Velkommen til SOL-kurs 2
Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk
Program for dagen: Presiseringer Tiltak som fremmer: Fonologisk lesing Ortografisk lesing og leseflyt Strategisk lesing, læringsstrategier Oppsummering/spørsmål
Visste du at? I følge kunnskapsløftet SKAL vi drive leseopplæring i 13 år Problemet i dag er ikke at elevene ikke kan lese, men at de ikke forstår det de leser (L.Engen) En ukorrigert lesefeil er ingen repetisjon, og bidrar ikke til utvikling av en ortografisk kode av ordet (Klinkenberg) De fleste elevene vil profitere på en direkte der-og-da tilbakemelding.
SOL på mellomtrinn/ungdomstrinn: Hvordan sole/veilede/bevisstgjøre elever på mellomtrinn/ungdomstrinn? Hva fokuserer jeg på? Hvordan organisere SOL på mellomtrinn/ ungdomstrinn?
SOL på mellomtrinn/ungdomstrinn Når elevene har passert trinn 7 i SOL-pyramiden, vil solingen bli mindre ressurskrevende. Nå trengs ingen isolert soling på høytlesing. SOL på ungdomstrinnet Systematisk oppfølging av lesing. Elevene skal læres opp i å bruke læringsstrategier,noe som flytter fokuset over på læreren og metodikken i klasserommet. Kompetanse knyttet til SOL- trinn 8-10 krever systematisk opplæring fra 1.klasse selv om vi ikke starter avkryssingen før på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
SOL på mellomtrinn/ungdomstrinn: Det kan være lurt å: Spesifisér kjennetegnene på trinn 6-10 i SOL pyramiden for deg selv, slik at du blir mer bevisst og vet hva du legger i det enkelte punkt. Kjennetegnene våre kan aldri bli så presise at ikke du som lærer må legge til noe selv. Erfaringer fra Gjesdal viser at diskusjoner rundt kjennetegne, har gjort lærerne mer restriktive med å krysse ja.
SOL på mellomtrinn/ungdomstrinn: Det kan være lurt å: Velge ut noen av kjennetegnene i trinn 8. Legge arbeid med disse inn i fagplanene. Tidfest perioder der dere vil fokusere på disse i undervisningen. Tenk spesielt på å veilede elevene i hvordan de forbereder seg til en prøve. Gi opplæring i ulike teknikker/framgangsmåter som elevene kan bruke for å hente ut det som er viktig i en fagtekst.
Erfaringersutveksling: SOL-perm Soling av elever SOL-presentasjoner Leksefilm
Tiltak som fremmer: Fonologisk lesing
Fonologisk lesing Fonologisk lesing skjer ved at bokstavene/grafemene først blir omkodet til lyder/fonem. Fonemene blir så dratt sammen (syntese) og danner lydpakker som igjen gir mulighet for gjenkjenning av ordet. Fonologisk lesestrategi gjør leseren i stand til å lese nye ord og nonord. Avkodingen foregår langsomt og stiller store krav til arbeidsminnet. Det skjer en gradvis utvikling på de fonologiske trinn i pyramiden, mot en inndeling som tar utgangspunkt i større deler av ordet enn enkeltbokstaver.
