Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Like dokumenter
Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

FORORD. Karin Hagetrø

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Troens Liv Barnehage

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

ÅRSPLAN STÅVI BARNEHAGE

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Prosjektrapport fra prosjektet: antall, rom og form i Bakkehaugen barnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE VÅREN 2015

Prosjektrapport: Engelsk i barnehagen.

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Halvårsplan for Vår 2017

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Månedsplan for Haukene januar 2014

AUGUST Årsplan for Hestehoven og Gåsongen Tema: Du og jeg. Bli kjent - med barn og voksne - med livet i barnehagen

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. Tlf: , Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

MÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

HALVÅRSPLAN FOR MAURTUA VÅR 2014.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

Virksomhetsplan

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Tronstua barnehage. Avdelingenes planer for august, september, oktober, november, desember og januar i barnehageåret

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Vurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE

Fladbyseter barnehage

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

PEDAGOGISK FOKUS LØVET MAI 2016 «LES EN GANG TIL»

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

PERIODEPLAN FOR MARS OG APRIL

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu og Kjillarstuggu Høsten 2013

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

Barnehager Fastland. Årsplan 2015/2016. «Trollvik barnehage» Godkjent av SU i Trollvik barnehage,

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Månedsbrev for Sirkelen,

[ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2]

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. INNSET barnehage HØST 2012

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Årsplan Øversveen Barnehage

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Pedagogisk plan

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

SOLHEIM - BARNEHAGEN DER SOLA ALLTID SKINNER UKE 45 TEMA: EVENTYR DAG SAMLING/AKTIVITET ANNET VAKTER MANDAG 04/11

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kompetanseheving, planlegging, mål og tiltak

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

Kommunikasjon, språk og tekst

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Transkript:

og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn, personalet og foreldre 4 Økt læringsutbytte i skolen? Veien videre 5 Rapport fra hver avdeling, fra Mattegruppa og Skrivedans 6 Regnskapsrapport. 1 Prosjektbeskrivelse. Våren 2009 var Hempa barnehage lystne på å jobbe i prosjekt. Vi avsluttet prosjekt Tilpassa opplæring i 2005 og synes nå det ville være positivt for personalgruppa å jobbe for å øke kompetansen innen noen av barnehagens fagområder. I utgangspunktet hadde vi lyst til å jobbe i prosjekt med fordypning i Sansemotorikk. Mange av oss har jobbet lenge i barnehage og har erfart viktigheten av sansemotorisk trening for å gi alle barn et godt grunnlag for all videre læring. Vi har også opplevd at flere barn har motoriske vansker og at dette skaper hindringer i læring og utvikling. Da vi våren 2009 fikk forespørsel om å delta i prosjekt, måtte vi revurdere vårt tidligere valg. Vi bestemte oss raskt for at vi ønsket å jobbe med antall, rom og form. De pedagogiske lederne diskuterte om sansemotorikk og matematikk kunne kombineres. Vi fant fort ut at her var det store muligheter. I barnehageåret 2008 2009, hadde vi allerede jobbet med antall, rom og form. Så å si alle i personalgruppa hadde også deltatt på kurs innen tema. Dette var et kurs kommunen arrangerte i forbindelse med skolering i ny rammeplan. Det var imidlertid ikke så stor kunnskap om sansemotorikk. Barnehagen tok derfor kontakt med Frisk barn i kommunen. Her henvises barn med ulike

motoriske vansker. På vår planleggingsdag 29/4 2009, fikk hele personalgruppa en teoretisk innføring om sansemotorikk av fysioterapeutene Elin Huru og Ida Aske Solberg. Vi fikk også delta på praktiske øvelser som stimulerer de ulike sansene. Prosjektet ble videreført barnehageåret 2010/2011, med noe endringer fra prosjektåret før. Høsten 2010 startet vi også opp med enkelsk, målet dette året var at barna skulle bli kjent med at det finnes ulike språk og lære dem noen engelske ord og sanger. 2 Prosjektplan. Hvorfor matematikk og sansemotorikk? Sansemotorikk er bevegelser som har sammenheng med sansene våre og tolkning av inntrykk gjennom dem. Matematikk: handler om å kunne systematisere, kategorisere og sortere den virkeligheten vi omgir oss med. Bare en liten del av hjernen arbeider med verbale symboler, det blir derfor ikke tilstrekkelig å kunne erfare verden gjennom samtale og ord. Vi lærer gjennom kroppen. Sansemotorikk, grunnlag for læring: Kroppslig utfoldelse er en forutsetning for at nervesystemet utvikles slik det skal. Kroppslig utfoldelse er viktig for samspillet mellom bevegelser og hjernens tolkning av stimuli. Når læring skjer gjennom bruk av sansemotorikk, skaper dette variasjon i læringen, vi treffer flere individuelle måter å lære på. Læringsstiler.

