Kommunebarometeret 2011

Transkript

1 Kommunebarometeret Hå 1119 Knr 1119 Rangering samlet Karakter endelig utgave 84 (av 429) (av 429) 6 Endring -41 Rangering uten korrigering for inntektsnivå Endring -35 Korrigert inntekt (inkl. e-skatt), % av landsgjennomsnittet (Kommuner med veldig lav korrigert inntekt kom uforholdsmessig godt ut på totaltabellen i fjor.) Samlekarakter og rangering per sektor for kommunen 2010 (10-100) 2010 Endring Sektor (vekt) Pleie og omsorg Grunnskole Barnevern Barnehage (15) Sosialhjelp Administrasjon (2,5) Kultur og nærmiljø Økonomi Brukerperspektiv (2,5) 1 (ny) (ny) Enhetskostnader 6 (ny) (ny) Kommunens ti plasseringer (10-100) Kommu nens verdi BV - Innført internkontroll i barnevernstjenesten ØK - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ØK - Korrigert netto driftsresultat siste fire år ,0 5,5 PO - Bistand i hjemmet. Tildelte timer i uken, korr for behov (indeks) KUL - Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter ,8 6,8 ØK - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern ØK - Korrigert netto driftsresultat ,0 6,5 BV - Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent ENH - Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time ENH - Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. Kommunens ti dårligste plasseringer (10-100) Kommu nens verdi BH - Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) ,4 10,3 BV - Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år ,7 5,3 SOS - Gjennomsnittlig stønadslengde år ,7 2,2 SOS - Sosmottaker per årsverk BH - Andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd SOS - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år ,9 1,9 SOS - Andel som går over 6 måneder på stønad BH - Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager ,7 4,7 BH - Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning KUL - Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. side 1 av 7

2 Detaljert analyse for kommunen En gjennomsnittlig kommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Hå har en liten overvekt av gode karakterer, og særlig om vi ser bort fra brukerperspektiv (lavt vektet) er det et meget godt bilde som tegnes - som i fjor. Foruten brukerperspektiv er det sosialtjenesten kommunen skårer særdeles dårlig på. Folk går lenge på stønad, en svært høy andel over seks måneder, og bemanningen er dårlig. Innen pleie og omsorg er alle nøkkeltallene gode, mens kommunen er marginalt unna en 3-er i grunnskole. Det er relativt god sammenheng mellom grunnskolepoeng og nasjonale prøver. I barnevernet er det en markert forbedring i nøkkeltallene. Andelen fristbrudd er langt mindre i 2010, og nærmest alle har nå individuell plan. Barnehagetallene er som i fjor svake. Liten plass, lavt utdannet personell og mange voksne per barn fører til en plass langt nede på tabellen. De økonomiske nøkkeltallene er imidletid meget gode, særlig med tanke på kommunens lave korrigerte inntektsnivå. Lav gjeld, penger på bok og gode korrigerte netto driftsresultater setter kommunen i en tilsynelatende økonomisk meget god posisjon. Dette gjenspeiles i enhetskostnadene, som også er svært lave. Kommunens samlede karakterbok Antall Sektor/nøkkeltall Vekting Endring (10-100) Verdi Pleie og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av pleie- og omsorgstjenester / årsverk i alt ,60 1,31 Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem ,75 1,20 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, % av bef er avsatt til tidsbegrenset opphold, som andel av bef % 6 % Bistand i hjemmet. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken Grunnskole Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ,3 43,1 Snitt gruppestørrelse grunnskolen (2010: Elever per lærer) ,9 7,7 Andel av undervisningen med lærer uten godkjent utdanning Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Andel ans. SFO uten/lærer-, førskole-, fagutd i barne- og ungdomsarb Snitt nasj. prøver siste tre år, 5. og 8. trinn (trinn/år teller like mye) ,96 5,32 Barnevern Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 måneder Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 mnd, snitt siste 3 år Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år ,7 5,6 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Innført internkontroll i barnevernstjenesten Barnehage Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) ,4 10,44 Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager ,7 4,7 Andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Sosialtjenesten Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år ,9 2 Gjennomsnittlig stønadslengde år ,7 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad Sosialhjelpsmottaker per årsverk ,3 12,4 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Andel mottakere med individuell plan : 17 Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke side 2 av 7

