FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Fylles ut av kandidaten: Del 1.

Transkript

1 FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Fylles ut av kandidaten: Del 1 Videreutdanningens navn: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom Helsesøsterutdanning (kryss av): Heltid: Deltid: X Videreutdanning til hygienesykepleier/smittevernrådgiver Årsstudiet i kristen sjelesorg Del 2 Kandidatnummer: (Brukes kun ved fordypningsoppgave i form av artikkel) Veileders navn: (Brukes kun ved fordypningsoppgave i form av artikkel) 423 og 441 Signe Myklebust Kull: 6 Semester og år: 4 Semester, 2014 Tidspunkt og dato for innlevering: Antall sider vedlagt dette forsidearket: Antall ord: 3000

2 SAMMENDRAG Tittel: Helsesøsters bidrag i det forebyggende arbeidet mot klamydia blant ungdommen - Hvordan kan informasjon og undervisning tilpasses for å nå frem til dagens unge? Introduksjon: Klamydia er et stort problem blant dagens ungdom, og prevalensen har vært stabilt høy gjennom flere år. Dette til tross for mange iverksatte forebyggende tiltak. Et aktuelt tema for helsesøster i ungdomshelsetjenesten er blant annet å bidra i det forebyggende arbeidet mot seksuelt overførbare infeksjoner. Her har helsesøster mulighet til å spille en sentral rolle. Vi ønsket å finne ut hvordan helsesøster gjennom informasjon og undervisning kan nå frem til dagens ungdom. Metode: Vi gjorde litteratursøk i databasene: SveMed+, Cochrane, Medline, PubMed og Cinahl i perioden Resultat: Resultatene viser viktigheten av alder og kjønnstilpasset informasjon og undervisning i det forebyggende arbeidet mot klamydia. Samt viktigheten av å fokusere på de positive aspektene omkring seksualitet, i stedet for å kun fokusere på negative konsekvenser som sykdom. Ungdom foretrekker uformelle informasjonskilder fremfor formelle og det er store variasjoner i hva som foretrekkes. Effektiv informasjon og undervisning om seksualitet må ta utgangspunkt i ungdoms ønsker og forventninger. Konklusjon: Litteraturstudien viser nødvendigheten av individuell tilpasset informasjon og undervisning og viktigheten av helsesøsters kunnskap om ungdoms foretrukne informasjonskilder. Den viser også nødvendigheten av en positiv vinkling til ungdoms seksualitet. Dette for å nå frem til dagens ungdom i det forebyggende arbeidet mot klamydia. Nøkkelord: Ungdom, Forebygging, Klamydia, Helsesøster, Informasjon og Seksual undervisning.

3 ABSTRACT The contribution of the public health nurse in preventive work against chlamydia - How can information and education be tailored in order to reach young people of today? Introduction: Chlamydia is a major problem among young people of today, and prevalence has been at a stable high level for several years. This is despite the numerous preventive measures that have been implemented. A relevant issue for public health nurses in the health care services for adolescents is to contribute in the preventive work against sexually transmitted infections. Here the public health nurse has an opportunity to play a central role. We wanted to find out how public health nurses may reach young people of today through information and education. Method: We performed literature searches in the following databases: SveMed+, Cochrane, Medline, PubMed and Cinahl in the period Result: The results demonstrate the importance of age- and gender-specific information and education in the preventive work against Chlamydia. It also demonstrates the importance of focusing on the positive aspects of sexuality, instead of focusing solely on negative consequences such as disease. Young people prefer informal sources of information to formal ones, and there is great variation in preferences. Effective information and education on sexuality must take into consideration the desires and expectations of young people. Conclusion: The review of the literature shows the importance of individually tailored information and education and the importance of the public health nurse s knowledge of young people s preferred sources of information. It also shows the need for a positive slant on young people s sexuality. This is required in order to reach today s young people in prevention against Chlamydia. Keywords: Adolescent, Prevention, Chlamydia, Public health nurse, Information and Sexual education.

