Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.3 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: videregående skole Dato: 6.5.2013 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Kurt Henriksen Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, seksjonsleder Inger-Lise Pettersen, seksjonsleder Torild Nilsen og rådgiver Kurt Henriksen Fra skoleledelsen: Rektor Ellen Ingebrigtsen Øvrige ledere: Egil Brensholm, Geir Klæboe og Inge Andreassen. Fra elevrådstyret: Benjamin Høyning Petersen (elevrådsleder), Caroline Kind, Martin Opsanger, Karina Alsos, Fredrik Gundersen, Henrik Lund og Marita Åbergsjord. Tillitsvalgte: Trine Pareli Seines (UF), Ingeborg Huus Christensen (Akademikerne), Irene Aaen (Bibliotekarforbundet), Monica Jacobsen (Fagforbundet), Tone Lødding Haugen (Fagforbundet) og Renate Cadow (Hovedverneombud) Dialogmøtet bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten, tilsynsrapporter fra fylkesmannen og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant etter gjennomgang av PULS, tilstandsrapporten og ledelsens gjennomgang vil fylkesutdanningssjefen foreta et valg av tema som vil bli etterspurt på skolen. Vurdere sterke og svake sider ved skolen og se på trusler og muligheter. Hvor har skolen god praksis og hvor er det mulig å forbedre? Skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova 2-1. Skolebasert vurdering «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.
Ver.0.00 Side: 2 av 10 Generelt om skolen: (Jfr dokumenter og opplysninger gitt i forkant) Antall ansatte: 36 + 6 nettlærere LOSA Antall elever: 151 Utdanningsprogram: Studiespesialiserende Vg1, Vg2 og Vg3. TIP Vg1 Elektrofag Vg1 Romteknologi Vg3 LOSA Økonomisk ramme: 26 030 000 (20 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: (Gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljø) Tallene fra PULS er i hovedsak basert på statistikk knyttet til skoleåret 2011 2012. Årsaken er at dette er siste året alle skolene var med i elevundersøkelsen. Fra 2012-13 er tidspunkt for elevundersøkelsen endret slik at bare noen få skoler deltar. Skolebesøket ved a vg har berørt de fleste av områdene nevnt nedenfor. Det foreligger ikke grunnlag for omfattende kommentarer på alle punkt.
Ver.0.00 Side: 3 av 10 1. Elevens forutsetninger karakternivå. Elevenes forutsetninger Nordland (12-13) ANDØY VGS (12-13) Nordland (11- ANDØY VGS (11- Gjennomsnitt karakterpoengsum 40,1 37,6 40,2 39,8 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 13,2 % 8,3 % 13,0 % 6,6 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 40,7 % 34,6 % 41,0 % 49,6 % 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 34,8% 41,0% 35,2% 33,9% 11,3 % 16,0 % 10,8 % 9,9 % videregående skole hadde en nedgang i inntakspoeng skoleåret 2012 2013 i forhold til 2011-2012. Rundt 40 % av elevene ligger på de to høyeste karakternivåene inneværende skoleår, mot 55 % skoleåret 2011-2012. Tilsvarende økte elevgruppen med svakt karaktergrunnlag. Lav gjennomsnittlig inntakspoeng skoleåret 2012-2013 har sammenheng med lav søking til TIP og EL. Klassene ble fylt opp med elever med lave inntakspoeng, deriblant mange minoritetsspråklige elever. Over 80 % av elevene på TIP og EL hadde grunnleggende eller enkel kompetanse. Det er viktig at skolen videreutvikler samhandlingen med grunnskolen. 