Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.05. 27282/ /4267 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/79 Formannskapet 01.06. 11/100 Bystyret 16.06. Kommunebarometeret Sammendrag Kommunal rapport har utarbeidet kommunebarometeret basert på KOSTRA tall pr 15. mars. Her blir Bodø kommune rangert etter en del utvalgte nøkkeltall. For blir Bodø rangert som nr 94, mot 76 plass i 2010. Det er spesielt nedgangen innenfor pleie og omsorg og grunnskole som forklarer denne nedgangen. Administrasjonen vil benytte resultatene til videre forbedringsarbeid samt økt fokus på bruk av styringsdata til analyse- og planleggingsformål. Det planlegges et eget seminar med fokus på kommunebarometeret for hele Nordland i september. Konklusjon og anbefaling Kommunebarometeret er bygget på samme metodikk som for 2010, men det er en del nye kriterier og nøkkeltall tatt inn i analysen. Dette alene er ikke nok til å forklare nedgangen fra 2010 til. Det er i hovedsak en nedgang på karakteren for grunnskole og pleie og omsorg som trekker ned. Begge sektorene går ned fra karakteren 6 i 2010 til 5 i, begge vektes med 20 % ved beregning av samlekarakteren. Nå står det i rapporten at en gjennomsnittkommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Bodø har følgende fordeling: Karakter 6 Karakter 5 Karakter 4 Karakter 3 Karakter 2 Karakter 1 10 stk 8 stk 8 stk 14 stk 8 stk 9 stk Følgende nøkkeltall har fått karakteren 1 i (5 stk i 2010): Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Innført internkontroll i barnevernstjenesten Andel mottakere med individuell plan (Sosialtjenesten) Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole Netto utgift til bibliotek, per innbygger Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (indeksert) Barnevern - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år Barnevern - system for brukerundersøkelser Sosialtjenesten - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år Side 290
Noen av disse nøkkeltallene kan kommunen med litt fokus enkelt forbedre. I noen grad vil ulik praksis knyttet til kontering kunne påvirke enkelte av indikatorene. Rådmannen har ikke foretatt noe dypere analyser av kommunebarometeret. Rangeringen gir et greit bilde av kommunen, og samsvarer bra med fjorårets vurdering. En god temperaturmåler. Forslag til innstilling Bystyret tar kommunebarometeret til orientering. Formannskapets behandling i møte den 01.06.: Votering Innstillingen enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling Bystyret tar kommunebarometeret til orientering. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Karin Bjune Sveen Økonomisjef Trykte vedlegg: 1 Kommunebarometeret Side 291
Kommunebarometeret Rangering samlet Bodø 1804 Knr 1804 Karakter 94 (av 429) 5 2010 76 (av 429) 5 Endring -18 Rangering uten korrigering for inntektsnivå 128 5 2010 96 5 Endring -32 Korrigert inntekt (inkl. e-skatt), % av landsgjennomsnittet 102 2010 101 Samlekarakter og rangering per sektor for kommunen 2010 (10-100) 2010 Endring Sektor (vekt) Pleie og omsorg 5 6 64 127 70-57 Grunnskole 5 6 73 140 39-101 Barnevern 2 2 64 321 338 17 Barnehage (15) 3 4 59 251 210-41 Sosialhjelp 4 4 52 205 156-49 Administrasjon (2,5) 5 75 96 0 Kultur og nærmiljø 5 4 59 95 153 58 Økonomi 3 3 29 241 277 36 Brukerperspektiv (2,5) 3 (ny) 40 163 (ny) Enhetskostnader 5 (ny) 90 77 (ny) Kommunens ti beste plasseringer (10-100) Kommu nens verdi 5 % beste ENH - Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time 6 100 14 41 41 SOS - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 6 98 24 9149 9266 SOS - Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke 6 94 27 37,5 38,0 ENH - Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) 