Scenarier for endring i Oslos havnefront Hva slags offentlighet representerer Bjørvika? Hva innebærer en miljømessig bærekraftig utvikling? Øystein Grønning arkitekt MNAL, urbanist migrant as arkitektur + urbanisme www.migrant.no
Problemstillinger Problemstillinga offentlighet i Bjørvika har flere drøftingsakser 1. Historisk: havnas konstituerende rolle for byen 2. Moderne: betydning for nærings- og velstandsutvikling 3. Kontemporær: del av et gentrifiseringsprosjekt
Problemstillinger Historisk: Havna er konstituerende for byen. Bynavn i Norge gjenspeiler sjøtilknyttingen. Vi hadde ikke hatt byer i Norge uten havn. Ved havna vokste byen fram. Moderne: Havna var byens puls. Havna brakte verden til Oslo og Norge til verden. Vår velstand avhang av den pulsernde havna. Bak vokste byen utover. Kontemporær: Gentrifiseringens mantra: Havna må bort for å gi plass til byutvikling. Hallo? Hvor historieløs kan en bli? Hvis ikke havn er byutvikling, hva i all verden er da byutvikling? I begeistringen over eiendomsutviklingens lokkende landskap blir vår kollektive historie, kunnskap, mangfold, dannelse og toleranse kasta på båten.
Problemstillinger Problemstillinga bærekraft har flere drøftingsakser 1. Miljømessig bærekraft: hva er fotavtrykket? Utslipp, energibalanse, materialbruk, transport, tetthet etc. 2. Økonomisk bærekraft: frosset tidsbilde eller endringsmottakelig struktur? Transformasjonens bestandighet og robusthet
1 Framtidas Bjørvika befinner seg i spennet mellom 1) ønsket om yrende byliv, 2) Harryland, og 3) faren for døllt businessområde. Yrende byliv kan leses av tusen tegninger (arkitekters visjoner og annen markedsføring) Harryland blir resultatet dersom vi sitter igjen med et nytt Aker Brygge. Døllt businessområde kan oppleves i Vestre Vika (selv om det er blitt litt bedre der med åra) Disse ytterpunktene kan framstilles som scenarier.
1. Hva slags offentlighet ser vi for oss? Yrende byliv -scenariet baseres delvis på oppskrifter om mange innganger fra gata (Jahn Gehl), løsrevet fra tetthet og utnyttelse. Det viser en byoffentlighet av gateliv med myldrende brukere uten annen klar profil enn vellykket og veltilpasset ungdom. En offentlighet knytta til landets viktigste nasjonale knutepunkt er ikke drøftet. Litt stygt sagt: dette er en byscenografi, ikke en virkelig by.
Yrende byliv som rekreativt landskap Snøhetta: Intermezzo, forslag til konkurransen om Deichmanske bibliotek
1. Hva slags offentlighet styrer vi mot? Bylivet avhenger av tetthet. Mangelen på tilstrekkelig tetthet bør problematiseres. Politikere, Aftenposten og andre vil ha både yrende liv og lave bygg. De lar seg ikke kombinere. Kritisk masse er avgjørende. Dersom Bjørvika skal høste av samme befolkningsgrunnlag som sentrumskjernen, blir resultatet lett at alle taper. Da vi bygde Oslo City og Aker Brygge opplevde Karl Johan et statuskollaps gata aldri har kommet seg etter.
1. Hva slags offentlighet styrer vi mot? Arkitektenes illustrasjoner er basert på politisk bestilling og følger markedsføringens normer. De er i regelen ikke nøkterne representasjoner av prosjektene, eller basert på analyser av sannsynlighet og kjente forutsetninger. Slik blir de uforpliktende, manipulerende, og uttrykk for agitasjon. Offentlighet overlates til filosofer, kunstnere, statsvitere og andre samfunnsengasjerte.
2. Harrybyen Aker Brygge har noe av den funksjonelle blandingen som stemmer med konvensjonelle oppfatninger av god byutvikling. Aker Brygge er befolket av torpedoer og nyrike bønder (Anonym eiendomsmekler til Finansavisa, 2004) Harrystempelet har vist seg bærekraftig og er fortjent. Offentligheten er preget av nasjonal turisme og hvit fyll. Noe Oslo-sted er Aker Brygge knapt. Private vakter viser bort uønskete. Rommet er ikke så offentlig som reguleringen forutsetter.
3. Den kjedelige byen Central Business District-områder er nødvendige i storbyene. De kan med fordel lokaliseres til knutepunkt. Brüssel har et enormt byråkratområde med titusener av arbeidstakere. Området har knapt nok en aviskiosk. Kjedelig om dagen, dødt om natta. Offentligheten gjenspeiler områdets funksjon og karakter. Dødt, javel, men dette er områdets rolle i storbyen. Scenariet er realistisk.
