitt, tilgjengelighet g vedlikehld Kan utvikle nettsteder i henhld til planer g vurdere m planen er fulgt mht krav til innhld, brukergrensesnitt sv. Vurdere kreativitet g riginalitet. Kan redigere nettsteder ved bruk av standardiserte ppmerkingsspråk g frklare frskjellig anvendelse på språkene Kan rganisere g begrunne filstrukturen fr nettsteder

5 Kmpetanse Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 D A T A B A S E R Kan utvikle mdeller med en-tilmange-relasjner med relevant infrmasjn g gyldig primærnøkkel. Kan pprette tabeller g relasjner i henhld til datamdell. Tabellene har datatyper sm viser at eleven kjenner frskjellen på teksttyper g talltyper. Kan utvikle g presentere: Lage skjemaer fr registrering. Utskrift av data fra DB til nettside. Kan utvikle g begrunne mdeller med en-til-mange-relasjner, anvender minimum/maksimum g rller. Mdellen dekker delvis infrmasjnsbehvet. Gjøre rede fr begrepene primærnøkkel, kandidatnøkkel, fremmednøkkel g atmærkravet. Kan pprette tabeller g relasjner med maksimum g minimum i henhld til gitt datamdell. Tabellfeltene har i hvedsak hensiktsmessige datatyper. Kan utvikle g presentere: Lage skjemaer fr registrering sm er brukervennlige. Oversiktlige utskrifter av data fra DB. Frklare valgene sm er gjrt Kan utvikle, begrunne, drøfte g avgrense nrmaliserte mdeller med en-til-mangerelasjner g anvender entitetisering. Mdellen dekker infrmasjnsbehvet. Kan pprette tabeller g relasjner med maksimum g minimum i henhld til gitt datamdell. Tabellfeltene har hensiktsmessige datatyper g feltegenskaper sm tjener brukervennlighet g datasikkerhet. Kan utvikle, presentere g begrunne: Skjemaer fr ajurhld g sletting av data i tabeller. Skjemaer med ppslag g data fra flere tabeller. Utskrift av data med ppslag fra flere tabeller til nettside Utskrift av data med filtrering g srtering. Er i stand til å drøfte g vurdere ulike løsninger. Kan lage nettsider sm har dynamisk kbling g kan registrer data inn i en database. Kan lage nettsider sm presenterer ulike utsnitt av data på srtert frm. Kan lage nettside sm selekterer g presenterer data på srtert frm, g sm ajurhlder pster i en database. Enkel bruk av spørrespråk.

6 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I INFORMASJONSTEKNOLOGI 2 - REA3016 Planlegging g dkumentasjn Hvedmrådet handler m planlegging av IT-løsninger, g utvikling av disse etter gitte spesifikasjner fr å ppfylle brukernes behv. Videre dreier det seg m dkumentasjn g vurdering av IT-løsninger. Hvedmrådet mfatter gså utfrming, dkumentasjn g vurdering av løsninger i frhld til retningslinjer fr brukergrensesnitt. Prgrammering Hvedmrådet handler m hvrdan frmelle språk kan brukes til å frmulere strukturer g sette sammen instruksjner sm kan utføres av en datamaskin. Sentralt i hvedmrådet er eksperimentering g prblemløsning. I tillegg dreier det seg m bjektrientering. Multimedieutvikling Hvedmrådet handler m utfrming, strukturering, implementering g vurdering av multimedieapplikasjner med tall, tekst, lyd, bilde, vide g animasjner. I tillegg mfatter hvedmrådet både applikasjner fr lkal bruk g publisering ver Internett.