2. Fullført og bestått. 3. Overgang fra Vg1 til Vg2 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 4. Overgang fra Vg2 til læreplass/vg3 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 5. Sluttere 6. Fravær Indekser Snitt Nordland (11- ANDØY VGS (11- ANDØY VGS - Studiespesialisering (11- ANDØY VGS - Elektrofag (11- ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon (11-2.1 Bestått-prosent alle fag 1.termin 77,73 84,56 88,24 84,44 53,85
Ver.0.00 Side: 4 av 10 2.2 Fullført og beståttprosent 70,38 71,03 66,67 78,72 60 2.3 Sluttet i prosent 5,96 3,45 0 6,38 13,33 2.4 Antall fraværsdager 13,84 13,56 13,94 12,57 10,88 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 22,27 15,44 11,76 15,56 46,15 12,59 7,06 7,84 0 18,18 13,25 6,87 5,97 9,3 0,0 12,32 18,75 22,39 13,64 - Skolen har totalt sett et meget lavt antall elever som slutter og de utmerker seg positivt på studiespesialiserende. På TIP hadde skolen større utfordringer med hensyn til elever som sluttet i 2011/12, men det er positivt at de som velger å fullføre får et faglig løft mens de er ved skolen. På elektrofag med romteknologi utmerker skolen seg med hensyn til gode inntakspoeng, få elever som slutter og mange som gjennomfører med fullført og bestått. Man kan godt si at dette er en skole hvor det svinger på mange måter. Dette skoleåret har skolen tatt inn mange minoritetsspråklige elever som har gitt skolen ekstra utfordringer. LOSA-klassen har flere elever med IOP enn vanlig og når elevene skal ha ulike fag i tillegg skaper dette organisatoriske utfordringer i arbeidet med å gi god veiledning. De tillitsvalgte mente elevene som søker LOSA har et stadig dårligere karaktergrunnlag. For å styrke arbeidet med å redusere fraværet og få flere til å gjennomføre har skolen etablert et møtepunkt mellom ledelse, rådgiver, miljøtjeneste mfl for å klargjøre ansvar og sette i gang prosesser rundt elever de bekymrer seg for. Her trekker de også foreldrene inn om nødvendig. Når eleven har passert myndighetsalder er de nøye med å etterlyse eleven ved fravær. På den måten gir de foreldrene indirekte beskjed om eventuelt stort fravær. Skolen har kun overganger på studiespesialiserende. I år er det full klasse med 30 elever. En så stor klasse oppleves som en utfordring og de regner med at noen av elevene vil gjøre omvalg. videregående skole har kun ordinære klasser på Vg1 nivå på yrkesfag. I tillegg har de elever på LOSA i programtilbud de ikke gir. Skolen mener deltakelse i Prosjekt fagopplæring vil gi dem nye muligheter til å styrke tilbudet til denne elevgruppen. Gjennom å få et tettere samarbeid med lokalt næringsliv vil de jobbe med direkte overganger til læreplass/lærekandidat etter Vg1. Ved at flere elever får opplæring lokalt mener de at styrker muligheten for at flere gjennomfører.
