FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA

Fylles ut av kandidaten: FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Del 1 Videreutdanningens navn: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom Helsesøsterutdanning Videreutdanning til hygienesykepleier/smittevernrådgiver Årsstudiet i kristen sjelesorg (kryss av): Heltid: Deltid: x Del 2 Kandidatnummer: (Brukes kun 420 og 404 ved fordypningsoppgave i form av artikkel) Veileders navn: (Brukes kun ved Signe Myklebust fordypningsoppgave i form av artikkel) Kull: VU helsesøster 12 Semester og år: 4. semester. 2014 Tidspunkt og dato for 31.01.2014 innlevering: Kl. 13.00 Antall sider vedlagt dette 19 forsidearket: Antall ord: 2992

Sammendrag Bakgrunn: Helsesøstre får i praksis mange spørsmål rundt søvn. Forskningen viser at opp til 45 % av 6 måneders gamle spedbarn har søvnproblemer(price, Wake, Ukoumnne & Hiscock, 2012). Søvnproblemer hos spedbarna påvirker samspillet i hele familien(misvær & Lagerløv, 2013). Hensikten: Gjennom forskning finne ut hvilke søvnintervensjoner som kan benyttes for at spedbarn skal etablere gode søvnvaner. Metode: Litteraturstudie med søk i databasene Svemed+, CINHAL, Psycinfo og Cochrane Library. Hovedresultat: Tre oversiktsartikler og en kvalitativ studie ble plukket ut. To av oversiktsartiklene konkluderer med at ekstensjon, foreldreundervisning og rutiner er virkningsfulle søvnintervensjoner, og at de har stor empirisk støtte på tvers av studier med høy kvalitet(mindell, Kuhn, Lewin, Meltzer & Sadeh, 2006; Sørensen 2009b). Den kvalitative studien fant ut at foreldrene til barn med søvnproblemer trenger støtte(hanna & Rolls, 2001). Den siste oversiktsartikkelen er negativ til søvnintervensjoner til spedbarn de første 6 månedene(douglas & Hill, 2013). Konklusjon: Foreldreundervisning om spedbarnssøvn og gode rutiner er godt dokumenterte søvnintervensjoner. Ekstensjon er den mest effektive søvnintervensjonen, men er omdiskutert med tanke på mor- barn tilknytning. Helsesøster må vurdere når denne intervensjonen skal formidles. Støtte fra helsesøster er viktig for at foreldrene skal kunne gjennomføre søvnintervensjonene. Nøkkelord: helsesøster, spedbarn, foreldre, søvn, søvnintervensjoner

Abstract Background: The Public helth nurses are in their practice frequently asked about sleep. Research shows that up to 45 % of six months old infants have trouble sleeping(price, Wake, Ukoumnne & Hiscock, 2012). Sleep problems among infants influence the interaction within the whole family(misvær & Lagerløv, 2013). Aim: Find out which sleep interventions that can be used in order to establish good sleep habits for the infant through research. Method: Literature Study of search in databases Svemed+, CINHAL, Psycinfo og Cochrane Library. Main Results: Three reviewd articles and one qualitative study were selected. Two of the reviewd articles conclude that extension, parent education and routines are effective sleep interventions, and they have large empirical support across studies whith high quality(mindell, Kuhn, Lewin, Meltzer & Sadeh, 2006; Sørensen 2009b). The qualitative study found that parents of infants with sleep problems need support(hanna & Rolls, 2001). The last review article is negative to sleep interventons for infants during the first six months(douglas & Hill, 2013). Conclution: Parents education about infant sleep and good routines are well documented sleep interventions. Extension is the most effective sleep intervention, but is considred controversial in terms of mother-child attachment. The public health nurse must consider when this interventions should be conveyed. Support from the public health nurse is important for parents, so that they can conduct sleep interventions. Keywords: public health nurses, infants, parents, sleep, sleep interventions

