RAPPORT Utredning av forventede klimaendringer og behov for samfunnssikkerhetstiltak for Oppland. Oppland fylkeskommune

RAPPORT Utredning av forventede klimaendringer og behov for samfunnssikkerhetstiltak for Oppland Oppland fylkeskommune

Versjonskontroll Oppdragsnavn: Utredning av forventede klimaendringer og behov for samfunnssikkerhetstiltak for Oppland Oppdragsnummer: 2013-2 Dokumenttittel: Rapport utredning av forventede klimaendringer og behov for samfunnssikkerhetstiltak for Oppland Dokumentnummer: 2013-2-01 Revisjon: Dato: Egenkontroll: Filnavn: Beskrivelse: Ferdig rapport: 4.august 2013 TA Endelig rapport Dokumentsikkerhet Beskyttelsesnivå: Offentlig Hjemmel: Lov om rett til innsyn i dokument i offentlig virksomhet (offentlighetsloven). Alle bilder i rapporten er tatt av AskRisk AS og kan fritt benyttes av Oppland fylkeskommune. Bildet på forsiden viser turvei ved Mjøsa som ligger under vann under flommen juni 2013. Side 2 av 43

Sammendrag På vegne av Oppland fylkeskommune er foreliggende forskningsdata innen klimatilpasning gjennomgått, og forventede klimaendringer for Oppland fylke er beskrevet i denne rapporten. Klimaendringer er systematiske endringer i klimaet, og de kan være menneskeskapte ved utslipp av klimagasser, eller de kan ha naturlige årsaker. Det er ofte vanskelig å skille mellom naturlige og menneskeskapte endringer siden de naturlige variasjoner er så store. Rapporten gir innblikk i dagens estimater for endring av temperatur, nedbør, vind med mer, samt påfølgende endringer i skred og flom og en del andre forhold. I hovedpunkter er funnene som følger: Forskningen innen klima er beheftet med stor usikkerhet av flere årsaker. For det første er det vanskelig å predikere fremtidig utslipp av klimagasser, da vi ikke kjenner fakta om fremtidens utslipp ennå. For det andre er klimamodellene usikre fordi vi ikke har tilstrekkelig kunnskap til å forstå hvordan klimaet henger sammen, og hva som påvirker hva. For det tredje er de naturlige variasjoner store, og vanskelige å predikere. Dette gjør at den foreløpige forskningen er best egnet til å si noe om endringen for store geografiske områder, og lite egnet for små geografiske områder som Oppland. Informasjonen må derfor leses som grunnlag for å forstå den retning klimaet kan ta, og må ikke forstås som en fasit om fremtidens klima. De naturlige klimavariasjonene i Norge og Oppland er betydelige, både over tid og geografisk. Klimaet her er relativt varmt i forhold til andre steder på samme breddegrad på grunn av luft- og havstrømmer. Variasjoner i disse strømningsforholdene gir store utslag i lokalt klima, og er kilde til de utfordringer klimaet medfører. Det er stor enighet blant klimaforskere om at temperaturen vil øke i fremtiden, både når man ser året under ett, og for hver årstid. Økningen vil være størst om vinteren, minst om sommeren, både på middels sikt (2050) og lang sikt (2100). Over året vil mengden nedbør øke, både på middels og lang sikt. Nedbøren vil trolig øke både høst, vinter og vår, men estimatene spriker mye for sommeren, og det kan både bli mer eller mindre nedbør. Antall dager med mye nedbør forventes å øke. Tørke kan bli et problem om sommeren på lang sikt. Det er vanskelig å si noe om klimaendringene vil føre til mer flom og skred, da det er store lokale variasjoner, og både flom og skred avhenger av mange ulike forhold. Flere døgn med mye nedbør og sterk vind gjør at vi kan forvente flere snøskred i indre deler av Sør-Norge. Flere døgn med mye nedbør gjør at vi kan få flere jord- og flomskred i hele landet, herunder i Oppland. Det er begrenset med informasjon knyttet til endring av vind på høyfjellet i Oppland som følge av klimaendringer. Klimamodellene gir liten eller ingen endring i midlere vindforhold i dette århundret. Side 3 av 43

Det er som del av arbeidet også identifisert generelle behov for klimatilpasning, blant annet: Kommunene må som del av klimatilpasningsarbeidet oppdatere sine ROS-analyser slik at klimaendringer inngår i risikovurderingene. Spesielt må fareområder på grunn av flom og skred kartlegges, slik at ikke nybygg utilsiktet legges i fareområder. Kommunene bør som del av arbeidet kartlegge mulige boligtomter/ tomter til andre formål som kan benyttes både som erstatningstomter ved uønskede hendelser, men også for å få ny bebyggelse og ny infrastruktur på sikre områder dersom dette er nødvendig ut fra krav i Byggteknisk forskrift (TEK 10). Det må forventes at kommunene må bruke mer midler på vedlikehold av bygninger og infrastruktur som følge av fuktigere klima med mer sopp og råte. Når stikkrenner, kulverter, broer, avløpsnett renoveres eller legges nytt, må disse sikres tilstrekkelig dimensjon som ivaretar økt nedbørsmengde frem mot 2100. Tiltak for å unngå flom pga. overvann i tettbygde strøk bør vurderes. Tilstrekkelig gode fundamenterings- og dreneringsmuligheter må sikres på eksisterende og nye eiendommer. Vedlikehold av den infrastruktur som benyttes i overflatevannshåndtering, slik som fjerning av vegetasjon, rensing av grøfter og rister etc. må iverksettes dersom dette ikke allerede er gjort. Side 4 av 43

Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 7 1.1 Bakgrunn og hensikt... 7 1.2 Avgrensing av arbeidet... 7 1.3 Datagrunnlag og usikkerhet... 7 1.3.1 Datagrunnlag... 7 1.3.2 Usikkerhet... 8 1.4 Begrepsavklaringer... 8 1.5 Metode...11 2 Hvorfor endrer klimaet seg...12 3 Klimautfordringer i Oppland...14 3.1 Temperatur...15 3.1.1 Temperatur nåtid og fortid...15 3.1.2 Estimater på temperaturer i 2050 og 2100...16 3.1.3 Konsekvenser av temperaturendring...18 3.2 Nedbør...19 3.2.1 Nedbør i fortid og nåtid...20 3.2.2 Estimater på nedbørsendring frem mot 2100...21 3.2.3 Konsekvenser av endring i nedbør...24 3.3 Flom...25 3.3.1 Årsaker til flom...25 3.3.2 Klimaendringer og endring av flom...28 3.3.3 Konsekvenser av flom...29 3.4 Skred...30 3.4.1 Årsaker til skred...30 3.4.2 Klimaendringer og endring av skred...32 3.4.3 Konsekvenser av skred...33 3.5 Vind...34 3.5.1 Årsaker til endring i vind...34 3.5.2 Klimaendringer og endring av vind...34 3.5.3 Konsekvenser av endring i vind...34 Side 5 av 43

3.6 Andre forhold...34 3.6.1 Permafrost...34 3.6.2 Tørke...34 3.6.3 Ising...35 3.6.4 Tilbaketrekning av breer...35 4 Klimatilpasning i Oppland anbefalte tiltak...36 4.1 Planarbeid...36 4.1.1 ROS-analyser...36 4.1.2 Arealforvaltning...36 4.1.3 Krisehåndtering/ beredskap...36 4.2 Bygg og anlegg...36 4.2.1 Forebygge bygging i flomområder...36 4.2.2 Vedlikehold av offentlige bygninger...37 4.3 Vann og avløp...37 4.3.1 Overvann...37 4.3.2 Grønne tak...37 4.4 Natur, miljø og landskap...37 4.4.1 Villrein...37 4.4.2 Gjengroing...38 4.5 Naturskade...38 4.5.1 Flom...38 4.5.2 Skred...38 4.6 Helse...38 4.6.1 Vannforsyning...38 4.6.2 Mugg og råte...38 4.6.3 Flått...39 4.7 Næringsutvikling...39 4.7.1 Energi- og kraftforsyning...39 4.7.2 Jord- og skogbruk...39 4.7.3 Reiseliv og friluftsliv...40 5 Konklusjon og anbefaling...41 6 Referanser...43 Side 6 av 43