Ver.0.00 Side: 5 av 10 1. Faglig nivå/karakterer avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer i norsk på Vg3 studieforberedende, matematikk Vg1 og Vg2 yrkesfag og studieforberedende, engelsk Vg2 yrkesfag. Faglig oppfølgning Her må en være oppmerksom på hva tallene faktisk viser. Jfr små elevgrupper som er oppe til eksamen Avvik mellom standpunktog eksamenskarakterer Snitt Nordland (11- ANDØY VGS (11- ANDØY VGS - Studiespesialisering (11- ANDØY VGS - Elektrofag (11- ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon (11- NOR -0,4-0,9-0,9 0 0 MAT/REA -0,7-1,1-1,4-0,4 0 ENG -0,6 0 0 0 0 Avvik over 0,5 regnes som høgt. Spesielle resultat som en bør gi ekstra oppmerksomhet. Skolen har relativt store avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i mange fag på studiespesialiserende. Karakterer oversikt Karakterutvikling Karakterutvikling fra ungdomsskolen beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum fra ungdomsskolen» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterutvikling trinn beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum forrige skoleår» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Snitt Karakterpoengsum fra ungdomsskole ANDØY VGS - Studiespesialisering (11-42,42 ANDØY VGS - Elektrofag (11-38,4 ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon (11-30,63 ANDØY VGS (11-39,82 Nordland (11-40,42 Karakterpoengsum nåværende trinn ANDØY VGS - Studiespesialisering (11-36,42 ANDØY VGS - Elektrofag (11-35,36
Ver.0.00 Side: 6 av 10 ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon (11-35,0 ANDØY VGS (11-36,04 Nordland (11-36,55 Karakterpoengsum forrige skoleår ANDØY VGS - Studiespesialisering (11-38,77 ANDØY VGS - Elektrofag (11-38,11 ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon (11-29,54 ANDØY VGS (11-37,63 Nordland (11-37,94 Mens karakterutviklingen på TIP ved a vgs er positiv ser vi at utviklingen på studiespesialiserende har en nedgang. Dette kan skyldes at mange fag, spesielt realfag, på studiespesialiserende utfordrer elevene mer enn de er vant med. På yrkesfag kan resultatet være både at elevene får innfridd flere av forutsetningene for å lykkes i skolen, eks praktiske fag og lærere som er bevisst elevenes forutsetninger. Totalt sett har skolen til dels store svingninger fra år til år. Skolen la fram egen statistikk for samtlige studietilbud. Alle elevene som har søkt skolen kommer inn på ønsket tilbud og det er tidvis utfordringer knyttet til elevenes forutsetninger. Skolen har fokus på å øke andelen elever som får fullført og bestått. Skolen gjennomfører kartleggingsprøver, men bør jobbe mer systematisk med oppfølgingen. Elevene som trenger oppfølging i grunnleggende ferdigheter er spredt på mange tilbud og det gjør det vanskelig å finne fellestid til organisering av styrket opplæring. Til høsten kommer det i tillegg NY GIV elever som dermed utfordrer skolen ytterligere. Det skal gjennomføres sommerskole 2013, og skolen har eksamenskurs som har gitt gode resultat for de som stryker til eksamen og må ta ny eksamen på høsten. Skolen har gode rutiner for samarbeid med grunnskolen på a i forhold til spesialundervisning, men de mener faglig samarbeid kunne vært bedre. I forbindelse med Ny Giv har de fått til et samarbeid om matematikk. Skolen har dette året en utfordrende elevgruppe med gutter på studiespesialiserende. De er uten ambisjoner og usikker på videre valg. Dette kombinert med ambisiøse jenter medfører en del støy. For å få bedre gjennomføring har skolen i dette tilfelle hatt fokus på enkelteleven og forberedelse til eksamen. I tillegg har det store antall elever minoritetsspråklige som kom ved skolestart ført til problemer. Det er løst gjennom tilleggsressurs til rådgiver. Det har vært en suksess. TIP elevene har hatt en fin utvikling og lærerne har her vært bevisst å legge praksis så nært opp til elevenes hverdag som mulig. De har også jobbet med å tydeliggjøre karakterkravene for å komme inn på Vg2. Vurderingspraksis ved skolen vil være tema høsten 2013.