INTRODUKSJON Søvn er viktig for at barn skal utvikle seg og kunne bruke evnene sine best mulig. Søvnen påvirker humør, trivsel og fysiske helse. Det er derfor en viktig oppgave for foreldrene å legge til rette for nok søvn med gode søvnvaner så tidlig som mulig(sørensen, 2009a). Det står i veilederen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten at helsesøster skal drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette står også i de yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere(sosial og helsedirektoratet, 2004; Norsk Sykepleierforbund, 2011). Siden helsesøster møter opp mot 100 % av alle spedbarn, står hun i en særstilling til å formidle søvnintervensjoner, slik at foreldrene kan etablere gode søvnvaner for spedbarnet sitt. Søvn er satt opp i helsestasjonsprogrammet som et tema for konsultasjonene(sosial og helsedirektoratet, 2004; Misvær & Lagerløv, 2013). Det vi vil finne ut i artikkelen, og som er vår problemstilling, er: «Hvilke søvnintervensjoner kan benyttes for at spedbarn skal kunne etablere gode søvnvaner?». Vi har valgt å se på hvilke søvnintervensjoner helsesøster kan formidle, men vi har ikke sett på hvordan hun pedagogisk gjør det. Bakgrunnen for valg av temaet er at helsesøstre i praksis får mange spørsmål rundt søvn(misvær & Lagerløv, 2013). Forskning viser at opp til 45 % av 6 måneders gamle spedbarn, har søvnproblemer(price, Wake, Ukoumnne & Hiscock, 2012). Når barn har søvnproblemer vil dette påvirke resten av familien. Foreldrene får et søvnunderskudd. Søvnmangel gir nedsatt tålmodighet, svekket konsentrasjon, dårligere humør og økt engstelse. Dette kan påvirke samspillet i familien. Søvnunderskuddet kan også gjøre at de fungere dårligere på jobb og sosialt, og temaet er derfor av samfunnsmessig interesse(misvær & Lagerløv, 2013; Heier & Wollan, 2005). Det er et internasjonalt satsningsområde å forske på samspill mellom søvn, døgnrytme, helse og utvikling hos barn(sørensen, 2003). 3

METODE Artikkelen er en litteraturstudie, der problemstillingen besvares med bakgrunn i aktuell forskning på området. Hensikten er å presentere gjeldende kunnskap, og gjøre den kjent(lerdal, 2012). Gjennom Helsebiblioteket har vi søkt i Svemed+, CINHAL, Psycinfo og Cochrane Library. Vi har fortrinnsvis brukt søkeordene sleep, sleepdisorder, infant, intervention og method, ordene er brukt enkeltvis eller i kombinasjon med hverandre. Referanselistene i relevante artikler ble gjennomlest, og i etterkant søkte vi opp disse primærkildene ved hjelp av forfatter og tittel. Vi fant mye forskning om søvn og spedbarn. Det er positivt for litteraturstudiet at det finnes mye forskning rundt temaet. Samtidig gjorde vår tidsbegrensning det vanskelig å få et godt og riktig overblikk over forskningen. Vi valgte derfor fortrinnsvis å bruke oversiktsartikler for å besvare vår problemstilling. En oversiktsartikkel tar opp og vurderer kritisk forskning som allerede er presentert i vitenskapelige tidsskrifter, og skal gi en oppsummering av forskningen innen et felt(dalland, 2012). Vi har valgt å se på artikler som er nyere enn ti år, der den nyeste forskningen blir prioritert først. Vi har søkt etter artikler med norsk, svensk, dansk eller engelsk språk. Litteratursøket gav oss til sammen 96 treff. Vi leste titler og/eller abstracter på disse, og avgjorde på bakgrunn av dette om det var relevant å lese hele artikkelen. De ekskluderte artiklene omhandler viktigheten av søvn og søvnproblemer hos syke barn. Disse ville ikke gi svar på vår problemstilling. 24 artikler som omhandlet spedbarn, søvn og hvordan få spedbarnene til å sove, ble gjennomlest. Fire av disse ble inkludert. De handlet direkte om hvordan man kan hjelpe spedbarna til å sove. Artiklene er fagfellevurdert. Vi vurderte i tillegg artiklene opp mot sjekklistene til kunnskapssenteret, for å se om de fylte kriteriene for gode studier. Den metodiske kvaliteten på 3 av de inkluderte artiklene er av høy eller moderat kvalitet. Den norske artikkelen har en lav metodisk kvalitet, men artikkelen har oppsummering med gode søvntiltak, som vi opplever som relevante(kunnskapssenteret, 2008). Alle studiene kommer fra vestlig kultur, og vi mener de kan omgjøres til norske forhold. Tre av studiene er oversiktsartikler, og kommer fra USA, Norge og England. Videre har vi en kvalitativ studie, som er fra Australia, med bruk av fokusgrupper. 4