4 INTRODUKSJON Helsesøstertjenesten har fått økte krav til å iverksette og gjennomføre tiltak rettet mot utsatte grupper i samfunnet. Det er store utfordringer i det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot ungdom og arbeidet med å forebygge smittsomme sykdommer (Glavin, Helseth & Kvarme, 2009). Klamydia smitter ved ubeskyttet sex og er i dag den mest vanlige seksuelt overførbare infeksjoner blant ungdom i Norge. Klamydia er i % av tilfellene uten symptomer. De fleste merker derfor ikke at de er smittet. I 2012 ble det diagnostiser tilfeller i Norge. 7 av 10 som fikk diagnostisert klamydia var under 25 år, dette sier noe om nødvendigheten av det forebyggende arbeidet (Folkehelseinstituttet, 2013). Forekomsten av klamydia har gått tilbake 4 % fra 2009 og det er i aldersgruppen år dette synliggjøres. Forekomsten har derimot økt i aldersgruppen år det var derfor et viktig satsningsområde fra Helsedirektoratets side. De har utarbeidet en handlingsplan for årene der de beskriver fem satsningsområder innen seksuell helse blant ungdom. Viktige momenter som blir nevnt er tilgjengelighet, kunnskap, rådgivning og veiledning (Helsedirektoratet, 2012). I følge Helsedirektoratet (2012) er tiltak for å snu den stabilt høye forekomsten av klamydia en av de største utfordringene fremover. Vi undret oss over at et såpass stort problem kan løses ved hjelp av enkle midler, og fortsatt være et stort problem. Hvorfor er det slik og hva kan helsesøster bidra med for å få ned smittetallene blant ungdom? Vi ønsket å se på hvordan helsesøster gjennom god informasjon og undervisning kan nå frem til ungdommen, og dermed bidra til å få ned den stabilt høye forekomsten av klamydia. Helsesøster møter ungdom i ungdomshelsetjenesten som omfatter vanlig skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Helsetjeneste for ungdom omfatter rådgivning, veiledning, undersøkelser og behandling. Et aktuelt tema for ungdomshelsetjenesten er blant annet forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), og helsesøster har en sentral rolle i det forebyggende arbeidet (Sosial- og helsedirektoratet, 2004). 1

5 Sykepleieren fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser ved å gi tilstrekkelig, tilpasset informasjon og forsikre seg om at informasjonen er forstått (Norsk sykepleierforbund, 2011, s. 8). Dette er en viktig retningslinje som absolutt berører og har betydning for vår problemstilling. Det finnes mange artikler som omhandler klamydia, prevalens, smittesporing, screening og kondombruk. På tross av at dette har vært viktige satsningsområder siste årene, fortsetter den stabilt høye forekomsten av klamydia å være et problem blant ungdommen (Helsedirektoratet, 2012). Det er mange måter helsesøster har mulighet til å bidra på i det forebyggende arbeidet mot klamydia. Vi har valgt å se på hva helsesøster kan bidra med gjennom god informasjon og undervisning, og dermed forebygge klamydia og fremme ungdoms seksuelle helse. Tradisjonelt har helsesøsters tiltak innenfor helseopplysningen vært informasjonstiltak i skoleklasser, noe som sies å ha liten effekt (Glavin et al., 2009). Vi ønsket å se på hva litteraturen sier er veien å gå for å bedre informasjon og undervisning for å nå ut til dagens ungdom. Vi ønsket å finne ut om det er noe i de forebyggende tiltakene som kan gjøres annerledes enn slik det fungerer og er lagt opp i dag. Kanskje må vi tenke nytt? Hva må vi gjøre for å nå frem til dagens ungdom med informasjon og undervisning? Mæland (2012) sier at kunnskap påvirker holdninger, som igjen påvirker atferd. Det er derfor viktig at ungdommen utvikler nok kunnskap og ferdigheter til å kunne ivareta egen helse (Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Dette sier noe om nødvendigheten av helsesøsters bidrag med informasjon og undervisning i det forebyggende arbeidet mot klamydia. 2