Tiltak som fremmer fonologisk lesing 1. Aktiviteter som fremmer fonologisk bevissthet 2. Aktiviteter som fremmer fonembevissthet
Aktiviteter som fremmer fonologisk bevissthet Rimøvinger Lek med rim og språkrytme vil skjerpe barns lydoppmerksomhet og evne til å skjelne lyder. Å rime er et skritt på veien til økt kunnskap om at språket har en innholdsside og en formside. Materiell Språkleker s. 44 57 (J. Frost) Språkverkstedet (H. Tingleff og S. Lyster)
Setningsøvelser Lek med setninger og ord gir barn mulighet til å oppdage at det vi sier kan deles opp i mindre enheter. Elevene bør bli fortrolig med å manipulere med ord, lære å lage nye setninger ved å rokere om på ordene i en oppgitt setning. Materiell Språkleker s. 82 104
Analyse av ordets stavelser Når elevene mestrer å analysere ord i setninger, kan en rette oppmerksomhet mot ordets stavelser. En bør starte med korte ord (for eksempel ord med bare to stavelser), og hver stavelse bør betones. Materiell Språkleker s. 107 116 Arbeid med ord
Fonemanalyse Aktiviteter som fremmer fonembevissthet Start med språklyder som er lette å gjenkjenne i talte ord Korrespondansen mellom lyd og bokstav er entydig Materiell Språkleker s. 118 190 Språkverkstedet Analysetrening i leseinnlæring (V. Skjelfjord)
Fonemsyntese Aktiviteter som fremmer fonembevissthet Trening i sammenbinding starter etter 2-3 lyder Sammenbindingen/syntesen lettest når språklydene synges sammen, obs på lydplukking Kan starte med muntlig presenterte lyder
Bokstavkunnskap Stor utfordring for elevene å huske sammenhengen mellom grafem og fonem og å automatisere kunnskapen. Viktig at bokstavinnlæringen framhever hvilke visuelle særtrekk som karakteriserer de enkelte bokstavene. Arbeid med bokstavsekvenser Materiell Må jobbe like systematisk og strukturert med språklyder som trenger mer enn én bokstav som med de alfabetiske kombinasjonene. Språklig bevisstgjøring og ortografisk læring ( M. Oftedal )
All lesing handler om å forstå. Vi må ikke glemme at også på dette trinnet handler lesing om å hente ut innhold. Det er viktig å ha fokus på aktiviteter som: Førlesing aktivere bakgrunnskunnskap Tenke høyt mens vi leser fokus på ord og begrep reflektere Stille spørsmål etter at vi/eleven har lest
God tid på bokstavinnlæring, og spesifikk trening også på de komplekse grafemene (sammensatt av flere bokstaver), ville hjulpet på rettskrivingen for alle elever. (A. Skaathun)
Tiltak som fremmer: Ortografisk lesing
Hva er ortografisk lesing? Ortografisk lesing er en lesemetode som tar utgangspunkt i hurtig og korrekt gjenkjenning av hele ord, samtidig som ordets indre struktur blir analysert. Ortografisk lesestrategi tilegnes ved gjentatte møter med ordene. Eleven øker sin kunnskap om ord, noe som igjen gir en raskere ordgjenkjenning. Kunnskap om ord er blant annet kunnskap om hvordan lange ord kan deles opp etter meningsinnholdet (morfemer, forstavelser, endelser og bøyningsformer). Kunnskap om ordets betydning vil også påvirke avkodingen.
Hos de fleste elever skjer det en naturlig overgang fra fonologisk til ortografisk lesing. Lærer må være obs på at leseopplæringen ikke slutter etter at koden er knekket og syntesen mestres. Synteseferdigheten må mestrer og brukes som en backup strategi, mens utviklingen går mer og mer over til ortografisk ordavkoding. De ortografiske identiteter, minnebilder for ord må etableres, langtidsminnet må fylles opp. Strategien krever svært liten mental energi og oppmerksomheten kan derfor rettes fullt og helt mot innholdet
For å fremme ortografisk lesing er det viktig å lære elevene å ta utgangspunkt i større enheter som morfem, stavelser, endelser og andre vanlige bokstavmønstre som forekommer hyppig i skrift. Det kan være i begynnelsen av ord (eks. br-, fl-, sp-, tr-) eller i slutten (eks. -at, -us, -ang) Helt fra den systematiske skriftspråkinnlæringen starter bør vi derfor rette elevenes oppmerksomhet mot at vi kan arbeide med ord på andre måter enn å gå løs på hver enkelt bokstav.
Tiltak som fremmer ortografisk lesing 1. Arbeid med parate ordbilder 2. Arbeid med større ortografiske enheter
1.Arbeid med parate ordbilder Minnebilder må kunne hentes fram raskt og effektivt Høyfrekvente småord må læres som parate ordbilder Dette gjelder spesielt for elever som synes å stagnere på det fonologiske stadiet Viktig å lære at uregelrette ord (nok, gildt og jeg) må leses ortografisk Materiell: Huskesnu (Logometrica) AskiRaski (I. Ask) ReleMo (T. S. Gustavsen og K. B.Næss) Arbeid med ord
2. Arbeid med større ortografiske enheter Bokstavsekvenser som diftongene skj kj gj osv.) Ordfamilier ( sang lang hang trang sprang vrang osv.) Grunnmorfem ( lys lyset lysene belyse osv.) Sammensatte ord ( baklys lyspære overstått framover osv.) Materiell Språklig bevisstgjøring og ortografisk læring AskiRaski Relemo Lese Bedre (E.M.Wåle) Arbeid med ord
Forståelsesaspektet På dette trinnet blir det viktig å sette enda mer fokus på det å hente ut innhold fra tekster. Enkle forståelsesstrategier må modelleres og innøves. Aktuelle strategier å begynne med vil være: Førlesingsaktiviteter Overskrift Nøkkelord Enkle oppsummeringer Svare på og selv lage spørsmål til teksten (Foss)
Systematisk arbeid med ord og begrep Ukas ord på flip-over ordbok Ordjakt Arbeid med ord - Ukenytt Nyhetsøkt TV2/NRK Super
Mange elever sakker akterut på dette trinn fordi de mangler en utvidet innsikt om hvordan ord kan avkodes. De har dårlig ordavkoding, leser enten seint og lydrett og får en dårlig leseforståelse, eller raskt og unøyaktig og gjetter ut fra noen få bokstaver. Nøyaktighet framfor hurtighet på dette trinnet!