Ver.0.00 Side: 7 av 10 LOSA «ploger» fellesfag. Pedagogisk er dette en utfordring i forhold til yrkesretting. Skolen har ikke vært nok aktiv i forhold til FYR-prosjektet, og vil se på muligheten for å få representanter til Andenes for å «markedsføre» satsningen. PTF er vanskelig å organisere ute i bedrift pga mangelen på bedrifter. Det er blant annet vanskelig å få forsvaret, som er en stor arbeidsplass på stedet, med på opplæringsarbeidet. PTF gjennomføres derfor i hovedsak på skolen i hele praksisuker (6 uker totalt). Skolen «ploger» fellesfag gjennom hele skoleåret. Skolen utnytter digitale verktøy godt, spesielt på studiespesialiserende og elektrofag. Utfordring på TIP siden det i for stor grad distraherer elevene. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen blir formidlet til hele skolen. Ledelsen tar først en gjennomgang før den følges opp på avdelingsnivå og i hver enkelt klasse. I følge PULS og de tilbakemeldinger vi fikk under skolebesøket er læringsmiljøet ved skolen godt. Det er en liten oversiktlig skole hvor elever og ansatte kommer tett innpå hverandre. Det gjennomføres startsamtaler med alle elevene når de kommer til skolen for å bli kjent med eleven og kunne gi innspill på hva de kan forvente av skolen. Skolen har en bevisst holdning til hvem som skal være kontaktlærere og gir dem økt kompetanse i relasjonsledelse og LØFT. For å styrke læringsmiljøet og bli bedre kjent med elevene har skolen et oppstartprogram hvor de nevnte samtalene med elevene er lagt inn og aktiviteter ute i det fri. Den siste aktiviteten er i hovedsak styrt av kroppsøvingslærerne, men skolens ledelse ønsker at flere lærere skal engasjere seg og bidra i denne sammenhengen. Det gjør det mindre sårbart og arbeidsbelastende for de som har initiativet i dag. Skolen har en god rådgivertjeneste og karriereveiledning, også på studiespesialiserende. Skolen har helsesøster annen hver uke. Det gjør denne tjenesten ustabil og at det ved for eksempel sykdom eller helsesøster er på kurs den dagen hun skulle vært ved skolen, kan bli lang tid mellom hver gang hun er til stede. Også denne skolen ser at antall elever med psykiske vansker øker og skulle derfor ønske de hadde større tilgang til helsesøster. Skolen ser at de av samme årsak også bør styrke elev- og miljøtjenesten for å få flere elever til å fullføre. De tillitsvalgte mente det var nødvendig å ta en diskusjon rundt elevenes prestasjoner ikke bare karakterer. Mange elever får stadig nye sjanser og det oppleves at de ikke setter pris på at de får skolegang. Liten konkurranse for å komme inn på ulike studietilbud og skolen har ingen konsekvenser om elevene uteblir. De ser positivt på at flinke elever skal få større fokus. Håndbok for psykososialt miljø er ikke godt nok kjent ved skolen. Den ligger i kvalitetssystemet og skolen skulle gjøre den mer tilgjengelig for elevene. Elevrådet mente samarbeidet med ledelsen var god. 2-3 møter dette året. Både tillitsvalgte og varamedlemmer deltar i møter i elevrådet. Det har vært greit å få tillitsvalgte i de ulike klassene, men en utfordring å finne tidspunkt for felles møter. De har god hjelp av elevrådskontakt, spesielt i starten av skoleåret. Informasjon om møter skjer over facebook.
