Momentliste knyttet til sykehusstruktur Utgangspunkt: Utarbeidet for: Sykehuset Innlandet HF (SI) har sendt ut Strategisk fokus på høring med frist for uttalelser til 14. mai 2012. Hensikten med dokumentet er å legge grunnlaget for styrets videre strategi for utviklingen av spesialisthelsetjenestene i Innlandet. Dette ut fra en erkjennelse om at det er behov for en gjennomgang av struktur og innhold i tjenesten for å sikre en bærekraftig og robust spesialisthelsetjeneste i Hedmark og Oppland i årene framover. Direktør Morten Lang-Ree i SI gir sitt styre i sak 007/12 råd om å velge scenario 3A med bygging av nytt storsykehus i Moelvområdet. Forslaget medfører nedleggelse av sykehusene i Lillehammer, Gjøvik og Hamar, og gjør Lillehammer og Gjøvik kommune hovedansvarlig for akuttberedskap til sine befolkninger. Innholdet i høringsdokumentet Høringsdokumentet presenterer tre scenarier for videre utvikling av strukturen i den somatiske spesialisthelsetjenesten; 1, Videreutvikling av dagens nettverksmodell med akuttsykehus i Lillehammer og Gjøvik. 2, To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte LMS tilbud 3, Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte LMS tilbud Det understrekes at det uansett valg av løsning vil være behov for omfattende omstillingstiltak også i mellomperioden fram til 2015. Psykisk helsevern, habilitering / rehabilitering og prehospitale tjenester vil bli vurdert etter at den framtidige strukturen for somatiske sykehus er avklart. De lokalmedisinske sentra (LMS) på Otta og Fagernes foreslås videreutviklet. Det samme med Tynset sykehus, men med forbehold om endring i innhold. Kongsvinger sykehus foreslås videreført, men også her kan det bli endringer når forholdet til Nes kommune og A-hus er avklart. I praksis blir utredningen et svar på hva slags struktur de somatiske sykehusene i Mjøsområdet (Elverum, Hamar, Lillehammer og Gjøvik) skal ha. Kommunene i Lillehammer-regionen mener prosessen har vært noe mangelfull. Det skisseres langsiktige løsninger med åpenbare konsekvenser for Innlandet uten at løsningene og konsekvensene er tilstrekkelig utredet. Blant annet er de samfunnsmessige konsekvensene er for lite belyst. Hvilke virkninger disse konsekvensene har for blant annet pasientene, innbyggerne, beredskapen i vid forstand, lokalsamfunnenes, bosetting og bosettingsmønstre, øvrig samfunnsutvikling, kompetanse og kompetansemiljøene m.m. Konsekvenser for videre samarbeid i samhandlingsreformen er heller ikke belyst godt nok. Transport og annen infrastruktur er heller ikke beskrevet godt nok i høringsnotatet. 1
Primært mener vi derfor at saken burde vært bedre utredet med en bred konsekvensutredning av de ulike alternativene som er skissert. Vi ber derfor om at det skal være en høring mellom beslutningspunktene B1 og B2. Tidspunktet for B2 må avtales og tidfestes. SI har ikke lagt premissene og ambisjonene fra Samhandlingsreformen til grunn. SI synes å ha uklare forestillinger om hvordan sykehus/sentralsykehuset (SS) skal ivareta de forebyggende oppgavene på en målrettet og forpliktende måte. Vi er av den oppfatning av at følgende punkter må utredes / konkretiseres før beslutningspunkt 2. 1. De prehospitale tjenestene er mangelfullt utredet/konkretisert. Disse oppgavene er avgjørende ift. til de mest krevende målgruppene for akuttmedisinen, der tidsmomentet av avgjørende. 2. Samhandlingsreformen er under utvikling, erfaringene så langt er gjennomgående gode selv om vi fortsatt har utfordringer når det gjelder samarbeid kommunene og sykehuset imellom. Et SS i Innlandet skal forholde seg til 48 kommuner. Det må nedlegges mye arbeid i å sikre gjennomføring av forventningene knyttet til samhandlingsreformen. 3. LMS er ikke utredet/konkretisert. Det må avklares hvilke funksjoner som skal ligge i BY LMS kontra et «Distrikts LMS» ift akuttberedskap. Dersom sykehuset nedlegges kan lokal akuttberedskap bli svekket. Det er opplagt at det vil være store ulikheter for et LMS på Otta og Tynset, og et evt. By-LMS i byene. Antakelig bør et Distrikts LMS og et By LMS beskrives som to helt ulike konsepter, fordi funksjoner og innhold vil 2
