DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA



Like dokumenter
HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Handlingsplan mot mobbing

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Hadsel videregående skole

ÅRSHJUL OG HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Breimyra skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Haukås skole

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

Handlingsplan mot mobbing

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

Plan for å øke trivsel, forbedre læringsmiljøet og motarbeide mobbing ved Ski ungdomsskole.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø.

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Singsaker Skole. Plan mot mobbing

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

Dvergsnes skole Arbeid mot mobbing

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing

Plan mot mobbing for Etnedal skule PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Tiltak mot mobbing ved Riska ungdomsskole

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole.

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Det er mobbing når noen plager andre

Plan for å sikre elevene et godt skole miljø på. BRATTÅS SKOLE 9a

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Plan for sosial kompetanse

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø ved Vestbyskolene og SFO

Transkript:

Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra august 2014. "Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. " 9a-1 Opplæringslova Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen. Det handler om de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Forskning viser at det psykososiale miljøet også handler om hvordan elevene opplever læringssituasjonen. I Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse er mobbing definert slik: «Gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.» Eksempler på hva barn og unge anser som mobbing: Å bli kalt navn Å bli latterliggjort Å bli ertet og trakassert Å bli dyttet og dratt rundt omkring

Å bli slått eller angrepet Å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt Å få et rykte om seg spredt Å bli oversett og holdt utenfor Å bli tvunget til å gi fra seg penger eller noe annet en eier Å bli angrepet på grunn av hudfarge eller religion Å bli utsatt for digital trakassering Elevens opplevelse av avgjørende Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Dersom eleven opplever at skolemiljøet ikke fremmer helse, trivsel og læring, innebærer det at elevens psykososiale miljø ikke er godt nok. Digital mobbing Digital mobbing har bredt seg fort i dagens samfunn. Mobbing, trakassering og konflikter mellom barn og ungdommer som foregår utenfor skoletiden, er i utgangspunktet et foreldreansvar. Samtidig kan slike konflikter ha nær tilknytning til skolesituasjonen og påvirke elevens hverdag på skolen. Derfor er det naturlig å kontakte skolen når slike hendelser inntreffer. Vi kan være med å bidra til å løse slike saker. Forebygging av mobbing Vi vet at et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing i skolen. Som skole forplikter vi oss til å drive målrettet og forskningsrettet utviklingsarbeid på de områdene det til en hver tid måtte være størst behov.

Utdanningsdirektoratet har kommet fram til at følgende faktorer er grunnleggende for å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø på skolen: God ledelse Kultur for læring Systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid Bruk av forskningsbasert kunnskap Lærerens evne til å lede klasser og grupper er en av de viktigste faktorene i arbeidet mot mobbing og for å skape gode læringsmiljø. God klasseledelse kjennetegnes av: En tydelig struktur i undervisningsforløpet Formulering av tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø Læreren må ha høye forventninger til elevene Konstruktive tilbakemeldinger både faglig og sosialt Lærerens rolle i antimobbearbeidet: Læreren bygger bevisst opp en positiv relasjon til hver enkelt elev, og elevene opplever at læreren bryr seg, viser omsorg og støtter dem slik at de opplever trygghet og tillit og blir sett av læreren. Læreren stiller rettferdige krav til elevene, roser og korrigerer ut fra klassens kjente og faste normer. Lærerens engasjement og motivasjon for læring vil også bidra til god selvfølelse hos elevene. Elever som blir sett og anerkjent av læreren, blir trygge også i forhold til andre elever. God klassekultur:

Kulturen i elevgruppa har betydning for både læring og væremåte. En klasse med kollektiv vi-følelse og et godt samarbeid vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket. Elevene blir trenet i å løse konflikter, og uenighet oppleves ikke som en trussel. De vil oppleve det som positivt å være aktive og interesserte, og de vil akseptere ulikheter. Det er like greit å ha faglige eller sosiale utfordringer som å være flink. Foreldrene og lærerne formidler de samme positive forventningene til elevene. Voksne må sette samme grensene for mobbing og asosial atferd. Årlige tiltak for å forebygge mobbing og antisosial atferd For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Ledelsen lager nytt årshjul til skolestart etter fjorårets evaluering. HVA NÅR ANSVAR 7. + 8.klasse: Leirskole Tidlig høst Kontaktlærere Kartlegging av det fysiske utemiljøet med sikte på forbedringer Skoleregler og ordensregler må gjennomgås grundig på trinnmøte. Formålet er felles forståelse/håndheving blant ansatte. Inspeksjon klare regler for hvor elevene kan oppholde seg. Felles forståelse for hva som er god inspeksjon. Gjeldende regler for friminutt er gjennomgått i klassen og henger synlig på skolen. Ved skolestart August Gjennom hele året Lærerne/SFO/Vaktmester Trinnledere Organisering: Inspektør II Ansvar: alle ansatte