Læresamtale Snakk med sidemannen 2 3 min. Er dette ting dere arbeider med på deres skole?
Tiltak som fremmer: Økt automatisering og leseflyt
Hva er leseflyt? Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt og med god betoning. Leseflyt er med andre ord rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på det mekaniske i lesingen. Elever som leser flytende kan identifisere ord og forstå samtidig. Leseflyt kommer ikke plutselig. Den utvikles gradvis over tid. I tillegg vil grad av leseflyt avhenge av hvilken tekst en leser, hvor mange kjente ord teksten har og hvor mye en har øvd. dette gjelder i høyeste grad oss voksne også.
Leseflyt For å oppnå leseflyt er det ikke nok at enkeltord er automatisert. Et faresignal i leseutviklingen er når lesingen forblir nølende, hakkete og litt mekanisk, ordplukking eller ord-for-ord -lesere. Viktig å arbeide systematisk og bevisst med å utvikle leseflyt mot slutten av småskoletrinnet og videre på mellomtrinnet. Leseflyt er en forutsetning for funksjonell leseferdighet, altså broa til leseforståelse. God leseforståelsen vil avhenge både av at eleven tilegner seg flere parate ordbilder og får bedre leseflyt.
Tiltak som fremmer økt automatisering og leseflyt 1. Videre arbeid med parate ordbilder 2. Arbeid med leseflyt.
1.Videre arbeid med parate ordbilder kan være: Vektlegge aktiviteter som stimulerer ortografisk bevissthet og rettskriving, f.eks. bruk av ordliste og ordbøying Arbeid med språklige detaljer som stavelser, sammensatte ord, morfemer, bøying av ord, høyfrekvente ord, ikke-regelrette ord, komplekse ord m.m. Utvide begrepsforrådet ved aktiv jobbing med synonymer, antonymer og kategorisering av ord. Jobbe med grammatikk og setningsoppbygging. Materiell Aski Raski Relemo Lese Bedre (E.M.Wåle) Arbeid med ord
2. Arbeid med leseflyt Assistert høytlesing Frilesing (National Reading Report 2000)
Assistert høytlesing Veiledet lesing lærer førleser og modellerer intonasjon, leseflyt osv. Eleven leser deretter samme tekst for lærer og får veiledning Parlesing lærer/foreldre leser sammen med, eller like bak eleven Repetert lesing samme tekst flere ganger og registrerer framgang Veksellesing lærer/foreldre og eleven leser hver sine setninger, avsnitt, side Korlesing en hel gruppe av elever leser samme tekst samtidig
Lærers høytlesing er et viktig virkemiddel med tanke på å stimulere og utvikle leseflyt. Øve seg på å lese tekster med trykk og intonasjon. Repetert lesing blir mest effektiv dersom lærer veileder og støtter ved hver gjennomlesing, og dersom teksten ligger innenfor 90 % grensen for mestring. Tekster med en repeterende struktur, mange gjentakelser av hele eller deler av setninger er gode å bruke til repetert lesing. Lese med forskjellig stemme, med rytme og bevegelse eller med trykk på forskjellige ord.
Repetert lesing av: Ord (Aski Raski/Klinkenberg) Tekst (ReleMo/Lese Bedre) Utenatlæring av dikt Par/gruppe øver på tekster og framfører tekster sammen Hvor langt kommer du på 1 min? Boktips: Å bedre barns leseflyt (Klinkenberg)
Frilesing Gir økt ordforråd og bedre leseforståelse blant elever med god avkodingsferdighet. Men dette er ikke dokumentert når det gjelder elever med dårlig avkodingsferdighet. Likevel: god leseflyt oppnås bare og best gjennom økt leseaktivitet!