6 METODE Vi gjorde systematiske søk etter vitenskapelig litteratur om helsesøsters bidrag i det forebyggende arbeidet mot SOI og klamydia. Vi har begrenset søket vårt til artikler publisert etter Inklusjonskriterier var at artiklene i tittel eller abstrakt inneholdt noe om informasjon, seksuell helse og ungdom. Vi gjorde litteratursøk i databasene: SveMed+, Cochrane, Medline, PubMed og Cinahl. Søkeord / MeSH- termer var: information, sex education, adolescent*, youth*, nursing, school nurse*, Chlamydia, sexual transmitted infection*, STI s, STI prevention, sexual development, risk reducting behavior, Sweden, Norway. Vi gjorde også søk på ressurspersoner på området som har publisert bøker og artikler vi har funnet underveis. Tabell 1 viser antall treff i databasene fra November 2013 til Januar Tabell 1: Oversikt over antall relevante og inkluderte artikler Database Treff Relevante Inkluderte SveMed Cochrane Medline PubMed Cinahl Sum antall treff Av totalt 94 treff var 13 relevante og ble vurdert i fulltekst, av disse valgte vi 5 artikler. Ved vurdering av de 94 artiklene leste vi tittel og/eller abstrakt og avgjorde om det var relevant å ta for oss hele artikkelen. Ut i fra kunnskapssenterets sjekklister (2008) for vurdering av artikler, vurderte vi om de inkluderte artiklene hadde en klart formulert problemstilling og passende design til vår hensikt og problemstilling. Videre sjekket vi hvordan utvalget var bestemt, om det var representativt. Artiklene vi har inkludert har fra deltakere. Andre vurderinger var hvordan innsamling av data ble gjort, om det var høy nok svarprosent 3

7 og om det var redegjort for frafall i undersøkelsene. Det var få treff på nordiske undersøkelser og bare to var relevante. Studiene vi har funnet er undersøkelser fra England, Irland, Norway, Sweden og USA. Vi tenker at ungdoms behov for informasjon og undervisning om seksuell helse og SOI er like stor i Norge som i landene der undersøkelsene er foretatt. Vi mener derfor resultatene har overføringsverdi til norske forhold, da flere av artiklene i vårt utvalg har sammenfallende resultater. Resultatene kan gi grunnlag for tiltak/ program i det forebyggende arbeidet mot klamydia, og vil gi en bedre forståelse. Mange av artiklene vi har valgt omhandler temaet seksuelt overførbare infeksjoner generelt og ikke bare om klamydia. Vi har allikevel valgt å bruke disse artiklene, ettersom det er det er samme smittemåte og forebyggende tiltak som vil være gjeldende. Resultatene fra litteratursøkene er oppdelt etter hensikt og resultat (Tabell 2). 4