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Oppland fylkeskommune har iverksatt oppdraget «Utredning av forventede klimaendringer og behov for samfunnssikkerhetstiltak for Oppland». Oppdraget skal basert på foreliggende forskningsdata, utrede de forventede klimaendringer for Oppland fylke, så spesifikt som mulig. Utredningen skal legge vekt på å fremstille konklusjoner/ tiltak på en oversiktlig måte, og synliggjøre sammenhenger mellom faktorer som påvirker klimaendringer. Resultatet av utredningen skal benyttes som grunnlag ved revisjon av «Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010 2013» og «Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland». 1.2 Avgrensing av arbeidet Arbeidet er geografisk begrenset til Oppland fylke. Det vil si at forhold som spesielt gjelder Oppland fylke er identifisert, men også forhold som gjelder et større geografisk område, herunder Oppland. Ismasser som smelter i verdenshavene, med påfølgende økt havnivå, er et av de mest omtalte temaene når det gjelder klimautfordringer og behov for klimatilpasning. Oppland fylke har ikke kystlinje, og har heller ikke landområder som vil påvirkes direkte av eventuell vannstandsheving i andre fylker. Temaet anses således som irrelevant for Oppland fylke, og kommenteres ikke ytterligere. 1.3 Datagrunnlag og usikkerhet 1.3.1 Datagrunnlag Det finnes en stor mengde informasjon vedrørende klimaendring som i varierende grad er aktuell for kartlegging av forventede klimaendringer i Oppland og Norge. Det er mange aktører som forsker på temaer knyttet til klimaendringer. Noen av disse har klimaendring i seg selv som forskningsområde, mens andre forsker hovedsakelig på andre temaer, men kommer inn på klimaendringer som delområde. Grunnlagsinformasjon er innhentet hos følgende aktører som gjennomfører forskning innen klimaendring og klimatilpasning: CICERO (www.cicero.uio.no) o CICERO er en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. o Cicero driver forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og å styrke det internasjonale klimasamarbeidet. NORKLIMA (http://www.forskningsradet.no/prognett-norklima/forside) o NORKLIMA er et av Forskningsrådets store programmer, opprettet i 2004, og fokuserer på klimaendringer og konsekvenser for Norge. o Programmets hovedmål er å gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Bjerknessenteret (http://www.bjerknes.uib.no/) o Bjerknessenteret er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Uni Research med fokus på Side 7 av 43

klimaforståelse, klimamodellering og scenarier for fremtidig klimautvikling og kvantifisering av klimaendringer. NVE- Norges vassdrags- og energidirektorat (www.nve.no) o NVE har et spesielt ansvar for å skaffe grunnleggende kunnskap til bruk i forvaltning av vann- og energiressurser i kraft av at NVE er nasjonalt faginstitutt for hydrologi, og forsker på flere områder, herunder effekter av klimaendringer innenfor etatens ansvarsområde (ras/ skred, hydrologi/ flom mm). o Etatsprogrammet NIFS (Naturfare, infrastruktur, flom og skred), NVE sammen med JBV og SVV. o AREALKLIM-prosjektet er initiert av Vestlandsforsking og har som hovedmål å styrke muligheten til å forebygge klimarelaterte naturskader på fysisk infrastruktur gjennom regional- og lokal arealplanlegging. SINTEF Byggforsk (www.sintef.no) o SINTEF Byggforsk er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur. o Prosjektet AdaptCRVA som finansieres av Forskningsrådets program for Samfunnssikkerhet og risiko skal utvikle en ny analysemetode for risiko, som etter hvert skal videreutvikles internasjonalt i regi av EU. Hovedmålet er å utvikle et verktøy for å risikovurdere infrastrukturer med hensyn til klimaendringer. 1.3.2 Usikkerhet Klimaendringer er en naturlig prosess på jorden. Vi vet at istider har kommet og gått, og klimaet i Oppland har tidligere både vært betydelig varmere og betydelig kaldere enn det vi har i dag. Meteorologiske målinger finnes grovt sett kun for de siste hundre år. En svakhet ved målingene som er gjennomført frem til nå, og som også i noen grad gjelder fremtidige målinger, er at det ikke er like god dekning av målestasjoner i alle deler av landet, og spesielt er det relativt få stasjoner i høyfjellet, herunder i Oppland. Klimaforskningen som er gjennomført har i stor grad fokusert på globale endringer. På grunn av usikkerhet i modellene, både usikkerhet vedrørende fremtidige drivhusutslipp, og usikkerhet om hvordan klimaet faktisk fungerer, gjør resultatene fra dagens forskning usikre. Resultatene har størst relevans globalt og regionalt sett, men er for usikre til med stor sikkerhet å forutsi endringer på et lite geografisk område som Norge og Oppland. De normale variasjoner i dagens klima er store, og det er umulig å si om det været vi opplever fra dag til dag er innenfor «normalt» vær, eller om det kan tilskrives klimaendringer. Særlig vanskelig er det å skille mellom menneskeskapte klimaendringer og naturlige klimaendringer. 1.4 Begrepsavklaringer Avrenning - nedbør og smeltevann som renner ut i vassdragene og derfra ut i havet. Drivhuseffekt - Ren luft består hovedsakelig av 4 komponenter, nitrogen (78,1 %), oksygen (20,93%), argon (0,93%) og karbondioksid (0,04 %). Karbondioksid (CO 2) er således en naturlig del som blant inngår i kretsløpet hvor noe benyttes i fotosyntesen for oppbygging av grønne vekster (fotosyntesen), og noe føres ut i havet med Side 8 av 43

nedbør. Karbondioksid i jordatmosfæren har den egenskapen at den slipper gjennom kortbølget energi i sollyset. På jordoverflaten blir denne lysenergien omdannet til langbølget varmestråling som stråler ut mot verdensrommet. Karbondioksid absorberer imidlertid slik langbølget varmestråling, og sender den tilbake til jorden igjen. Dette kaller vi drivhuseffekten. Uten denne drivhuseffekten ville det vært svært kaldt på jorden. Takket være drivhuseffekten er det levelig for mennesker på jorden, og drivhuseffekten er således ikke et uønsket fenomen isolert sett. (Boye, 1994). Fjellskred - Vi bruker omgrepet fjellskred om svært store skredhendelser der hundre tusen til mange millioner kubikkmeter steinmasse flytter seg raskt nedover ei fjellside. Undervegs vil massene rive med seg vegetasjon, steinurer og andre løsmasser. Slike skred starter som oftest med store deformasjoner i ei fjellskråning, slik at det oppstår et ustabilt fjellparti. (NVE, 2011). Flomskred - et raskt, vannrikt, flomlignende skred som opptrer langs klart definerte elve- og bekkeløp og raviner, gjel eller skar der det vanligvis ikke er permanent vassføring. Helningen kan være ned mot 10. Vassmengdene kan rive laus og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, tre og annen vegetasjon i og langs løpet (NVE, 2011). Fyringssesongen - den delen av året der bygninger trenger oppvarming. Den er her definert som perioden av året da døgnmiddeltemperaturen er under 10 C. Fyringsgraddager (HDD) - definert som differansen mellom døgnmiddeltemperaturen og en terskelverdi på 17 C. Dvs. at en dag med døgnmiddeltemperatur på 10 C vil bidra med et fyringsgraddagstall på 17 ( 10) = 27. Summen av fyringsgraddager gjennom fyringssesongen er godt korrelert med energibehovet knyttet til boligoppvarming (Hanssen-Bauer, 2009). Jordskred starter med ei plutselig utgliding i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn ca. 25. I Norge kan jordskred i denne typen bratt terreng ganske grovt omtales som kanaliserte eller ikke-kanaliserte jordskred. Klima - Det finnes ingen allment akseptert, universell definisjon på klima. Klima er ofte blitt kalt «et langsiktig blikk på været». Vanligvis definerer vi klimaet som en samling av alle variablene i atmosfæren på et bestemt sted, observert over flere år, i et langt men avgrenset tidsintervall. Lengden på tidsintervallet må være «tilstrekkelig» langt, og i denne perioden har vi et fritt valg til å måle atmosfærens tilstander. Dette kan virke ganske lite vitenskapelig (CICERO). Klimaendringer - er systematiske endringer i klimaet, og de skyldes ytre klimapådriv. De ytre pådrivene kan være menneskeskapte (f.eks. forårsaket av utslipp av drivhusgasser eller partikler), eller de kan ha naturlige årsaker (f.eks. systematiske endringer i solstrålingen). Det er ofte vanskelig å skille mellom naturlige og menneskeskapte endringer og likeledes å skille mellom endringer og interne klimavariasjoner. Det er likevel stor enighet om at menneskelig aktivitet har endret klimaet og at disse endringene vil fortsette. Vårt framtidige klima vil være summen av naturlige og menneskeskapte endringer og klimavariasjoner (Hanssen-Bauer, 2009) Klimaframskrivninger - kalles også ofte klimaprojeksjoner eller klimascenarioer. Dette er framskrivninger av klimaet under gitte rammebetingelser. Uttrykket er her relatert til menneskeskapte klimaendringer, og rammebetingelsene gis da i form av utslippsscenarioer for klimagasser og partikler. Utslippsscenarioene gir grunnlag for å beregne menneskeskapte klimapådriv og derved menneskeskapte klimaendringer. Det er usikkerhet heftet til klimaframskrivningene a) fordi rammebetingelsene er Side 9 av 43