Tabell 1: Oversikt over antall relevante og inkluderte artikler Database Treff Relevante Inkluderte SveMed+ 14 3 1 Cochrane Library 3 1 0 Chinal 31 8 1 Psycinfo 48 12 2 Tabell 2: Funn i artiklene Forfatter og utgivelsesår Land Hensikt Design/ Metode Resultat B. Hanna & C. Australia Vurderer hvordan senter for Kvalitativ studie Foreldrene til Rolls foreldre med små barn støtter med 28 deltakere spedbarn med 2001 (11) kvinner som har spedbarn med søvnproblemer. fordelt på 4 fokusgrupper søvnproblemer, trenger støtte. J. Mindell, B. USA Se på/undersøke effekten av Oversiktsartikkel Flere vel definerte Kuhn, søvnmetoder som brukes på basert på 52 peer- søvn intervensjoner D. Lewin, L. Meltzer & små barn. reviewed studier, hentet fra PsycLIT og MEDLINE. gir pålitelige og holdbare endringer. På tvers av alle A. Sadeh studiene 2006 (29) rapporterte 94 % at søvn intervensjonene gav betydningsfull bedring av søvnvanskene. 5

E. Sørensen Norge Formidle kunnskap om Ikke systematisk Kunnskap om søvn 2009 ( 129) søvnforstyrrelser hos barn og unge. litteratursøk i PubMed og god søvnvaner kan forebygge og bedre søvnforstyrrelser. P.S Douglas & England Finne ut om Oversiktsartikkel Søvnintervensjoner P. S Hill søvnintervensjoner før barnet er 6 måneder har positivt utfall basert på 42 peerreviwed studier de første 6 månedene kan gi på mor og barn. hentet fra PubMed, uønskede utfall CINAHL og som økt gråt, Cochrane Database opphør av of Systematic melkeproduksjonen Reviews., økt engstelse hos mor. 6

RESULTAT Resultatene fra artiklene er delt inn etter hvilke søvnintervensjoner som kan brukes når foreldrene skal hjelpe spedbarnet til å etablere gode søvnvaner. Ekstinksjon I den Amerikanske oversiktsartikkelen fra 2006, ble 52 peer reviewed studier om søvnintervensjoner gjennomgått. I oversiktsartikkelen er det 19 studier som etterprøver om ekstinksjonen har effekt på innsovning og nattlige oppvåkninger. Positiv effekt ble funnet i 17 av studiene. Altså viser artikkelen at det å legge barnet til fast tid, forlate soverommet og la barnet være i fred til neste morgen, uten å reagere på rop, gråt eller sinne, har høy effekt på søvnproblemer. Gradert ekstinksjon går ut på at man etter legging følger et fast skjema, hvor man enten går inn til barnet med faste mellomrom(for eksempel hvert femte min), eller med gradvis økende mellomrom(for eksempel hvert femte,- 10.,- 15. osv. minutt). Denne intervensjonen ble studert i 14 av de utvalgte studiene, og alle rapporterte positive utfall. Ekstinksjon med foreldrene til stede, er en nyere variant av ekstinksjon. Noen foreldre opplever denne tilnærmingen mer akseptabel, og har derfor større sjanse for å gjennomføre metoden. Fire studier med 290 barn involvert, fant metoden effektiv(mindell, Kuhn, Lewin, Meltzer & Sadeh, 2006). I den norske oversiktsartikkelen fra 2009, skriver forfatter Eli Sørensen at ekstinksjon er den søvnintervensjonen som har høyeste nivå av kunnskapsbasert praksis. Sørensen hevder at ekstinksjon uten foreldrene til stede, virker i løpet av 2-3 dager, men hun trekker fram at metoden kan være tøff for de voksne. Dersom de gir etter og går inn til barnet, forsterker det den uønskede atferden og søvnforstyrrelsen opprettholdes. Ekstinksjon med foreldrene til stede kan være lettere å gjennomføre fordi den oppleves mer akseptabelt for foreldrene. I denne tilnærmingen skal foreldrene heller ikke gi noen form for respons verken med øyekontakt, verbal eller fysisk kontakt(sørensen, 2009b). 7