I følge Spear-Swerling og Sternberg modell for leseutvikling vil elever som sporer av på dette trinnet være ikke-automatiserte lesere. For disse elevene vil mengdetrening på lesing og veiledning på leseflyt være nyttig. Utfordringen er å finne tekster som både er på automatiseringsnivå og innenfor interesseområde slik at alle elever får rikelig anledning til å lese tekster som vekker interesse og har passe vanskegrad.
Arbeidsmåter som fremmer Strategisk lesing
Strategisk lesing: En strategisk leser: Vet at en tekst kan leses på flere måter Har strategier for å tilpasse lesingen til tekstens form og innhold Leser med en bevisst hensikt Tenker aktivt over innholdet i teksten Overvåker egen leseprosess innehar metakognitive ferdigheter vet når de forstår og når de ikke forstår kan gjøre noe aktivt når forståelsen svikter, - lese på nytt, slå opp ukjente ord osv.
Arbeidsmåter som fremmer strategisk lesing Metakognisjon Forståelse
Metakognisjon Metakognisjon er en ferdighet som elever innehar i større eller mindre grad. Det å jobbe med forståelsesstrategier/ læringsstrategier vil i seg selv fremme elevens evne til å bli metakognitiv. Utviklingen mot å bli metakognitiv er en lang prosess.
Refleksjonsnotat Hva vet du om metakognisjon? Jeg vet. Nå vet jeg også
Metakognitive elever Elever som overvåker egen lesing, som vet når de forstår og når de ikke forstår OG som vet hva de skal gjøre når forståelsen svikter. Metakognisjon er den lille figuren som alltid sitter bak øret og som sier til deg: Hva skal jeg lære av dette jeg skal lese? Dette vet jeg fra før! Dette forstod jeg! Hva betyr dette? Jeg må lese en gang til Jeg forstår det fremdeles ikke jeg må spørre/slå opp... Dette bør jeg notere for å klare holde oversikten La meg oppsummere det siste avsnittet for meg selv for å sjekke om jeg har forstått det osv Systematisk oppfølging av lesing i fag
Organisering Målklargjøring Bakgrunnskunnskap METAKOGNISJON Forstå forfatterens plan Elevaktivitet Modell etter CRISS Skriving Læresamtalen CRISS CReating Independence through Student-owned Strategies Systematisk oppfølging av lesing i fag
Organisering Målklargjøring Bakgrunnskunnskap METAKOGNISJON Forstå forfatterens plan Målklargjøring Elevaktivitet Man husker bedre når man har hatt klare mål for lesing og lytting. (Pickard & Anderson) - Jo mer konkrete og presise målene er, jo lettere blir det å kvittere ut for læringsutbyttet Å lese med en førbestemt hensikt påvirker forståelsen positivt (Narvaez, 2002) Standard for klasseledelse i Gjesdal kommune pkt. 3: Læreren skal tydeliggjøre læringsmål for timen, muntlig og på tavla Eksempler: Forståelse/ målklargjøring Systematisk oppfølging av lesing i fag
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil osgå bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)
Organisering Målklargjøring Bakgrunnskunnskap METAKOGNISJON Forstå forfatterens plan Bakgrunnskunnskap Elevaktivitet Elever lærer best når de kan knytte nytt stoff til det de vet fra før Knagger, borrelås, rom i hjernen, skru på knotten Eksempler: V en i VØL-skjema Refleksjonsnotat Skriv det du vet om. Tankekart fri flyt Systematisk oppfølging av lesing i fag
Tankekart fri flyt Før Under Etter lesing En hovedidé i midten Assosiasjoner rundt hovedidéen Systematisk oppfølging av lesing i fag
Organisering Målklargjøring Bakgrunnskunnskap METAKOGNISJON Forstå forfatterens plan Forstå forfatterens Elevaktivitet plan Kjennskap til tekststruktur gir økt forståelse Teksten blir lettere å lese/forstå når vi forstår forfatterens plan Eksempler: Kapitteloversikt BISON-overblikk Systematisk oppfølging av lesing i fag
Før Under Etter lesing
BISON Før Under Etter lesing Strategien er ment som en hjelp til å lære å bruke tekstelementer utenom brødteksten aktivt. Modellering fra lærerens side er meget viktig her. Studer sidene, fortell hva du ser og tenker til elevene. FØR lesing av en fagtekst studerer elevene følgende: B bilde og bildetekster I Innledning S siste avsnitt O overskrifter N NB!-ord (ord som har annen typografi) Systematisk oppfølging av lesing i fag
Organisering Målklargjøring Bakgrunnskunnskap METAKOGNISJON Forstå forfatterens plan Organisering Elevaktivitet Gode lesere mestrer ulike strategier for å organisere og omorganisere kunnskap. Omorganisering av kunnskap er læringsfremmende i seg selv. Eksempler: Rammenotat Styrkenotat Strukturert tankekart Systematisk oppfølging av lesing i fag