usikre, b) fordi naturlige klimaendringer og -variasjoner vil komme i tillegg til de menneskeskapte endringene, og c) fordi beregningsmetodene i seg selv er usikre (Hanssen-Bauer, 2009). Kvikkleireskred - kan oppstå i område med marine leirtyper, dvs. leirer som er avsette i saltvatn. Leira har et høgt vanninnhold, men er i utgangspunktet ganske fast fordi saltet i leira gir elektriske ladninger som held leirpartiklene sammen. Kvikkleire er dannet ved at saltinnholdet gradvis er vasket ut fordi ferskt grunnvann har trengt gjennom som en følge av landhevingen etter den siste istiden. Når det blir for stor påkjenning, kollapser gitterstrukturen og leiren blir flytende som ei suppe i sitt eget porevann. Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover over store område. De bløte, utraste skredmassene kan flyte flere kilometer nedover. (NVE, 2011). Markvannsunderskudd/ overskudd defineres i henhold til en «referansetilstand» som uttrykker den vannmengden jorda kan holde tilbake før det eventuelt vil skje en vanntilførsel til grunnvannet. Så lenge jordas vanninnhold er mindre enn referansetilstanden (markvannsunderskudd) er fornyelsen av grunnvann ubetydelig. Underskuddet tilsvarer omtrent den nedbørsmengden som kan tilføres før det skjer en videre avrenning til grunnvann og dreneringsgrøfter. Markvannsoverskudd betyr at det er et overskudd av vann i jordprofilet i forhold til referanse-tilstanden. Dette medfører ofte en økt grunnvannsstand og økt vanninnhold i jorda (NVE, 2008). Normalverdier er middelverdier av meteorologiske og hydrologiske variabler for bestemte 30-års perioder. Etter en internasjonal avtale er standard-normalperiodene årene 1901 30, 1931 60, 1961 90, 1991 2020 osv. Dette er gjort for at man over hele verden skal kunne benytte og sammenligne middelverdier for samme periode. (Hanssen-Bauer, 2009). I denne rapporten henvises det til rapporter som i hovedsak sammenligner data for 30-årsperioden 1979-2008 med standard-normalperioden 1961-1990. Porevannstrykk - trykk i væske eller gass i porerom i undergrunnen. I hydrologisk sammenheng brukes begrepet oftest om grunnvann (Store Norske Leksikon). Snøskred - blir gjerne delt inn i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred opptrer som en kjedereaksjon der en liten, lokal utgliding i snø med liten fasthet river med seg ustabile snøkorn som renner som sukker nedover skråninger med en helning på 45 60. Løssnøskred har en pæreform, er sjelden mer enn noen hundre kubikkmeter og stanser som oftest i eller ved foten av bratthenget. På grunn av konsistensen og de vanligvis små dimensjonene fører laussnøskred sjelden til noen skade. (NVE, 2011). Steinsprang/ steinskred - Når én eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning, bruker vi uttrykkene steinsprang eller steinskred. (NVE, 2011). Sørpeskred - Når snømassene er vannmettet under intens snøsmelting eller kraftig regnvær, kan det oppstå sørpeskred. Sørpeskred flytter seg vanligvis langs senkninger i terrenget, og de oppstår når det er dårlig drenering i grunnen, for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan gå i slakt terreng og er mest vanlig seint på høsten og tidlig på vinteren langs kysten, når kraftig snøfall blir etterfølgt av regn og mildvær. Om våren kan sørpeskred bli utløyst i fjellet når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene i et sørpeskred har høy tetthet. Slike skred kan derfor utrette stor skade på bygninger og gi fare for tap av menneskeliv, selv om volumet er forholdsvis lavt. (NVE, 2011). Side 10 av 43

Vær - Vær er atmosfærens tilstand til enhver tid, eller variasjonen i atmosfærens tilstand fra dag til dag. Atmosfærens tilstand på et bestemt sted kan beskrives med en rekke størrelser som representerer luftas fysiske tilstand, som temperatur, trykk, vanninnhold, bevegelse, osv. (CICERO). 1.5 Metode Arbeidet er gjennomført ved at tilgjengelig materiale innen klimaendringer og klimatilpasning er systematisert og relevant informasjon dokumentert. Systematisering er gjort ved at dokumenter er gjennomgått, og informasjon som er relevant er trukket ut: Forhold som gjelder Oppland spesialt, innenfor både klimautfordringer og klimatilpasning. Forhold som kan være et problem for et større område, herunder Oppland, men hvor Oppland ikke er nevnt spesielt, innenfor både klimautfordringer og klimatilpasning. Der Norge er delt inn i landsdeler og grovere inndeling enn fylke, er informasjon knyttet til Østlandet tatt med, samt informasjon for Dovre/ Nord-Østerdalen der dette finnes. Side 11 av 43

2 Hvorfor endrer klimaet seg Årsakene til at klimaet endrer seg deles ofte inne menneskeskapte og naturlige variasjoner. Mens endring av CO 2 er et eksempel på menneskeskapte variasjoner, er endringer i hav og luftstrømmer, og varierende solaktivitet eksempler på naturlige variasjoner. Som konsekvens av alt forbruk av fossilt brensel er det frigjort vesentlig mer karbondioksid (CO 2) enn det som er naturlig. Økte mengder drivhusgasser 1 i atmosfæren hindrer i økende grad varmestrålene fra jorden i å slippe ut i atmosfæren, noe som fører til økt oppvarming av jorden. Det er økningen av drivhuseffekten som er uønsket, og som antas å være den vesentligste årsak til klimaendringer (Boye, 1994). Den globale middeltemperaturen har steget med rundt 1 C i løpet av de siste 140 år. De siste tiårene har temperaturen økt spesielt mye, med 1998, 2005 og 2009 som de varmeste årene. Temperaturen viser alltid store variasjoner fra år til år. De varmeste årene kan som regel knyttes til en varm fase i det naturlige fenomenet El Niño, som gir høye temperaturer i Stillehavet ved ekvator. De kaldeste årene kan som regel knyttes til den negative fasen, som gir lave temperaturer samme sted. Det er stor enighet blant forskerne at rundt 80% av oppvarmingen de siste 60 år skyldes akkumulering av drivhusgasser i atmosfæren, først og fremst på grunn av økt forbrenning av olje, kull og gass (Bjerknessenteret, 2013). De naturlige klimavariasjonene i Norge er betydelige, både i tid og geografisk. Klimaet her er relativt varmt i forhold til andre steder på samme breddegrad på grunn av luft- og havstrømmer. Variasjoner i disse strømningsforholdene gir store utslag i lokalt klima. Luftstrømmer drives av netto oppvarming i tropene og netto avkjøling ved polene. Dette kompenseres ved at det strømmer varme i luft og hav fra tropene mot polene. Denne transporten påvirkes av blant annet jordrotasjon og topografi. En stor del av varmetransporten er knyttet til lav- og høytrykk på midlere breddegrader. Derfor er lav- og høytrykkene avgjørende for jordens temperaturfordeling. I tillegg er lav- og høytrykkene styrende for lokalt vær og klima. En liten, men systematisk, endring i utstrekning, intensitet eller bane til lav- og høytrykkene vil føre til systematiske endringer i det lokale klima. Nord- Europa ligger i en sone der de storstilte vindforhold er dominert av «vestavindsbeltet». Dette er kjent som området hvor lavtrykk oppstår og forplanter seg vinterstid, typisk vestover fra østkysten av Nord-Amerika over Atlanterhavet til Europa i øst. Ved vind fra sørøst er mest nedbør på Sør- og Østlandet og lite nedbør på Vestlandet. Bildet er omsnudd ved vind fra sørvest. Ved denne vindretningen er det lite nedbør på Østlandet, mens det er stor nedbørhyppighet og store nedbørmengder i midtre strøk av Vestlandet. En liten dreining i vindmønsteret over Norge kan gi betydelige forskjeller i nedbørmengde og -fordeling over landet vårt. Følgelig vil eventuelle framtidige endringer i atmosfære-sirkulasjonen kunne påvirke Norges klimautvikling i stor grad (Hanssen-Bauer, 2009). Hovedtrekkene ved havklimaet i det nordlige Atlanterhavet og de nordiske hav er nordgående transport av varme og salte vannmasser i de øverste 500 meterne av havet i øst og sørgående transport av kalde og ferske vannmasser i dypet og i vest. De varme og salte vannmassene kommer fra Golfstrømmen og forlengelsen av denne, kjent som Atlanterhavstrømmen. Denne varmekilden gjør at hele norskekysten og en stor del av 1 Foruten karbondioksid regnes klorfluorkarboner, metan, dinitrogenoksid og ozon m.fl. som drivhusgasser. Side 12 av 43