8 RESULTAT Tabell 2: Funn i artiklene Forfatter og utgivelsesår Whitfield, C., Jomeen, J., Hayter, M & Gardiner, E. (2013) McLaughlin, M., Thompson, K., Parahoo, K., Armstron, J & Humre, A. (2007) Wallmyr, G & Welin, C. (2006) Land Hensikt Design/ Metode England Identifisere og få en Tverrsnittsundersøkelse bedre forståelse for A cross sectional hvilke kilder for survey informasjon om seksuell helse som foretrekkes av ungdom. Nord Irland Sverige Forklare ungdoms kunnskap og foretrukne kilder for informasjon om seksuell helse. Dette for å forebygge SOI og redusere antall ufrivillige svangerskap. Å undersøke bruken og holdningene til pornografi samt ungdoms foretrukne kilder til informasjon om seksualitet. Deltakere åringer Spørreskjema åringer Spørreskjema åringer Resultat Ungdom finner uformelle informasjonskilder mer nyttig enn formelle helsetjenester. Ungdoms behov for informasjon om seksuell helse bestemmes ut fra alder og kjønn. 33,9 % rapporterte at helsesøster er en nyttig kilde for informasjon om seksuell helse. Behov for informasjon endres ved økt seksuell aktivitet Studentene mottar varierende mengder informasjon om seksuell helse i skolen. Store ulikheter med hensyn til foretrukne informasjonskilder Jevnaldrende hyppigste kilden til informasjon om seksualiet, og mange benytter pornografi. Dette illustrerer betydningen av seksualundervisning for å gi saklig informasjon om seksualitet og til å motvirke det vrengte bildet av seksualitet som fremstilles i pornografien. Vivancus, R., Abubakar, I., Howard, P.P & Hunter, P.R. (2012) England For å vurdere og kvalitetssikre seksualundervisning i skolen for å redusere negativ seksuell adferd og forebygge SOI. Internett basert Spørreundersøkelse 711 Seksualundervisning og informasjon gitt på skolen er effektivt for å redusere risiko for ubeskyttet samleie og SOI i ung alder. Påvirkning fra venner i ungdommen har også en mulig positiv effekt på risiko for SOI senere i livet. 5

9 Oliver, V., Meulen, E.V.D., Larkin, J & Flicker, S. (2013) Toronto,USA Utforske på hvilke måter ulike faggrupper innen helsefag forstår viktigheten av å fokusere på de positive aspekter rundt seksualitet i undervisning og informasjon gitt til ungdom Kvalitativ metode Fokusgrupper 1216 For å forebygge SOI blant ungdom må informasjon og undervisning tilpasses ungdoms ønsker og forventninger. Viktig å en positiv vinkling på seksualitet, i stedet for å bare fokusere på negative konsekvenser og sykdom. Alder og kjønnstilpasset informasjon Studien fra Nord Irland viser at det er nødvendig med standardisert og nøyaktig informasjon og undervisning om seksuell helse som er tilpasset målgruppen for å redusere den økende forekomsten av SOI blant ungdommen (McLauglin, Thompson, Parahoo, Armstron & Humre, 2007). Dette underbygges i tverrsnittsundersøkelsen fra England (Whitfield, Jomeen, Hayter & Gardiner, 2013). Ungdommens behov for informasjon og undervisning om seksuell helse er kjønnsdelt. Behovet og omfanget av kilder for informasjon er ulikt og øker med alder og seksuell aktivitet. Etter hvert som den seksuelle aktiviteten blant ungdommen øker, vil også informasjons behovet endre seg for å bli mer relevant (Whitfield et at., 2013). Formell undervisning i grupper der ungdommen er i samme alder og kjønn, bør betraktes som en god metode for å gi relevant informasjon om seksuell helse (McLauglin at al., 2007). Tiltak for informasjon og undervisning bør være alderstilpasset, ledet av ungdoms ønsker og behov der ungdom er. Skolen er beste beliggenhet for å nå ut til flest ungdom (Vivancus, Abubakar, Howard & Hunter, 2012). 6