Kulturkortet Operaen gir byen lite, men taket har blitt et trekkplaster. Heller ikke Munchmuseet vil i seg sjøl trekke betydelige menneskemengder. Deichmanske har en interessant offentlighet. Biblioteket vil ha 2 millioner besøkende i året og representerer et tverrsnitt av hele byens befolkning. Deichmanske kan tilføre bydelen et bylivsprogram. Men hva er kulturens tiltenkte rolle?
Allmenningene De såkalte allmenningene representerer et forsøk på å etablere offentlige rettighetsrom. Strukturelt begrunnes de med sirkulasjon mellom den indre byen og fjorden. Hva slags offentlighet de får vil ventelig avhenge av hva slags sirkulasjon de får boligbasert, virksomhetsbasert, rekreativ.
Sjøfart og fjord Den offentligheten som framstilles i skrift og bilder handler aldri om fjorden som transport- og virksomhetsstruktur. Vår nære histories mangfoldighet og yrende liv er søkk vekk, og ingen ser ut til å reflektere over det. Dette er påfallende. Her må vi da ha et vell av komplett ubrukte muligheter?
Konklusjon1 offentlighet Scenariene 1 yrende byliv og 2 harrybyen vil sannsynligvis ikke føre til en vitalisering av tilliggende områder, som f. eks. Kvadraturen. Sannsynligheten er større for at nye områder kan tappe de etablerte for folk, både Kvadraturen, Karl Johan og sentrum øst. Dersom utbyggingen ikke går hand i hand med en storstilt fortetting av det sentrale Oslo, vil scenariene 1 og 2 kunne forårsake et vi smører tynt enda tynnere utover.
Konklusjon 2 offentlighet 3 Den dølle byen utfordrer ikke naboområdene negativt. Den kan i verste fall bidra positivt til etablert uteliv og annet kommersielt tilbud ved Oslo S og i de tilliggende områdene.
Konklusjon 3 offentlighet Den offentligheten som framstilles mangler fullstendig forankring i eller referanser til vår nære, mangfoldige og vitale fortid.
Bærekraft Bærekraft Brundtlandkommisjonens definisjon av bærekraft: «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» En kanskje mer operasjonell definisjon er «en økonomisk og sosial endringsprosess som kan vedvare over mange generasjoner uten å undergrave seg selv.» filosofiprofessor Jon Wetlesen Godt råd: «en skal ikke sage over den greina en sitter på»
Etikk Det angår faktisk oss alle. Vi kommer ikke unna. Alle veit at dette stemmer. Før eller seinere må vi helt enkelt. Utfordringen er knytta til hva vi gjør nå; til vårt personlige framtidige omdømme. Til om vi nå velger å gjøre noe før, eller om vi nå velger å overlate til andre å gjøre noe seinere. Begge deler er et aktivt og målbevisst valg. Men etikken i de to er diametralt motsatt.
Konklusjoner Noen utfordringer: Vi kan gjøre Bjørvika reint faktisk til et storstilt eksperiment i bærekraftig byutvikling. - Nærhet til Oslo S gjør at privatbiltransporten kan nulles - Nærhet til Oslo S gjør det riktig med høy tetthet - Alle bygg kan avkreves en energistandard ned mot halve TEK Her er det mye ressurser å spare og stort inntjeningspotensial At miljø skal være dyrere er en fordom knytta til fort inn fort ut-syndromet Her er det mye ære å hente, og verden venter bare på frontrunnerne.
Ord for dagen 1 Hva om vi kombinerte ønsket om livlig byliv med bærekraftig miljø, bærekraftig transport, tok Fjordbyen Oslo på ramme alvor til en forandring og utfordra selve konseptet Oslo? Lag et scenario for profilert offentlighet og bærekraft!
Bærekraftig havneutvikling 1 Byregionens vekstfelt: landkorridorene Fra FJORDOSO 2040, Arkitekturtriennalen 2003, Grønning Vaa Bermann m fl gr ant a+u
igrant +u Bærekraftig havneutvikling 2 Bærekraftig vekstfelt: 2 millioner innbyggere langs fjorden og i byen i 2040. Ingen nye motorveier, vekst uten privatbiler, full tilgjengelighet og ingen eksklusivitet: - urbanisering mot privatisering! Fra FJORDOSO 2040, Arkitekturtriennalen 2003, Grønning Vaa Bermann m fl
Ord for dagen 2 Tar vi fjorden i bruk reint faktisk og på alvor kan vi gjøre fjord og havn til et bærende element i offentligheten, der bærekraft er målet. Bjørvika ligger i kjernen av konseptet. Folkestrømmene ikke bare er en ønskedrøm på tegnebrettet. Fjorden og havna trenger å bli gjenforent med sin framtid.