Barentshavet er isfritt om vinteren, og den påvirker lufttemperaturen i området, og da særlig for kystnære områder. På tilsvarende måte som det er naturlige variasjoner i den atmosfæriske sirkulasjonen (luftstrømmer), er det også naturlige variasjoner i havsirkulasjonen og i havets temperatur- og saltfordeling (Hanssen-Bauer, 2009). Endringer i atmosfæresirkulasjonen påvirker havsirkulasjonen og vise versa. Generelt er variasjonene i atmosfæren større og raskere enn i havet. Viktige årsaker til dette er den store forskjellen i egenvekt mellom luft og vann, og at havsirkulasjonen er fysisk begrenset av havbassengenes form og utstrekning. På tross av dette er det observert raske variasjoner i havklimaet i de nordiske hav. Dette skyldes at de nordiske hav er plassert mellom varme og salte vannmasser i sør og øst, og kalde og ferske vannmasser i nord og vest. Små endringer i vannmassefordelingen vil derfor gi store utslag (Hanssen-Bauer, 2009). Men også helt eksterne forhold, slik som solaktivitet, påvirker klimaet naturlig. Når strålingen vi mottar fra sola blir sterkere eller svakere, påvirker det naturligvis temperaturen på jorden. Over tusenvis av år bidrar små variasjoner i jordens bane rundt sola til vekslingen mellom istider og varmere tider. Figur 1: Visualisering av årsaker og virkning (forenklet) av klimaendringer. Side 13 av 43

Variasjon i solaktiviteten og forandringer i solas magnetfelt kan også endre energiutstrålingen fra sola. I løpet av solflekksyklusene på omtrent 11 år utgjør ikke variasjonen i sollyset mer enn 0,1 prosent. Når det gjelder variasjon i solstrålingen over lengre tidsrom, er usikkerheten stor. Det er bare for de siste 20 årene vi har direkte satellittmålinger av styrken på sollyset. Den direkte virkningen av variasjon i solstrålingen har antakelig bidratt til klimaendringene vi har sett de siste 150 årene, men det er enighet om at den er for liten til alene å forklare hele oppvarmingen som har funnet sted (Cicero, 2013). 3 Klimautfordringer i Oppland De naturlige klimavariasjonene i Norge og Oppland er betydelige, både over tid og geografisk. Klimaet her er relativt varmt i forhold til andre steder på samme breddegrad på grunn av luft- og havstrømmer. Variasjoner i disse strømningsforholdene gir store utslag i lokalt klima, og er kilde til de utfordringer klimaet medfører. Utredningen «Klima i Norge 2100» (Hanssen-Bauer, 2009) er et av bakgrunnsdokumentene for NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring», og gir en beskrivelse av hvordan man tror fremtidige klimaendringer vil bli. Verktøyene som benyttes for å simulere ulike scenarioer er de såkalte klimamodellene. Siden ingen vet hvordan fremtiden vil bli, med tanke på utslipp, og siden modellene også er usikre med tanke på hvordan klimaet faktisk fungerer, benyttes ulike scenarioer for å vise noe av usikkerheten, og spredningen i resultater. Resultatene vises som verdier i 3 klasser, henholdsvis «lav», «middels» og «høy», som henviser til hvilke klimaframskrivninger som legges til grunn. Siden usikkerhetene generelt er store for et lite geografisk område som Norge (og enda større i Oppland siden dette er et mindre område), kan de ulike usikkerhetsintervallene gå over i hverandre. «Klima i Norge 2100» definerer derfor «lav» klimaframskrivning som verdien som underskrides av 10 prosent av framskrivningene fra tilgjengelige klimamodeller, uavhengig av hvilke utslippsscenarioer klimaframskrivningene bygger på. På tilsvarende måte definerer vi «høy» klimaframskrivning som verdien som overskrides av 10 prosent av framskrivningene fra alle tilgjengelige klimamodeller og utslippsscenarioer. Middelverdien av alle klimafram-skrivningene kaller vi «middels». I hovedsak vil «lav» klimaframskrivning være knyttet til scenarioet med lave utslipp av klimagasser og -partikler. Men siden spredningen rundt de ulike scenarioene er stor, kan de andre utslippsscenarioene også gi bidrag til «lav». For «lav», «middels» og «høy» klimaframskrivning inngår derfor den samlede effekten av ulike klimagass- og partikkelutslipp, naturlig klimavariasjon og modellusikkerhet (Hanssen- Bauer, 2009). I det følgende gjennomgås utfordringer knyttet til følgende forhold: Temperatur Nedbør Flom Skred Vind Andre forhold Side 14 av 43

3.1 Temperatur 3.1.1 Temperatur nåtid og fortid Årsmiddeltemperaturen for fastlands-norge har økt med ca. 0,8 C de siste hundre årene, og mest om våren. Det har vært perioder med både stigende og fallende temperatur, men siden 1965 har temperaturen økt med ca. 0,4 C per tiår. Vekstsesongen har blitt lengre over hele landet, og fyringsgraddags-summen har avtatt. Temperaturmålinger utført siden 1999 viser at permafrosten i høyfjellet i Norge nå varmes opp i et høyt tempo, og at oppvarmingen er merkbar ned til 60 meters dyp i Jotunheimen (Hanssen-Bauer, 2009). Om man sammenligner årsmiddeltemperatur for 30-årsperioden 1979 2008 med standardnormalperioden 1961 90 viser det seg at årstemperaturen har økt over hele landet. Økningen er størst på Østlandet, der årsmiddeltemperaturen for den siste 30-årsperioden er mer enn 0,6 C høyere enn i gjeldende normalperiode. I samtlige regioner i Norge er det vintertemperaturen som har økt mest. For fastlands- Norge er midlere vintertemperatur i siste periode ca. 1 C høyere enn i første periode. Minst økning (0,3 0,4 C) har det vært sommer og høst (Hanssen-Bauer, 2009). Tabell 1: Endring i årsmiddeltemperatur for de to 30-årsperiodene (sammenlignet snitt i perioden 1979-2008 med perioden 1961-1990). Hele året Vinter (des. -feb.) Vår (mars -mai) Sommer (jun. aug.) Høst (sep. nov.) Endring +0,63 ºC +1,34 ºC +0,63 ºC +0,34 ºC +0,35 ºC I følge FNs klimapanel sin rapport i 2007 kan ikke temperaturendringene de siste femti årene forklares bare ut fra naturlige variasjoner. Det er først når en legger til effekten fra klimagassene at klimamodellene stemmer overens med faktiske observasjoner. På tilsvarende måte vil framtidige klimaendringer være en kombinasjon av naturlig klimavariabilitet og menneskelig påvirkning fra fossilt brensel og arealbruk (Hanssen-Bauer, 2009). Figur 2 viser middeltemperatur pr år på Østlandet siden år 1900. Som det fremkommer av figuren er det store variasjoner i temperatur fra år til år. Det er ikke mulig å entydig tallfeste det relative bidraget til varme som atmosfæren og havet tilfører Norge og Oppland. Grunnen til dette er at atmosfæren og havet er koplet på en slik måte at endringer i havets overflatetemperatur påvirker atmosfærens temperatur og sirkulasjon, og vise versa. Ut fra dagens kunnskap og basert på gjennomført forskning, ser det ut til at den økningen som vi har sett de siste tiår vil fortsette. Side 15 av 43

