Faktasamling. Kommunal Rapport

Transkript

1 Faktasamling Kommunal Rapport

2 Forord Kommunebarometeret har fått stor oppmerksomhet i de to årene det har eksistert. Siden vi i Kommunal Rapport i fjor bestemte oss for å sammenligne kommunenes innsats og resultater ved hjelp av en rekke nøkkeltall, har responsen fra leserne vært svært god. Vi har fått mange gode forslag til forbedringer, og skal jobbe videre for at Kommunebarometeret skal fortsette å oppfylle sin hensikt: Å være et lettfattelig og tilgjengelig barometer for beslutningstakere lokalpolitikerne over hvordan kommunen driver. Denne faktasamlingen sender vi ut til alle kommuner som mottar en egen analyse av kommunens innsats. Her vil du finne oversikt over alle de 60 nøkkeltallene som er brukt, hvorfor de er med, hvem som er best og hvordan utviklingen har vært over tid. Hensikten er å dokumentere tallene som er brukt enda grundigere, tydeligere vise fram de gode eksemplene innen hvert nøkkeltall og gi litt plass for analyse av den generelle utviklingen innen de forskjellige sektorene. Kommunal Rapport lager Kommunebarometeret for å gi lokalpolitikeren et bilde av hvordan kommunen driver. Det er ekstremt vanskelig å sette seg ned med Kostratallene på ssb.no og selv danne seg et bilde. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål, og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indikatorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an. Rangering av 430 kommuner innebærer alltid en viss forenkling. Det er også helt naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige resultater; ingen kan toppe tabellen i alt. Likevel ser vi at en del kommuner skiller seg klart ut. Vi ser også at flere kommuner klarer å kombinere stram pengebruk med omfattende tilbud til brukerne. I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi spesielle utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan ha en god forklaring. Oppmerksomme lesere vil se at det er forskjell i rangeringen fra de foreløpige Kostratallene ble levert 15. mars, og fram til denne endelige tabellen er presentert. Årsaken er endringer i Kostra-tallene, samt at korrigert inntekt er oppdatert. Metoden for å beregne rangeringen av kommunene er den samme nå som i mars Kommunal Rapport tar intet ansvar for mulige feil som følge av feilrapportering fra kommunene. Eventuelle feil i beregningene tar vi helt og holdent på vår kappe. Gi oss gjerne tilbakemeldinger er det kriterier som burde vært med, og er det noen vi bør erstatte med andre og bedre kriterier? Målet vårt er å gjøre Kommunebarometeret så lettfattelig og godt som mulig og vi tar imot all konstruktiv kritikk med takk! Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport, 21. juli 2011 Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 2

3 Innhold Slik har vi regnet og rangert... 5 Nøkkeltall grunnskole... 6 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng... 7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse grunnskolen... 8 Andel av undervisningen ved godkjent personell... 9 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Andel ansatte i SFO med lærerutdanning, førskoleutdanning eller fagutdanning i barne- og ungdomsarbeid Gjennomsnitt nasjonale prøver siste tre år, 5. og 8. trinn Nøkkeltall pleie og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Mottakere av pleie- og omsorgstjenester / årsverk i alt Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem...16 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, i % av befolkningen Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, som andel av bef Bistand i hjemmet. Tildelte timer i forhold til behovsprofil...19 Nøkkeltall barnevern Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, snitt siste tre år Stillinger med fagutdanning, per barn 0 17 år Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Innført internkontroll i barnevernstjenesten Nøkkeltall barnehage Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning, eller annen pedagogisk utdanning Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Nøkkeltall sosialtjenesten Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde år Andel som går over seks måneder på stønad Sosialhjelpsmottaker per årsverk Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Andel mottakere med individuell plan Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 3

4 Nøkkeltall administrasjon Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutgifter Sykefravær, legemeldt Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Nøkkeltall kultur og nærmiljø Netto driftsutgifter kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter Andel elever (grunnskolealder) kommunens musikk- og kulturskole Andel barn (grunnskolealder) på venteliste musikk- og kulturskole Netto utgift til bibliotek, per innbygger Bruk av fritidssentre, besøk per barn/ungdom Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge, per innbygger 6 18 år Nøkkeltall økonomi Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Endring av netto lånegjeld fra 2009 til 2010, prosent av brutto driftsinntekter Omløpsmidler / kortsiktig gjeld...61 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat siste fire år Nøkkeltall enhetskostnader Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, per innbygger 6 15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager, per korrigert oppholdstime Kostnad per time bistand i hjemmet Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten per mottaker Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, kr per innbygger Nøkkeltall brukerperspektiv System for brukerundersøkelse i barnevern Gjennomført brukerundersøkelse i barnevernet siste to år System for brukerundersøkelser i pleie og omsorg, institusjon System for brukerundersøkelser i pleie og omsorg, hjemmetjeneste Brukerundersøkelse i sosialtjenesten to siste år Kommunebarometeret 2011 sluttabell Kilder Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 4