Trivselsledere/Positive friminuttsaktiviteter i storefri Gjennom hele året En lærer på barneskolen og en lærer på ungdomsskolen har ansvar for å organisere trivselslederne. Trivselsfremmende aktiviteter som fjelltur, aktivitetsdag, skøytedag, lekedag osv. Ved skolestart og gjennom året Trinna/SFO/Ledelse n/ Klassekontakter Klasseforeldremøte med fokus på trivsel og forebygging, foresatte må Høst og vår Kontaktlærere & klassekontakter engasjeres i aktiviteter/ relasjonsbygging/ trivselstiltak minst to ganger pr. skoleår. Repetere ordensregler og skoleregler for August/Januar Kontaktlærere elevene Klassemøte en gang pr. mnd med fokus på Hver måned Kontaktlærere klassemiljø, trivsel, konkrete spørsmål. Trene på konflikthåndtering (undv.mat. fra Jevnlig Kontaktlærere «Det gode liv»/ «Steg for steg») Elevsamtaler Faste samtaler høst Kontaktlærere og vår Utviklingssamtaler (der eleven deltar fra 5. kl). Høst og vår Kontaktlærere Trivsel er på dagsorden i forhold til mobbing. Skjema vedrørende mobbing sendes hjem til foresatte på forhånd. Rollespill under fellessamlinger 2-3 g i året Kontaktlærere Skolen samarbeider tett med helsesøster og Gjennom hele året Kontaktlærere/ledel

veileder For barneskolen: Fadderordning (5.kl.) For ungdomsskolen: Vennskapsklasse 10./8.kl Fra skolestart og gjennom hele året sen. Kontaktlærere For barneskolen: Hemmelig venn Periodevis Kontaktlærere Avdekking Årlige tiltak for å avdekke mobbing og antisosial atferd HVA NÅR ANSVAR Elevundersøkelsen (Udir) hvert år November Ledelsen/kontaktlæ rere Elevsamtaler med bl.a. kartlegging av sosiale Faste samtaler høst Kontaktlærere relasjoner. Mobbing/trivsel må være et tema i samtalen. I forbindelse med utviklingssamtalen spør skolen skriftlig om eleven har blitt mobbet. og vår Ved mistanke om skjult mobbing i en klasse Ved behov Ledelsen brukes kartleggingsverktøyet «Innblikk». Det skrives regelmessig logg i klassen Jevnlig Kontaktlærere Inspeksjonsrutiner Administrasjonen og alle ansatte har ansvar for at det er tilfredsstillende tilsyn med elevene i alle friminutt. For å få til dette må følgende være på plass:

Det blir satt inn vikar når inspiserende lærer/ass. er borte. Ved fravær må alle huske på å sette opp inspeksjonsvakter på vikaropplegget! Alle tar sitt inspeksjonsansvar alvorlig! De som har inspeksjon er synlige ute, har på seg gule vester. De som har inspeksjon må være observante, ta med observasjonslapp, notere eventuelle bekymringer og overtramp og levere kontaktlærer etter friminuttet. Inspeksjonssystemet tas jevnlig opp til vurdering. Når ansatte mistenker mobbing Alle ansatte på skolen har plikt til å undersøke om elever har opplevd krenkende ord eller handlinger og finne ut hva som faktisk har skjedd. De ansatte på skolen har plikt til å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig, slik at elevene ikke blir skadet, eller skadene blir så små som mulig. Ansatte skal varsle rektor Ansatte har plikt til å varsle rektor skriftlig om mobbesaker. Rektor og kontaktlærer blir enige om videre saksgang i samarbeid med foresatte. Det blir vurdert strakstiltak for å skjerme eleven. Det avtales framgangsmåte for finne mer informasjon. Mobbesaker skal normalt informeres til ansatte på trinnet. Når foreldre mistenker mobbing Det er viktig at foreldre og andre voksne gir beskjed til rektor eller kontaktlærer dersom de får kjennskap til at det foregår mobbing på skolen vår. Alle henvendelser blir tatt alvorlig og fulgt opp.

Håndtering av mobbesak: 1.Undersøkelser og observasjon for å skaffe informasjon 2. Samtaler med den som er blitt plaget 3. Samtale med den som mobber Selv om det er flere som mobber, vil vi snakke med en om gangen 4. Samtale med foreldrene til den som er plaget 5. Samtale med mobbernes foreldre hver for seg 6. Enkeltvedtak 7. Sanksjoner og dokumentasjon Sanksjoner skjer i samsvar med skolens ordensreglement 8. Oppfølging Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt. Det er naturlig å ha oppfølgingssamtale med både den som ble plaget og mobberen(e). Enkeltvedtak Skolen vil behandle mobbesaker etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.