6 98 29 64170 63120 ØK - Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld 6 74 47 3,9 4,8 KUL - Netto utgift barn og unge 6 62 52 1548 2420 ADM - Samlet areal på kommunale formålsbygg i kvm per innbygger 6 93 53 4,3 3,7 KUL - Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter 6 72 57 5,4 6,8 ADM - Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per kvm 5 78 71 106 78 PO - Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 5 62 80 0,83 1,18 Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. Kommunens ti dårligste plasseringer (10-100) Kommu nens verdi 5 % beste GSK - Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen 1 10 382 1057 3069 KUL - Netto utgift til bibliotek, per innbygger 1 10 352 178 660 KUL - Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole 1 10 337 11 55 BH - Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning 2 13 323 19 66 BV - Innført internkontroll i barnevernstjenesten 1 10 318 0 1 ENH - Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (lav indeks = billig)1 37 303 139 75 BH - Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 2 13 300 5,2 10,3 KUL - Bruk av fritidssentre, besøk i året per barn/ungdom 2 10 290 0,4 9,3 BV - Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre mnd, snitt siste tre år 2 40 289 34 4 SOS - Gjennomsnittlig stønadslengde 25-66 år 2 37 283 4,6 2,2 Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. side 1 av 7 Side 292
Detaljert analyse for kommunen En gjennomsnittlig kommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Bodø har en svært jevn fordeling, og har små endringer i sine rangeringer i forhold til i fjor. Kommunen faller litt fra en meget god plassering innen grunnskole, og faller også marginalt innen pleie og omsorg. Lave enhetskostnader trekker opp, og det er en klart bedre plassering innen kultur. Forskjellene i grunnskole og pleie og omsorg er små, og slike variasjoner kan like gjerne være naturlige som varsel om en trend. Et tall som er svakere i år, er lege/fysioeterapi på sykehjem. I grunnskolen ser vi at det er sammenheng mellom avgangskarakterer og nasjonale prøver, som nå har blitt et nøkkeltall. I barnevernet er det litt overraskende at kommunen har oppgitt at det ikke finnes internkontroll. Det er svært mange fristbrudd, og de har vedvart over tid. Hvorfor er det slik? I barnevernet er det heller ikke system for brukerundersøkelser - er kommunen redd for svarene? Barnehagetallene er delvis svake, men pedagogisk utdanningsnivå hos styrerne trekker særlig opp. Økonomitallene er omtrent som i fjor. Et klart pluss for et relativt sett ok korrigert netto driftsresultat i fjor, som også trekker opp resultatet for siste fireårsperiode sett under ett. Gjelda som andel av inntektene sank i fjor, det er også en sunn utvikling. I skole og barnehage er enhetskostnadene særlig lave. Det kan se ut til at kostnadene på institusjon er høye når vi justerer for behovet, men her er metoden usikker. Det er relativt lav andel med omfattende behov, mens kostnaden per plass er langt over snittet. SSB regner med at Bodø vil vokse marginalt mer enn landsgjennomsnittet. Kommunen ser ut til å få en tidlig eldrebølge i løpet av det neste tiåret. Kommunens samlede karakterbok Antall 2010 6 10 7 5 8 7 4 8 7 3 14 7 2 8 9 1 9 5 Sektor/nøkkeltall Vekting 2010 2010 Endring (10-100) Verdi Pleie og omsorg 5 6 127 70-57 64 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 35 5 5 128 127-1 67 77 84 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester / årsverk i alt 15 3 226 59 1,80 1,23 Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 15 5 6 80 37-43 62 0,83 1,18 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, % av bef. 80+ 10 3 3 236 226-10 24 27 52 er avsatt til tidsbegrenset opphold, som andel av bef 80+ 10 4 136 52 3 % 6 % Bistand i hjemmet. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken 15 3 3 215 231 16 34 87 165 5 % beste Grunnskole 5 6 140 39-101 73 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 25 5 6 109 41-68 65 40,9 43,1 Snitt gruppestørrelse grunnskolen (2010: Elever per lærer) 15 3 2 244 311 67 41 12,4 7,7 Andel av undervisningen med lærer uten godkjent utdanning 15 5 5 113 132 19 93 1 0 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen 10 1 382 10 1057 3069 Andel ans. SFO uten/lærer-, førskole-, fagutd i barne- og ungdomsarb. 20 3 3 269 246-23 27 62 0 Snitt nasj. prøver siste tre år, 5. og 8. trinn (trinn/år teller like mye) 15 5 98 70 5,10 5,33 Barnevern 2 2 321 338 17 64 Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 måneder 30 3 2 272 326 54 63 37 0 Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 mnd, snitt siste 3 år 10 2 289 40 34 4 Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år 20 4 5 171 129-42 34 3,0 5,3 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 30 4 2 202 277 75 74 74 100 Innført internkontroll i barnevernstjenesten 10 1 318 10 0 1 Barnehage 3 4 251 210-41 59 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 20 2 2 300 317 17 13 5,2 10,3 Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager 30 3 4 216 211-5 32 6,4 4,7 Andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd. 30 5 91 93 97 100 Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning 15 2 323 13 19 66 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 5 2 3 221 214-7 10 9 100 side 2 av 7 Side 293
2010 2010 Endring (10-100) Verdi Sektor/nøkkeltall Vekting Sosialtjenesten 4 4 205 156-49 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 25 3 4 241 190-51 38 4,1 1,9 Gjennomsnittlig stønadslengde 25-66 år 20 2 283 37 4,6 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad 10 3 212 47 30 12 Sosialhjelpsmottaker per årsverk 20 4 3 196 269 73 68 30,0 12,3 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 10 6 6 24 24 0 98 9149 9266 Andel mottakere med individuell plan 5 1 181 10 0 17 Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke 10 6 27 94 37,5 38 5 % beste Administrasjon 5 96 0 75 Saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) 20 3 0 212 0 60 31 7 Saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 15 0 0 : 95 Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per kvm 25 5 0 71 0 78 106 78 Netto driftsutgifter til adm. og styring, % av totale netto utgifter 15 3 0 238 0 58 12,1 7,7 Sykefravær (legemeldt) 15 3 0 221 0 50 7,3 4,8 Samlet areal på kommunale formålsbygg i kvm per innbygger 10 6 53 93 4,3 3,7 Kultur og nærmiljø 5 4 95 153 58 59 Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter 40 6 6 57 55-2 72 5,4 6,8 Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole 10 1 2 337 322-15 10 11 55 Andel barn, grunnskolealder, på venteliste musikk- og kulturskole 15 4 177 80 2 0 Netto utgift til bibliotek, per innbygger 10 1 352 10 178 660 Bruk av fritidssentre, besøk per barn/ungdom 10 2 290 10 0,4 9,3 Netto utgift barn og unge 15 6 5 52 75 23 62 1548 2420 Økonomi 3 3 241 277 36 29 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 30 2 2 267 331 64 35 78 20 Endring av netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt fra 2009 til 10 10 5 94 73-2 -10 Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld 5 6 4 47 147 100 74 3,9 4,8 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 15 3 4 202 202 0 19 4 19 Korrigert netto driftsresultat 2010 15 4 191 46 0,4 % 6,5 % Korrigert netto driftsresultat siste fire år 25 2 270 26-1,6% 5,5 % Enhetskostnader 5 (ny) 77 90 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) 25 6 6 29 64 35 98 64170 63120 Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time 20 6 5 14 113 99 100 41 41 Kostnad per time bistand i hjemmet 1) 15 4 172 78 343 203 Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (indeksert) 2) 15 1 303 37 139 75 Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker 15 3 3 202 272 70 64 30130 12222 Netto driftsutgifter til adm og styring, kr per innbygger 10 4 162 85 4210 2840 1) Netto driftsutgifter bistand i hjemmet / beregnet antall samlede timer levert (snitt per uke x mottakere x 52) 2) Beboere med stort behov x 2, andre x 1. Sum / beboere = behovsnivå. Behovsnivå indeksert med 100 = median. Utgifter indeksert med 100 = median. utgifter / behovsnivå. Høy sum = høye utgifter. Brukerperspektiv 3 (ny) 163 40 Barnevern - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 20 1 Barnevern - system for brukerundersøkelser 10 1 I denne kategorien gis bare to karakterer for Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i institusjon 20 6 hvert nøkkeltall: 6 = Ja. 1 = Nei. Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i hjemmetjen. 20 6 Sosialtjenesten - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 30 1 Der hvor kommunen ikke har rapportert tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig side 3 av 7 Side 294
Fylke Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Vefsn 5 6 4 5 6 6 6 4 4 5 1 104 Saltdal 24 6 4 1 4 2 6 4 4 5 4 96 Dønna 23 6 5 3 4 6 3 0 0 3 0 114 Vevelstad 33 6 6 2 4 5 1 5 6 1 1 132 Lurøy 43 3 6 2 5 6 3 3 6 3 1 106 Herøy (Nordl.) 50 5 4 3 6 6 6 0 0 3 0 112 Leirfjord 58 3 5 5 6 6 5 0 0 2 0 108 Sømna 67 3 5 4 2 6 4 4 4 5 5 101 Vega 75 6 3 6 6 4 2 2 1 4 1 112 Tjeldsund 90 3 4 6 5 6 2 0 0 4 0 107 Bodø 94 5 5 2 3 4 5 5 3 3 5 102 Træna 121 4 6 4 1 6 1 5 6 1 1 130 Vestvågøy 125 4 3 2 5 6 3 2 0 5 1 95 Hattfjelldal 127 6 2 6 3 6 1 6 5 2 3 125 Alstahaug 135 5 3 1 5 5 1 1 3 1 4 99 Bindal 154 3 6 6 4 3 1 3 6 3 1 122 Rana 185 5 2 2 4 3 2 0 0 3 0 103 Øksnes 210 1 5 1 5 6 2 3 1 2 6 94 Moskenes 212 1 6 1 5 6 3 0 0 3 0 109 Brønnøy 209 5 2 2 5 1 5 3 2 1 6 97 Lødingen 225 2 3 3 6 5 2 4 3 2 1 100 Grane 227 2 5 4 5 4 1 3 6 1 1 118 Steigen 226 5 3 3 3 2 6 0 0 3 0 107 Hadsel 231 1 3 3 3 6 1 1 4 3 6 95 Fauske 230 2 3 4 6 4 5 6 4 1 1 116 Tysfjord 260 3 5 2 3 6 6 0 0 1 0 126 Vågan 262 2 5 1 2 3 6 3 5 5 5 98 Værøy 287 4 5 1 1 5 5 0 0 3 0 119 Beiarn 293 3 6 6 6 4 2 6 4 1 1 155 Flakstad 298 1 6 1 6 6 1 2 1 3 1 108 Andøy 323 3 1 2 1 6 2 1 2 5 4 94 Narvik 328 2 2 5 3 4 1 4 2 3 6 112 Nesna 335 1 5 6 4 0 2 3 4 2 1 107 Evenes 342 2 4 3 5 4 3 1 0 1 3 116 Hemnes 344 2 6 2 4 0 1 0 0 3 0 129 Sørfold 357 3 6 6 6 4 1 6 5 1 1 173 Sortland 368 1 3 4 4 3 2 1 2 5 5 98 Hamarøy 381 1 4 1 6 6 2 0 0 1 0 132 Bø (Nordl.) 387 2 1 1 5 2 6 0 0 2 0 101 Rødøy 410 1 6 1 1 4 3 1 4 1 1 120 Gildeskål 419 1 1 6 1 6 2 1 3 1 1 123 Røst 421 1 3 4 2 0 1 5 1 1 1 122 Meløy 427 1 1 1 1 1 4 3 6 5 3 127 Ballangen 429 1 2 2 1 1 2 4 3 1 1 110 Korr. inntekt side 4 av 7 Side 295
Kommunegruppe Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Sandefjord 28 3 2 6 4 5 5 3 6 5 3 91 Karmøy 70 5 2 6 2 2 6 4 5 4 4 95 Kristiansund 82 6 2 3 5 4 4 4 1 2 5 98 Lørenskog 87 4 3 5 2 5 1 5 3 5 6 97 Porsgrunn 92 5 3 6 3 1 3 4 3 5 3 97 Bodø 94 5 5 2 3 4 5 5 3 3 5 102 Ringsaker 96 3 2 3 3 4 4 3 5 6 6 93 Harstad 105 5 3 5 2 5 2 3 1 5 6 103 Askøy 113 5 3 3 4 4 4 1 1 6 4 91 Gjøvik 115 5 1 4 3 2 2 3 5 6 5 95 Tromsø 120 4 5 6 2 4 2 4 1 5 6 104 Steinkjer 156 3 1 3 5 3 6 3 4 3 5 94 Lillehammer 164 4 3 4 4 1 3 3 4 3 5 97 Kristiansand 182 2 3 5 4 5 3 5 2 6 3 100 Rana 185 5 2 2 4 3 2 0 0 3 0 103 Hamar 206 1 4 2 5 2 4 5 6 5 5 98 Haugesund 207 4 2 5 4 2 3 5 2 4 3 95 Horten 224 4 1 