5 Slik har vi regnet og rangert Alle kommuner er rangert for hvert enkelt nøkkeltall, basert på kommunens egen rapportering. Åpenbare feil eller mistenkelige verdier er fjernet. Deretter er alle verdier omgjort til en indeks som går fra 10 (dårligst) til 100 (best). Å skåre 100 betyr at du er blant de 5 prosent beste. Skårer du 10 eller lavere, er du blant de 5 prosent dårligste. Ved å ignorere de dårligste tallene (alle som er blant de 5 prosent svakeste får indeks = 10), og begrense hvor god skår man kan få på ett nøkkeltall (alle som er blant de 5 prosent beste får indeks = 100), har vi redusert problemet med ekstreme utslag. Hvordan skalaen er satt opp er definitivt gjenstand for skjønn, og man kunne valgt andre metoder. Uansett blir dette en rangering fra "bra" til "dårlig" innen hvert nøkkeltall. I tabellene har vi rangert kommunene fra 6 (best) til 1 (dårligst) innen hvert nøkkeltall. Grovt regnet er det like mange kommuner som får karakteren 6 som karakteren 1. Siden nøkkeltallene har ulik vekt, kan du ikke legge sammen karakterene og få sluttsummen. Poenget er å rette oppmerksomheten mot en gruppe kommuner som gjør det bra, ikke drive med millimeterregning på om den kommunen er marginalt bedre enn naboen. I denne faktaoversikten har vi også listet opp de beste storkommunene og de beste "mellomstore" kommunene. Vi har i denne omgang definert "storkommunene" som de med over innbyggere (26 kommuner), mens mellomstore er alle fra til og med innbyggere (170 kommuner). I noen få tilfeller har vi satt opp andre tabeller, fordi standardformatet ikke har passet for nøkkeltallet. Et spørsmål som opptar mange er hvorfor vi justerer sluttabellen for korrigert inntekt (hva kommunen har av disponible inntekter når den har gitt et standard tjenestetilbud). Årsaken er at vi ikke bare vil vise hvilke kommuner som har best nøkkeltall, men hvor gode de er i forhold til rammebetingelsene for å si noe om kommunen yter maksimalt. Kraftkommunene lider særlig av at vi korrigerer for disponible inntekter. I sluttabellen for Kommunebarometeret blir det i år vektet vesentlig lavere for korrigert inntekt enn i fjor. Det endrer plasseringen særlig for en del kraftkommuner, men for de aller fleste spiller det relativt liten rolle. Over 100 forskjellige personer i Kommune-Norge har sagt hva de mener om nøkkeltallene vi bruker. Andelen som mener nøkkeltallet er velegnet eller meget velegnet er gjengitt som "egnethet" under hvert nøkkeltall, og indikerer hvor godt kommunesektoren selv mener tallet er. Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 5

6 Nøkkeltall grunnskole Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 6

7 Grunnskole Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Vekt: 25 %. Egnethet: 75 % Resultater er viktig, selv om det også er andre forklaringsfaktorer på gode resultater enn at skolen er god. Statistisk sentralbyrå har ikke laget nasjonalt gjennomsnitt for dette nøkkeltallet. De 5 prosent beste har alle resultat bedre enn 43,1. De 5 prosent dårligste har alle resultat svakere enn 36,8. De ti beste i landet Fosnes 49,1 670 Vevelstad 45,9 510 Balestrand 45, Utsira 45,6 218 Rødøy 44, Halsa 44, Ulvik 44, Namsskogan 44,5 928 Masfjorden 44, Leirfjord 44, De fem beste storkommunene Asker 42, Bærum 42, Lørenskog 41, Bergen 41, Ålesund 41, De fem beste mellomstore kommunene Sula 43, Hole 42, Førde 42, Meland 42, Oppegård 42, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 7

8 Grunnskole Gjennomsnittlig gruppestørrelse grunnskolen Vekt: 15 %. Egnethet: 83 % En indikator som nok favoriserer småkommuner, men i utgangspunktet vil hver elev få mer oppmerksomhet og oppfølging når det er undervisning i mindre grupper. Det finnes bare sammenlignbare tall fra 2008 til Snittet er stabilt på 13,7 elever (2008: 13,8). De 5 prosent med lavest gruppestørrelse har alle færre enn 7,75. De 5 prosent med største grupper har alle mer enn 15,7. De ti beste i landet Bjarkøy 4,5 482 Ibestad 4, Rødøy 5, Gamvik 5, Fosnes 6,1 670 Kvalsund 6, Bykle 6,2 970 Hasvik 6,4 934 Nesseby 6,4 884 Torsken 6,6 903 De fem beste storkommunene Bodø 12, Ringsaker 13, Karmøy 13, Porsgrunn 13, Sarpsborg 13, De fem beste mellomstore kommunene Sør-Varanger 9, Meløy 9, Balsfjord 9, Hammerfest 10, Vadsø 10, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 8

9 Grunnskole Andel av undervisningen ved godkjent personell Vekt: 15 %. Egnethet: 94 % Foretas undervisningen av kvalifisert personell? Det hjelper lite å være ekspert i matematikk hvis man ikke er pedagog. Et problem med indikatoren er at svært mange har svært lav andel av undervisningen ved personell uten godkjent utdanning. Den skiller altså svært lite for de aller fleste, med noen unntak. Ifølge Grunnskolens informasjonssystem var det i % av undervisningen som foregikk ved lærere uten godkjent utdanning. Det er en liten nedgang fra 2009 (4,1 %), men høyere enn i 2008 (3,7 %). De 5 prosent beste bruker ikke lærere uten godkjent utdanning. Hele 58 kommuner står oppført med null bruk av personell uten pedagogisk utdanning, og til sammen 101 kommuner har under 5 % av undervisningen ved ufaglærte. De 5 prosent dårligste har over 15 % av undervisningstimene med lærere uten godkjent utdanning. Dette er i all hovedsak i småkommuner der små endringer kan gi store prosentvise utslag, men også større kommuner som Meløy (23 %), Fet (15 %), Vadsø (14 %), Sør-Varanger (10 %), Eidsvoll og Vestnes (12 %) har høy andel av undervisningen ved lærere som mangler godkjent utdanning. Disse kommunene står med bare undervisning ved lærere med godkjent utdanning: Østfold: Hvaler, Aremark Hedmark: Åmot Oppland: Dovre, Lesja, Ringebu Buskerud: Flå, Krødsherad Vestfold: Hof Telemark: Drangedal, Hjartdal, Kviteseid, Fyresdal Aust-Agder: Gjerstad, Vegårshei, Iveland, Bykle Vest-Agder: Søgne, Lindesnes Rogaland: Kvitsøy Hordaland: Jondal, Eidfjord, Austevoll Sogn og Fjordane: Balestrand, Aurland, Gloppen Møre og Romsdal: Herøy, Ulstein, Hareid, Stordal, Sykkylven, Sandøy Sør-Trøndelag: Osen, Skaun, Klæbu, Tydal Nord-Trøndelag: Meråker, Frosta, Verdal, Mosvik, Namdalseid, Inderøy, Leka Nordland: Sømna, Leirfjord, Nesna, Træna, Beiarn, Evenes, Moskenes Troms: Lavangen, Bardu, Tranøy, Storfjord, Kåfjord Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 9