Rutiner I artikkelen til Sørensen kommer det frem at kunnskap om gode søvnvaner kan forebygge og bedre søvnforstyrrelser. Hun konkluderer med at for alle typer søvnintervensjoner, bør faste rutiner ligge til grunn. Med dette mener hun at man skal ha en regelmessig plan for dagens aktiviteter. Rutinene rundt sengetid skal være konsekvente. Spedbarnet skal legges før det sovner, men være døsig. Og sovne på egenhånd i egen seng er viktig. Kos og mat skal ikke gis i leggesituasjonen. Kosedyr er noe spedbarnet bør oppmuntres til å bruke. Stedene som spedbarnet sover på, skal være lyse på dagtid, og mørke om natten. Temperaturen på soverommet bør være 18-20 grader, og det bør ikke være for mye støy der. Foreldrene skal formidle og gjennomføre tydelige grenser(sørensen, 2009b). Den Amerikanske oversiktsartikkelen så også på effekten av rutiner. To studier med 81 barn tok for seg dette, begge viste at rutiner har god effekt(mindell et al., 2006). Foreldreundervisning Den amerikanske oversiktsartikkel så på fem store studier om foreldreundervisning med tilsammen 1000 foreldre. Foreldrene hadde mottatt søvnundervisning og forebyggebyggende strategier under svangerskapet, og i løpet av de første seks månedene etter fødsel. Målet med undervisningen var tidlig å etablere positive søvnvaner. Resultatet fra studiene var signifikante. Som eksempel viste resultatene i en av de fem studiene at ved foreldreundervisning, sov 100 % av de åtte uker gamle babyene, fra midnatt til klokken 05.00. I motsetning sov kun 25 % av kontrollgruppen. Tilnærmingen var viktig fordi den føltes meningsfull for foreldre. Oversiktsartikkelen viste at forebyggende foreldreundervisning har stor empirisk støtte på tvers av de studiene med høyest kvalitet. Artikkelen konkluderte med at foreldreundervisning er den mest økonomiske og tidsbesparende nærmingen til søvnproblemer. (Mindell et al., 2006). En oversiktsartikkel fra England, utgitt i 2013, tar for seg 42 studier som 8

