Arealbruk i Oslo-skolene



Like dokumenter
Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Ytteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole

Brukerundersøkelsen Aktivitetsskolen 2010 Rapport etatsnivå

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

MULIGHETSSTUDIE. KAPASITETSUTVIDELSE Aure Barne- og Ungdomsskole

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Utdanningsområdet. Forhandlingsgrunnlag for tjenesteområdene

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr

E18 Elvestad Vinterbro

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir

Tilstandsrapport for grunnskolen

Arbeidsrapport 01 / 12

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg:

VISJON OG VIRKELIGHET HVOR BLE DET AV DRØMMENE? Interiørarkitektens rolle i skoleprosjektering

Et sted å være for å lære

OPPSUMMERING AV ÅRSKOSTNADER Ny skolestruktur Sortland kommune

Forslag i økonomi plan I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram og ferdigstillelse av paviljong på Hommersåk skole.

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

FAU møte ved MUSK mandag

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

BESKRIVELSE UTVIKLINGSPLAN

Nye Søreide barneskole

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Videre arbeid og utfordringer i kommunene. Konferansen Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 28.oktober 2005 Eva Lian, direktør KS Utdanning

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Tønsberg kommune. Elevtallsutvikling og rombehov ved Vear skole

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/388

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Ungdomstrinn- satsing

Arkivsaksnr.: 15/956 Lnr.: 3800/17 Ark.: 000

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Ytre Arna skule. Lars Aage Olsen Undervisningsinspektør

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog

SOLBERG SKOLE, ÅS KOMMUNE

Produktivitetstall til å stole på?!

Skolebygg og pedagogikk

Renholdstjenester til Meland kommune Svar på spørsmål til konkurransen etter befaring

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO Sandvika Pb. 626, NO Sandvika Tel: Fax:

B-sak: Rapport vedrørende skolebehovsplan inklusiv prognoser for fremtidige barnehagebehov i Øvre Eiker Kommune

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /15 2 Bystyret /15

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

Selbu kommune. Saksframlegg. Selbu ungdomsskole - utredning om rehabilitering eller nybygg. Utvalg Utvalgssak Møtedato

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa

Fet kommune. Utredning som underlag for skolebruksplan. Eksisterende forhold. Utredning som underlag for Fet skolebruksplan

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

BYGGEPROGRAM (K0) FOR NY UNGDOMSSKOLE I BOGAFJELL

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

«Solkroken» Individuell vurdering

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Bygg C1. Kjøkken er flyttet til grupperom og det er satt på dør mot felles areal i base 2.(Jfr. brannkrav gjennomgang

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Skisse Nordre Ål skole

JANUAR Eiendom Norges boligprisstatistikk

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Transkript:

Arealbruk i Oslo-skolene Konferanse om rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm, 28.10.05 Sivilarkitekt Sidsel Jerkø, Byggforsk 01.11.2005 1

Disposisjon Bakgrunn for prosjektet / hensikten Om kildemateriale og metode Hovedtall og arealer i skolene Rammefaktorer som påvirker dette Intern fordeling av areal Areal og planløsninger Om bruk av denne type nøkkeltall i programmering Om bruk av dette i eksisterende bygningsmasse 01.11.2005 2

Bakgrunn for prosjektet Arealbruk i Osloskolene et forprosjekt Byggforsk 2005, Jerkøog Gulbrandsen Tenkt som et større forskningsprosjekt, men arealbruk i skolen faller litt utenom kjernefeltene til aktuelle finansieringskilder, og prosjektet måtte reduseres sterkt i forhold til intensjoner Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver alene Strategisk valg: komplett kildegrunnlag fra en kommune framfor selektivt utvalg fra flere Må betraktes som et forprosjekt et faktagrunnlag 01.11.2005 3

Hensikten med prosjektet Hva påvirker brutto areal pr. elev mest? Skolestrukturen eller type skole? Bygningsform eller planløsningsprinsipp? Annet? Arealeffektivisering setter fokus på lavt m2/elev men hva er optimalt tall for m2/elev? Hva skjuler seg bak et nøkkeltall? Faktagrunnlag for å kunne se på arealbruk og egnethet for aktuell bruk / pedagogikk 01.11.2005 4

Om kildematerialet og bruken av det Kildegrunnlaget er fra Undervisningsbygg Oslo, og omfatter (nesten) alle grunnskolene der (118 skoler) Tallmaterialet er fra 2003, og dermed fra perioden før de korrigerte tallmaterialet i hht. måleregler i NS 3940 Tallene kan da ikke brukes direkte til programmering av andre bygg men de viser variasjoner / ulikheter som er et hovedpoeng ved denne undersøkelsen Tallene gjelder grunnskolebygg uten areal for kroppsøving. Tegninger fra samtlige skoler er analysert Det er ikke foretatt intervjuer eller befaringer 01.11.2005 5