Figur 2: Middeltemperatur pr år på Østlandet i perioden 1900-1912 (Kilde: e-klima på www.met.no) 3.1.2 Estimater på temperaturer i 2050 og 2100 For de nærmeste 10-20 årene tror man de naturlige variasjoner dekker de klimavariasjoner vi vil oppleve, mens man for periodene 40-50 år i tid, og 90-100 år frem i tid bruker framskrivninger basert på klimamodeller som grunnlag for å beskrive klimaet. Disse klimamodellene er beheftet med stor usikkerhet, siden man ikke kjenner utviklingen i bruk av drivhusgasser for tiden som kommer, og heller ikke har tilstrekkelig kunnskap om klimaet. Modellene er bedre egnet til å se endringer globalt eller i en del av verden enn de er til å komme med spesifikk prognoser for et lite område som Oppland. Estimatene for temperaturendring bør derfor kun brukes til å indikere hvilken retning det går, de bør ikke leses som en fasit på fremtidens temperatur. På www.klimatilpasning.no er framtidige temperatur- og nedbørendringer i Norge i år 2050 og år 2100 visualisert på kart og tilhørende tallverdier for hver årstid, og samlet over året. Disse tallene, som er basert på klimamodeller, angir temperaturendringer med høy, middels og lav framskriving i forhold til perioden 1961-90 (normalperioden). Framskrivingene kommer fra rapporten Klima i Norge 2100. Fremtidige temperaturer for Østlandet i 2050 og 2100 er som følger: Side 16 av 43

Tabell 2: Fremtidige temperaturer for Østlandet i 2050 og 2100 (Kilde: www.klimatilpasning.no) År Vinter Vår Sommer (des. -feb.) (mars -mai) (jun. aug.) Grad av framskriving Hele året 2050 Lav +1,2 ºC +1,5 ºC +1,1 ºC +0,8 ºC +1,3 ºC Middels +1,9 ºC +2,4 ºC +1,7 ºC +1,3 ºC +1,9 ºC Høy +2,6 ºC +3,5 ºC +2,5 ºC +2,0 ºC +2,8 ºC 2100 Lav +2,3 ºC +2,8 ºC +1,9 ºC +1,5 ºC +2,5 ºC Middels +3,4 ºC +4,5 ºC +3,2 ºC +2,5 ºC +3,6 ºC Høy +4,8 ºC +6,5 ºC +4,6 ºC +3,8 ºC +5,1 ºC Høst (sep. nov.) Mens klimaet skal bli varmere om vinteren, har vi de siste årene hatt noen svært kalde perioder på Østlandet. De fleste klimamodeller viser altså en klar nedgang i kuldeperioder, men det er imidlertid kommet noen resultater at minskningen i havis kan medføre en omlegging av værmønsteret over Norge slik at vi får svært kalde perioder, slik som vinteren 2010/2011. Meteorologisk institutt mener disse foreløpige resultatene er for usikre til at de skal tillegges vekt, men at det foregår mye forskning på denne typen lokale effekter. Totalt sett er de mest signifikante resultatene at vintrene blir varmere og spesielt at de ekstreme kuldeperiodene sjeldnere, men dette vil vi få en større forståelse av i årene som kommer. Figur 3: Estimert temperaturendring samlet over året i 2050 på Østlandet (Kilde: www.klimatilpasning.no) Side 17 av 43

Figur 4: Estimert temperaturendring samlet over året i 2100 på Østlandet (Kilde: www.klimatilpasning.no) 3.1.3 Konsekvenser av temperaturendring Siden det er stor usikkerhet knyttet til klimamodellene, og de estimatene modellene angir for temperaturene i 2050 og 2100, er det også usikkerhet knyttet til hva konsekvensen vil være. Når det nå antas at temperaturene vil øke er det likevel mulig å si hva en temperaturøkning vil innebære, men konsekvensene vil også avhengig hvor mye varmere vi tror det vil være. For Østlandet er følgende listet som mulig konsekvenser på klimatilpasning.no: Tabell 3: Konsekvenser av temperaturendring som følge av klimaendring (Kilde: www.klimatilpasning.no) Hva Årstid Merknad Naturforhold Tidligere vårflom og isgang høyere oppe i vassdragene Vår 2050 Økt fare for sørpeskred i innlandet, høyfjellet og andre Vår 2050/ 2100 områder med sen vår. Høstflommene vil komme senere Høst 2050 Kan bli mindre tørrsnøskred, men økt fare for våtsnø- og Vinter 2050 sørpeskred Oftere temperaturer rundt nullpunktet og hyppigere fryse- og Vinter 2050 tinesykluser Mindre tele i jorda Vinter 2050/ 2100 Side 18 av 43

Hva Årstid Merknad Tidligere pollensesong Vår 2100 Mindre vårflommer, og de vil komme tidligere på året Vår 2100 Tidligere knoppsprett Vår 2100 Granskogen kan bli utkonkurrert av løvskog Sommer 2100 90% av isbreene i regionen kan være borte i løpet av dette Sommer 2100 århundret. Hvis breene smelter kan sommeravrenningen i breelver bli redusert med opptil 30-75% (Otta, Sjoa, Begna). Sommer 2100 Opptining av permafrost kan true både infrastruktur og bygninger, og øke risiko for skred Sommer/ Høst 2100 Primærnæringer Tidlig vår kan gi problemer for nyfødte dyr som livnærer seg på nye planteskudd (for eksempel elgkalver) Milde vintre øker problemet med askeskuddsyke som kan gi konsekvenser for skogeiere og industri Vår 2050 Vår 2050 Jordbruket i Norge kan bli mer produktivt Vår/sommer/ 2050 Vekstsesongen kan øke med inntil en måned høst Større risiko for parasitter og insekter Sommer 2050 Helse Større fare for oppblomstring av salmonella under Sommer 2050 varmeperioder Større utbredelse og økte helseplager på grunn av flått og Vår/ sommer/ 2050/ 2100 andre smittebærere høst Oppblomstring av muggsoppgifter Høst 2050 Mindre is på drikkevann, fare for forurenset overflatevann da isen i mange drikkevannskilder ligger som en barriere mot forurensing om vinteren. Vinter 2100 Annet Økt algeoppblomstring i vann Sommer 2050 Hete kan bli en utfordring, særlig i byer og tettsteder Sommer 2100 Lengre reiseavstand til skidestinasjoner Vinter 2100 Kan bli mindre energibehov til oppvarming Vinter 2100 3.2 Nedbør Når vi ser på endringer i nedbør er det flere forhold som er interessante. Både det samlede volum over et år eller en årstid, men også ekstremnedbør, det vil si hvor mye nedbør som Side 19 av 43

kan komme i løpet av et mye kortere tidsintervall, siden infrastruktur som bruer, kulverter, overvannsrør etc. er dimensjonert for en viss returperiode av ekstremnedbør. 3.2.1 Nedbør i fortid og nåtid For fastlands-norge har årsnedbøren økt betydelig, ca. 20 %, siden år 1900, med størst økning om vinteren og minst om sommeren. Figur 5: Nedbør per år på Østlandet i perioden 1900-2012 (Kilde: e-klima (MET)) Når man sammenligner nedbøren på Østlandet i 30-årsperioden 1979-2008 med standard normalperioden 1961-1990, ser vi at årsnedbøren har økt med 4 %. Nedbøren varierer stort lokalt, også på Østlandet. Dovre og Nord-Østerdalen er nedbørfattige områder som skiller seg fra resterende deler av Østlandet, og de er derfor i deler av forskningen trukket ut som eget område. Endringen i de to 30-årsperiodene for Østlandet inklusive Oppland unntatt Dovre og Nord-Østerdalen fremgår av Tabell 4. Tabell 4: Endring i årsnedbør og årstidsnedbør fra perioden 1961-1990 til perioden 1979-2008. Hele året Vinter Vår Sommer (des. -feb.) (mars -mai) (jun. aug.) Høst (sep. nov.) Østlandet +4 % +8 % +9 % +5 % +8 % Dovre og Nord-Østerdalen +5 % +9 % +9 % +6 % -2 % Side 20 av 43