10 Foretrukne kilder for informasjon For å kunne gi relevant seksualundervisning og informasjon er det viktig å ha kjennskap til ungdoms foretrukne kilder for informasjon om seksualitet og seksuell helse. Dette støttes av den svenske studien hvor 876 ungdom besvarte et spørreskjema om deres bruk og holdninger til pornografi, og deres kilder til informasjon om seksualitet (Wallmyr & Welin, 2006). Ungdom i denne undersøkelsen oppgav at pornografiske filmer var en viktig kilde for informasjon om seksualitet. Ungdommen rapporterte jevnaldrende ungdom som sin beste kilde for å få informasjon. Disse funnene kan få betydning for helsesøsters, foreldre og andres arbeid med barn og ungdom i denne aldergruppen. Dette belyser også nødvendigheten av saklig informasjon i seksualundervisningen. Informasjon og undervisning er en viktig del av arbeidet til helsestasjon for ungdom. Kunnskap om kropp og seksualitet kan øke selvtilliten samt motvirke det forvrengte bilde av seksualitet som presenteres i pornografien (Wallmyr & Welin, 2006). Ungdom rapporterte at de fant uformelle kilder mer nyttig enn formelle, og de opplevde et høyere nivå av komfort ved tilgang til uformell støtte og veiledning. Dette gjaldt spesielt fra sine beste venner og mødre. Av formelle kilder er skolebaserte kilder foretrukket og 33,9 % av ungdommen rapporterte at helsesøster var en nyttig kilde til informasjon om seksuell helse. Det var en betydelig større andel jenter enn gutter som synes helsesøster var nyttig. Ungdom i 10. klasse (41,8 %) syntes helsesøster som informasjonskilde var betydelig mer foretrukket enn de i 9.klasse (32,6 %) og 8.klasse (26,2 %) (Whitfield et al., 2013). Mange ungdom foretrekker venner som en viktig informasjonskilde om seksualitet (Vivancus et al., 2012)(Wallmyr & Welin, 2006) (Whitfield et al., 2013). Venners påvirkning kan ha en positiv effekt i det forebyggende arbeidet mot SOI. Det viser seg at å lære om seksualitet fra jevngamle kan være like nyttig som seksualundervisningen på skolen. En tilnærming med en kombinasjon kan være nyttig (Vivancus et al., 2012). 7

11 Seksualundervisning Seksualundervisning på skolen er et effektivt forebyggende tiltak for å forebygge ubeskyttet samleie og SOI hos ungdom. For at ungdom skal kunne utvikle god seksuell helse vil informasjon og undervisning spille en viktig rolle. Seksualundervisning på skolen er et omdiskutert tema. Å øke kunnskap om sex og SOI er et effektivt tiltak til tross for at noen mener dette kan ha negative konsekvenser som økt seksuell aktivitet hos ungdom (Vivancus et al., 2012). I følge studien fra England har det vist seg at undervisning om sosiale ferdigheter er av betydning. Dette vil i følge studien føre til mindre ubeskyttet samleie blant ungdom og bidra til å forebygge SOI. For å undervise om dette er det viktig at helsesøster og lærer har en godt utarbeidet plan samt gode og oppdaterte kunnskaper om temaet (Vivancus et al., 2012). Studien fra USA synliggjør nødvendigheten av å inkludere ungdommer i planlegging og utarbeidelse av seksualundervisningen (Oliver, Meulen, Larkin & Flicker, 2013). Dette fremfor den tradisjonelle lærerstyrte undervisningsmetoden som vanligvis benyttes i skolen. Ungdom henvender seg ofte til venner for å få svar på seksuelle spørsmål og ungdom i samme alder kan bedre formidle sensitiv informasjon på en mer passende og tiltalende måte. (McLaughlin et al., 2007). Ved å involvere ungdommen i alle faser av undervisningen øker nivået av andre ungdommers engasjement. Ungdom vil derfor kunne bidra til å engasjere sine jevnaldrende på saker om seksualitet (Oliver et al., 2013). Positiv vinkling til seksualitet Bakgrunnen for den amerikanske studien var å undersøke hvorvidt yrkesgruppene som hadde en sentral rolle i seksualundervisningen hadde nok kunnskap og fokus på de positive aspektene omkring ungdoms seksualitet. For å kunne tilby effektive tjenester er det viktig å fokusere på positiv sex og sunne relasjoner i stedet for å bare fokusere på sykdom. Seksuell nytelse og tilfredsstillelse er komponenter som er integrert i menneskers seksuelle erfaringer, men dette blir tatt lite hensyn til i seksualundervisning på skolen. For å få en effektiv tjeneste må man fokusere mer på de ønsker og forventninger ungdom har. Å ha en positiv vinkling til seksualitet i undervisningen kan ha positiv effekt på forebygging av SOI (Oliver et al., 2013). 8