Elevtall - barneskoler: snitt 378 elever 700 600 500 400 300 200 100 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 01.11.2005 6

Brutto areal barneskoler: snitt 6.192 m2 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 01.11.2005 7

Brutto areal pr. elev barneskoler: snitt 16,4 m2/elev 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0-1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 01.11.2005 8

Brutto areal pr. elev Ungdomsskoler: snitt: 16,4 m2/elev Kombinerte skoler: snitt: 16,7 m2/elev 45,0 35,0 40,0 30,0 35,0 25,0 30,0 25,0 20,0 20,0 15,0 15,0 10,0 10,0 5,0 5,0-1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25-1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 01.11.2005 9

Hovedtall for m2 pr. elev: Nokså jevn og meget stor spredning for alle faktorer, både elevtall, brutto areal og m2/elev -for alle skoleslag! Likevel: Overraskende likt gjennomsnitt på de tre skoleslagene Kombinerte skoler litt høyere m2/elev enn de øvrige skoleslagene (men vi vet ikke hvorfor) 01.11.2005 10

Mer om hovedtallene: Har store skoler (i m2) flest elever? 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-0 100 200 300 400 500 600 700 Barneskoler 01.11.2005 11

12 000 14 000 10 000 12 000 8 000 6 000 10 000 8 000 6 000 4 000 4 000 2 000 2 000-0 100 200 300 400 500 600 700-0 100 200 300 400 500 600 700 Ungdomsskoler Kombinerte skoler 01.11.2005 12

Varierer antall m2/elev med antall elever? 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0-0 100 200 300 400 500 600 700 Barneskoler 01.11.2005 13

45,0 35,0 40,0 30,0 35,0 30,0 25,0 25,0 20,0 20,0 15,0 15,0 10,0 10,0 5,0 5,0-0 100 200 300 400 500 600 700-0 100 200 300 400 500 600 700 Ungdomsskoler Kombinerte skoler 01.11.2005 14

Sammenheng mellom m2/elev og brutto areal? 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - - 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 Barneskoler 01.11.2005 15

45,0 35,0 40,0 30,0 35,0 30,0 25,0 25,0 20,0 20,0 15,0 15,0 10,0 10,0 5,0 5,0 - - 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 - - 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 Ungdomsskoler Kombinerte skoler 01.11.2005 16

mer om hovedtallene (konklusjoner) Den direkte sammenhengen mellom elevtall og skolestørrelser som vi kunne forvente, er enten ikke tilstede (U og K), eller svakere enn ventet (B) M2 pr. elev synker når elevtallet øker (det ser mao. ut til å være mer arealeffektivt å ha mange elever) Dette er i tråd med forventninger De største skolene (i m2 BTA) er også størst i m2/elev. Dette er stikk i strid med forventninger 01.11.2005 17

Har m2/elev noe med hovedform å gjøre? m2/elev og antall bygninger 50 45 40 35 30 25 20 Antall bygninger m2 BTA/elev 15 10 5 0 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 Barneskoler 01.11.2005 18

M2/elev og prinsipporganisering på tomta 50 45 40 35 30 25 20 Kategori for fordeling av bygninger på tomta m2 BTA/elev 15 10 5 0 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 Barneskoler 01.11.2005 19

... Hovedform og m2/elev (konklusjoner) M2/elev ser ikke ut til å påvirkes av antall bygg M2/elev ser ikke ut til å påvirkes av konsept for hvordan bygningene er organisert på tomta Det er heller ikke sammenheng mellom slikt konsept og antall bygg uavhengig av m2/elev Overordnet grep for skolebygget ser ikke ut til å påvirke m2/elev 01.11.2005 20

Intern fordeling av arealer Skolenes arealer ble inndelt i 4 grupper: 1. Blå: Undervisningsareal 2. Rød: Personalareal 3. Gul: Samlingsareal 4. Lysegrønn: Annet (trafikkareal, lager osv.) 01.11.2005 21

Barneskoler Lavest % "annet areal" Barneskoler Høyest % "annet areal" 33 % 28 % 53 % 0 % 14 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal 65 % 6 % 1 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet Annet Barneskoler Barneskoler Gjennomsnittlig andel % "annet areal" Annet fra 33% til 65% Snitt: 50% 50 % 2 % 9 % 39 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet 01.11.2005 22

Ungdomsskoler Lavest % "annet areal" Ungdomsskoler Høyest % "annet areal" 27 % 24 % 4 % 14 % 55 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal 69 % 7 % 0 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet Annet Ungdomsskoler Ungdomsskoler Gjennomsnittlig % "annet areal" Annet fra 27% til 69% 50 % 38 % Snitt: 50% 3 % 9 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet 01.11.2005 23

Kombinerte skoler Lavest % "annet areal" Kombinerte skoler Høyest % "annet areal" 36 % 30 % 49 % 4 % 11 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet 61 % 1 % 8 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet Kombinerte skoler Kombinerte skoler Gjennomsnittlig % "annet areal" Annet fra 36% til 61% 53 % 36 % Snitt: 53% 3 % 8 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet 01.11.2005 24

