Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et tverrfaglig kompetansesenter som gjennom kunnskapsformidling forskning utviklingsarbeid informasjonsutveksling arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn. 2
MIGRASJON OG HELSE SOM FAGOMRÅDE Har i liten grad inngått i helseutdanningene Medisin Psykologi Sykepleie Tradisjonelt lite fokus på kompetanseheving på feltet 3
MIGRASJON OG HELSE Bilde av solkrem og D-vitamin 4
MIGRASJON OG HELSE SOM FAGOMRÅDE Undersøkelser viser at helsepersonell og innvandrerpasienter er enige om hva helsepersonellet trenger å lære mer om: Hvem som migrerer og hvorfor Hva migrasjon gjør med helsen din Ulike perspektiver på helse Rettigheter Kommunikasjon, med og uten tolk. Transcultural Skills for Health and Care, 2011 5
INNVANDRINGSHISTORIE 1970 60000 1,5% 1980 95000 2,3% 1990 170000 4% 1995 215000 5% 2000 280000 6% 2005 365000 8% 2010 550000 11,4% 2012 650000 13,1% 2013 710000 14,1% Wikipedia 6
INNVANDRING 01.01.12 SSB 7
INNVANDRING I 2012 UDI: Migrasjon til Norge, 2012 8
INNVANDRING I 2012 9
ULIKE GRUPPER Det er ulike grupper innvandrere i Norge landbakgrunn oppholdstid juridisk status sosioøkonomisk status sosiale nettverk tradisjon kultur religion 10
HELSEDETERMINANTER En helsedeterminant er noe som påvirker helsen til en person. Hvordan er den generelle helsen? -fysiske symptomer og sykdommer -psykiske symptomer sykdommer 11
HELSEDETERMINANTER Familiesituasjon/sosialt nettverk Språk Health literacy «helsealfabetisme» Makt, ressurser? Annet som påvirkes av politiske beslutninger? 12
RETT TIL HELSEHJELP Beskrevet i Nasjonalt og internasjonalt lovverk Veiledere Forskrifter Yrkesetiske retningslinjer Likeverdige helsetjenester er et uttalt mål Ikke likt Likeverdig 13
LEVEKÅR: ØKONOMI Gjennomsnittsinntekt (tall fra 2009) Innvandrerbefolkningen: 186 000 Befolkningen generelt: 241 000 Husholdninger under lavinntektsgrensen Innvandrere generelt: 24% Botid under 3 år: 40% Befolkningen generelt: 8% Barnefattigdom (vedvarende lavinntekt): Barn av innvandrerforeldre: 28% Barn generelt: 5% Kilde: SSB, rapport 8/2012 og SSB SA 119 Slide utarbeidet av: Alte M, Kumar B, Indseth T 14
LEVEKÅR: ARBEID OG ARBEIDSMILJØ Høy sysselsetning: 62.8% vs 68.7% for hele befolkningen Arbeidsledighet 6,1% Rammes hardere i krisetider Oftere overkvalifisert Rapporterer om frustrasjon Oftere midlertidig ansatt Oftere sysselsatt i yrker uten krav til utdannelse 45 Befolkningen Innvandrere 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Daglige løft over 20 kilo Gjentatte arbeidsoppgaver Bestemmer sjelden pauser selv Styrt av maskiner/ samlebånd 15 Referanse: Blom (red.) 2008 Slide utarbeidet av: Alte M, Kumar B, Indseth T
LEVEKÅR: TRYGDEYTELSER Trygdeytelser Innvandrere: 48% Befolkningen generelt: 45% Sosialhjelp (tall fra 2008) Innvandrere 8% (kort botid overrepresentert) Befolkningen generelt 3% 18-30 år med innvandrerforeldre 4% 18-30 år befolkningen generelt 5% Kilde: SSB rapport 2011/07 Slide utarbeidet av: Alte M, Kumar B, Indseth T 16
SELVRAPPORTERT HELSE- MENN Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 17
SELVRAPPORTERT HELSE- KVINNER Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 18
SELVRAPPORTERT HELSE Det kan også være forskjeller i selvrapportert helse: Somaliere Irakere god selvrapportert helse dårlig(ere) selvrapportert helse Begge grupper har primært asylsøker/flyktningebakgrunn Like diagnoser og bruksmønster på legevakt Immigrants use of emergency primary health care in Norway: a registry-based observational study Hogne Sandvik 1*, Steinar Hunskaar 12 and Esperanza Diaz 2 19