10 Grunnskole Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Vekt: 10 %. Egnethet: 81 % Brukes det faktisk penger på å gi elevene materiell hvert år? Det er dessverre mangel på gode indikatorer som sier noe om innholdet i skoletimene. Utgifter til materiell kan i det minste gi et inntrykk av om elevene får nytt materiell, noe som i teorien bør være bedre enn å bruke gammelt og utrangert utstyr. Kommunene bruker langt mindre på materiell i 2010 enn i Nedgangen er fra kr per elev til kr per elev, en besparelse på 16 prosent. Posten utgjør nå bare 2 prosent av de samlede brutto utgiftene til grunnskolen. De 5 prosent beste bruker mer enn kroner per elev. De 5 prosent dårligste bruker mindre enn kroner per elev. De ti beste i landet Træna Utsira Beiarn Bykle Modalen Hol Vevelstad Loppa Fedje Vinje De fem beste storkommunene Tromsø Arendal Karmøy Sandnes Haugesund De fem beste mellomstore kommunene Vadsø Midtre Gauldal Froland Nord-Fron Vefsn Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 10

11 Grunnskole Andel ansatte i SFO med lærerutdanning, førskoleutdanning eller fagutdanning i barne- og ungdomsarbeid Vekt: 20 %. Egnethet: 69 % Det mangler gode indikatorer for SFO. Hvilken bakgrunn de ansatte har, kan indikere hvordan kvaliteten i tjenesten faktisk er. Vi har vurdert å ta med andre nøkkeltall fra SFO, men har foreløpig valgt kun å benytte utdanningsnivået til de ansatte. Statistisk sentralbyrå har ikke laget nasjonalt gjennomsnitt for dette nøkkeltallet. De 5 prosent beste har alle mer enn 86 prosent ansatte med relevant utdanning. De 5 prosent dårligste står alle uten SFO-ansatte med relevant utdanning. Disse kommunene har bare ansatte med relevant utdanning Østfold: Aremark, Råde, Hobøl Akershus: Hurdal Hedmark: Engerdal Oppland: Sel, Øystre Slidre Buskerud: Krødsherad Aust-Agder: Gjerstad Rogaland: Utsira Hordaland: Samnanger, Fedje Sogn og Fjordane: Solund Møre og Romsdal: Midsund Sør-Trøndelag: Tydal Nord-Trøndelag: Namdalseid, Røyrvik, Høylandet, Leka Nordland: Bindal, Vevelstad, Lurøy, Steigen, Tjeldsund, Røst, Vågan, Moskenes Troms: Bjarkøy, Karlsøy, Lavangen, Berg, Skjervøy Finnmark: Hammerfest, Kautokeino De fem beste storkommunene Kristiansand 30, Arendal 33, Skien 44, Haugesund 46, Porsgrunn 51, De fem beste mellomstore kommunene Hammerfest, Vågan, Råde, Sel (alle 0 %) og Nord-Fron (16,2 %) Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 11

12 Grunnskole Gjennomsnitt nasjonale prøver siste tre år, 5. og 8. trinn Vekt: 15 %. Egnethet: Ikke målt De tre siste årene er brukt for å jevne ut tilfeldigheter samt få med nok kommuner i tallene. 5. trinn og 8. trinn er vektet likt. Hvis elevene i kommunen konsekvent får for høye avgangskarakterer og dermed mange grunnskolepoeng, kan dette kriteriet justere inntrykket av elevresultatene. Eller de kan bli bekreftet, slik tilfellet er i Bindal, som er en av mange som skårer høyt på begge nøkkeltall. Det er relativt små forskjeller på resultatene ved nasjonale prøver fra år til år. Det gjennomsnittlige mestringsnivået har ikke forandret seg i perioden De 5 prosent beste har alle samlet 'karakter' på nasjonale prøver på 5,32 eller bedre. De 5 prosent dårligste har alle samlet 'karakter' på nasjonale prøver på 4,58 eller dårligere (snitt 5 trinn + snitt 8 trinn). De ti beste i landet Bærum 5, Fjaler 5, Asker 5, Frogn 5, Sogndal 5, Sande (M.R.) 5, Oppegård 5, Leikanger 5, Lesja 5, Førde 5, De fem beste storkommunene Bærum 5, Asker 5, Oslo 5, Stavanger 5, Tromsø 5, De fem beste mellomstore kommunene Frogn 5, Sogndal 5, Oppegård 5, Førde 5, Årdal 5, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 12

13 Nøkkeltall pleie og omsorg Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 13

14 Pleie og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Vekt: 35 %. Egnethet: 86 % Forteller noe om de formelle kvalifikasjonene til de som jobber i sektoren. I utgangspunktet må vi kunne anta at en gruppe med fagutdanning vil yte bedre kvalitet enn en gruppe uten fagutdanning. Statistisk sentralbyrå advarer om at mye vikarbruk kan medføre lavere andel med helse- og sosialfaglig utdanning i tallene. Statistikken for de siste fem årene viser at andelen ansatte i pleie og omsorg med fagutdanning er stabil (2006: 71 %, 2010: 72 %). Det er ingen sammenheng mellom kommunestørrelse og andelen fagutdannet personell i pleie og omsorg. De 5 prosent beste har alle over 83 prosent ansatte med fagutdanning. De 5 prosent dårligste har alle under 63 prosent ansatte med fagutdanning. De ti beste i landet Modalen Agdenes Åfjord Åseral Bykle Verran Tydal Os (Hedm.) Sørreisa Vågå De fem beste storkommunene Arendal Trondheim Karmøy Porsgrunn Haugesund De fem beste mellomstore kommunene Mandal Namsos Ørland Lindås Rauma Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 14

15 Pleie og omsorg Mottakere av pleie- og omsorgstjenester / årsverk i alt Vekt: 15 %. Egnethet: 90 % Gir et generelt bilde av bemanningen. Vi kunne valgt å vekte denne mot tjenestebehov, som til dels varierer en god del i kommunene. Det blir vurdert for Uten vekting gir nøkkeltallet bare en indikasjon på om kommunen har høy eller lav bemanning, og svaret må tolkes med varsomhet. Fra 2008 til 2010 kan det se ut som pleiefaktoren har gått noe opp, fra 1,82 mottakere per årsverk til 1,80 mottakere per årsverk. Forskjellene er imidlertid helt marginale. De 5 prosent beste har under 1,31 mottakere per årsverk. De 5 prosent dårligste har over 2,6 mottakere per årsverk. De ti beste i landet Andebu 0, Kvæfjord 0, Modalen 0, Balestrand 0, Austrheim 0, Vega 1, Storfjord 1, Vestnes 1, Hattfjelldal 1, Solund 1, De fem beste storkommunene Karmøy 1, Tromsø 1, Moss 1, Haugesund 1, Bergen 1, De fem beste mellomstore kommunene Andebu 0, Vestnes 1, Osterøy 1, Jevnaker 1, Vestvågøy 1, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 15