Rammenotat Før Under Etter lesing
Eleveksempel 7.klasse Før Under Etter lesing Systematisk oppfølging av lesing i fag
Eleveksempel 10.klasse Før Under Etter lesing Oppstanden i Ungarn Cubakrisen Berlinblokaden Vietnamkrigen Årstall 1948 1956 1962 --- 1975 Verdensdel Europa Europa Karibia/ Amerika Parter Følger SSSR- USA/GB/F Luftbro/Sovjet gir opp Asia Ungarn/SSSR USA/SSSR USA- FNL/Nord- Vietnam/SSSR Opprøret knuses. Kommuniststyre SSSR trekker seg Kommunistisk seier Systematisk oppfølging av lesing i fag
Eksempel på styrkenotat Før Under Etter lesing 1. Islam 2. Betydning 3. Fred, underkastelse, lydighet 2. Tilhengere 3. Muslimer 3. 1/5 av jordas befolkning 3. Indonesia, Pakistan 2. De fem søylene 3. Trosbekjennelsen 4. Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammad er hans profet 3. Bønnen 4. 5 x om dagen 4. Hele kroppen 4. Være ren 4. Mot Mekka 3. Fasten 4. 9.mnd 4. Fra soloppgang til solnedgang 4. id-al-fitr 3. Den religiøse skatten 3. Pilgrimsreisen 4. En gang i livet 4. Mekka Systematisk oppfølging av lesing i fag
Strukturert tankekart Før Under Etter lesing Systematisk oppfølging av lesing i fag
Eks på strukturert tankekart Roma blir sentrum i et stort rike Byen Roma grunnlegges Roma Kampen om velgerne Hvem bestemte i Roma? Kvinnene i Roma ROMERRIKET Romerriket utvikler seg Petronius viser deg rundt i Roma Julius Cæsar Berømte ledere Keiser Augustus Keiser Nero
Organisering Målklargjøring Bakgrunnskunnskap METAKOGNISJON Elevaktivitet Forstå forfatterens plan Elevaktivitet Muntlig - Skriftlig Hvis du ikke kan uttrykke det, da kan du det ikke Læring skjer når elevene er aktive i forhold til lærestoffet ved å skrive og samtale. Eksempler: Læresamtale Les og si noe Skriftlige oppgaver FoSS Kolonnenotat Systematisk oppfølging av lesing i fag
Les og si noe Før Under Etter lesing Gruppe på 2-4 elever som fungerer godt sammen faglig. En starter å lese høyt en setning, 2-3 setninger eller et avsnitt (avhengig av tekstens vanskelighetsgrad) Den til høyre skal nå velge et av følgende: Si noe han/hun tenkte på da dette ble lest Omformulere det som ble lest (eks. oppsummere) Stille et spørsmål i forhold til innholdet. Dersom det ble stilt et spørsmål, er det åpnet for innspill fra de andre på gruppa. Kan ingen svare sikkert, kan man f.eks skrive det på en gul lapp og parkere det på parkeringsplassen. Den som kommenterte forrige høytlesing fortsetter nå lesingen. Systematisk oppfølging av lesing i fag
Les, tegn og forklar Før Under Etter lesing Beskrivelse/gjennomføring: Les teksten, gjerne ved hjelp av Les og si noe. Sammen skal elevene gi en grafisk fremstilling av tekstens hovedinnhold Presentasjon i klassen av tegningen/-e
Les, tegn og forklar - eleveksempel
FoSS Forholdet Spørsmål Svar Før Under Etter lesing I BOKA Spørsmål hvor du kan peke på et sted i boka, akkurat der I HODET Spørsmål av typen: Du må lese og tenke, forfatteren og du peke på og finne svaret flere steder, tenk og let Du kan svare på uten videre, på egen hånd
Tokolonne-notat, nøkkelord-forklaring Før Under Etter lesing
Tokolonne-notat, nøkkelord-forklaring Før Under Etter lesing NØKKELORD/ HOVEDPOENG Maktfordelingsprinsippet FORKLARING/EKSEMPLER/DETALJER Stortinget vedtar lovene Kongen/regjeringen ser til at lovene blir fulgt Domstolene dømmer etter lovene Kongen/regjeringen * ser til at lovene blir fulgt * har regjeringen og departementene til å hjelpe seg * kongen kalles også den utøvende makt Ellen Heber (08)
Organisering Målklargjøring Bakgrunnskunnskap METAKOGNISJON Forstå forfatterens plan Elevaktivitet Modell etter CRISS SM Skriving Læresamtalen Systematisk oppfølging av lesing i fag
Eks på arbeidsoppgaver til soling SOL trinn 8 (++) Den syke løva mellomtrinnet SOL-undersøkelsene ungdomstrinnet Ligger på www.sol-lesing.no (Nedlastninger SOL-tips Eksempler til soling)
Les teksten Den syke løva. (Tuba Luba 4.kl Lesebok 2) Svar på spørsmålene etterpå. 1. Hva slags type tekst er dette? Hvordan kan du vite det? Hva kjennetegner en slik tekst? 2. Hvorfor gikk ikke reven inn i hulen til løven? 3. Hvor syk er egentlig løven?