3 Endring (10-100) Verdi Sektor/nøkkeltall Vekting Administrasjon Saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) : 77 Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per kvm Netto driftsutgifter til adm. og styring, % av totale netto utgifter ,5 7,7 Sykefravær (legemeldt) ,8 4,8 Samlet areal på kommunale formålsbygg i kvm per innbygger ,7 3,8 Kultur og nærmiljø Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter ,8 6,8 Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole Andel barn, grunnskolealder, på venteliste musikk- og kulturskole Netto utgift til bibliotek, per innbygger Bruk av fritidssentre, besøk per barn/ungdom ,0 9,5 Netto utgift barn og unge Økonomi Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Endring av netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt fra 2009 til Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld ,8 4,7 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Korrigert netto driftsresultat ,0 % 6,3 % Korrigert netto driftsresultat siste fire år ,0 % 5,0 % Enhetskostnader 6 (ny) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) ###### ###### Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time Kostnad per time bistand i hjemmet 1) Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (indeksert) 2) Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Netto driftsutgifter til adm og styring, kr per innbygger ) Netto driftsutgifter bistand i hjemmet / beregnet antall samlede timer levert (snitt per uke x mottakere x 52) 2) Beboere med stort behov x 2, andre x 1. Sum / beboere = behovsnivå. Behovsnivå indeksert med 100 = median. Utgifter indeksert med 100 = median. utgifter / behovsnivå. Høy sum = høye utgifter. Brukerperspektiv 1 (ny) Barnevern - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 20 1 Barnevern - system for brukerundersøkelser 10 1 I denne kategorien gis bare to karakterer for Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i institusjon 20 1 hvert nøkkeltall: 6 = Ja. 1 = Nei. Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i hjemmetjen Sosialtjenesten - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 30 1 Der hvor kommunen ikke har rapportert tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig side 3 av 7

4 Fylke Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Bokn Sauda Sola Karmøy Kvitsøy Hå Gjesdal Bjerkreim Klepp Stavanger Tysvær Randaberg Haugesund Suldal Sandnes Time Strand Eigersund Lund Finnøy Vindafjord Sokndal Forsand Rennesøy Hjelmeland Utsira Korr. inntekt side 4 av 7

5 Kommunegruppe Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Gloppen Trøgstad Klæbu Inderøy Jevnaker Lyngdal Andebu Hå Giske Re (f.o.m. 2002) Rissa Averøy Østre Toten Tvedestrand Gran Stokke Songdalen Sande (Vestf.) Bø (Telem.) Nordre Land Sykkylven Trysil Volda Eigersund Midtre Gauldal Søndre Land Stryn Flekkefjord Rakkestad Eidskog Ørsta Vestnes Korr. inntekt side 5 av 7

6 De tjue i samme inntektsgruppe Pleie og omsorg Grunnskole Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon Kultur og nærmiljø Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv er Orkdal Mandal Inderøy Hvaler Hå Levanger Ringsaker Askøy Steinkjer Nøtterøy Tvedestrand Fjell Lunner Vestvågøy Hareid Overhalla Vestre Toten Holmestrand Haram Ullensaker (Kommunal Rapports egen sammenstilling. Hvordan presterer andre kommuner med omtrent tilsvarende korrigerte inntekt?) Utviklingstrekk - befolkning Gir et bilde på om kommunen kan vente utfordringer - og hva som vil skje med kommunens andel av rammetilskuddet over tid Antall innbyggere Prosentvis endring Endring nasjonalt Større eller lavere andel av pengepotten? Utviklingen fra 2010 til 2020 Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy 0-5 år Mindre andel Mindre andel 6-15 år Større del Større del år Større del Større del 80+ år Større del Større del Sum innbyggere Større del Større del Med dagens dekningsgrader i kommunen betyr det Endring barnehageplasser Endring elevplasser Endring sykehjemsplasser * 9 15 * Med samme dekningsgrad som i dag, målt mot befolkningen over 80 år. De siste årene har folkeveksten vært langt høyere enn middelalternativet, som ofte brukes i framskrivninger Korr. inntekt side 6 av 7

7 Hva betyr tallene? Karakter: er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. : Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 10 til 100 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 10 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 55 = kommunen er midt mellom de dårligste og de 100 = kommunen er blant de 5 prosent : Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: - Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. - Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? - Kommunen gjør en dårlig jobb. - Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, foreløpige Kostra-tall 2010, konsern. Grunnskolens informasjonssystem. Statistisk sentralbyrå (legemeldt sykefravær 2010 og befolkningsframskrivninger). Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Fordi det er endringer i nøkkeltallene fra 2010 til, er ikke karakterer og plassering direkte sammenlignbare. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport side 7 av 7