Redningskonferansen 2014

Like dokumenter
Læring frå tidlegare hendingar

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Læring for bedre beredskap

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Nordland fylkesting 8. April 2013

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) Telefon: Mobil:

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Rapport fra tilsyn:

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

110 Agder. Innhold: Presentasjon av nødsentralene på Agder Kontaktpunkt ved hendelse. Forventinger til bruk av nødnett

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

PKF-konferansen Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

Alarmsentral Brann Innlandet. Felles situasjonsforståelse 03 Samvirke Alle

Beredskap i Jernbaneverket

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

VA-dagene : Hvordan Agder Energi takler store strømutfall. Jon Eilif Trohjell, Seksjonssjef/Beredskapsleder Agder Energi Nett

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Færre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform. Espen Gilboe-Hermansen

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten

Utdanning av personell i brannvesenet

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Felles sambandsreglement for Nødnett Versjon 4 Gjeldende fra 1. mars Aktuelle endringer for Helse

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Hva er blitt gjort på gruppenivå?

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Klimatilpasning Norge

Samfunnsmedisinsk beredskap

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

PFN Program for forbedring av nødmeldetjenesten

INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Håndbok for redningstjenesten

Føringer for det brannforebyggende arbeid

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Helseberedskap. Sogn og Fjordane. Beredskapssjef Terje Olav Øen

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

Saksframlegg. Høringsuttalelse - Omorganisering av 110-sentralen i Telemark og Agder

BRANN OG REDNING 2012 Store branner i tunneler risikobetraktning om innsatser DSB ved: sjefingeniør Heidi Løfqvist

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Informasjons - og dialogmøte om beredskap i endring

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue september 2005.

Brannvern og beredskap

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Håndbok for redningstjenesten

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Nødnett 25.mai Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Utkast til forskrift om organisering, bemanning og utrustning

Digitaliseringsstrategi

Migrasjon 2015 læringspunkter fra en krisetid

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil.

Transkript:

Samvirke og ledelse ved store hendelser hva har vi lært av drapene på Valdresekspressen, brannen i Gudvangatunnelen, brannen i Lærdal, på Flatanger og Frøya? Redningskonferansen 2014 Anne R. Pedersen 29.september 2014

Meld. St. 21 (2012 2013) Terrorberedskap 8.14 Samvirke mellom nødetatene Det er et mål for regjeringen å videreutvikle samvirket mellom nødetatene (politi, helse og brannog redningsetaten). De frivillige har også en sentral rolle. Planer, lover og regler og teknologiske løsninger legger rammene for godt samvirke. Alle nødetatene må trene både på egen rolle og på samarbeid. God rolleforståelse og felles øvelser er sentralt for at samvirket kan foregå effektivt og bidra til å begrense tap og lidelse.

Øvelse Tyr 2012 Rolleavklaring mellom innsatsledelse, OPS og stab. Hvem gjør hva og ikke minst hvem har ledelsen (retningslinjer/rutiner for kommandoforhold) (PHS) Når brann og helse skal bistå politiet i usikre områder, er det påkrevd at kommandolinjene er klare og at kontakten mellom nødetatene i innsatsområdet etableres snarest for å ivareta mannskapenes sikkerhet (DSB) Foto: PHS

Øvelse Tyr 2013 Mer tydelig overføring av innsatsledelse mellom Fagledere brann og fra Fagleder brann til innsatsleder politi (DSB) De ulike aktørene på skadestedet bør ha felles gjennomgang av ulike styrende dokumenter om organisering og drift av skadested/samleplass/mottakssenter (Helsedirektoratet) Foto: PHS

Samvirke BAPS Foto: Jon Erik Myhr Andersen Foto: DNK

Behovet for å se på beredskap i en helhet 6

Ledelse Foto: Jon Erik Myhr Andersen Foto: Jon Erik Myhr Andersen Foto:DSB

Påstand I: Dagens øvingsmetodikk/ erfaringslæring Planlegge Gjennomføre Evaluere Neste øvelse/ hendelse 8

Påstand II: Vi har for stor tro på læringseffekt fra enkeltøvelser og enkelthendelser Nødetatene lærer, men lite systematisk Læring etter øvelser fester seg primært hos person og ikke organisasjon 9

Overordnet målsetning å behandle de systemmessige forutsetningene som legger til rette for samfunnets ønskede beredskaps- og håndteringsnivå

Bakgrunn Få frem læringsmomentene ruste oss for fremtidens oppgaver Det vi vet skjer - det vi enda ikke har sett konsekvensene av Hva er ikke klart nok og hva må vi gjøre annerledes? Brannstudien beskriver behovet for evaluering og læring Målsettingen er å øke håndteringsevnen En balansegang de som gjør sitt ytterste kan føle evaluering som krenkende Brann- og redningsvesenet er i svært liten grad evaluert systematisk tidligere

Målet er å lære, ikke å fordele skyld DSB ønsker ikke å ta fra noen honnør for de mange timer og den innsatsen som ble lagt ned i håndteringen av disse hendelsene.

Valdresekspressen Forenklet teknisk system for trippelvarsling Tilrettelegging for informasjonsdeling etter trippelvarsling Utbedre kjente svakheter i kommunikasjonsforhold Øvelse for å takle dårlige kommunikasjonsforhold Sikre bedre kvalitet og etterrettelighet i kildemateriale Fellesarenaer for styrking av samhandling og samvirke Kompenserende tiltak for å styrke reell bemanning Aktørenes egne tiltak (AMK og UDI) Avtale mellom etatene om forpliktende deltagelse og bidrag ifm evalueringsarbeid

Gudvangatunnelen Planverk må være koordinert og øvet Økt kunnskap for å sikre optimale forhold for selvredning Etablering av regionale kompetansemiljøer for brannsikring i tunnel Planlegge for kjente sambandsutfordringer Raskere utkalling av større ressurser Viktigheten av å ivareta strategisk ledelse

Lærdal, Flatanger og Frøya ROS-analyser og beredskapsplaner må følges opp Klargjøring av samvirke mellom aktører Tydelige krav til regionalisert ledelse av store/komplekse hendelser Bedre utnyttelse av 110-sentralen under hendelser Økt fokus på Enhetlig ledelsessystem Utrede behovet for lederstøtteordning for alle typer hendelser Gjennomgå skogbrannhelikopterbedskapen

Derfor og til slutt Læringspunkter må følges opp lokalt, regionalt og nasjonalt Store og komplekse hendelser må ledes i et regionalt konsept Klargjøre roller, ansvar og samvirke mellom de sentrale aktørene Sikre god bruk av ressurser på tvers av kommunene (regionalt) Revidere veiledninger (blant annet ELS) Gjennomgå skogbrannhelikopterberedskapen og lederstøtte Evalueringene underbygger analyser og utredninger Politianalysen, Brannstudien og Nødmeldingsprosjektet i Drammen Finne gode arenaer for å gjøre en jobb sammen Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum?

Takk for oppmerksomheten J Foto: Denny Omdal