omhandler urolige barn, søvnproblemer, matproblematikk og depresjon hos mor. En av studiene omhandlet foreldreundervisning. I studien fikk 246 førstegangsfødende foreldreundervisning og brosjyremateriell om søvn på sykehuset. I tillegg fikk de telefonstøtte ved en, to og fire uker etter fødsel. Resultatet av studien viste at foreldreundervisning ikke gir bedring av søvn hos spedbarna, sammenlignet med kontrollgruppen(douglas & Hill, 2013). Støtte I en Australsk studie fra 2001, så man på hvilken støtte foreldrene trenger når spedbarna har søvnproblemer. 28 foreldrepar, som hadde oppsøkt et senter for nybakte foreldre, fikk individuelle samtaler med sykepleier. Hjelpen de fikk ble evaluert i fokusgrupper. Der kom det frem at de individuelle samtalene med sykepleier var støttende, og de opplevde empowerment gjennom å få kunnskap om hvordan man skulle takle barnets søvnproblemer. Gjennom samtalene med sykepleier ble søvnproblemene normalisert, og foreldrene ble støttet på at de er gode foreldre til tross for søvnutfordringene. Foreldrene hadde på forhånd hatt mange mislykkede forsøk på søvnintervensjonen. De hadde vært redde for å skade barnet, og klarte ikke å gjennomføre søvnintervensjonene de hadde startet på. Deltakerne understreket at de i løpet av tiden på senteret hadde blitt tryggere på seg selv. De var blitt mer kapable til å forstå barnets behov, og strevde ikke lenger etter å gjøre alt riktig. Foreldrene som var med i studien planla at de skulle gjøre permanente endringer i forhold til barnets søvnsituasjon, og var sikre på at livet deres skulle bli endret. Hanna og Rolls mener at foreldrene trenger følelsesmessig og psykisk støtte i tillegg til undervisning om søvnintervensjoner. Studien var en her og nå observasjon, og vi kan ikke vite langtidseffekten av behandlingsopplegget. (Hanna & Rolls, 2001). 9

Bruk av søvnintervensjoner Basert på resultatene av de 52 studiene i den amerikanske oversiktsartikkelen, konkluderer artikkelen med at flere veldefinerte søvnintervensjoner gir pålitelige og holdbare endringer. På tvers av alle studiene rapporterte 94 % at søvnintervensjonene gav betydningsfull bedring av søvnvanskene. Intervensjonene førte til bedre søvn og høyere grad av velvære for hele familien(mindell et al., 2006). Douglas og Hill er i sin oversiktsartikkel kritiske til bruk søvnintervensjoner de første seks månedene. De mener at søvnintervensjonsstudiene ser på barn fra null til 12 måneder, under ett. De er kritiske til at positive funn fra søvnintervensjonsstudier med spedbarn på 6 måneder og eldre, blir omhandlet som gode intervensjoner helt ned i de første ukene og månedene etter fødsel. Videre så artikkelen på to studier som konkluderer med at den sammenhengende søvnen til spedbarna øker hurtig de fire første månedene. Spesielt mellom første og tredje måned. Artikkelen mener det derfor ikke er nødvendig å sette i gang søvnintervensjoner de første månedene, før man ser hvordan søvnen til spedbarnet har utviklet seg. Douglas og Hill konkluderer med at søvn intervensjoner de første 6 månedene gir økt risiko for gråting, for tidlig avslutning av amming og økt stress hos mor(douglas & Hill, 2013). 10

