Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold for den enkelte. Regjeringen vil gjennom miljøterapeutiske tiltak og tilrettelegging av kultur og aktivitetstilbud, stimulere til økt livskvalitet. (Demensplan 2015, s.19)
Ulike definisjoner, har sine røtter i sosiologien på 50-tallet. Handler om å ha det godt, trives, føle seg lykkelig. En subjektiv opplevelse handler om hva enkeltmennesket definerer som et godt liv for seg. Handler om både psykiske velvære og levekår (men ikke alle livskvalitetsdefinisjoner inneholder begge aspektene). Handler om forventninger til livet / faser i livet og i hvilken grad forventningene blir innfridd. Må sees i sammenheng med det livet man har levd og hvilke forventninger og håp man han for resten av livet (spesielt for eldre). = globalt perspektiv (De Haes og van Knippenberg 1985). WHO (1995, s. 1405)
En persons livskvalitet er høy i den grad personens bevisste kognitive og affektive opplevelse er positiv, og lav i den grad personens bevisste kognitive og affektive opplevelse er negativ Høy livskvalitet for en person innebærer at personen: Er aktiv Opplever samhørighet med andre Har en god selvfølelse Har en grunnstemning av glede (Næss, 2001)
Føle seg nyttig Være uavhengig Ha selvbestemmelse Ha støtte fra nære andre Føle seg sterk Føle seg trygg Oppleve å mestre Ha god helse og det å kunne være aktiv (Wahl og Hanestad 2007) Hvordan kan vi legge til rette for og hjelpe sykehjemsbeboere til dette?
Personsentrert omsorg handler om å se på personen med demens som en person med følelser, rettigheter, ønsker og en livshistorie som preger personen, slik som før vedkommende fikk demens (Mjørud M, Engedal K & Røsvik J, 2013, Demensomsorgens ABC, hefte nr.1) V = et Verdigrunnlag som anerkjenner mennesket absolutte verdi I = en Individuell tilnærming som vektlegger det unike i hvert menneske P = evnen å forstå verden fra personens Perspektiv S = etablering av et støttende Sosialt miljø (Brooker D, 2013, s. 9)
I personsentrert omsorg legges det vekt på at personlighet, livshistorie, grad av demens, helsetilstand og sosiale behov må ligge til grunn for vår vurdering av hva som er gode miljøtiltak for den enkelte (Kitwood T, 1999).
Svært mange personer med demenssykdom har nevropsykiatriske symptomer eller atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD), som apati, angst, agitasjon, aggresjon og vrangforestillinger. Dette er trolig de mest belastende symptomene ved demens og har avgjørende betydning for sykdomsforløp og livskvalitet. Å behandle eller dempe disse symptomene er viktig for å fremme god livskvalitet hos personer med demens.
Miljøbehandling er å tilrettelegge det fysiske og sosiale miljøet slik at personen kan bruke sine ressurser gjennom aktiviteter som støtter personenes selvfølelse og mestring. Å skape trivsel, aktivitet, glede, velvære og livskvalitet og dermed redusere angst og uro er viktige mål ved miljøbehandling av personer med demens (Rokstad og Smebye, 2009).
Miljøbehandling omfatter innendørs og utendørs omgivelser Miljøbehandling er individuelle tiltak og/eller gruppetiltak Miljøbehandling handler om organisasjonsstruktur. Miljøbehandling er en aktivitetsrettet form for behandling som har som mål at personer med demens skal opprettholde et selvstendig liv lengst mulig ved å bedre kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter (Vatne S, 2006).
Dagliglivets aktiviteter; måltider, stell, husarbeid, hagearbeid mm Minnearbeid / reminisens Fysisk aktivitet Sang og musikk Åndelige aktiviteter Sansestimulering, bruk av sansehage Samvær med dyr mm
Bli kjent med personen Å fremme livskvalitet for personer med demens Omsorgsfilosofi: personsentrert omsorg Ha kunnskap om sykdom og symptomer Gi individuelt tilpasset miljøbehandling Økt mestring Fylle dagene med noe meningsfullt Opprettholde selvstendighet - økt livskvalitet
Brooker, D. (2013). Personsentrert demensomsorg : veien til bedre tjenester. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. De Haes, J. C. M., Van Knippenberg, F.C.E. (1985) The quality of life of cancer patients: A review of the literature. Institute of Social Medicine, University of Leiden, 2333, AL Leiden disease. Int Psychogeriatr. 17(3):353-70 HOD. (2007). Demensplan 2015 "Den gode dagen". Delplan til Omsorgsplan 2015. Oslo: Retrieved from http://www.regjeringen.no/upload/hod/vedlegg/omsorgsplan_2015/demensplan2015.pdf. Kitwood, T., Høeg, D., & Johnsen, N. (1999). En revurdering af demens: personen kommer i første række. Frederikshavn: Dafolo. Mjørud, M., Engedal, K., & Røsvik, J. (2013). Demensomsorgens ABC: miljøbehandling : studiehefter. Tønsberg: Aldring og helse. Næss, S. (2001) Livskvalitet som psykisk velvære. NOVA, Oslo Rokstad, A. M. M., & Smebye, K. L. (2009a). Personer med demens : Møte og samhandling. Oslo: Akribe. Vatne, S (2006) Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk
Signe Tretteteig Ph.D Stipendiat Tlf. 33341973 Mobil: 90108938 E-post: Signe.tretteteig@aldringoghelse.no