Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet
Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende bakterier 1986: Første utbrudd i sykehus 1980-1990-tallet: ESBL hovedsakelig sett hos K. pneumoniae og hos alvorlig syke og pasienter i sykehus 2000-tallet: Kraftig økning hos E. coli og K. pneumoniae i ulike deler av verden Særlig økning av CTX-M-enzymer ESBL-resistens hos tarmbakterier. Strama 2007
Eurosurveillance 2008;13(47)
EARSS: ESBL, K. pneumoniae i blod 2007
EARSS: ESBL, E. coli i blod 2007
Ulike studier, andel ESBL 21 %, CA-UVI, E. coli, Tyrkia 04-05 5,2 % i spansk, tilsvarende studie i 2006 6,5 % CA-BBI, E. coli, Spania 12,9 % CA-BBI, K.pneumoniae, Spania 26,8 % CA-BBI, K.pneumoniae, UK Eurosurveillance 2008;13(47)
Ulike studier, tarmbærerskap Prevalens av ESBL, Spania 1991-2003 Økning fra 1 % til 5 % hos polikliniske pasienter Økning fra 1 % til 12 % hos inneliggende pasienter 4 % hos friske frivillige i 2004 Eurosurveillance 2008;13(47)
Konklusjoner og trender i Europa Lav, men økende andel ESBL i Skandinavia, enkelte utbrudd Høy og økende andel i sør, øst og i UK Stor og økende spredning av enkelte kloner, særlig med CTX-M-enzym Økende andel andre resistensmeksnismer ssammen med ESBL ESBL spres også med dyr, mat og fôr Eurosurveillance 2008;13(47)
Andel ESBL rapportert til NORM, Norge 2005 2006 2007 E. Coli i blod 1,1 % 1,2 % E. Coli i urin 0,4 % 0,3 % 0,8 % K. Pneumoniae i blod 0,7 % 1,1 %
ESBL i Norge Rapportering av økende antall påvisninger av ESBL ved norske medisinsk mikrobiologiske avdelinger Ingen systematisk innsamling av alle funn Meldingsplikt til MSIS? Hvis forholdsvis like mye ESBL som i Sverige, ville ESBL utgjøre ca. 7 % av alle meldinger til MSIS
Hvordan overvåke ESBL i Norge?
Bakgrunn Ingen klinisk sykdom (som meslinger eller meningokokksykdom), men en gruppe resistensenzymer Ikke bare hos én bakterieart, men kan påvises hos en hel familie (Enterobacteriaceae) ESBL Extended Spectrum Beta-Lactamase Utvidet antibiotikaresistens hos bakterier Entydig definert? Tre hovedgrupper enzymer (TEM, SHV, CTX-M), mange kloner innenfor hver Genet for resistensenzymet kan overføres mellom bakterier (horisontalt, vertikalt) Hva skal vi da overvåke?
Beskrivelse av overvåkingssystem Hvorfor folkehelseproblem Hva målsetting Hvordan gjennomføring Hvor mye ressursbruk
Hvorfor overvåke ESBL? ESBL-produserende bakterier kan gi alvorligere infeksjoner og økt risiko for død ESBL kan spre seg raskt og overføres mellom bakterier Høy andel av ESBL hos bakterier gir færre valgmuligheter av antibiotika å bruke i behandling
Målsettingen med overvåking? Målsettingen må være beskrevet SMARTe mål Spesifikk Målbar Aksjonsorientert (handlingsorientert) Realistisk Tidsramme
Målsettinger med ESBL-overvåking? 1. Følge utviklingen av resistens hos de enkelte bakterieartene nasjonalt over tid 2. Oppdage alle pasienter med ESBL som legges inn i norske helseinstitusjoner 3. Identifisere risikofaktorer for å være bærer av bakterie med ESBL 4. Oppdage utbrudd
Hvordan? Etter målsetting 1 4
1. Følge utviklingen av resistens hos de enkelte bakterieartene nasjonalt over tid Sammenliknbar måte hver gang Velge ut representative bakterier (E. coli, K. pneumoniae) fra definerte prøvelokalisasjoner (blod, urin, fæces) fra definerte pasientgrupper (innlagte, fra intensivavdeling, polikliniske, hos fastlege) NORM E. coli i blod or urin, K. pneumoniae i blod Utvide?
1. Følge utviklingen over tid -2 Gjentatte undersøkelser (surveys) av definerte populasjoner? Hvilke grupper er viktig å undersøke? Vanlige folk, sykehusinnlagte, subgrupper av innlagte? Ukerapporter fra medisinsk mikrobiologiske avdelinger? Definere og avgrense som forrige bilde Teller (# ESBL) og nevner (# undersøkte) Svært grov metode Kan vi kontrollere for endringer over tid?
2. Oppdage alle pasienter med ESBL som legges inn i norske helseinstitusjoner Screene alle pasienter som kan tenkes å ha bakterier med ESBL Entydig definerte risikogrupper eller undersøke alle? Hele sykehuset eller risikoavdelinger? Mange prøvelokalisasjoner (kateterurin, sår, fæces)? Sensitivitet av undersøkelsene mister vi mange? Konsekvenser av positive og negative funn? Realistisk? Kostnad vs. nytte? SMART?
3. Identifisere risikofaktorer for å være bærer av bakterie med ESBL Kohortundersøkelse Definere og avgrense som under punkt 1 Samle detaljerte kliniske, mikrobiologiske og risikovariabler Ressurskrevende SMART? MSIS Kohort som over, men mangler info om en del av variablene over SMART? Kasus-kontroll-undersøkelse Kan vi kontrollere tilstrekkelig for skjevheter?
4. Oppdage utbrudd Nasjonalt Ukerapport fra medisinsk mikrobiologiske avdelinger Analysere trender På den enkelte institusjonen Medisinsk mikrobiologisk avdeling er sentral Hvordan? Intuisjon Årsrapport, analysere trender Statistisk prosesskontroll SMART
Ressursbruk 1. NORM Definert og overkommelig, og som en del av et eksisterende system Utvidelse trenger ikke bli veldig dyrt 1. Ukerapportering Rimelig ressursbruk, paralleller fra virologi, men må nyutvikles 2. Screen ved innleggelse Kan bli svært omfattende og kostbart 3. MSIS Svært ressurskrevende, liten ekstra nytte 4. Utbrudd i helseinstitusjoner Medisinsk mikrobiologiske avdelinger viktig rolle Kunnskapsinvestering (SPC), så rimelig