16 Pleie og omsorg Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem Vekt: 15 %. Egnethet: 75 % Sier noe om tilbudet på sykehjem. Tallet gir ingen indikasjon på kvaliteten som legene og fysioterapeutene tilbyr. I denne målingen er det antatt at stor tilgang på lege og fysioterapeut er positivt. De siste fem årene har det blitt litt flere legetimer (fra 0,31 timer/uke i 2007 til 0,37 timer/uke i 2010), mens fysioterapitilbudet er omtrent uendret (0,32 timer/uke i 2010). De 5 prosent beste tilbyr alle mer enn 1,19 timer lege/fysioterapi i uka. De 5 prosent dårligste tilbyr alle under 0,28 timer lege/fysioterapi i uka. De ti beste i landet Lindesnes 3, Fjell 2, Vadsø 2, Røyken Hvaler 1, Sauda 1, Kvam 1, Odda 1, Hol 1, Re 1, De fem beste storkommunene Moss 1, Bærum 1, Sandefjord 0, Oslo kommune 0, Bergen 0, De fem beste mellomstore kommunene Fjell 2, Vadsø 2, Røyken Kvam 1, Odda 1, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 16

17 Pleie og omsorg Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, i % av befolkningen 80+ Vekt: 10 %. Egnethet: 84 % Den klassiske "sykehjemsdekningen", gir et bilde av hvor god kapasitet det er, selv om mange beboere også er under 80 år. Dette har vært et nøkkeltall som har vært i bruk i nasjonal planlegging i mange år. Man kan argumentere for at det er mer interessant hvordan sykehjemsdekningen er i forhold til 85+ eller 90+, og at man bør se bort fra plasser som er avsatt til unge brukere det er i aldersgruppen under 67 mye av veksten i pleie og omsorgstjenestene kommer. Sykehjemsdekningen har vært stabil de siste årene på prosent, fra 2008 til 2010 på 28 prosent. De 5 prosent beste har sykehjemsdekning på 51 prosent og over. De 5 prosent dårligste har sykehjemsdekning på 20 prosent og under. De ti beste i landet Eidfjord Bykle Røyrvik Gamvik Modalen Båtsfjord Vevelstad Vestnes Roan Lurøy De fem beste storkommunene Tromsø Ringsaker Stavanger Sarpsborg Arendal De fem beste mellomstore kommunene Vestnes Tynset Alta Klæbu Songdalen Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 17

18 Pleie og omsorg Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, som andel av bef 80+ Vekt: 10 %. Egnethet: 72 % Gir et bilde på hvor god kapasitet det er for folk som trenger korttidsplass på institusjon. Igjen kan man argumentere for at dette bør ses opp mot dem som er enda eldre, men vi mener det er riktig å måle dette mot samme gruppe som nøkkeltallet for sykehusdekning. Det har blitt marginalt flere korttidsplasser i perioden 2008 til 2010, men antallet over 80 har også økt ørlite i samme periode. I snitt er det korttidsplass til 2,7 prosent av befolkningen over 80 år. De 5 prosent beste har alle korttidsdekning på over 6,1 prosent. De 5 prosent dårligste står alle med null korttidsplasser. De ti beste i landet Modalen 21 % 344 Sund 19 % Røyken 13 % Storfjord 13 % Kvitsøy 12 % 527 Hattfjelldal 10 % Vevelstad 10 % 510 Sirdal 9 % Træna 9 % 489 Valle 9 % De fem beste storkommunene Porsgrunn 5 % Lørenskog 5 % Bergen 4 % Karmøy 4 % Ålesund 4 % De fem beste mellomstore kommunene Sund 19 % Røyken 13 % Re 6 % Ulstein 6 % Øyer 6 % Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 18

19 Pleie og omsorg Bistand i hjemmet. Tildelte timer i forhold til behovsprofil Vekt: 15 %. Egnethet: 87 % Gir et bilde av hvor omfattende hjemmetjenesten er. Sett i sammenheng med sykehjemsdekning og korttidsplasser kan dette gi et bilde av om kommunen setter inn ressursene hjemme eller i institusjon. Det er tatt utgangspunkt i rapporterte tildelte timer per bruker per uke og behovsprofilen (noe, middels og stort bistandsbehov). Brukerne er gitt verdi 1 (noe), 2 (middels) og 3 (stort). Denne vektingen kan undervurdere bistandsbehovet hos de tyngste brukerne. Resultat = 100: Tildelte timer samsvarer med landsgjennomsnittet, korrigert for behov. Over 100: Det tildeles flere timer enn landsgjennomsnittet. Under 100: Det tildeles færre timer enn landsgjennomsnittet. Det finnes ingen nasjonal statistikk for dette nøkkeltallet. De 5 prosent beste har en indeks på over 176 (76 % flere timer enn landsgjennomsnittet, vektet for behov). De 5 prosent dårligste har en indeks på 44 eller under (tildelte timer tilsvarer 44 % av landsgjennomsnittet, vektet for behov). De ti beste i landet Behov Tildelte timer Timer/behov Innb (100=snitt) (100=snitt) Balestrand Hobøl Andebu Lindås Meland Kvæfjord Hattfjelldal Nissedal Tysvær Austevoll Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 19

20 De fem beste storkommunene Behov Tildelte timer Timer/behov Innb (100=snitt) (100=snitt) Karmøy Skien Tromsø Moss Stavanger De fem beste mellomstore kommunene Behov Tildelte timer Timer/behov Innb (100=snitt) (100=snitt) Andebu Lindås Meland Tysvær Strand Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 20