12 Tradisjonell seksualundervisning legger vekt på fruktbarhet og forebygging av SOI, med vekt på fare og sykdom. Å utelukke å fokusere på seksuell nytelse hos ungdom kan få negative konsekvenser for ungdommens evne til å praktisere tryggere sex. Dette er funn som indikerer betydningen av å vektlegge seksuell nytelse i seksualundervisningen. Hvis man benytter begrepet seksuell nytelse vil det være lettere å snakke om hele spekteret av seksuelle helseproblemer, blant annet SOI (Oliver et al., 2013). Mye tyder på at dagens seksualundervisning er for snevert fokusert på risiko og biologi. Undervisningen er ikke implementert tidlig nok, fraråder diskusjon og har generelt en negativ holdning (Oliver et al., 2013). Ved å fokusere bare på risiko unnlater man å ta hensyn til ungdommens kompleksitet og gir kun en endimensjonal tilnærming til seksualitet. En mer helhetlig tilnærming i seksualundervisningen vil være av stor betydning for ungdoms seksuelle helse. Ungdom vil da være utstyrt med kunnskaper, ferdigheter, holdninger og verdier, som gjør dem i stand til å ta egne beslutninger om hva de ønsker eller ikke ønsker i seksuelle situasjoner. Det er viktig at helsesøster oppfordrer ungdommen til prate om seksualitet, dette kan skape sunne relasjoner. Utfallet av denne tilnærmingen er redusert forekomst av SOI (Oliver et al., 2013). 9

13 DISKUSJON Vi har funnet mye forskning som omhandler prevalens, screening, smittesporing og kondombruk. Vi har imidlertid funnet sparsom forskning på ulike tiltak knyttet opp mot virkningen av informasjon og undervisning i bekjempelsen av klamydia. Til tross for dette er funnene i artiklene vi har valgt delvis sammenfallende, noe vi mener er en styrke i studien. Tiltross for mange iverksatte tiltak i det forebyggende arbeidet mot klamydia, er prevalensen fortsatt stabilt høy blant ungdommen. Vi undrer oss over at et såpass stort problem kan løses ved hjelp av enkle midler, og fortsatt være et stort problem. Tradisjonelt har helsesøsters tiltak innenfor helseopplysningen vært informasjonstiltak i skoleklasser, noe som sies å ha liten effekt (Glavin et al., 2009). Funnene fra studiene vi har benyttet oss av i denne artikkelen viser at det er store muligheter for å forbedre dagens informasjon og seksualundervisning som blir formidlet til ungdom i ulike aldersgrupper. Helsesøster må bidra til å snu den stabilt høye forekomsten av klamydia, og virkemidler som kan benyttes kan blant annet være å undervise og informere ungdommen om klamydiasmitte, konsekvenser av smitte og om trygg seksualatferd. I dette arbeidet vil vi møte mange utfordringer, det å nå ut til så mange ungdommer som mulig, motivere dem til å bruke kondom og teste seg. I flere av studiene kom det frem at alder og kjønnstilpasset informasjon og undervisning er nødvendig for å nå frem til dagens ungdom i det forebyggende arbeidet mot SOI (McLauglin et al., 2007) ( Vivancus et al., 2012) (Whitfield et al., 2013). I følge McLauglin et al (2007) er formell undervisning i av ungdom i grupper med samme alder og kjønn en god metode for å gi god og relevant informasjon om seksuell helse. Behovet og omfanget av informasjonskilder endres ved økt alder og økt seksuell aktivitet. Ved at ungdommen utvikler seksuelle erfaringer vil også behovet for informasjon endre seg og bli mer relevant. Vi stiller spørsmålsmåltegn ved om dette er noe vi som helsesøstere har tilstrekkelig kunnskap om? Har vi nok fokus på at informasjonen og undervisningen skal være tilpasset den enkelte? Det er viktig for helsesøster å vurdere hva som foretrekkes av ulike informasjonskilder blant gutter og jenter. Behovene er forskjellige, og det er nødvendig at helsesøster har kunnskap om 10