En stor del av infrastrukturen i Norge er dimensjonert etter estimat av påregnelige ekstreme flommer og nedbørsepisoder basert på lange måleserier. Det er store lokale forskjeller i dimensjonerende nedbørverdier over Norge. Eksempelvis er påregnelig ett-døgns nedbørverdi med returperiode på fem år mindre enn 40 mm i indre dalstrøk på Østlandet, og over 130 mm i de mest nedbørrike områdene på Vestlandet og i Nordland. I en undersøkelse av mulige endringer i dimensjonerende ett-døgns nedbørverdier fra normalperioden 1961-90 til perioden 1975-2004 for Norge, fant Alfnes & Førland (Meteorologisk institutt, 2006) en generell økning i regionene Vestlandet / Møre & Romsdal. I resten av landet, herunder Oppland, var det ingen klare regionale trekk. Alfnes & Førland konkluderte med at hyppigheten av de mest ekstreme nedbørepisoder har minket, mens hyppigheten av «middels kraftige nedbørepisoder» har økt. En annen analyse for hele Norden basert på forekomsten av nye rekordverdier for maksimal ett-døgns nedbør ga ingen klare indikasjoner på at det de senere år er satt uvanlig mange nye klimarekorder. For Norge fant Alfnes & Førland (2006) at det de siste hundre år var stor hyppighet av høye ett-døgns nedbørverdier i alle regioner på 1920- og 1930-tallet. For Vestlandet og Trøndelag har hyppighetene av ekstreme nedbørsepisoder vært spesielt høye i 1980- og 1990-årene (Cicero, 2007). 3.2.2 Estimater på nedbørsendring frem mot 2100 Det er store lokale forskjeller på nedbøren også innenfor Østlandet, og Oppland er i nedbørsestimatene delt i to områder, Oppland unntatt Dovre inngår i Østlandet, mens Dovre inngår i «Dovre og Nord-Østerdalen». Under vises tabeller med nedbørendringer med høy, middels og lav framskriving i forhold til perioden 1961-90 for henholdsvis Østlandet (herunder Oppland unntatt Dovre) og Dovre og Nord-Østerdalen. Tabell 5: Nedbørendringer for Østlandet per år og årstid med høy, middels og lav framskriving i forhold til perioden 1961-90 (standard normalperioden). År Grad av Hele Vinter Vår Sommer framskriving året (des. -feb.) (mars -mai) (jun. aug.) 2050 Lav +3,1 % +7 % +2,9 % -11,5 % +1,0 % Middels +6,7 % +15,8 % +7,6 % -2,4 % +8,2 % Høy +10,3% +26,6 % +15,5 % +5,1 % +12,5 % 2100 Lav +5,6 % +12,9% +5,4 % -2,1 % +1,8 % Middels +12,2 % +28,9 % +14,0 % -4,4 % +15,1 % Høy +18,8 % +48,8 % + 28,5 % +9,4 % +22,9 % Høst (sep. nov.) Tabell 6: Nedbørendringer per år og årstid for Dovre og Nord-Østerdalen med høy, middels og lav framskriving i forhold til perioden 1961-90 (standard normalperioden). År Grad av Hele Vinter Vår Sommer framskriving året (des. -feb.) (mars -mai) (jun. aug.) 2050 Lav +3,1 % +7,4 % +5,5 % -2,8 % +1,0 % Middels +9,9 % +15,3 % +10,3 % +3,9 % +13,3 % Høy +14,3 % +27,4 % +17,1 % +7,6 % +22,8 % 2100 Lav +5,6 % +13,6 % +10,1 % -5,2 % +1,8 % Middels +18,2 % +28,0 % +18,9 % +7,1 % +24,3 % Høy +26,3 % +50,2 % +31,3 % +14 % +41,3 % Høst (sep. nov.) Side 21 av 43

Figur 6: Estimert nedbørsendring samlet over året i 2050 på Østlandet (Kilde: www.klimatilpasning.no) Side 22 av 43

Figur 7: Estimert nedbørsendring samlet over året i 2100 på Østlandet (Kilde: www.klimatilpasning.no) Ved bruk av framskriving er også ekstremnedbør modellert, og resultatet vises på to måter: Endring i antall dager med mye nedbør. Endring i nedbørmengde på dager med mye nedbør. Dager med mye nedbør er her definert som dager med nedbørmengder som i normalperioden 1961 90 ble overskredet i 0,5 % av dagene. Ekstremnedbør for Østlandet fremgår i tabell 7 og tabell 8, og for Dovre og Nord-Østerdalen i tabell 9 og tabell 10 under. Tabell 7: Framskriving av antall dager med mye nedbør fra perioden 1961-90 (standard normalperioden) til 2071-2100 for Østlandet (unntatt Dovre og Nord-Østerdalen), med høy, middels og lav framskriving. Hva Endring i antall dager med mye nedbør Grad av framskriving Hele året Vinter (des. -feb.) Vår (mars - mai) Sommer (jun. aug.) Høst (sep. nov.) Lav 34,8 % 118,3 % 26,3 % 6,1 % 53,7 % Middels 65,4 % 188,0 % 91,6 % 44,9 % 103,3 % Høy 94,8 % 335,5 % 199,9 % 81,0 % 150,9 % Side 23 av 43

Tabell 8: Framskriving av endring i nedbørmengde på dager med mye nedbør fra perioden 1961-90 (standard normalperioden) til 2071-2100 for Østlandet, med høy, middels og lav framskriving Hva Endring i nedbørmengde på dager med mye nedbør Grad av framskriving Hele året Vinter (des. - feb.) Vår (mars - mai) Sommer (jun. aug.) Høst (sep. nov.) Lav 8,0 % 17,5 % 6,0 % 0,2 % 9,1 % Middels 14,4 % 22,8 % 17,4 % 10,8 % 17,0 % Høy 19,0 % 34,6 % 32,4 % 20,4 % 25,6 % Tabell 9: Framskriving av antall dager med mye nedbør fra perioden 1961-90 (standard normalperioden) til 2071-2100 for Dovre og Nord-Østerdalen, med høy, middels og lav framskriving Hva Endring i antall dager med mye nedbør Grad av framskriving Hele året Vinter (des. - feb.) Vår (mars - mai) Sommer (jun. aug.) Høst (sep. nov.) Lav 38,5 % 73,9 % 46,3 % 29,7 % 29,0 % Middels 86,6 % 170,2 % 120,5 % 94,6 % 131,1 % Høy 135,8 % 275,6 % 237,5 % 129,1 % 223,3 % Tabell 10: Framskriving av endring i nedbørmengde på dager med mye nedbør fra perioden 1961-90 (standard normalperioden) til 2071-2100 for Dovre og Nord-Østerdalen, med høy, middels og lav framskriving Hva Endring i nedbørmengde på dager med mye nedbør Grad av framskriving Hele året Vinter (des. - feb.) Vår (mars - mai) Sommer (jun. aug.) Høst (sep. nov.) Lav 9,5 % 9,8 % 9,3 % 8,0 % 7,5 % Middels 21,2 % 24,4 % 22,2 % 25,5 % 24,4 % Høy 30,2 % 42,0 % 32,7 % 37,3 % 35,4 % 3.2.3 Konsekvenser av endring i nedbør For Østlandet er følgende forhold listet som mulig konsekvenser på klimatilpasning.no: Tabell 11: Konsekvenser av endring i nedbør som følge av klimaendring (Kilde: www.klimatilpasning.no) Hva Årstid Merknad Naturforhold Regn kombinert med frost i bakken kan gi oversvømmelser Vår 2050 Mer ekstrem kortidsnedbør kan medføre flere flommer i små Sommer 2050 bekker og elver Tørkeperioder kan gi økt fare for skog- og gressbranner Vår, sommer 2050, 2100 Gjennomsnittlig maksimal snødybde i høyfjellet vil Vinter 2050 sannsynligvis øke frem mot 2050, men deretter reduseres Regn kombinert med frost i bakken kan gi oversvømmelser Vår 2050, 2100 Antall dager med mye regn kan skape økt fare for flere Høst 2100 regnflommer og jordskred Primærnæringer Kraftig nedbør om våren kan forstyrre såingen, og forårsake råte og soppangrep Vår / sommer 2050 Side 24 av 43