Brutto m2/elev - und.areal/elev, pers -areal/elev 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 m2 BTA / elev m2 und.areal / elev m2 pers.-areal / elev 15,0 10,0 5,0-1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 Barneskoler 01.11.2005 25

Kommentarer til intern arealbruk Når brutto m2/elev øker, er det Annet som øker. Undervisningsareal/elev eller personalareal/elev øker svært lite! Det er likevel (uavhengig av brutto m2/elev) en stor variasjon også for disse typer areal: Undervisningsareal spenner fra ca 4 m2/elev til ca 12 m2/elev (snitt: ca 6,2 m2/elev) Personalareal spenner fra ca 0,8 m2/elev til ca 3,5 m2/elev (snitt: ca 1,5 m2/elev) 01.11.2005 26

. forts. intern arealbruk De romslige skolene har omtrent 3 ganger så mye areal/elev som de minste både for totalen, for undervisningsarealer og for personalareal Det er likevel ikke slik at de romslige skolene totalt sett nødvendigvis har romsligere arealer for skolens primære funksjoner Disse tallene sier uansett ingenting om hva som er funksjonelle eller egnede arealer eller hva som er de optimale verdiene (. det bør det forskes videre på ) 01.11.2005 27

Arealer og bygningsform fra rektangulær via vinkel til kompleks 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 Barneskoler 01.11.2005 28

Arealer og planløsningsprinsipp for undervisningsrom Fra klasserom via litt grupperom til varierte rom 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 Barneskoler 01.11.2005 29

Arealer og prinsippløsning for trafikk fra desentraliserte innganger via korridor til clustere 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 Barneskoler 01.11.2005 30

Areal og planløsninger m.m. Bygningenes form har liten / ingen betydning for brutto m2/elev Men en svak tendens til at samlet bygningskropp er mer arealeffektiv Valgt planløsningsprinsipp for undervisningsarealer har ingen betydning for brutto m2/elev Prinsippløsning for trafikkfordeling har betydning: Korridorsystem har høyest brutto areal/elev (men er ofte eldst) Desentraliserte innganger har lavest brutto areal/elev Torg / vestibyle / cluster o.l. har noe i mellom 01.11.2005 31

Areal og skolenes alder før 1940, 45-69, 70-79, 80-89, 1990 + 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 Barneskoler 01.11.2005 32

Areal og skolenes alder De fleste skolene som er eldre enn 10-15 år er bygget om eller til osv., og ikke alle er tidstypiske lenger Skoler som er fra før siste verdenskrig har et noe høyere brutto areal/elev enn de øvrige For øvrig ikke særlige signifikante forskjeller mellom tidsepokene slik skolene fremstår idag. Likevel: en svak tendens til at de nyeste skolene har et noe lavere brutto areal/elev (mest tydelig for U-skoler) og tendensen er at brutto areal/elev er synkende 01.11.2005 33

Hva forteller dette om bruk av nøkkeltall i programmering? Nøkkeltall skjuler en meget stor variasjon, og det er ikke en logisk sammenheng mellom tall for brutto areal/elev og tall for areal/elev for hver av de enkelte primærfunksjoner Denne type tall forteller ikke noe om bruken eller om byggets egnethet for virksomheten Denne type tall kan svært lett misbrukes Nøkkeltall kan være konserverende i forhold til nytenking eller for å fange opp trender 01.11.2005 34

Arealeffektivitet kan likevel måles! men det har (minst) to dimensjoner, og noen forbehold Arealrelatert Bruksrelatert Arealeffektive planløsninger b/n-faktor m2/bruker, m2/funksjon Effektiv arealbruk av et rom Brukstid pr. dag, uke osv. Antall brukere / kapasitet + egnethet for aktuell bruk + rasjonell tidsbruk (brukere) 01.11.2005 35

Funksjonsbasert programmering og arealeffektivitet Forutsetter at det også er vekt på de bruksrelaterte aspektene tid og kapasitet / gruppe Dersom nøkkeltall skal benyttes, bør de bare benyttes for areal til enkeltfunksjoner Selv da må nøkkeltall benyttes med varsomhet vi vet ikke hva som er optimale verdier! 01.11.2005 36

men hva med eksisterende bygg? Nøkkeltall kan benyttes for benchmarking og analyser både på overordnet nivå og for enkeltfunksjoner En analyse av eget bygg i forhold til %-vis fordeling av arealet kan være nyttig! Dersom det er høy andel annet : Kan noen av disse utnyttes på en annen måte, eller slås sammen med undervisningsareal? Dersom det er lav andel undervisningsareal: Kan arealene utnyttes tidsmessig på en annen måte? Generelt: sette fokus på bruken av arealressursen 01.11.2005 37