21 Nøkkeltall barnevern Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 21

22 Barnevern Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder Vekt: 30 %. Egnethet: 86 % Hvor mange fristbrudd har kommunen? Loven sier at det bare i særlige tilfeller kan brukes mer enn tre måneder på å behandle en sak i barnevernet. Dette nøkkeltallet viser hvor mange saker som blir liggende lenger. Det finnes ikke tall i Kostra for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Fra 2006 har andelen saker som ligger lenge gått ned fra 27 til 24 prosent i 2010 (lavest i 2008). Det blir samtidig flere saker, slik at det også er stadig flere saker som blir liggende lenge. De 5 prosent beste har alle null fristbrudd i De 5 prosent dårligste bryter fristene i mer enn 65 prosent av sakene. De beste i landet Disse kommunene hadde ingen fristbrudd i 2010: Østfold: Aremark Hedmark: Rendalen, Engerdal Buskerud: Nes Vestfold: Sandefjord, Andebu Telemark: Bamble, Seljord Aust-Agder: Iveland, Valle Rogaland: Utsira Hordaland: Jondal, Austrheim Sogn og Fjordane: Naustdal Møre og Romsdal: Sandøy, Tingvoll Sør-Trøndelag: Agdenes, Osen, Rennebu Nord-Trøndelag: Mosvik, Flatanger Nordland: Vega, Hattfjelldal, Lurøy, Træna, Beiarn, Sørfold, Røst Troms: Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lyngen Finnmark: Hasvik, Nesseby Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 22

23 De fem beste storkommunene Sandefjord 0 % Larvik 2 % Karmøy 7 % Sandnes 9 % Porsgrunn 9 % De fem beste mellomstore kommunene Bamble 0 % Andebu 0 % Oppdal 2 % Lenvik 2 % Meland 4 % Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 23

24 Barnevern Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, snitt siste tre år Vekt: 10 %. Egnethet: ikke målt Samme som forrige nøkkeltall, men her er fristbruddene målt over perioden , for å fange opp om det er noen som er notorisk trege i saksbehandlingen eller gjennomgående raske. De 5 prosent beste har 5 % eller færre fristbrudd i treårsperioden. De 5 prosent dårligste har over 55 % fristbrudd i perioden. De ti beste i landet Sandefjord 0 % Seljord 0 % Naustdal 0 % Rennebu 0 % Agdenes 0 % Hattfjelldal 0 % Aremark 0 % Valle 0 % Flatanger 0 % Hasvik 0 % 934 Dette er de eneste ti kommunene uten fristbrudd i den målte perioden. De fem beste storkommunene Sandefjord 0,00 % Larvik 0,05 % Karmøy 0,10 % Tønsberg 0,10 % Sandnes 0,10 % De fem beste mellomstore kommunene Bamble 0,01 % Nøtterøy 0,02 % Oppdal 0,04 % Kongsberg 0,05 % Lenvik 0,05 % Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 24

25 Barnevern Stillinger med fagutdanning, per barn 0 17 år Vekt: 30 %. Egnethet: 85 % Gir et bilde av hvor god kapasitet det er i barnevernet. Man kan anta at kommuner med dårlige sosiale levekår vil trenge høyere bemanning enn andre kommuner. Det er det ikke tatt hensyn til i denne indikatoren. Småkommuner dominerer statistikken, her vil små endringer i stillingsprosent gi store utslag. I perioden 2006 til 2010 har det for landsgjennomsnittet blitt noe bedre bemanning (2006: 2,5 stillinger per barn, 2010: 2,9 stillinger per barn). De 5 prosent beste har mer enn 5,6 stillinger per barn. De 5 prosent dårligste har under 1,75 stillinger per barn. De ti beste i landet Berlevåg 9, Gamvik 8, Kvalsund 8, Tjeldsund 7, Kvænangen 7, Moskenes 7, Evenes 7, Hamarøy 6, Balestrand 6, Hemsedal 6, De fem beste storkommunene Tromsø 4, Kristiansand 3, Sarpsborg 3, Oslo kommune 3, Drammen 3, De fem beste mellomstore kommunene Fauske 5, Sortland 4, Nordre Land 4, Åsnes 4, Målselv 4, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 25

26 Barnevern Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Vekt: 15 %. Egnethet: 87 % Har barna i barnevernet en utarbeidet plan? Barnevernloven 3-2a gir barneverntjenesten en plikt til å "utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke. Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra." Det har vært en kraftig utvikling fra 2007 til For fire år siden hadde 41 % en utarbeidet plan, i 2010 var tallet 75 %. De 5 prosent beste har utarbeidet plan for alle barn i barnevernet. De 5 prosent dårligste har utarbeidet plan for under 16 prosent av barna. De beste i landet Disse 40 kommunene hadde individuell plan for alle i 2010: Østfold: Aremark Oppland: Lesja, Ringebu, Nordre Land, Øystre Slidre Buskerud: Flå, Gol, Hemsedal, Krødsherad Vestfold: Hof Telemark: Siljan, Bamble, Fyresdal Aust-Agder: Iveland, Bygland Vest-Agder: Audnedal, Hægebostad, Sirdal Rogaland: Sokndal, Bokn Hordaland: Etne, Fusa, Austrheim Sogn og Fjordane: Jølster, Naustdal, Hornindal, Gloppen Møre og Romsdal: Stordal, Sandøy Sør-Trøndelag: Snillfjord, Agdenes, Åfjord, Osen Nordland: Hattfjelldal, Beiarn, Lødingen, Tjeldsund Finnmark: Hasvik, Måsøy, Nesseby Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 26

27 De fem beste storkommunene Drammen Sandnes Karmøy Ringsaker Sandefjord De fem beste mellomstore kommunene Bamble Nordre Land Gloppen Orkdal Lier Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 27