Hva Årstid Merknad Økt erosjon og næringsavrenning fra jordbruksjord, kan Vinter 2050 medføre forringelse av råvannskvaliteten Kraftig nedbør om høsten kan forstyrre innhøstingen, og Høst 2100 forårsake råte og soppangrep Helse Ekstremnedbør og flom kan medføre forurensning og bakterier Vår/sommer/ 2050 i drikkevann høst Annet Flere urbane flommer med konsekvenser for vann- og avløpsnettet Høst 2050/ 2100 Flere tilfeller av kraftig slagregn kan øke belastningen på Høst 2050 bygninger Mer nedbør kan føre til mer sopp og råte på bygninger Sommer 2100 Lengre perioder med våt og tung snø vil føre til større Vinter 2050 belastninger på bygninger og infrastruktur Snøsesongen blir kortere Vinter 2100 Gjennomsnittlig maksimal snødybde vil sannsynligvis reduseres overalt Vinter 2100 3.3 Flom 3.3.1 Årsaker til flom Det er de klimatiske og fysiografiske forholdene i vassdragene som påvirker flomforholdene. Som en hovedregel er det regn som skaper flom, og da særlig høye intensiteter med varigheter som tilsvarer konsentrasjonstiden til vassdraget. Dette varierer fra noen minutter i urbane områder til noen uker i store vassdrag som Glomma eller i innsjøer med trange utløp. Riktignok gir snøsmelting hvert år flommer mange steder i landet, men når skadeflommer oppstår, er det stort sett forårsaket av regn eller en kombinasjon av regn og snøsmelting. Det er likevel ikke en entydig sammenheng mellom store nedbørmengder og flom. De største flommene oppstår som regel når nedbør kombineres med andre ugunstige forhold, som snøsmelting, mettet mark på grunn av tidligere nedbør, eller frossen mark. I innlandsstrøkene som i Oppland er det ofte våren og forsommeren som er kritisk, med stor snøsmelting kombinert med regn, og høstmånedene, med regn på mettet mark. Det er imidlertid flere eksempler på store flommer også i sommermånedene i innlandsstrøk; Stor- Ofsen 1789 på Østlandet, 1927-flommen i Telemark og 1940-flommen i Sør-Trøndelag. Disse flommer var regnflommer med lite eller intet bidrag fra snøsmelting (NVE, 2011). De store vassdragene på Østlandet består både av lavlandsområder, bratte lier rundt innlandsdaler og høyfjellsområder. I de fleste år inntreffer snøsmeltingen til ulike tider i ulike deler av nedbørfeltene. I tillegg til en lavlandsflom typisk i april mai kan det være en flom fra fjell-liene og lavfjellet i mai juni. Flommen fra høyfjellet inntreffer gjerne i juli. For å få storflom er det nødvendig at flommene fra to eller tre høydenivåer kommer samtidig. Dette er en viktigere forutsetning enn at snømagasinet er stort før flommen kommer. Dette skjer gjerne i år med kjølig vår med forsinket snøsmelting etterfulgt av brå temperaturøkning kombinert med nedbør (Hanssen-Bauer, 2009). Side 25 av 43

De store vassdragene krever store volumer av tilført vann for å bygge opp en storflom. Dette kan forårsakes av sterk smelting av store snømengder kombinert med nedbør, eller nedbørsystemer som stopper opp og blir liggende tilnærmet stasjonære over flere døgn. Det inntreffer ofte at bare deler av et stort vassdrag får nedbør samtidig, eller at intensiteten varierer mye innenfor vassdraget. Avløpet fra de forskjellige delene av feltet kommer da til ett og samme punkt i hovedvassdraget til forskjellige tidspunkter. Dette fører til at store vassdrag (som Gudbrandsdalslågen og til dels Begna og Otta) har mindre spesifikke flommer enn små vassdrag, hvor det kan være intens nedbør over hele feltet samtidig, og hvor vannet bruker kort tid for å nå ned i hovedvassdraget. Høydefordelingen og helningsforholdene i nedbørfeltet har avgjørende betydning for flomutviklingen i et vassdrag. Normalt inntreffer ikke snøsmeltingen samtidig i høyfjellet og lavlandet, men i felt med liten høydeforskjell kan snøsmeltingen være omtrent like intens i hele feltet samtidig. I bratte felt vil derimot flomvannet samles raskere i hovedvassdraget enn i flate felt. Det samme gjelder felt med et godt utviklet dreneringsnett i forhold til felt med få bekker og elver. Forekomsten og plasseringen av innsjøer i et nedbørfelt har stor betydning for flomutviklingen. Innsjøer virker flomdempende, særlig store innsjøer og innsjøer langt nede i vassdraget (NVE, 2011). Det er begrenset med hydrologiske målinger som strekker seg tilbake i tid for vassdragene i Oppland. I tillegg er de målingene som er gjennomført sterkt påvirket av vannkraftreguleringer i deler av perioden. Flomnivået for tidligere flommer er kjent en rekke steder fra flom-merker som er hugget inn i fjell eller bygninger, eksempelvis flomsteinen i Ringebu, se Foto 1 nedenfor. Dersom vassdraget påvirkes av overføringer ut eller inn av vassdraget og det ikke er store flerårsmagasiner (oppdemte magasiner), er de årlige middelvannføringene lite påvirket. På grunn av manøvreringen av magasinene gjennom året vil det være store endringer i sesongfordelingen av avrenningen. Disse endringene kan være større enn det klimaendringer kan forventes å forårsake. Det kan være vanskelig å skille effekt av reguleringer og andre inngrep som avskoging, drenering og urbanisering i vassdraget fra følgene av klimaendringer alene (Hanssen-Bauer, 2009). Side 26 av 43

Foto 1: Flomsteinen i Ringebu som har avmerking av flommer i Gudbrandsdalen, med Storofsen fra 1789 øverst på steinen. (Foto: AskRisk) Side 27 av 43

Figur 8: Årsaker til flom 3.3.2 Klimaendringer og endring av flom Vannføringen i norske vassdrag er styrt av hvilke lavtrykksbaner som dominerer i ulike år. Norsk topografi fører til forsterket nedbør på lo-siden og regnskygge på le-siden. Vannføringen avviker derfor fra år til år med en klar kontrast mellom ulike landsdeler, mest markert mellom Østlandet og Vestlandet og mellom Østlandet og Midt- Norge. Det er også en tendens til at flere tørre eller våte år kommer på rad (Hanssen-Bauer, 2009). Framskrivninger av flom er meget usikre, og det er store lokale variasjoner. Generelt forventes størrelsen på regnflommer å øke, mens smeltevannsflommer vil avta på sikt. Høyere temperatur fører til at flomtidspunktet forskyver seg mot tidligere vårflom, samtidig som faren for flommer sent på høsten og om vinteren øker. Større regnflommer kan skape problemer i små, bratte felt, og i urbane områder. Det beregnes små endringer i markvannsunderskudd på kort sikt, men betydelig økning i underskuddet mot slutten av århundret. Økt markvannsunderskudd om sommeren kan gi alvorlige sommertørker, med de følger det har for blant annet jord og skogbruk, vanningsbehov og skogbrannfare (Hanssen- Bauer, 2009). Basert på de beregnete tidsseriene for vannføring er størrelsen på 50-årsflommen, en flom som i gjennomsnitt vil opptre hvert 50. år, beregnet for utvalgte vassdrag. Selv om resultatene for ekstremer er svært usikre, er tendensen når vi sammenlikner framskrivningene for perioden 2021 50 med 1981 2010 som kontrollperiode, entydig. I gjennomsnitt for Norge øker 50-årsflommen med nær 7 prosent. I enkelte områder vil likevel flomstørrelsen avta. Dette er tilfelle i mange lavlandsfelt på Østlandet. I mange høytliggende nedbørfelt på Østlandet er det en økning på 10 30 prosent, som i feltene i Gudbrandsdalen. Side 28 av 43

En følge av høyere temperaturer er at flomtidspunktet vil forskyve seg mot tidligere vårflom og økt fare for flommer sent på høsten og om vinteren. Snøflommen vil komme tidligere og kan nesten forsvinne i kystnærefelt etter hvert som oppvarmingen blir sterkere. I høyfjellet kom den normalt først på sommeren, men den vil nå komme om våren isteden. Framskrivningene indikerer at vinternedbøren vil gå opp, og det kan føre til økt snømagasin i store fjellområder på Østlandet når nedbøren kommer som snø. Økt snømagasin i fjellet kan på kort sikt forårsake større fjellflommer når snøen smelter om våren. På lang sikt kan oppvarmingen bli så sterk at snømagasinet reduseres også over 800 1000 meters høyde, siden nedbøren kommer som regn. Som beskrevet skyldes storflom i de store vassdragene at det inntreffer flom i store deler av nedbørfeltet samtidig. Med flere vinterflommer og redusert snømagasin reduseres således sannsynligheten for dette. Vårflommene kan således på sikt bli mindre i de store vassdragene, selv om det enkelte år fortsatt kan bli storflommer. Endring Redusert flomstørrelse Økt flomstørrelse Figur 9: Endring av flomstørrelse som følge av klimaendringer mot 2100 (Kilde: NVE, 2011) 3.3.3 Konsekvenser av flom Fare i samband med flom i vassdrag er knyttet til følgende forhold: Hvor stort areal som blir oversvømmet. Vanndybder og hastigheten på vannet i området med oversvømmet. Erosjon og materialtransport i vassdraget Side 29 av 43