DISKUSJON Oversiktsartiklene til Mindell et al. og Douglas og Hill er av god kvalitet, men vi er likevel kritiske til noe av innholdet. I Mindell et al. sin studie kommer det ikke alltid godt nok frem hvilken aldersgruppe forskningen gjelder for. Noen av studiene er eldre. Dette kan kanskje forklares med at det så vidt vi kan se, ikke er gjort noen nyere forskning på de aktuelle områdene(mindell et al., 2006). Vi opplever at det er en svakhet ved Douglas og Hill sin studie, at de enkelte ganger trekker konklusjoner vi ikke kan se er i samsvar med artiklene de legger til grunn. Vi har valgt å inkludere de konklusjonene vi mener stemmer overens med funnene i artikkelen(douglas & Hill, 2013). Hanna og Rolls har et lite utvalg på 28 foreldrepar. Likevel opplever vi at den kvalitative metoden gjør at dette utvalget er tilstrekkelig(hanna & Rolls, 2001). Ekstensjon Ekstensjon som søvnintervensjon, fikk mye plass i artiklene, og ble omtalt som veldig virkningsfull(mindell et al., 2006; Sørensen 2009b). Metoden er omdiskutert fordi den er en motvekt til mye av det tilknytningsteorien står for. Sensitivitet hos foreldrene er en viktig faktor for utvikling av trygg tilknytning. Det innebærer å ha oppmerksomhet mot barnets signaler og reagere korrekt og raskt(smith, 2002). Siden det i ekstensjon ikke anbefales å ta barnet opp eller trøste det, setter vi spørsmålstegn ved om denne intervensjonen er positiv for mor-barn tilknytningen. Hvis helsesøster ukritisk anbefaler ekstensjon som søvnintervensjon, risikerer man at lite sensitive foreldre opplever at dette funger som en støtte til en ikke sensitiv oppdragerstil. På den andre siden er det viktig at helsesøster har kjennskap til ulike anerkjente metoder, deriblant ekstensjon. I noen familier er søvnproblemet blitt så stort, at foreldrene er så slitne at de har problemer med å gi respons og oppmerksomhet til barnet sitt på dagtid. I disse tilfellene mener vi at ekstensjon kan vurderes. En mor som er så utmattet at hun ikke klarer å gi nok oppmerksomhet til barnet sitt over en lengre periode, mener vi vil være negativt for 11

tilknytningen. Foreldre og barn som er uthvilt, har ofte et mer positivt samspill enn de som ikke har sovet godt(sørensen, 2009a). Forskningen viser at ekstensjon er en rask og effektiv metode(mindell et al., 2006; Sørensen, 2009b). Kanskje vil en intensiv periode med gradert ekstensjon eller ekstensjon med foreldrene til stede, være mindre skadelig for tilknytningen, enn om foreldrene er utslitte og ikke klarer å gi god nok omsorg på dagtid? Disse formene for ekstensjon er ikke bare mer humane for barnet, men også mer gjennomførbart for foreldrene, enn den opprinnelige ekstensjonen der foreldrene ikke viser seg hele natten(mindell et al., 2006; Sørensen, 2009b). Foreldreundervisning, rutiner og støtte Det var bred enighet om at foreldreundervisning har en god forebyggende virkning, og det gir foreldrene økt mestringsfølelse(mindell et al., 2006; Hanna & Rolls, 2001). Det å vite hva man kan forvente, har mye å si for hvordan man møter søvnutfordringene. Kunnskapen om søvn og søvnintervensjoner gjør at man tidlig kan etablere gode vaner, og unngå de store søvnutfordringene(sørensen, 2009b; Misvær & Lagerløv, 2013). Som eksempel er undervisning om søvnsykluser viktig(gerhardsen, 2002). Foreldrene må ha kunnskap om at når søvnen går fra en søvnsyklus til den neste, er det en periode med lett søvn. Dette oppstår flere ganger i løpet av natten. Barnet kan da virke våkent for foreldrene, ved at de lager lyder og bevegelser. Hvis spedbarnet blir tatt opp i en slik periode, vil dette forstyrre overgangen til dyp søvn. Spedbarnet kan da forvente å bli tatt opp i alle slike overgangsperioder. Dette vil kunne bli en belastning for foreldrene når det er kjent at alle spedbarn hvert 40-60 minutt kommer inn i en lettere søvnfase(heier & Wolland, 2005; Gerhardsen, 2002). Douglas og Hill har sett på en artikkel om foreldreundervisning, der det ikke hadde gitt noen effekt. Resultatet ble målt da barna var 4 uker gamle. Dette mener vi er en svakhet ved studien, da det er mulig at undervisningen til foreldrene vil gi en positiv effekt på søvn senere i spedbarnsperioden. Den kunnskapen de har mottatt kan bidra til å etablere gode søvnvaner når barnet utviklingsmessig er klar for det(st James-Roberts, 2008; Sørensen, 2009a). En annen påstand Douglas og Hill kommer med er at foreldreundervisning og søvnintervensjoner 12

kan gi økt stress hos foreldrene(douglas & Hill, 2013). Vi er enige i dette hvis helsesøster formidler informasjon på en slik måte at foreldrene føler en utilstrekkelighet når barnet ikke sover, og at man er flink hvis man får barnet til å sove. Dette kan gi en motsatt effekt, og føre til økt foreldrestress. Derimot kan vi ikke se noen problem med foreldreundervisning der helsesøster formidler kunnskap om søvn og søvnintervensjoner på en nyansert og støttende måte. Dette kommer frem i artikkelen til Hanna og Rolls, der mødrene gjennom støtte og undervisning opplevede empowerment og mestringsfølelse. I noen tilfeller vil støtte i seg selv fungere som en søvnintervensjon, der foreldrene kun trenger anerkjennelse på at det de gjør er riktig(hanna & Rolls, 2001). Som en del av foreldreundervisning kommer informasjon om rutiner. Faste rutiner er i seg selv regulerende, og gir ro, forutsigbarhet og trygghet til barnet og familien. I løpet av de første månedene vil noen barn selv etablere en rutine på søvn, mens andre trenger større grad av tilrettelegging for å etablere en god søvnrytme(st James Roberts, 2008). Et resultat av gode rutiner vil kunne være at spedbarnet sovner på egenhånd. Dette vil bidra til at de sover lengre på natten. Hvis barnet for eksempel har vendt seg til å bli bysset eller ammet i søvn, vil de i den lette søvnen på natten mest sannsynlig våkne, og forvente å få den samme servicen som det sovnet til. Spedbarn som har lært å sovne på egenhånd, vil vanligvis fortsette å sove uten hjelp av foreldrene(gerhardsen, 2002). Vi mener at foreldreundervisning som gir kunnskap om søvn og rutiner er positivt uansett om barnet har problemer med søvnen eller ikke. Bruk av søvnintervensjoner Douglas og Hill kritiserer at forskning om søvnintervensjoner ser barn fra null- 12 måneder, under ett. De syns det er kritikkverdig at forskningen ikke skiller mellom det første og andre levehalvår, da disse periodene er svært forskjellige utviklingsmessig. Dette ser vi at er tilfelle i noe av forskningen. Dette er problematisk da barn det første året er i en veldig utvikling, med tanke på søvnbehov og selvregulering. Utviklingen av søvn og våkenhet er avhengig av hjernemodningen. Det er først ved tre måneders alder 13

at spedbarna begynner å produsere hormonet melatonin. Barnet får da bedre evne til å sove lengre og mer sammenhengende om natten(heier & Wolland, 2009; Gønseth & Markestad, 2005). Dette underbygger problemet med at noen forskningsartikler ser spedbarnsperioden under ett. Douglas og Hill setter spørsmålstegn ved om det er nødvendig at foreldre og barn utsettes for det stresset som de mener søvnintervensjoner gir, når barnet er for lite til å ha nytte av søvnintervensjonene. Det at de minste spedbarna ikke har nytte av søvnintervensjoner er omdiskutert. Sørensen trekker frem i flere av sine artikler at utviklingsmessig kan barn helt ned i seks til åtte ukers alder være i stand til å sove fra midnatt til fem, med hjelp og tilrettelegging fra foreldrene(sørensen, 2009a; Sørensen, 2009b). Vi mener det er positivt å begynne å innføre rutiner tidlig, da det er mindre sjanse for at dårlige vaner etableres. Når barnet er i utviklingsmessig stand til å etablere en døgnrytme, vil de innførte rutinene være den beste forutsetningen for at søvnvanene blir gode(gerhardsen, 2002; Heier & Wolland, 2009; Sørensen 2009b). Douglas og Hill skriver at man med søvnintervensjoner de første seks månedene risikerer økt gråting og for tidlig avslutning av amming. Vi mener det er viktig at helsesøster er oppmerksom på dette, slik at man ikke setter i gang søvnintervensjoner før man har avklart om spedbarnet klarer å ta til seg nok mat eller har andre utfordringer. Argumentene til Douglas og Hill bør likevel ikke hindre at man hjelper foreldrene til å få barnet til å sove, men heller være rettesnor mot hvilke intervensjoner man velger å anbefale. Vi mener at noen intervensjoner kan settes i gang, slik som undervisning om søvn og god søvnhygiene(sørensen, 2009b). 14