28 Barnevern Innført internkontroll i barnevernstjenesten Vekt: 5 %. Egnethet: ikke målt Kriteriet er tatt med selv om tre av fire kommuner oppgir at de har internkontroll. Er med på å skille de gode fra de mindre gode, og setter søkelyset på de kommunene som bryter barnevernlovens 2-1: "( ) Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. ( )" Flere får internkontroll. I 2008 oppga 300 kommuner at de hadde dette i barnevernet, mens det i 2010 var 335 kommuner som hadde internkontroll. 95 kommuner mangler, og med dagens tempo vil det ta nærmere ti år før alle oppfyller lovkravet. Kommuner som ikke har internkontroll 43 kommuner har i perioden 2008 til 2010 aldri oppgitt å ha internkontroll: Østfold: Aremark, Eidsberg, Rakkestad Hedmark: Elverum Oppland: Østre Toten, Søndre Land Buskerud: Hole, Hemsedal Rogaland: Time, Tysvær, Utsira Hordaland: Stord, Fitjar, Øygarden, Fedje Sogn og Fjordane: Lærdal, Selje Møre og Romsdal: Vanylven, Sande, Surnadal, Halsa Nord-Trøndelag: Steinkjer, Mosvik, Røyrvik, Vikna, Nærøy, Leka Nordland: Vevelstad, Alstahaug, Hattfjelldal, Dønna, Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Røst, Vågan, Øksnes Troms: Gratangen, Lavangen, Salangen Finnmark: Hammerfest, Kvalsund, Sør-Varanger Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 28

29 Nøkkeltall barnehage Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 29

30 Barnehage Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager Vekt: 20 %. Egnethet: 82 % Et kriterium som nok er en fordel for småkommuner, der det jevnt over er bedre plass. I utgangspunktet er det naturlig å anta at romslige barnehager gir bedre hverdag for barna, enn trange barnehager. Barnehagene har blitt marginalt større siden 2006 (5,3 kvm/barn). I 2010 er snittet på 5,6 kvm/barn i kommunale barnehager. I private barnehager er snittet 5,4 kvm/barn. De 5 prosent beste har mer enn 10,4 kvadratmeter per barn. De 5 prosent dårligste har mindre enn 4,5 kvadratmeter per barn. De ti beste i landet Flakstad 21, Loppa 19, Namsskogan 18,6 928 Berg 13,9 926 Utsira 13,3 218 Ibestad 12, Roan 12,6 999 Marker 12, Tokke 12, Tydal 12,1 859 De fem beste storkommunene Larvik 7, Haugesund 6, Kristiansand 5, Tønsberg 5, Ringsaker 6, De fem beste mellomstore kommunene Fauske 9, Rygge 9, Eidskog 9, Klæbu 8, Søgne 8, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 30

31 Barnehage Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Vekt: 30 %. Egnethet: 87 % Hvor mange barn er det per voksen? Det er naturlig å anta at flere voksne vil gi høyere kvalitet i hverdagen. Indikatoren favoriserer småkommuner. Det har blitt noe bedre bemanning i perioden 2006 til I 2006 var det 6,6 barn per voksen i kommunale barnehager, i 2010 var tallet 6,3. Bemanningen er marginalt bedre i kommunale enn private barnehager. De 5 prosent beste har alle under 4,75 barn per voksen. De 5 prosent dårligste har alle over 7,2 barn per voksen. De ti beste i landet Loppa 3, Utsira 3,3 218 Eidfjord 3,9 958 Røyrvik 3,9 495 Fedje 4,1 594 Hamarøy 4, Sørfold 4, Bjarkøy 4,2 482 Flakstad 4, Skjervøy 4, De fem beste storkommunene Bærum 5, Sandefjord 5, Bergen 6, Skedsmo 6, Tønsberg 6, De fem beste mellomstore kommunene Tinn 5, Fauske 5, Andøy 5, Vestvågøy 5, Vefsn 5, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 31

32 Barnehage Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Vekt: 30 %. Egnethet: 92 % (spurt om andel av personalet med fagutdanning) Har lederne pedagogisk bakgrunn? Denne indikatoren er vektet tyngre enn neste (om assistentene har godkjent utdanning), ut fra tanken om at det må være viktigere at lederne har godkjent kompetanse. Et tydelig trekk ved dette nøkkeltallet er at det er i småkommunene det har vært lettest å rekruttere styrere og ledere med godkjent utdanning. Andelen har vært omtrent uendret de siste årene, og var i 2010 litt lavere enn i 2006 (84,6 % mot 86,9 %). Andelen er klart lavest i Oslo, Akershus og Rogaland. De 5 prosent beste har bare styrere/pedagogiske ledere med godkjent utdanning. De 5 prosent dårligste har under 52 % av styrere/ledere med godkjent utdanning. De beste i landet Disse 60 kommunene hadde i 2010 bare utdannede styrere/ledere: Østfold: Aremark, Rømskog Hedmark: Nord-Odal, Folldal Oppland: Dovre, Skjåk, Lom, Nord-Aurdal, Øystre Slidre Vestfold: Hof Telemark: Kragerø, Drangedal, Nome, Hjartdal Aust-Agder: Vegårshei, Valle, Bykle Vest-Agder: Marnardal, Åseral, Audnedal Rogaland: Bokn, Utsira Hordaland: Fitjar, Ulvik, Granvin, Samnanger, Modalen, Øygarden, Austrheim, Fedje Sogn og Fjordane: Leikanger, Lærdal Møre og Romsdal: Ørskog, Tingvoll, Rindal, Halsa, Smøla Sør-Trøndelag: Agdenes, Roan, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal Nord-Trøndelag: Meråker, Frosta, Mosvik, Verran, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Høylandet, Leka Nordland: Vega, Herøy, Leirfjord, Nesna, Beiarn, Evenes Troms: Gratangen Finnmark: Kautokeino Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 32

33 De fem beste storkommunene Moss 99 % Ringsaker 99 % Arendal 98 % Fredrikstad 97 % Bodø 97 % De fem beste mellomstore kommunene Røros 100 % Levanger 99 % Verdal 99 % Rygge 99 % Stjørdal 98 % Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 33

34 Barnehage Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning, eller annen pedagogisk utdanning Vekt: 15 %. Egnethet: 92 % (spurt om andel av personalet med fagutdanning) Har de ansatte pedagogisk bakgrunn? Teller mindre enn lederkriteriet, men det må likevel kunne antas at ansatte med relevant utdanning vil lede til høyere kvalitet i barnehagen, enn om man "bare" har realkompetanse. Andelen med fagutdanning økte kraftig fra 2006 (19,1 %) til 2008 (25,0 %), men har siden falt litt (24,2 % i 2010). De 5 prosent beste har alle mer enn 64 % assistenter med fagutdanning. De 5 prosent dårligste har under 12,5 % av assistentene fagutdanning. De ti beste i landet Audnedal Hornindal Forsand Lom Aremark Vega Åseral Sirdal Bokn Måsøy De fem beste storkommunene Kristiansand Karmøy Trondheim Fredrikstad Skien De fem beste mellomstore kommunene Surnadal Nord-Aurdal Osterøy Sel Vågsøy Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 34