Ver.0.00 Side: 8 av 10 Elevene vi møtte var fornøyd med opplæringen de får ved skolen og mente relasjonen lærer elev var god. Elevene tok opp at de ønsket at lærerne på romteknologi var mer «tett på». Det ble vist til at det var vanskelige fag og det var behov for mye hjelp fra lærerne. Det ble også tatt opp at veiledning knyttet til programfag i Losa ble opplevd som en utfordring. Generelt mente elevene at det burde være bedre koordinering mellom lærerne ved planlegging av prøver og heimearbeid som kommer til samme tider. Lærerne burde være flinkere til å følge prøveplanene som var lagt. Skolen sliter med fravær og elevene mente det var mange årsaker. For eksempel mente de at «kjedelige» fellesfag på starten av dagen var lite heldig og at disse fagene burde flyttes til slutten av dagen. Elever på studiespesialiserende har UB hvor de gir leksehjelp til elever i grunnskolen. Det er 15-30 elever som deltar i fagene spansk, matematikk og samfunnsfag. Tiltaket har fått så god oppslutning at de har vært nødt til å sette begrensning. Elevene ga uttrykk for at de valgte skolen fordi den var nær heimplassen og at skolen hadde godt læringsmiljø. De mente samholdet på skolen var godt mellom elevene. Det var greit å være god og de fikk god faglig veiledning. Noen av elevene ga uttrykk for at «trynefaktoren» kunne være avgjørende ved vurdering og ønsket seg anonym vurdering i fag. Jentene var kritisk til vurdering i kroppsøving og mente det var mye fotball. 7. Samarbeid foreldre/ hjem skole. Skolen hadde foreldremøter og elevsamtaler med foreldrene. I tillegg gjennomføres startsamtaler med den enkelte elev. Skolen har romteknologi med elever fra hele landet. Her har de laget gode rutiner for å holde kontakt med foreldre siden en god del av disse elevene er over 18 år. Elevene gir skolen tillatelse til å holde kontakt med foreldrene og dette var elevene fornøyd med. 8. Ledelse, struktur, organisasjonsutvikling, rammebetingelser videregående skole er en liten og oversiktlig skole. De har en stabil ledelse som har vært ved skolen lenge, og mye «sitter i veggene». Dette er også en utfordring i forhold til at en kan bli «husblind». Dette er skolens ledelse klar over. Sykefraværet er lavt og de ansatte opplever skolen som en god arbeidsplass. Utfordring framover blir synkende elevtall og kvalifisert personale. Skolens ledelse er klar på at læringsmiljø og arbeidsmiljø henger sammen. Gjensidig positiv oppmerksomhet skaper et bedre klima for samarbeid og påvirker måten ansatte og elever samarbeider på. Det legges vekt på å ha en kultur hvor en bryr seg om hverandre. Skolen har hatt en egen utviklingsplan gjennom flere år. Den skulle vært revidert men det er en utfordring å starte en slik prosess når de har en så liten ledelse. Det er kun rektor som ikke underviser i ledergruppa. Ledelsen sier de klarer det daglige trykket, men det er vanskelig å få til det gode utviklingsarbeidet. Ledelsen har allikevel startet et arbeid med å utarbeide tydelige planer for neste skoleår. Målene og hovedsatsingene er klare og etter oppfordring fra fylkesutdanningssjefen vil de her også legge inn verdigrunnlaget for skolen, som i dag «sitter i veggene».
Ver.0.00 Side: 9 av 10 Det er en utfordring for skolen å skaffe kvalifisert personale på flere fagområder. I dag er det en del godt voksne stabile lærere som dekker for eksempel sentrale realfag. Av erfaring vet de at det blir en utfordring å få rekruttert nye lærere i fremtiden. Ledelsen jobber også med å organiserer og finne en bedre bruk av fellestid ved skolen. Delingskulturen kunne vært bedre ved skolen. Det oppleves også at det kan være litt forskjellig praksis hos lærerne og gjennom erfaringsdeling kan skolen bli bedre på felles forståelse av regelverket. Fra høsten vil de sette av tid til faste tema i tråd med utviklingsplan. Et tema som vil bli satt på dagsorden er «multitasking». De tillitsvalgte var også opptatt av at fellestida også ble brukt til refleksjon og drøfting i forhold til utviklingsarbeid. Tillitsvalgte er fornøyd med at det skal bli bedre styring på disse møtene og synes erfaringen fra arbeidet med utviklingsmålene var