14 dette for å engasjere ungdommen til å ta trygge og gjennomtenkte seksuelle valg (Whitfield et al., 2013). Ungdom i den svenske studien oppgav at de benyttet pornografi som en nyttig uformell informasjonskilde (Wallmyr & Welin, 2006). I flere av de andre studiene ble det poengterte at uformelle kilder som blant annet venner var en av de viktigste informasjonskildene til seksualitet (McLauglin et al., 2007) (Wallmyr & Welin, 2006) (Whitfield et al., 2013). Den foretrukne bruken av venner som informasjonskilde kan erfaringsvis gi mye vranglære og et feil bilde av virkeligheten. Ungdom er i en sårbar periode av livet og prosessen med å finne seg selv og sin egen identitet kan være utfordrende. Mange ungdom tror kanskje at alle andre har flere seksuelle erfaringer enn dem selv. Noen ungdom er opptatt av å ikke skille seg ut og være annerledes. Den utstrakte bruken av uformelle kilder understreker nødvendigheten av saklig og god informasjon i seksualundervisningen. Dette kan bidra til å motvirke det forvrengte bildet av seksualitet som blant annet presenteres i pornografien (Wallmyr & Welin, 2006). I motsetning til den svenske studien har Vivancus et al. (2012) funnet ut at venners påvirkning har en positiv faktor i det forebyggende arbeidet mot SOI. Funn viser at det å lære om seksualitet fra jevnaldrende kan ha like stor effekt som seksualundervisningen på skolen. En tilnærming med en kombinasjon kan være nyttig. Når man ser på venners betydning i det forebyggende arbeidet mot klamydia vil det være nyttig for helsesøster å inkludere ungdommen. Dette understrekes av den amerikanske studien som synliggjør nødvendighetene av å inkludere ungdommen i utarbeidelse og planlegging innen seksualundervisningen. Videre kommer det frem at ved å involvere ungdommen i alle faser av undervisningen vil nivået av andre ungdommers engasjement øke (Oliver et al., 2013). Den tradisjonelle seksualundervisningen har kanskje ikke for vane å inkludere ungdom på denne måten. Kanskje dette er en fin måte å nå frem med informasjon til dagens ungdom? I den amerikanske studien kom det frem at for å kunne tilby effektive tjenester er det viktig å ha fokus på seksualitetens positive sider og sunne relasjoner. Dette i stedet for å kun fokusere på sykdom (Oliver et al., 2013). Dette er også en av Helsedirektoratets hovedstrategiske grep i Handlingsplanen for I planen omtaler de nødvendigheten av å fremme seksualitetens positive sider for å forebygge de negative. Seksuell autonomi er nøkkelord som blir benyttet for å fremme et trygt seksualliv og dermed også forebygge SOI. Seksuell autonomi betyr retten til å bestemmer over egen kropp og muligheten for å glede seg over sin seksualitet og seksuell helse (Helsedirektoratet, 2012). Det har ingen hensikt å skremme 11