7 Planlegging g dkumentasjn Karakteren 2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Kravspesifikasjn, prgrambeskrivelse Kunne frklare hvedhensikten med en kravspesifikasjn. Knkretisere enkle krav fr en gitt ppgave/prblemstilling. Levere en gd g fullstendig kravspesifikasjn der det gså er tatt hensyn til begrensende faktrer (rammebetingelser.) Systemdesign Kjenne til hva et systemdesign skal innehlde. Skissere nen hvedkmpnenter i et systemdesign ut fra en kravspesifikasjn. Levere et kmplett systemdesign med alle kmpnenter g hvrdan disse skal kmmunisere. Designspesifikasjn Fremstille en løsning (med rd) fr en gitt ppgave. Skissere en løsning fr en gitt ppgave ved bruk av use cases, flytskjema eller pseudkde. Anvende use cases, flytskjema eller pseudkde fr en ppgave, g deretter implementere etter det. Testing i utviklingsprsessen, enhetstesting Kunne bruke traceverktøyet til enkle utskrifter. Bruke traceverktøy til tracing av variable. Bruke traceverktøy til tracing av variable. Kunne anvende feilmeldinger fra kmpilatren fr systematisk feilretting. Skrive testbar kde. Sluttesting Frklare ideen med sluttesting Lage et enkelt testdkument sm innehlder nen grunnleggende tester fr en gitt ppgave. Lage et fullstendig testdkument med bevisste kblinger mt kravspesifikasjnen. Utviklingsmdeller Frklare rekkefølgen av ppgaver i et utviklingsprsjekt. Frklare innhldet i fssefallsmdellen. Kjenne til fssefallsmdellen g andre utviklingsmdeller. Diskutere frdeler g svakheter. Lesbarhet, kmmentarer Legge inn enkle kmmentarer i et prgram. Legge inn enkle kmmentarer i et prgram. Bruk av gde navn på variabler. Legge inn gde kmmentarer i et prgram. Bruk av gde variabel- g symblnavn. Ryddighet i kde (f.eks. innrykk) g i symblbibliteker.

8 Prgrammering Karakteren 2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Brukergrensesnitt Viser litt frståelse fr GUI Kan utfrme g designe grensesnitt Viser str frståelse g tankevirksmhet fr utfrming g brukervennlighet Hendelsesstyrte aksjner. Frstår hva eventer er, men sliter med å bruke dem i kden Kan lage lyttere/sendere Kan bruke alle relevante eventer g viser relevant variasjn Kdestyrt tegning Liten frståelse fr graphics, kan kun tegne enkle streker Kan tegne i kden, kan variere mellm frskjellige figurer Styrer tegning via funksjner, kan bruke alle parametere, bruker kan sette parametere via input Variabler Klarer ikke å benytte variabler krrekt, men vet litt m string/tallvariabler Benytter de frskjellige variabeltypene krrekt, klarer å hente infrmasjn fra en variabel g benytte den i kden Viser str frståelse fr variabelbruk, knverteringer, bruke dataene i frskjellige perasjner. Datatyper Kan referere til ulike datatyper, men sliter med implementering. Bruker variabler krrekt, benytter klasser til en viss grad Behersker bruk av klasser, benytter arv g displaylista Lgiske tester Kan bruke enkle if-tester, med ett argument Benytter seg av if-tester i kden, kan gså bruke else. Operatrer Kan bruke enkle peratrer Viser mattematisk kunnskap, bruker peratrer fr utregninger Viser avansert bruk, bruker lgikk fr å gjøre kden strømlinefrmet g effektiv Behersker bruk av Math-klassen Løkker Viser hva løkker er, men sliter med implementering Kan bruke løkker fr å repetere kde Viser avansert løkkebruk, kan variere mellm løkketyper, viser tankevirksmhet fr når det er relevant. Funksjner Kan lage enkle funksjner kblet til en lytter Viser bruk av relevante funksjner, varierer mellm typene. Kan lage funksjner sm ikke er kblet til lyttere, kan bruke funksjner inne i andre funksjner. Tabeller Vet hva tabeller er teretisk. Kan bruke enkle tabeller i kden Kan traverse i tabeller hente infrmasjn fra flere steder, bruke den riktig. Testmetdikk Tester egen kde fr feil Tester, finner feil, retter dem Tester, finner feil, retter dem, viser at han/hun behersker flere metder fr å ppnå samme resultat Objektrientering Kan gjøre rede fr nen begreper Viser frståelse, kan gjøre rede fr relevante begreper. Viser via kde at han/hun behersker bjektrientering