5 3 3 2 2 2 4 5 90 Fredrikstad 232 3 1 5 4 4 1 2 1 6 5 95 Arendal 240 4 3 5 3 1 3 4 1 6 4 93 Oppegård 248 1 5 2 1 4 5 5 4 3 4 100 Larvik 249 2 1 6 5 2 6 3 1 6 5 90 Bærum 259 2 5 4 1 3 5 4 5 5 4 106 Nedre Eiker 268 2 2 6 2 3 2 3 2 3 6 90 Ullensaker 273 5 1 2 2 2 5 5 1 4 5 94 Sandnes 278 3 2 6 1 2 3 4 4 5 4 97 Tønsberg 283 1 3 3 4 4 1 5 1 6 5 92 Skedsmo 291 1 3 4 2 2 5 5 5 3 6 96 Kongsberg 297 3 5 6 2 1 1 2 4 1 3 102 Halden 302 3 1 5 6 1 6 2 1 1 4 97 Asker 315 1 5 3 2 1 3 5 6 3 6 105 Sarpsborg 334 3 1 4 4 1 2 2 3 4 5 95 Lier 336 2 4 6 2 2 3 2 1 6 6 95 Moss 337 2 2 3 3 1 4 3 3 4 6 97 Molde 354 4 2 4 1 2 2 3 1 5 3 95 Ski 359 3 2 5 1 1 2 4 3 5 5 95 Skien 363 3 1 3 3 2 3 4 1 3 5 94 Drammen 370 2 1 6 1 1 5 5 1 6 4 94 Ringerike 372 3 2 3 2 1 5 1 3 1 4 95 Korr. inntekt side 5 av 7 Side 296
De tjue beste i samme inntektsgruppe Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Os (Hedm.) 7 6 5 4 4 4 6 0 0 3 0 101 Hægebostad 14 6 3 5 5 0 3 3 6 1 1 103 Agdenes 17 6 4 6 3 2 3 1 6 6 4 102 Fusa 34 6 6 5 1 3 6 1 3 5 4 103 Kviteseid 44 4 3 4 4 5 6 4 6 1 4 101 Tolga 47 5 6 1 2 6 3 5 3 5 3 102 Sømna 67 3 5 4 2 6 4 4 4 5 5 101 Hornindal 71 1 6 4 3 4 3 4 6 2 5 102 Meldal 72 5 1 5 5 5 4 1 5 3 3 101 Jølster 73 5 6 4 1 4 4 2 4 1 3 103 Sola 76 6 5 5 2 1 1 6 4 3 3 102 Ørskog 91 3 6 5 6 1 4 4 3 1 4 103 Bodø 94 5 5 2 3 4 5 5 3 3 5 102 Hemne 99 3 3 6 4 2 4 6 6 4 4 101 Harstad 105 5 3 5 2 5 2 3 1 5 6 103 Halsa 110 3 5 3 6 3 3 1 5 1 1 101 Ringebu 118 5 2 6 3 2 6 4 4 4 3 102 Etne 149 3 2 2 4 6 5 2 5 3 1 103 Nes (Busk.) 153 1 6 6 1 5 6 5 5 5 1 102 Aremark 180 1 5 5 5 3 5 6 2 5 3 102 (Kommunal Rapports egen sammenstilling. Hvordan presterer andre kommuner med omtrent tilsvarende korrigerte inntekt?) Utviklingstrekk - befolkning Gir et bilde på om kommunen kan vente utfordringer - og hva som vil skje med kommunens andel av rammetilskuddet over tid Antall innbyggere Prosentvis endring Endring nasjonalt Større eller mindre andel av pengepotten? Utviklingen fra 2010 til 2020 Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy 0-5 år 463 884 12 24 11 22 Større del Større del 6-15 år 280 513 5 8 5 9 Mindre andel Mindre andel 67-79 år 1704 1758 47 49 46 48 Større del Større del 80+ år 328 377 21 24 2 5 Større del Større del Sum innbyggere 2020 52358 53614 11 13 10 13 Større del Større del Med dagens dekningsgrader i kommunen betyr det Endring barnehageplasser 2010-20 374 713 Endring elevplasser 2010-20 279 511 Endring sykehjemsplasser 2010-20* 89 102 * Med samme dekningsgrad som i dag, målt mot befolkningen over 80 år. De siste årene har folkeveksten vært langt høyere enn middelalternativet, som ofte brukes i framskrivninger Korr. inntekt side 6 av 7 Side 297
Hva betyr tallene? Karakter: 1-6. 6 er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. : Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 10 til 100 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 10 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 55 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste 100 = kommunen er blant de 5 prosent beste : Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: - Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. - Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? - Kommunen gjør en dårlig jobb. - Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, foreløpige Kostra-tall 2010, konsern. Grunnskolens informasjonssystem. Statistisk sentralbyrå (legemeldt sykefravær 2010 og befolkningsframskrivninger). Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Fordi det er endringer i nøkkeltallene fra 2010 til, er ikke karakterer og plassering direkte sammenlignbare. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport side 7 av 7 side 7 av 7 Side 298