15 ungdommen fra å gjøre seksuelle erfaringer. Målet til helsesøster bør være at ungdommen skal utvikle et sunt bilde av egen kropp og sunn seksuell helse. Helsesøsters hovedmål bør være å gjøre ungdommen i stand til å ta sunne og reflekterte valg. Funn i artiklene viser nødvendigheten av at helsesøster til enhver tid holder seg faglig oppdatert og arbeider kunnskapsbasert. Informasjon og undervisning som blir gitt av helsesøster bør styres av ungdommens egne ønsker og behov (Vivancus et al., 2012). Helsesøster har også en unik mulighet til å lære av ungdommen, deres erfaringer og dagens trender. Dette vil gjøre helsesøster bedre rustet til å møte ungdom og deres behov på en hensiktsmessig måte, og det vil forenkle det forebyggende arbeidet mot klamydia. Flere av funnene i denne litteraturstudien vil være av betydning for helsesøsters arbeid. Det vil være av stor betydning å ta hensyn til disse funnene ved utarbeidelse av planer og undervisningsopplegg for å bidra til å forbygge klamydia og fremme ungdoms seksuelle helse. 12

16 KONKLUSJON Litteraturen vi har funnet viser at for å lykkes i det forebyggende arbeidet mot klamydia er det nødvendig at informasjon og undervisning er tilpasset den enkelte. Det er store variasjoner i behov, og dette er alders og kjønnsbetinget. Ungdoms behov for informasjon endres i takt med økt seksuell aktivitet og alder. Ved at ungdommen utvikler egne seksuelle erfaringer, vil også informasjonen måtte tilpasses for å bli mer relevant. Det er nødvendig for helsesøster å ha kunnskap om ungdoms foretrukne informasjonskilder til seksualitet. Dette for best mulig å kunne tilpasse informasjonen og undervisningen som blir formidlet om seksualitet, og dermed bidra til å forebygge klamydia. Ungdom foretrekker i stor grad uformelle kilder for å få informasjon om seksualitet, venner og pornografi er to kilder som ofte blir foretrukket. Dette er det viktig for helsesøster å være klar over ettersom uformelle kilder kan gi feilaktig informasjon og skape et forvrengt bilde av seksualitet. At helsesøster har en positiv tilnærming til ungdommens seksualitet har også vist seg å være av stor betydning i det forebyggende arbeidet mot klamydia. Ved å fokusere på en helhetlig tilnærming vil man kunne gjøre ungdommen bedre rustet til å ta egne gjennomtenkte beslutninger om hva de ønsker eller ikke ønsker i seksuelle relasjoner. 13

17 REFERANSER Folkehelseinstituttet (2013). Klamydia i Norge Hentet fra 25,5499&MainContent_6287=7069:0:25,5499&Area_7069=6178:106471::0:7070:1::: 0:0 Glavin, K., Helseth, S. & Gravdal, L.G. (2009) Fra Tanke til handling: Metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten. Oslo: Akribe As Helsedirektoratet (2012) Handlingsplan: Forbygging av uønskede svangerskap og abort Strategier for bedre seksuell helse. Hentet fra McLaughlin, M., Thompson, K., Parahoo, K., Armstrong, J & Humre, A. (2007) Inequalities in the provision of sexual health information for young people. J fam plan reprod health care 33(2): Mæland, J. G (2010). Forebyggende helsearbeid: Folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2008) Sjekklister for vurdering av forskningsartikler. Hentet: fra Norsk sykepleierforbund (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: ICNs etiske regler. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Hentet Oliver, V., Meulen, E.V.D., Larkin, J & Flicker, S. (2013) If you teach them, they will come: Providers reactions to incorporating pleasure into youth sexual education. Canadian Public Health, 104 (2): e142-e147. Sosial- og helsedirektoratet (2004) Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid I helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr

18 Vivancus, R., Abubakar, I., Howard. P.P & Hunter, P. R. (2013) School- based sex education is associated with reduced risky sexual behavior and sexually transmitted infections in young adults. Public health,(127), Wallmyr, G & Welin, C. (2006) Young people, phornography and sexuality: sources and attitudes The Journal of school nursing (22), 5. Whitfield, C,. Jomeen, J., Hayter, M & Gardiner, E. (2013) Sexual health information seeking : a survey of adolescent practices. Journal of clinical nursing (22) doi: /jocn