9 Multimedieutvikling Karakteren 2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Utfrming/design. - bruke g tilpasse digitale bjekter av type tekst, tall, bilder, grafikk, animasjn, film g lyd - lage enkelt multimedial brukergrensesnitt uten bruk av prgrammert kde - ta hensyn til spesifiserte krav til løsning med vekt på riktig design - lage, tilpasse g bruke digitale bjekter av type tekst, tall, bilder, grafikk, animasjn, film g lyd - planlegge g utvikle hendelsesstyrte multimedieapplikasjner - spesifisere g ta hensyn til krav til brukergrensesnitt fr en multimedieapplikasjn - vise kreativitet i utvikling av digitale bjekter av type tekst, tall, bilder, grafikk, animasjn, film g lyd - bruke prgrammeringsspråk i utvikling av multimedieapplikasjner - vurdere multimedieapplikasjner med hensyn til brukergrensesnitt, design g funksjnalitet Struktur Tekst - bruke enkle visualiseringsmidler sm knapper g bilder til bruk på nettsiden på en enkel måte slik at det er lett å navigere - ta hensyn til spesifiserte krav til løsning med vekt på gd struktur - endre utseende g egenskaper til en tekst - frskjellen på brødtekst g verskrifter - justere en tekst med hensyn til linjeavstand g mellmrm mellm rdene - verføre tekst ved hjelp av å kpiere g lime inn - lage, tilpasse g bruke lgiske elementer slik at det er enkelt å navigere - planlegge g utvikle systemer ved bruk av grupperinger, metafrer g standarder - ulike tekstfrmater - endre tekstegenskaper i Flash - knvertere tekst til grafikk - vise kreativitet i ppbyggingen av struktur g navigasjn - bruke prgrammeringsspråk i utvikling av strukturell ppbygging - vurdere krav til hensiktsmessighet av strukturen - lage tekstbkser i Flash g bruke innhldet etter behv prgrammert i ActinScript - vurdere bruken av skrittype, -størrelse, - farge g -mengde på en knstruktiv måte. Grafikk (bilder) - imprtere bilder g redigere dem i et bilderedigeringsprgram (PhtShp) - tegne bilder i et tegneprgram(phtshp) - ta hensyn til spesifiserte krav til løsning - endre kvaliteten på bilder i et bilderedigeringsprgram (PhtShp) - frskjellen på vektr- g punktgrafikk - knvertere til g fra punktgrafikk - de vanligste filfrmatene g knvertere mellm dem - bruke grafisk design på en kreativ g hensiktmessig måte - vurdere fargebruk, balanse, relativ plassering, g bruke farger på en knstruktiv måte Vide - imprtere g bruke en ferdig videsnutt - ta hensyn til spesifiserte krav til løsning - frhlde seg til faguttrykkene scene, sht g klipp - redigere en vide i et videredigeringsprgram - vurdere hensiktsmessig (temarelatert) bruk av vide - redigere vide i ulike videredigeringsprgrammer - argumentere fr gd teknisk kvalitet

10 Lyd - imprtere en lydfil - bruke lydfilen sm en multimediekmpnent - ta hensyn til spesifiserte krav i ppgaven - lage, imprtere g redigere en lydfil - bruke bakgrunnsmusikk g ulike lydeffekter sm reagerer på aktivitet fra bruker - redigere lyd - vise kreativitet g skjønn ved bruk av lyd - redigere lyd i ulike lydredigeringsprgrammer - bruke lyd i Flash - Streame lyd - argumentere fr gd teknisk lydkvalitet - styre lyd vha prgrammering i Actin-Script 3.0 Animasjner - lage en bilde f-bilde-animasjn - lage en animasjn ved bruk av mtin tween - kunne begreper sm tidslinje g nøkkelbilder - redigere bilder på tidslinja - lage symbler - redigere symbler - animere langs en kurve - shape-tween-animasjn - vise kreativitet g skjønn ved bruk av animasjner - styre animasjner vha et egnet prgrammeringsspråk Publisering Karakteren 2 Karakteren 3-4 Karakteren 5-6 Opphavsrett Eleven kan frklare: - definisjnen av et åndsverk - definere pphavsrett g pphavsmann - hva sm må til fr å publisere innhld sm andre har laget - hva ideelle rettigheter er - frskjellen på lvlig bruk uten tillatelse g ulvlig bruk - legge ut m nen rettighetsrganisasjner - bruke åndsverk, sitater, reprduksjn g gamle åndsverk på lvlig vis. - på en knstruktiv måte gjøre bruk av andres arbeid - vise kreativitet g skjønn ved bruk av andres arbeid