være forskjellig. Et By LMS skal dekke oppgaver for 80 100.000 innbyggere. For Lillehammer sin del også alle som har sitt annet hjem i regionen, jfr. Punkt nr 7. 4. Å bygge et nytt SS på Opplandssiden, ved Mjøsbrua, er det klart største enkelttiltaket som evt. iverksettes i Innlandet noen gang. HiL/ØF utredet de samfunnsmessige virkningene i 20045/05. Gjøvik og Lillehammer kommuner har fått oppdatert deler av dette materialet. En evt. nedlegging av bysykehusene i Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer er et så stort inngrep at det må utredes tydelig og forpliktende. Østlandsforskning sier følgende: «De fire somatiske sykehusene i Mjøsregionen har i dag vel 4500 sysselsatte. Hvor mange sysselsatte et nytt sykehus vil ha, er ikke klart. Om vi går ut fra at det får 5000 sysselsatte, vil det når ringvirkninger tas med skape rundt 7350 arbeidsplasser i eller i relativ nærhet til sykehuslokaliseringen. Dette vil generere en befolkning vel 14 000. De 14000 innbyggerne som genereres av et nytt sykehus (forutsatt 5000 ansatte) vil dels være innbyggere som finnes i regionen i dag, dels nykommere til regionen. De som allerede er etablert med familie, bolig og bomiljø de er tilfreds med vil trolig bli boende, og pendle til sin nye arbeidsplass. En relativt stor andel av de sysselsatte, både i Sykehuset Innlandet og i de virksomhetene ringvirkningene skaper (offentlig og privat tjenesteyting, med mer), vil bli skiftet ut i løpet av den tidshorisonten vi her ser på, 2025. Dette har to årsaker: For det første vil mange av dagens ansatte være pensjonert innen det nye sykehuset er i drift. For det andre er det stor gjennomtrekk av folk i norske kommuner. Selv om folketallet er stabilt, er det stor inn- og utflytting i alle kommuner. Hvor alle de nye innbyggerne vil bosette seg, kan vi ikke forutsi. Men det er klart at en arbeidsplass med 5000 ansatte vil ha stor betydning for fordeling av framtidig bosetting i Mjøsregionen. Avvikling av fire sykehus og etablering av et nytt sykehus kan forventes å gi store konsekvenser og utfordringer, både for de kommuner som mister sitt sykehus, og ikke minst for den kommune og det tettsted som får det nye sykehuset. (Fra ØF-notatet 2012, oppdatering av data av 2005 utredningen) Akuttmedisinen kan bli svekket ved modell 3. Det gode forholdet som er utviklet faglig mellom SI Lillehammer og Legevakten i Lillehammer-regionen kan bli svekket. I et By-LMS er den akuttmedisinske beredskapen i Lillehammer og Gjøvik, med kompetansestøtte fra SI, en nødvendig forutsetning for alt. 3. En rask etablering av Kvinneklinikken ved SI L e en nødvendig forutsetning for å kvalitetssikre dagens akuttberedskap, og dermed grunnlaget for den framtidige inntil et evt. nytt SS er etablert. Tilgjengelige akuttressurser vil trolig være ambulanser og kompetanse som finnes i lokal kommunal legevakt. Pasienter vil kunne få begrenset akuttbehandling, og mange pasienter blir avhengig av rask transport til nærmeste sykehus. Det blir slutt på at sykehusets akutt team med anestesilege rykker ut fra lokal / sykehusstasjonert ambulanse ved hjertestans og lignende.. Kommunal legevakt vil miste støtten av sykehusets store samlede akuttressurser i samme hus. Mange pasienter vil ikke få rask hjelp i lokalsykehus som i dag. 3