positive. Lærerne spesielt føler at ved å få satt tema på dagsorden i fellestiden kan gjøre at de føler seg mindre alene. De tillitsvalgt ba om at det også ble satt av tid til tema/oppgaver for ikke-pedagogisk personale. KS-systemet er ikke på plass, men det skal tilsettes KS-leder fra 01.08.2013. Skolen kom med i siste runde i dette arbeidet. Skoleledelsen påpekte at intranett i NFK fungerte dårlig slik systemet var i dag. Lokal informasjon må vike for fort for sentral informasjon fra NFK. Det gjør det mindre attraktivt å bruke intranett som informasjonskanal lokalt. NFK må finne løsninger som tydeliggjør hva som skal ligge hvor. Oversikt over gjennomført opplæring (timetelling) er god ved skolen Bibliotekar fikk mye positiv oppmerksomhet både fra ledelse, elever og ansatte. Alle mente dette var blitt en stor ressurs for skolen som bidro godt for å styrke opplæringen ved skolen. Skolen har et godt samarbeid med de tillitsvalgte som opplever å bli tatt på alvor og får god informasjon. Det kommer innkalling med sakliste og det er enighet om at møtene gjennomføres etter behov. Tillitsvalgte mente ledelsen var god på å involvere de ansatte i starten og slutten av skoleåret. De kunne ønske seg mer engasjement gjennom hele skoleåret. Tillitsvalgte mente det var godt kollegialt samarbeid og det var lett å spørre andre om hjelp når det var nødvendig. Kontorpersonalet savner regionale samlinger for utveksling av kunnskap og bygge nettverk. Dette er en liten skole hvor de ikke har flere å dele med og blir derfor mer avhengig av å komme på kurs i for eksempel lønn, reiseregninger osv. Elever og ansatte opplever å ha et godt forhold til skoleledelsen. Trivselen er god ved skolen og gjennomføringsgraden er høg. Resultatene er på det jevne, og det bør reflekteres over hvordan kan en løfte hele elevgruppen et steg videre.
Ver.0.00 Side: 10 av 10 Videre oppfølgning 1. Videreutvikling av det analytiske arbeidet I likhet med våre øvrige skoler er det viktig at a vgs videreutvikler den analytiske kompetansen. Hva gjør man når man lykkes? Hvordan bruker de denne kunnskapen for å utvikle skolen videre? Oppmerksomheten rundt hva som egentlig skjer i klasserommet må styrkes ytterligere. Skolen oppfordres til hele tiden å ha oppmerksomhet rundt egne resultater og hva som kan gjøres for å styrke elevenes læringsresultat og læringssituasjon. 2. Vurderingspraksis Skolen må sette fokus på dette arbeidet. Elevene bekreftet at vurderingspraksis ikke var god og viste spesielt til kroppsøving. De kjenner for lite til hva som skal til for å forbedre karakterene. Dette må følges opp i god gjennom fagsamtaler slik at elevene gis anledning til å kunne forbedre seg. 3. Yrkesretting av fellesfag Skolen oppfordres til å bruke FYR prosjektet aktivt og invitere lærere fra signalskolen til a. 4. Systematisk bruk av fellestid Både ledelse og tillitsvalgte var opptatt av å finne bedre måter å ivareta fellestiden på. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen til tematisere samlingene slik at de styrker grunnlaget for refleksjon og samhandling. 5. Visjon og pedagogisk plattform - utviklingsplan Skolen har tidligere hatt en tydelig plan men den har ikke blitt revidert de senere år. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen til følge opp det arbeidet som er satt i gang våren 2013 og få på plass en helhetlig utviklingsplan. I dette arbeidet blir det viktig å engasjere de tillitsvalgte. Avsluttende merknader Skolen har et godt lærings og arbeidsmiljø og har mange gode tiltak for å forbedre elevenes læringsresultat og bevare et godt læringsmiljø. videregående skole må strekke seg for å nå de målene vi har satt for utdanningssektoren i Nordland, men bør ha gode muligheter. Skolen bes innen 25.6.2013 gi en skriftlig tilbakemelding på om en har merknader til rapporten etter skolebesøket, samt kommentere hvordan en tenker å følge opp de forbedringsområdene som er påpekt i rapporten. Skolen bes også gi tilbakemelding om det i tilknytning til oppfølgningspunktene ønskes særskilt oppfølgning fra/samarbeid med utdanningsavdelingen. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef