Områdeplan Ask sentrum



Like dokumenter
Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE.

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato:

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Kommunedelplan for Bryne sentrum Utredning av lokalisering av høyhus

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Tettstedsutvikling i Randaberg

2. gangsbehandling Plan Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr KA-1, Stangeland

PLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Oppegård kommune Områdereguleringsplan Kolbotn sentrum

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/ / SAKSFRAMLEGG

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan, gang- og sykkelvei i Maridalen i Oslo

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Konsekvensutredning av enkeltområder

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

SOLE SKOG SKOLE OG IDRETTSANLEGG. Konsekvensutredning og reguleringsplan PLANPROGRAM FORSLAG

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

2.2 Hensikten med planarbeidet

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato:

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 15/ Kommunestyret 13/

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen /3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

Forslag Kommuneplan STOKKE KOMMUNE 1

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn

SAKSFREMLEGG. Del av 36/6,7 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Røykenveien. Saken avgjøres av: Kommunestyre

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

SAKSFRAMLEGG. Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning. Arkivsaksnr.: 09/ Arkiv: REG 297-1

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato

Ramme gård - Planbeskrivelse

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

Byutvikling med kvalitet -

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID

Reguleringsplan Spakrud boligfelt Planbeskrivelse. PlanID 2015P069E16. Lillehammer. Vingnes. Vingrom. Spakrud. 23. april 2016.

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Reguleringsplan For Voldstadsletta

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: ,

PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN SØNDRE KIRKEMOEN Plan-ID

E18-korridoren i Asker

3. KARTLEGGING OG ANALYSE

Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel næringsområde på Øysand

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM _375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Detaljert reguleringsplan for Lade Allé 9 IGANGSETTING AV ARBEID MED DETALJERT REGULERINGSPLAN

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato:

Utredning Hensetting Østlandet - Høring av fase 3-rapport vedrørende arealsøk fra Jernbaneverket

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Transkript:

Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040» og den nye kommuneplanen for Gjerdrum: Kommunen vil legge til rette for at Ask utvikles som et kompakt tettsted og kommunesenter med respekt for stedets historie og karakter. Kontakten mellom tettstedet og kulturlandskapet opprettholdes og styrkes. Tettstedet skal inneholde boliger, næringsarealer og et økt handelstilbud. I tillegg skal det legges til rette for møteplasser og kulturtilbud i bygdesenteret. Dimensjonering og plassering av ny bebyggelse skal skje i samsvar med plankart som ble utviklet i plansmien februar 2011. Dette planarbeidet skal skje i tett dialog med kommunens innbyggere og berørte grunneiere. Planarbeidet skal også ivareta de statlige krav til utredninger og konsekvensvurderinger for hele planområdet. Kvikkleire, trafikk og ivaretakelse av fellesarealer blir viktige tema. Planen forventes å bli vedtatt i oktober 2013. Det vil bli arrangert et folkemøte i Gjerdrum kulturhus onsdag 17. oktober kl. 18-20. Vi håper på stor oppslutning og tydelige tilbakemeldinger fra innbyggere og organisasjoner.

Kommuneplanens føringer Ask bygdesenter Kommunen vil legge til rette for at Ask utvikles som et kompakt tettsted og kommunesenter med respekt for stedets historie og karakter. Kontakten mellom tettstedet og kulturlandskapet opprettholdes og styrkes. Tettstedet skal inneholde boliger, næringsarealer og et økt handelstilbud. I tillegg skal det legges til rette for møteplasser og kulturtilbud i bygdesenteret. Dimensjonering og plassering av ny bebyggelse skal skje i samsvar med plankart som ble utviklet i plansmien februar 2011. Bygdesenteret og vegen: Fylkesveg 120 er lokalveg for innbyggerne i Gjerdrum, gjennomfartsåre for trafikk til Nannestad og Gardermoen og sentrumsgate for Ask tettsted. For at vegen skal kunne ivareta alle disse funksjoner, vil kommunen påvirke utbyggere og Statens vegvesen til å transformere dagens veg til en sentrumsgate basert på prinsippene om felles byggelinje og Shared space. Bygdesenteret og marka: Kommuneplanen legger til rette for at innbyggere i Ask sentrum kan gå til fots, sykle eller gå på ski fra boliger i tettstedet og ut i marka. Idretts- og friarealene i idrettsparken vil kunne være arena for ulike idrettsstevner som bruker løypenettet i marka. Arealeffektive Ask: Plansmien anbefaler å utvikle kvadraturer med maksimal byggehøyde på 3-4 etasjer på østsiden av fylkesvegen. Denne utbyggingsformen er arealeffektiv når det gjelder antall personer per daa, samtidig med at man i større grad kan oppleve å ha skjermede utearealer enn tilfellet er ved tradisjonelle utbyggingsfelter for eneboliger. Handelssenteret Ask: Gjerdrum kommune ønsker å legge til rette for et mangfold av butikker, men ønsker ikke et kjøpesenter som legger omkringliggende arealer øde.