ANDEL AV BEFOLKNINGEN MED MINST ÉN SYKDOM Befolkningen 2002 16 24 25-39 40-54 55-70 Begge kjønn 45 46 49 66 Menn 44 42 44 63 Kvinner 45 50 58 71 Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Begge kjønn Menn Kvinner 37 33 42 40 36 45 57 50 68 78 78 78 Kilde: Blom SSB (2008) Slide utarbeidet av: Aambø A, Kumar B. 20
HELSETILSTAND BLANT INNVANDRERE ULIKE FUNN I aldersgruppen 45 66 rapporterte 9% diabetes mellitus type II, versus 1% i befolkningen forøvrig. Høyest prevalens fant man blant pakistanere, 19%. Der var også høyere prevalens når det gjaldt hjerte/kar-sykdom, adipositas, jernmangelanemi og rakitt (vitamin-d mangel). Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 21
HELSESITUASJON HOS PAKISTANERE Kilde: Kumar B. N et al Oslo Immigrant Health Profile, FHI 2008:7 22
PSYKISK HELSE BLANT INNVANDRERE 22% av ikke-vestlige innvandrere rapporterte psykiske problemer. 9% av innvandrere fra vestlige land rapporterte psykiske problemer. 7% av majoritetsbefolkningen rapporterte om psykiske problemer Der er sammenheng mellom prevalensen av psykiske problemer og integrering hos menn, ikke hos kvinner. (Dalgard 2004) Slide utarbeidet av: Kumar, B 23
PSYKISK HELSE OG ALDER 45 Andelen med psykiske helseplager 40 35 30 25 20 15 10 5 0 16-24 25-39 40-54 55-70 Befolkningen Menn Innvandrere og deres etterkommere Menn Befolkningen Kvinner Innvandrere og deres etterkommere Kvinner Kilde: Blom (2008 )SSB: Andel med psykiske helseproblemer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, 16-70 år, etter alder og kjønn, i prosent Slide utarbeidet av: Kumar, B 24
HELSESTATUS I ULIKE GRUPPER Ulike utfordringer i ulike grupper Ulike bruksmønstre av helsetjenestene Ulike rettigheter kan forsterke ulikheter i helse 25
ORGANISERING AV OMSORG Individualistisk Staten og jeg Kollektivistisk Tette familiebånd Taushetsplikt Helsepersonell forholder seg til pårørende Pårørende forholder seg til meg Pårørende er til stede for pasienten 26
ORGANISERING PÅ ARBEIDPLASSEN Klare prosedyrer, rammer, retningslinjer, etiske retningslinjer veiledere, lovverk, foretak, helseminister og så videre Hygiene, plass(mangel), bemanning, tidsrammer. Holdninger 27
ORGANISERING AV OMSORG Illustrasjoner Pasienten i sentrum Individualistisk tilnærming Kollektivistisk tilnærming 28
HOLDNINGER SOM BARRIERE Premissleverandører Hvem har makt på arbeidplassen Yrkesgrupper Politisk overbevisning? Kompetanseheving Grunnutdanning Videreutdanning Diskurs Bruk av tid/ressurser Utgifter til tolk Hvem fortjener hjelp? 29
BARRIERER I ULIKE DELER AV HELSETJENESTEN PRIMÆRHELSETJENESTEN Fastlege Legevaktstelefon Legevakt Helsestasjon og skolehelsetjenesten Pleie- og omsorgstjenester Rehabilitering / habiltering Fysioterapi Tannhelsetjeneste Pyskisk helsehjelp Rusomsorg E-helse Pasientinformasjon SPESIALISTHELSETJENESTEN Sykehus Poliklinikker Legespesialister Ambulanse/AMK Pasientinformasjon IKKE OFFENTLIGE TILBUD Apotek/legemidler HelseinformasjonSelvfinansierte helsetjenester Folkehelse: Treningstilbud etc. Slide utarbeidet av: Indseth T 30
detsomstårmedlitenskrift Det kan være store individuelle forskjeller innad i innvandrerbefolkningen Hvem, hva, hvor(for) Helse Health literacy Nettverk Enkelte symptomer og sykdommer er hyppigere forekommende Og noen sjeldnere! Kontakt og dialog med helsetjenesten kan påvirkes av Kultur og tradisjon for å søke hjelp Kjennskap til helsevesenet Barrierer 31
GOD LUNSJ! 32