35 Barnehage Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Vekt: 5 %. Egnethet: 62 % Ganske mange vi har spurt mener dette ikke egner seg som kriterium, og derfor er det vektet litt ned. Det er imidlertid et signal om hvorvidt man for eksempel kan jobbe i skiftordninger, og likevel ha et barnehagetilbud man kan benytte seg av. En svakhet er naturligvis at vi ikke vet hvor mange som etterspør ukurante åpningstider. Det har blitt markert flere langtidsåpne barnehager de siste årene (åpent mer enn ti timer), fra 23 % i 2006 til 30 % i I tillegg er det nå bare 8 % som har åpent under ni timer, mot 14 % i De 5 prosent beste har bare langåpne barnehager. De 5 prosent dårligste har ingen langåpne barnehager. De beste i landet Disse 39 kommunene har bare langåpne barnehager i 2010: Østfold: Hvaler, Aremark, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Rakkestad Akershus: Eidsvoll, Hurdal Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Elverum Oppland: Sør-Fron, Nordre Land Buskerud: Flå, Sigdal, Krødsherad Vestfold: Sande, Tjøme Telemark: Drangedal Aust-Agder: Gjerstad, Iveland Rogaland: Forsand, Tysvær Hordaland: Fitjar Møre og Romsdal: Sande, Hareid, Halsa Sør-Trøndelag: Hemne, Holtålen Nord-Trøndelag: Meråker, Leksvik, Mosvik, Inderøy, Grong Nordland: Grane Troms: Lyngen, Kåfjord De fem beste storkommunene Sarpsborg Fredrikstad Ålesund Moss Drammen Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 35

36 Nøkkeltall sosialtjenesten Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 36

37 Sosialtjenesten Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Vekt: 25 %. Egnethet: 90 % Gir et bilde på hvor raskt unge mottakere kommer videre. Selv om det ikke er kommunen alene som kan ha ansvaret for å få unge bort fra sosialstøtte, gir dette en indikasjon på sosiale utfordringer. Det er en ganske tydelig sammenheng mellom størrelse og tid på sosialstønad unge i småkommuner har kortere stønadslengde enn i store kommuner. I snitt går unge litt kortere på stønad enn tidligere. I 2006 var snittlengden fire måneder, i 2010 var den 3,7. De 5 prosent beste har alle en snittlengde på 2 måneder eller mindre. De 5 prosent dårligste har alle en snittlengde på 5,5 måneder eller mer. De ti beste i landet Lom 1, Moskenes 1, Berg 1,3 926 Hægebostad 1, Forsand 1, Torsken 1,4 903 Gjemnes 1, Ulvik 1, Flakstad 1, Loppa 1, De fem beste storkommunene Sandefjord 3, Lørenskog 3, Kristiansand 3, Ringsaker 3, Skedsmo 3, De fem beste mellomstore kommunene Hadsel 2, Balsfjord 2, Farsund 2, Mandal 2, Vefsn 2, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 37

38 Sosialtjenesten Gjennomsnittlig stønadslengde år Vekt: 15 %. Egnethet: 86 % (15): Viser om voksne mottakere kommer raskt videre til jobb eller andre tiltak. Samme som forrige indikator, men her for den voksne befolkningen. Er vektet litt lavere enn stønadslengden for unge. Også for denne indikatoren er det tydelig sammenheng mellom størrelse og lengde på stønaden: kortest i små kommuner. Noe lengre stønadslengde enn for de yngste, men denne er også synkende fra 4,4 måneder i 2006 til 4 måneder i De 5 prosent beste har alle stønadslengde under 2,2 måneder. De 5 prosent dårligste har alle stønadslengde over 6 måneder. De ti beste i landet Røyrvik 1,0 495 Åfjord 1, Træna 1,5 489 Høylandet 1, Moskenes 1, Berg 1,7 926 Austrheim 1, Osen 1, Leka 1,8 593 Tjeldsund 1, De fem beste storkommunene Ringsaker 4, Tromsø 4, Sandefjord 4, Kristiansand 4, Tønsberg 4, De fem beste mellomstore kommunene Vefsn 2, Hadsel 2, Sula 2, Målselv 2, Rissa 2, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 38

39 Sosialtjenesten Andel som går over seks måneder på stønad Vekt: 10 %. Egnethet: 89 % Gir et bilde av hvor mange som mottar sosialhjelp over lang tid. I likhet med de to forrige nøkkeltallene er det en tendens til at folk går kortere tid på sosialhjelp i mindre kommuner, men sammenfallet er ikke fullt så tydelig. Andelen gikk markert ned fra 2009 til 2010 (29 til 26 prosent), etter å ha ligget stabilt i perioden 2006 (30 prosent) til De 5 prosent beste har 11 prosent eller færre på langtidsstønad. De 5 prosent dårligste har 46 prosent eller flere på langtidsstønad. De ti beste i landet Hadsel 5 % Øksnes 5 % Vikna 6 % Hitra 6 % Verran 6 % Deatnu Tana 6 % Lyngen 7 % Sula 8 % Herøy (Nordl.) 8 % Nordreisa 9 % De fem beste storkommunene Kristiansand 27 % Sandefjord 27 % Ringsaker 27 % Tromsø 28 % Ålesund 29 % De fem beste mellomstore kommunene Hadsel 5 % Sula 8 % Målselv 11 % Vefsn 12 % Stjørdal 13 % Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 39