Du skal snart lese teksten Vann er viktig (Leseuniverset 11) 1. Før du leser skal du skrive ned alt du vet om vann. 2. Mens du leser skal du skrive nøkkelord i margen eller sette strek under de ordene du synes er viktige i teksten. 3. Etter at du har lest teksten, skal du lage 3 spørsmål fra teksten. 4. Lag en ny overskrift til teksten! 5. Lag et tankekart over alt du nå vet om vann. 6. Hva slags tekst er dette? Hvorfor? Hva kjennetegner en slik tekst?
Bruk ordbok og skriv hva disse ordene betyr: 1) lampefeber 2) frabe 3) uavhengig Tenk deg at du har 4 forskjellige leksikon: 1) A-H 2) I-O 3) P-V 4) W-Å I hvilket leksikon kan du finne ut noe om -Egypt? -Spania?
Se nøye på kartet over Europa. Svar på disse spørsmålene: 1. Hva heter hovedstaden i Spania? 2. Hva heter sjøen som ligger mellom Norge og Storbritannia? 3. Hvilke land grenser til Norge? Les svarene ut fra tabellen på kartet: 1. Hvor mange folk bor det i Belgia? 2. Hvor mange folk bor det i Danmark? 3. Hva heter hovedstaden i Tyskland?
Bruk internett og finn svar på disse spørsmålene: 1. Hva heter presidenten i Egypt? 2. På hvilken internett-side kan du lese bussruter Ålgård-Sandnes? 3. Finn ei oppskrift på sjokoladekake og skriv den ut. Les oppskriften på Tacoburger Svar på spørsmålene etterpå: 1. Hvor mye kjøttdeig trenger du? 2. Hva skal du bruke smør/margarinet til? 3. Hvordan får du tacosmak på kjøttdeigen/burgeren? 4. Hvordan kan du gjøre denne middagen sunnere?
Taco-burger Ingredienser 400 g kjøttdeig av svin 1 pose tacokrydder 2 ss margarin eller olje til steking 1 pk. ferdigkuttet salatblanding 4 ss hvitløkdressing 2 stk. hamburgerbrød Slik gjør du: 1. Del kjøttdeigen i to firkanter og klem disse ned i tacokrydderet. Stek burgerne i en stekepanne med margarin eller olje til de er gjennomstekte. 2. Legg salaten på hamburgerbrødet, deretter hamburgeren og topp det med dressing. Bruk gjerne dine favorittgrønnsaker. For et sunnere alternativ kan du bruke solsikketoast/rugtoast i stedet for hamburgerbrød.
Tenk etter Underviser du i læringsstrategier i dine fag? Vet elevene dine forskjell på skumlesing, letelesing og dybdelesing? Kan elevene dine finne nøkkelord, lage overskrift eller resymé i arbeid med fagtekster? Vet elevene dine når de forstår innhold i tekster, og hva de eventuelt må gjøre hvis de ikke forstår?
Referanser Språkleker (Jørgen Frost) Språkverkstedet (Heidi Tingleff og Sol Lyster) Analysetrening i leseinnlæringen (Vebjørn Skjelfjord) Språklig bevisstgjøring og ortografisk lesing ( Marit P. Oftedal ) Å bedre barns leseflyt (Jan Erik Klinkenberg) Lære å lære (Carol Santa og Liv Engen) National Reading Report (2000) AskiRaski (Ingrid Ask) ReleMo (Tone S. Gustavsen og Kari-Anne B. Næss) Lese Bedre (Elise M. Wåle)