Næringssenteret Ask: I Ask ligger forholdene til rette for mindre publikumsrettede virksomheter og næring som i mindre grad er avhengig av store varestrømmer. Økte tomteverdier i sentrum vil gi incentiver for transformering av plasskrevende næringsarealer til mer arealintensive virksomheter. Kultursenteret Ask: Gjerdrum har et rikt kulturliv og innbyggere som stiller opp i kulturelle aktiviteter med kulturhuset som det naturlige midtpunkt. Krav til konsekvensutredning I henhold til plan- og bygningsloven 4-2 skal reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes. Krav til arkeologisk undersøkelse Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Kommuneplanens retningslinjer for Ask sentrum Ved utarbeidelse av områdeplanen skal det vektlegges god stedsanalyse som peker på løsninger med hensyn til: bevaringsverdig bebyggelse god utforming av bygg og eksteriør sikre gode trafikkløsninger med vekt på myke trafikanter energibesparende og miljøvennlige helhetlige løsninger universell utforming som løsninger for publikumsområder og bebyggelse helhetlig løsning for avfallshåndtering Krav til utredninger For detaljerte reguleringsplaner som utarbeides før ny områdeplan er vedtatt skal følgende vektlegges: Geotekniske undersøkelser som skal ta høyde for de samlede virkninger av utbygging av Ask sentrum knyttet til grunnforhold og risiko for ras. En utredning som viser de samlede virkninger og med anbefalinger for overvannshåndtering som følge av utbygging av Ask sentrum. En utredning, i samarbeid med Statens vegvesen, som viser de samlede trafikale virkninger, med anbefaling av nødvendige tiltak, som følge av utbygging av Ask sentrum. Avfallssug skal utredes. Løsninger for fremtidig energitilknytting til fjernvarmeanlegg skal utredes.

Plansmie for Ask sentrum Plansmien resulterte i disse anbefalinger: Mål: Det har vært en vesentlig målsetting i arbeidsprosessen å søke å videreutvikle Asks landsbypreg, noe som er en vesentlig del av stedets identitet. Tetthet og form: Ask har et definert landsbypreg som det har vært en forutsetning å videreføre i konseptet Ask 2040. Samtidig er det ønskelig å styrke sentrum som nav i kommunen, både handelsmessig, befolkningsmessig og administrativt. Dette stiller krav til økt utnyttelse av sentrumsarealene og en høyere bebyggelsestetthet. Sentrumsutvikling: Ask er et tettsted med landsbypreg og denne identiteten har innbyggerne gitt klare signaler om at de ønsker å bevare. Utvikling må derfor skje i moderat takt og i et småbypreg. Det er ikke ønskelig med kjøpesenter. Avgrensing av sentrum: Sentrum defineres klart og avgrenses med sentrumsportaler. Fv. 120 omformes fra veg til gate mellom sentrumsportalene. Gaten ses som en ressurs og livsnerve. Med riktig utforming vil gaten kunne utvikles til en viktig møteplass med mye folkeliv. Sanering av avkjørsler bør unngås da mange avkjørsler demper hastigheten. Park og kultur: Eksisterende bussoppstillingsplass flyttes og dagens oppstillingsplass gjøres om til park og bygdetun i sammenheng med kulturhuset og Asktunet. Verneverdig bebyggelse langs Fv120 kan med fordel flyttes inn i denne parken, som vil fremstå som et kulturtun. Gjerdrum barneskole flyttes nord for ungdomsskolen og dagens areal transformeres til sentrumsutvikling. Det oppnås da et samlet skole- og idrettsområde med mulighet for sambruk og effektivisering av ressursbruk.

Kvartalstruktur etableres øst for Fv120, med blandingsfunksjoner. Kvartalene kan utvikles over tid, uten å være avhengige av hverandre, og gis ulike preg og funksjoner. Idrett/grønt: Idrettsarealet utvides for å sikre rom for nye anlegg, eksempelvis stadion, flerbrukshall, svømmehall. I dette området bør det også legges til rette for uformelle aktiviteter. Kobling mot friområder i vest sikres slik at det kan etableres skiløyper helt fra sentrum til marka. Ravinedraget vest for sentrum sikres, med gjennomgående tursti og det etableres et sammenhengende turveisystem. Estetisk utforming Enhetlig preg uten ensretting Estetisk kvalitet Miljøkvalitet Varige verdier / vedlikehold Ask, Gjerdrum og kulturlandskapets egenart: Tette grupperinger omkring tun, gater og plasser Klart definerte volumer Tydelig kontrast mellom massiv struktur og den omkringliggende lettere struktur Kulturminnevern Sikre at verneverdige eiendommer representeres i tettsteder og i større kulturlandskapsmiljøer Bevare kulturminners kulturelle og estetiske kvaliteter i nye og etablerte bolig- og næringsområder for fremtiden Sikre kulturminners naturlige omgivelser Oppnå vellykkede restaurerings- og istandsettingsobjekter, som bidrar til økt interesse og oppslutning om vern av kulturminner Trafikksikkerhet Tilrettelegging av transportsystemet for alle brukergrupper skal være en forutsetning for alle tiltak som kommunen gjennomfører. Gang- / sykkelveger, fortau, busslommer, fartsregulerende tiltak og rundkjøringer vil være viktige tema i utarbeidelsen av en ny sentrumsplan. Klima og miljø Tilrettelegging for økt sykkeltrafikkandel i kommunen Tilrettelegging for økt kollektivtrafikkandel i kommunen Fokusering på fortetting av bygningsmassen i kommunen, gjennom planarbeidet Redusering av energiforbruk, gjennom fokus på enøk Tilrettelegging for økt bruk av fjernvarme

Ivaretakelse av overordnede føringer Samordnet areal og transportplanlegging Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Styrke barn og unges interesser i planleggingen Planarbeidet skal sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Hensynet til jordvern Jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling har ofte sammenfallende interesser. Ekspansjon av byer og tettsteder er lite ønskelig og ofte heller ikke nødvendig. Kommunene må kunne dokumentere at potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder, transportarealer og andre grå områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. Naturmangfold Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Planarbeidet vil legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.