40 Sosialtjenesten Sosialhjelpsmottaker per årsverk Vekt: 20 %. Egnethet: 64 % Sier noe om kapasiteten i tjenesten; er det tid til å følge opp brukerne. Statistisk sentralbyrå har ikke laget nasjonalt gjennomsnitt for dette nøkkeltallet. Mediankommunen har imidlertid fått noe lavere bemanning fra 2008 til 2010; fra 28,5 mottakere per årsverk i 2008 til 31,4 mottakere per årsverk i fjor. Samtidig var det noe bedre bemanning i forhold til antall brukere i 2010 enn De 5 prosent beste har alle under 12,4 mottakere per årsverk. De 5 prosent dårligste har alle over 68,7 mottakere per årsverk. De ti beste i landet Engerdal 2, Stranda 7, Hyllestad 9, Roan 9,5 999 Lesja 10, Masfjorden 10, Sirdal 10, Målselv 10, Hjartdal 10, Leikanger 10, De fem beste storkommunene Oslo 13, Trondheim 15, Bergen 16, Lørenskog 17, Sandnes 17, De fem beste mellomstore kommunene Målselv 10, Årdal 11, Bømlo 12, Vefsn 12, Odda 13, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 40

41 Sosialtjenesten Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Vekt: 10 %. Egnethet: 70 % Gir et bilde på om stønaden er til å leve av. Tanken bak det å inkludere denne indikatoren er at den må ses i sammenheng med hvor lenge folk mottar støtte. Det må være bedre å gi mye i kort tid, enn lite over lang tid. Gjennomsnittlig utbetaling har økt fra 2006 til I 2006 var utbetalingen på kroner (tilsvarer kroner), mens den i 2010 var kroner. De 5 prosent beste utbetaler mer enn kroner i måneden. De 5 prosent dårligste utbetaler mindre enn kroner i måneden. De ti beste i landet Hadsel Røyrvik Sirdal Skedsmo Lørenskog Suldal Tolga Klæbu Skien Kvænangen De fem beste storkommunene Skedsmo Lørenskog Skien Bodø Kristiansand De fem beste mellomstore kommunene Hadsel Klæbu Alstahaug Hurum Nord-Odal Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 41

42 Sosialtjenesten Andel mottakere med individuell plan Vekt: 5 %. Egnethet: 78 % Et tilbud, ikke obligatorisk. Gir et bilde på hvor systematisk oppfølgingen er. Svært få har individuell plan. Gjennomsnittet har sunket fra 2007 (4,6 %) og til 2010 (4,0 %). De 5 prosent beste har alle individuell plan til minst 17 % av sosialhjelpsmottakerne. De 5 prosent dårligste har alle individuell plan til maks 1,3 % av mottakerne. De ti beste i landet Åseral 40,0 917 Audnedal 33, Leikanger 28, Røros 21, Gausdal 20, Ringebu 20, Tranøy 18, Asker 18, Fitjar 17, Finnøy 17, De fem beste storkommunene Asker 18, Larvik 11, Tromsø 9, Porsgrunn 7, Moss 7, De fem beste mellomstore kommunene Røros 21, Gausdal 20, Verdal 15, Sola 15, Gloppen 14, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 42

43 Sosialtjenesten Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke Vekt: 10 %. Egnethet: ikke spurt. Sier litt om hvor lett det er for brukerne/kundene å kontakte tjenesten. Indikatoren skiller lite, ettersom de 322 beste kommunene ligger mellom 35 og 41,2 timer i uka. Det er derfor et spørsmål om den bør vektes ned i 2012, eventuelt tas ut. Statistisk sentralbyrå har ikke laget nasjonalt gjennomsnitt for dette nøkkeltallet. De 5 prosent beste har alle telefontid i 38 timer eller mer per uke. De 5 prosent dårligste har alle telefontid i 30 timer eller mindre per uke. De beste i landet Skiptvet 41, Eide 40, Trøgstad 40, Ulstein 40, Granvin 40,0 947 Lurøy 40, Molde 40, Rakkestad 40, Lyngen 40, Nord-Aurdal 40, Kåfjord 40, Øygarden 40, Randaberg 40, Nesodden 40, Tysnes 40, Kvitsøy 40,0 527 Nesna 40, Etne 40, De beste storkommunene Bergen 38, Trondheim 37, Kristiansand 37, Fredrikstad 37, Bodø 37, Sandefjord 37, Larvik 37, Tønsberg 37, Porsgrunn 37, Haugesund 37, Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 43

44 Nøkkeltall administrasjon Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 44

45 Administrasjon Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker Vekt: 20 %. Egnethet: 93 % Sier noe om hvor effektiv kommunens saksbehandling er på et svært sentralt område for innbyggerne. Man kan innvende at det ikke nødvendigvis er god saksbehandling at ting går raskt unna, men gitt utviklingen nasjonalt kan det se ut som om problemet først og fremst er at ting går tregt, ikke at det brukes for lite tid på sakene. Saksbehandlingstiden for byggesaker har steget fra 2006 (32 dager) og fram til 2009 (39 dager), før den sank marginalt i 2010 (38 dager). De 5 prosent beste har alle saksbehandlingstid på 7 dager eller mindre. De 5 prosent dårligste har alle saksbehandlingstid på 66 dager eller mer. De ti beste i landet Hasvik Sandøy Grong Skiptvet Rindal Os (Hedm.) Sør-Fron Vanylven Lund Bjerkreim De fem beste storkommunene Drammen Ringsaker Stavanger Skien Skedsmo De fem beste mellomstore kommunene Bømlo Meløy Kvinesdal Froland Nord-Odal Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 45

46 Administrasjon Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner Vekt: 15 %. Egnethet: ikke spurt Sier noe om hvor effektiv kommunens saksbehandling er på et svært sentralt område for innbyggerne. Man kan som for forrige nøkkeltall innvende at det ikke nødvendigvis er god saksbehandling at ting går raskt unna, men gitt utviklingen nasjonalt kan det se ut som om problemet først og fremst er at ting går tregt, ikke at det brukes for lite tid på sakene. Saksbehandlingstiden har økt enormt fra 2006 (208 dager) til 2010 (317 dager), med særlig vekst i ventetiden de to siste årene. De 5 prosent beste har alle saksbehandlingstid på under 76 dager. De 5 prosent dårligste har alle resultat behandlingstid på over 578 dager (1 år og 7 måneder). De ti beste i landet Marker Torsken Drammen Audnedal Osterøy Værøy Kvitsøy Leirfjord Drangedal Røros De fem beste storkommunene Drammen Larvik Moss Karmøy Skedsmo De fem beste mellomstore kommunene Osterøy Røros Midtre Gauldal Surnadal Kongsvinger Kommunebarometeret/Kommunal Rapport faktasamling side 46