Det er en utfordring at vann kommer på avveie på grunn av erosjon, hogstfelt, nye skogsveger og lignende. Det vil si at det i perioder med stor nedbør får bekker og mindre elver til å ta nye løp, noe som kan føre til vannskader på infrastruktur som normalt ikke utsettes for dette problemet. Økt nedbør vil føre til flere skader derom tiltak i forbindelse med skogs- og landbruksdrift gjøres uten tanke på erosjonssikring og drenering. Kapittel 7 i Byggteknisk forskrift (TEK10) beskriver hvordan nye bygninger skal sikres mot slike naturpåkjenninger. Sikkerhet mot flom og stormflo er beskrevet i 7-2, mens en hurtigvoksende flom av typen flomskred hvor det vil være fare for liv, omfattes av 7-3, om sikkerhet mot skred. Foto 2: Flommen våren 2013 gjorde skade på veg og brokonstruksjonen over Rinna ved Vingrom (Foto: AskRisk) 3.4 Skred 3.4.1 Årsaker til skred De fysiske prosessene som utløser de forskjellige skredtypene er ulike, men alle har til felles at vær, klima og terrengets helning utgjør de primære styrende kreftene. Vi skiller gjerne mellom ulike skredtyper, slik som snøskred, løsmasseskred og fjellskred/steinsprang. Løsmasseskred omfatter kvikkleireskred og jordskred/flomskred. Av disse skredtypene kan særlig snøskred og jord/flomskred forårsakes av ekstreme værforhold. Avhengig av vanninnholdet i snøen skiller man mellom tørrsnøskred, våtsnøskred og sørpeskred. Historisk sett er det snøskred som utgjør den største trusselen for menneskeliv. Dette gjelder for Norge som helhet, men også for Østlandet, og i særdeleshet for Dovre og Nord- Side 30 av 43

Østerdalen. For Østlandet har også leirskred og jordskred medført tap av mange menneskeliv (Cicero, 2007). Snøskred utløses vanligvis der terrenget er mellom 30º og 60º bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større snøskred. Fjellsider som ligger i le for de vanligste nedbørførende vindretninger, og skar, bekkedaler og andre forsenkninger der det samles opp snø, er mest utsatt for snøskred. Fjellrygger og fremstikkende knauser blåses som regel frie for snø. Hvis skogen står tett i løsneområdet vil dette hindre utløsning av snøskred. Det må som regel komme 0,5-1 meter snø i løpet av to til tre døgn, sammen med sterk vind, for at store snøskred skal bli utløst. Markerte temperaturstigninger kan også føre til at det går snøskred. Stabiliteten i snødekket har også betydning for når skred blir utløst (NVE, 2012). Jordskred er utglidning av løsmasser i bratte skråninger langs en mer eller mindre definert glideflate. Den viktigste fysiske prosessen som fører til grunne jordskred i bratt terreng, er høyt porevannstrykk som reduserer styrken i løsmassene. Årsaken til det økte porevannstrykket er som regel store nedbørsmengder i dagene før utløsningen. Men i noen tilfeller, som for eksempel i Otta våren 2008, skyldtes økningen i porevannstrykket ikke nedbør, men snøsmelting. Den kritiske mengden nedbør som må til for å løse ut skred kan i noen tilfeller oppnås på en enkelt dag som har meget store nedbørsmengder. Den kritiske mengden kan også nås etter en lengre periode med noe mindre nedbør. I tillegg er det store lokale, regionale og nasjonale forskjeller på hvor mye nedbør løsmassedekket tåler (Cicero). Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og løsner i et punkt eller bruddsone. I Norge kan jordskred i denne type bratt terreng ganske grovt omtales som kanaliserte eller ikke-kanaliserte jordskred. Mindre jordskred oppstår også i slakere terreng med finkornet, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrket mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. De er særlig vanlige om våren, når jord eller leire kan skli oppå telen. Slike skred er sjelden særlig dype, og de omtales derfor ofte som grunne skred. Erfaring viser at mange jordskred har blitt utløst som følge av menneskelige inngrep. Den vanligste årsaken er at de naturlige dreneringsforholdene endres slik at vannet blir ledet konsentrert ut i fjellsider i større mengder enn det som er naturlig. Skogsbilveier og hogst er eksempler på inngrep som har gitt opphav til skred. Ved detaljert skredfarekartlegging er det derfor viktig å kartlegge om det har vært foretatt inngrep som har påvirket drenerings- og/eller stabilitetsforholdene. Viktigste utløsende årsak er oppbygning av vanntrykk i løsmassene. Jordskred blir gjerne utløst etter langvarig nedbør, eller etter korte og intense regnskyll. Sterk snøsmelting kan også føre til utløsning av slike skred, oftest i kombinasjon med regn. De fleste jordskred blir utløst på våren i forbindelse med intens snøsmeltning, eller på høsten i forbindelse med kraftig regnvær, eventuelt i kombinasjon med snøsmeltning (NVE, 2012). Flomskred er et hurtig, vannrikt, flomlignende skred som opptrer langs klart definerte elve- og bekkeløp. Flomskred kan også følge raviner, gjel eller skar der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet. Flomskred skiller seg fra jordskred ved at vanninnholdet er større og bevegelsesformen mer flytende. Flomskred forekommer relativt ofte og kan noen ganger føre til materielle skader og fare for menneskeliv. Flomskred som følger bekker og elver kan bli utløst i løp med helning ned mot 10. Skredmassene vil vanligvis bestå av materiale som stammer fra løpet. Tilførsel av Side 31 av 43

skredmasser fra sideskråninger kan føre til oppdemning og flomskred. Menneskelige inngrep som har endret de naturlige dreneringsforholdene er ofte medvirkende årsak til flomskred. Flomskred blir gjerne utløst etter langvarig nedbør med høy grunnvannstand, men kan også bli utløst som følge av korte, intense regnskyll. Sterk snøsmelting kan også føre til utløsning av flomskred, oftest i kombinasjon med regn. Nedbørfeltets egenskaper påvirker hvor raskt feltet reagerer på tilførsel av nedbør/snøsmeltning. Flomskred opptrer hyppigst om høsten i forbindelse med kraftig regn, særlig langs vestkysten av Norge. I fjellområdene er det mest vanlig med flomskred på vårparten (NVE, 2012). Figur 10: Årsaker til jordskred/ flomskred. Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning, bruker vi begrepene steinsprang eller steinskred. Steinsprang brukes om hendelser der steinmassene (én eller et fåtall steinblokker) til sammen har et relativt lite volum, inntil noen hundre m 3. Når steinmassene til sammen oppnår et volum fra noen hundre til flere hundre tusen m 3, snakker vi om steinskred. Steinsprang og steinskred er den skredtypen som forekommer hyppigst i Norge, men da spesielt i andre deler av landet enn Oppland, selv om det også er rikelig med muligheter for steinsprang også her. 3.4.2 Klimaendringer og endring av skred Mens de fysiske prosessene som fører til skredutløsning vil være de samme, vil de vanlige forholdene i terrenget kunne bli annerledes. For eksempel vil områder som får mer nedbør enn i dag, også få større normalt porevannstrykk. De kortvarige nedbørsmengdene som må til i tillegg, trenger derfor ikke være like store som i dag for å utløse skred. Når Oppland ser ut til å få mer nedbør i fremtiden, slik at porevannstrykket blir større, og antall ekstremhendelser ser ut til å være de samme, kan skredhyppigheten øke. Prosjektet Geoextreme har forsøkt å kvantifisere endringen av skredsannsynlighet, noe som viste seg å være vanskelig, og man har derfor benyttet en kvalitativ tilnærming av klimaendringenes påvirkning. Fra www.klimatilpasning.no er Figur 11 og Figur 12 under hentet, der det fremkommer at faren for snøskred øker, mens faren for jordskred vil være uendret i Oppland unntatt Dovre, der man trolig kan få en økning. Av teksten fremkommer Side 32 av 43