Hva driver frem norsk klimaomstilling? Politikerne, industrien, forvaltningen eller EU? Elin Lerum Boasson, forsker og PhD-student Foredrag for CANES-konferansen. Håndverkeren. Oslo.03.02.2011 Forskningsspørsmålet I 2000 hadde Norge knapt næringsspesifikk klimapolitikk Hovedprinsippet i klimapolitikken var bruk av generelle, økonomiske virkemidler I 2010 har man etablert: En statlig industribyggingspolitikk for å fremme karbonfangst og lagring En kostnadseffektiv statsstøttepolitikk for fornybar varme, men et markedsinstrument for fornybar elektrisitet En byggenergipolitikk som kombinerer alle virkemidler på en gang Hvorfor? 1
Politikkutfallene Formål: Utvikle og ta i bruk spesifikke teknologier Formål: Å ta i bruk de mest kostnadseffektive teknologiene Svak statlig styring Sterk statlig styring 1) Teknologiske standarder BYGG: Byggeforskrifter 3) Statlig industriutvikling OLJE: Statlig CCS-bygging, konsesjonsavslag gasskraft BYGG: Husbanken 2) Markedsinstrumenter ENERGI: Grønt sertifikatsystem BYGG: Energimerking 4) Kostnadseffektiv statsstøtte ENERGI: Enova varmeprog. BYGG: Enova byggprog. NB! De fire politikktypene innebærer VELDIG ulik pengebruk I tillegg til de fire hovedtypene kommer: 5) Alt på en gang klimapolitikk (Bygg) Karbonfangst og lagring Regjeringene etter 2001 trengte dette for å kunne bestå, etterhvert ble det et prestisjeprosjekt Marginale aktører formet politikkutfallet (forskere, miljøbevegelse og landindustri) Offshorenæringen og -forvaltningen motsatte seg gasskraft, både med og uten rensing Legitimerte først gasskraft og etterpå rensing Politikerne leder an, men konflikt med næringen hindrer omstilling 2
Fornybar kraft og varme Politikerne ønsket fornybar energi, men usikre på hvordan det skulle gjøres og urolig for energipris Statkraft promoterte grønne sertifikater og OED promoterte kostnadseffektiv statsstøtte Fordi ingen brydde seg om varme fikk teknologene utvikle denne praksisen i fred Fordi alle var opptatt av vindkraft ble det konflikt Statkraft og OED bruker ulik EU-politikk til å underbygge sine krav Hverken politikere eller næringsliv vil nok Bygg med høy energiytelse Politikerne ønsket energieffektivisering, men var ikke spesielt opptatt av energibruk i bygg Kommunalforvaltning etablerte politikk i tråd med ingeniørlogikk (KRD, Husbanken og BE) OED utformet kostnadseffektiv statsstøtte (Enova), men sliter med byggenæringen OED fortolket EUs politikk i tråd med sin kostnadseffektivitetslogikk, men klarte ikke å hindre at EU-direktiv gir energimerking av bygg Ekspertene leder an og alle vinner 3
Hva var de viktigste driverne? Karbonfangst og lagring POLITIKERNE, støttet av miljøbevegelse og enkeltaktører i fagbevegelse og industri Fornybar kraft og varme Kraft: Politiske mål og Statkraft Varme: Politiske mål og eksperter i kraftbransjen Bygg med høy energiytelse Politiske mål og eksperter (blant annet i tekniske forskningsmiljøer, Husbanken og BE) NB! EU-politikken er sjelden driver i seg selv det er oversettelsen som avgjør Hva hemmer klimaomstilling? Karbonfangst og lagring Ond sirkel: Konflikt mellom politikere og petroleumsindustri skaper et økende preg av statlig industribygging, som igjen gir økte konflikter Fornybar kraft og varme Ulik virkelighetsforståelse: Konflikt mellom OEDs samfunnsøkonomiske logikk og Statkrafts bedriftsøkonomiske logikk gjør det vanskelig å være politiker Bygg med høy energiytelse Lav politisk prioritering: Hindrer koordinering og strategisk planlegging mellom alle aktørene 4
Konklusjoner I 1. Politikk for næringsspesifikk klimaomstilling formes av politikere, embetsverk og næringsliv i samarbeid Politikerne er alltid viktige, også for saksområder som ikke er viktig for dem Koblingene mellom næringsliv og offentlige myndigheter styrer den politiske dynamikken 2. Ulike samfunnssektorer gir ulike politiske utfordringer Selskap og forvaltning er tett koblet (Statoil-OED) Selskap og forvaltning er i konflikt (Statkraft-OED) Mange kokker og mye søl (OED, KRD og titusener av byggebedrifter) Konklusjoner II 1. EU-politikk er viktig når aktører bruker det strategisk til å øke sin gjennomslagskraft Embetsverk og næringsliv er flinkest til dette, men er opptatt av ulike EU-regler Politikere gjøre det bare når de må (karbonfangst) 2. Det norske klimaomstillingsparadokset Norske politikere investerer mye politisk energi og kreativitet og på det området der motstanden mot klimaomstilling er størst: Karbonfangst og lagring Derfor har de ikke kapasitet til å gi nødvendige politiske avklaringer på andre områder, som fornybar kraft og bygg 5