KONKLUSJON Foreldreundervisning om spedbarnssøvn og gode rutiner er godt dokumenterte søvnintervensjoner. Dette er intervensjoner som virker både forebyggende og behandlende, og er skånsomme mot barnet. Derfor mener vi helsesøster i første omgang bør formidle disse søvnintervensjonene. Ekstensjon er den mest effektive søvnintervensjonen, men er omdiskutert med tanke på mor- barn tilknytning. Det trengs mer forskning på eventuelle skadevirkninger. Helsesøster må i hvert enkelt tilfelle vurdere når denne intervensjonen skal formidles. Støtte fra helsesøster kan være en søvnintervensjon i seg selv, men er også viktig for at foreldrene skal kunne gjennomføre søvnintervensjonene. God kunnskap om søvn og søvnintervensjoner er en god start for å kunne etablere søvnvaner som passer for barnet og familien. 15

REFERANSELISTE Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal Akademisk. Douglas, P. S. & Hill, P. S. (2013). Behavioral Sleep Interventions in the First Six Months of Life Do not Improve Outcomes for Mothers or Infants: A Systematic Review. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, 34(7), 497-507. Gerhardsen, E. (2002). Gode knep for småbarnsforeldre. Vollen: Tell Forlag. Grønseth, R. & Markestad, T. (2005). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. Hanna, B., Roll, C. (2001). How do early parenting centers support women with an infant who has a sleep problem? Contemporary Nurse,11(2-3), 153-162. Heier, M. & Wolland, A.M. (2005). Søvn og søvnforstyrrelser. Oslo: Cappelens Forlag. Kunnskapssenteret. (2008). Sjekklister for vurdering av forskningsartikler. Hentet fra http://www.kunnskapssenteret.no/verkt%c3%b8y/sjekklister-for-vurdering-av- forskningsartikler. Lerdal, A. (2012). Forskningsartikkel eller fagartikkel. Sykepleien, 100(02), 72-73. Mindell, J. A., Kuhn, B., Lewin, D. S., Meltzer, L. S. & Sadeh, A. (2006). Behavioral Treatment of Bedtime Problems and Night Wakings in Infants and Young Children. Sleep Medicine Review, 29(10), 1263-1276. 16

Misvær, N. & Lagerløv, P. (2013). Håndbok for helsestasjoner 0-5 år. Oslo: Kommuneforlaget. Norsk Sykepleierforbund. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Hentet fra https://www.nsf.no/ikbviewer/content/785285/nsf-263428-v1-yer-hefte_pdf.pdf Price, A. M. H., Wake, M., Ukoumunne, O. C. & Hiscock, H. (2012). Five-year follow- up of harms and benefits of behavioral infant sleep intervention. Pediatrics.doi: 10.1542/peds.2011-3467. Sosial- og helsedirektoratet. (2004). Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten (Veileder IS-1154/2004). Oslo: Direktoratet. Smith, L. (2002). Tilknytning og barns utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. St James-Roberts. (2008). Infant Crying and Sleeping: Helping Parents to Prevent and Manage Problems. Primeary Care: Clinics in Office Practice, 35, 547-567. Sørensen, E. (2003). Søvn og utvikling hos barn og unge. Tidsskrift for Den norske legeforening, 123(1), 26-29. Sørensen, E. (2009a). Søvn, døgnrytme og søvnproblemer hos barn. Utposten, 18(7), 7-12. Sørensen, E. (2009b). Søvnforstyrrelser hos barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske legeforening, 19 (129), 2000-2003. 17