5. Kommunene har ingen garantier for at Helse Sør-Øst har midler til å finansiere forsvarlige prehospitale tjenester, og kan ved valg av scenario som medfører nedleggelse av sykehus, selv måtte finansiere sine akutte tilbud og ønsket kapasitet på prehospitale tjenestetilbud. Dette er også til dels på linje med intensjonen i samhandlingsreformen som nå gir kommunene økt ansvar for egne helsebehov utenfor sykehus. 6. I utredningen er det nødvendig med en konkretisering og tallfesting av ulike pasientgruppers behov: - Akuttpasienter der det tidskritiske er hovedsak. - Der tilgang til topp fagkompetanse er det primære. (Dette gjelder 1-3 %? av befolkningen) Fritt sykehusvalg vil trolig trekke pasientene til Universitetssykehusene i Oslo-regionen. - Den aldrende befolkning, med fokus på forebygging og ivaretakelse av generelle medisinske behov. Dessuten vil det være viktig å ta høyde for at hyttefolket representerer en markant økning av befolkning i nedslagsfeltet til SI Lillehammer; 26.000 hytter (inkl. Ringsaker/Sjusjøen). Meget lavt estimat sier at hyttene brukes av 2 personer i snitt i sesongene; ekstra tilvekst på 52.000 i nedslagsfeltet til SI L. Legevakt og sykehus bekrefter at pågangen er stor. 7. SI sier at det både vil foregå en sentralisering og desentralisering av tjenester. De førstnevnte er relativt godt beskrevet i Strategisk fokus 2025, mens de desentraliserte er uklart og mangelfullt beskrevet. Dette må på plass, som grunnlag før høringsrunden mellom B1 og B2. 8. Teknologi/IKT kan likeledes fungere både sentraliserende og desentraliserende. Samme forholdet her som i foregående punkt. LMS-konseptene (by og land) må suppleres kraftig i det videre arbeidet fram mot B2. 9. Strategisk Fokus 2025 oppfattes også som å være lite opptatt av betydning av utvikling av infrastruktur, ikke minst ift. alt 3. Strategisk Fokus 2025 må ta opp i seg mulighetene knyttet til andre store og viktige infrastrukturtiltak; a. Realisering av Intercitytriangelet 2025 b. En framtidig sammenkobling mellom Dovrebanen og Gjøvikbanen/Bergensbanen. c. Fullføring av 4-felts E 6 nordover, muligheter knyttet til en meget samfunnsmessig lønnsom utbygging av 2-spors og 4-felts parallelt, nordover fra Biri 4
I det videre utredningsarbeidet bør det søkes optimalisert en løsning der et nytt SS, på Biri, kan oppnå en Gardermoeffekt (Intercity i kjelleren), i en stasjon som også vil være framtidsrettet ift en framtidig sammenkobling av Dovrebanen og Gjøvikbanen. 10. Den krevende mellomfasen ved evt. valg av alt 3. Dette er helt klart det mest utfordrende og for bykommunene det viktigste punktet, der konsekvensene er så store, at kommunen må ha den nødvendige trygget i utredningen for å være forsikret om at dette er en modell som blir minst like god som dagens modell for byregionene! Fryktscenariet er at i en 10-15 års periode etter B1, før det nye SS står ferdig, vil de etablerte sykehusene nedprioriteres både når det gjelder omdømme, kompetanse, utstyrs teknologi og vedlikehold. 11. Universitetssykehus - kompetansesykehus Utredningen tilkjennegir en ambisjon om at et evt. SS i Innlandet skal bli et Universitetssykehus. Med en avstand på under en time til de tunge universitetssykehusene i Oslo, er det vel tvilsomt i hvor stor grad en slik ambisjon er realistisk. Vi tror en nisjeorientert tilnærming; eksempelvis idrettsmedisin, bruk av bildemedier innen medisin, omsorg og teknologi (Innovasjonssenteret ved HiL/HiG, kanskje er veien å gå. Vi mener at et nytt SS vil være attraktiv for fagmiljøene og sikre nødvendig kompetanse og rekruttering til Innlandet. 12. Transport Det bør utredes nærmere om det blir mer eller mindre transport, særlig med annet enn kollektivtrafikk ved de ulike alternativene. Særlig i alt. 2 er vi redd for at det kan bli MER transport av pasienter. Dersom få hjelpebehov kan ivaretas av By LMS er det fare for at mye av bagatellmessig art også vil bli kanalisert til et nytt SS. Her bør det velges bærekraftige løsninger jfr. det som allerede nevnt om koblingen mellom et evt. SS og 2-spors Intercity. ---- 5