Sansemotorikk har alle elementene fra matematikk i seg(antall, rom og form) Vi bruker sansene/bevegelsene til å systematisere, kategorisere og sortere den virkeligheten vi omgir oss med. Dette var tema som ble tatt opp i personalgruppa for å få kunnskap om de ulike fagområdene og for å øke forståelsen for vår måte å jobbe med Antall, rom og form på. Hvorfor engelsk? var at barna skulle bli kjent med at det finnes ulike språk og lære dem noen engelske ord og sanger. Økt læringsutbytte i skolen Barna tilegne seg engelske begreper innenfor ulike temaer. Prosjektplan: Prosjekt, Utvikle matematiske begreper gjennom sansemotoriske øvelser og hverdagsaktiviteter. Gjøre særlig de eldste barna kjent med at det finnes ulike språk og lære dem noen engelske or d og sanger Innhold: 1. Innledning 2. Prosjektplan.

1 Innledning. Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen, vektlegger barnehagen som en viktig læringsarena. Hempa barnehage ønsker å delta i utvikling av den gode barnehage hvor faglig styrke i personalgruppa skal føre til økt interesse for kunnskap hos barnet. Ved å gå inn i konkrete prosjekter vil personalets fokusering og refleksjon rundt temaet føre til kontinuitet og systematisering i det pedagogiske arbeidet. All læring i barnehagealder må knyttes til lek og bevegelse og ikke minst relasjoner og godt samspill med omgivelsene. Vi velger derfor å la barnets sanseapparat med oss gjennom prosjektet med å utvikle barns matematiske forståelse, samt gi særlig de eldste barna et innblikk i det engelske språk. 2. Prosjektplan. PROSJEKT, Utvikle matematiske begreper gjennom sansemotoriske øvelser Hempa barnehage 2010 2011 Prosjektplan. Problemstilling: Mål 1. MÅL: Barna skal få oppleve mestring og glede i møte med matematikk i barnehagen, og få grunnleggende begrepsforståelse innenfor dette fagområdet. Sansemotorikk har alle elementene fra matematikk i seg(antall, rom og form) Vi bruker sansene/bevegelsene til å systematisere, kategorisere og sortere den virkeligheten vi omgir oss med. MÅL: Engelsk: Vårt mål er at barna skal bli kjent med at det finnes ulike språk og at de skal ha en forståelse for engelsk og kunne en del engelske ord før de begynner på skolen. Utvikle barns matematiske begreper. Stimulere til økt matematisk kompetanse og i sansemotoriske øvelser. Samt få en viss kompetanse i engelsk. Delmål: 1. Videreføre leker, tilrettelagte matteaktiviteter, hverdagsaktiviteter og sansemotoriske øvelser. Gi barna et matematisk begrepsapparat gjennom varierte øvelser og aktiviteter. 2. Jobbe inne på avdeling med stasjonsjobbing. 3. Gjennom sansemotoriske øvelser, gjøre barna bedre i stand til å bruke sitt sanseapparat for læring. 4. Vi ser for oss å bruke engelsk som en del av aktiviteten i: Antall, rom og form.

Vi øver på å telle til ti på engelsk. Vi øver på ulike kroppsdeler Vi utnytter engelsk i forbindelse med måltider, lærer navn på matvarer, frukt.. Vi tar i bruk høflighetsfraser som: Hello, good morning, goodbye, thank you, please. Vi øver på yes/no og boy/girl. Gjennom enkle engelske sanger/regler kan vi lære navn på dyr, gjenstander, farger med mer. Mål 2. Videreutvikle personalets kompetanse innen matematikk og sansemotorikk. 1. Videreføre det vi har jobbet med og fått skolering i det inneværende barnehageår. 2. Øke personalets kompetanse i forhold til det engelske språk. Prosjektstyring: Prosjektansvarlig: Gry Prosjektleder: Marie Prosjektgruppe: Ledergruppa Deltagere: Alle, barn og personalet. Samhandlingspartnere: 1. Hempa skole 2. Andre barnehager, særlig de som har hobbet med engelsk. 3. Bruk av kompetanse i personalgruppa. Hjelpe hverandre til å videreføre den kunnskap vi har fått i foregående år. Tidsavgrensning: 2010 2011: Gjennom sansemotoriske øvelser, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sin matematiske kompetanse. 2010 2011: Gjennom hverdagsaktiviteter, samling, grupper, sang med mer. Ta i bruk enkel engelsk. Progresjon: 2010 2011 Vi jobber i 2 månedsbolker, der vi tar i bruk stasjonsjobbing. Matematikk i hverdagsaktiviteter, følger med oss hele året. Trekke inn matematikk i hverdagsaktiviteter i barnehagen. Vi har fått masse ideer her, etter besøk til andre barnehager. September og oktober, fordypning i Vestibulærsansen(likevekt) kombinert med mattematiske begreper knyttet til mål, vekt og størrelser. I denne perioden vil stimulering

av visuell sans også bli en viktig del av opplegget.. November og januar, fordypning i taktilsansen(berøring) kombinert med mattematiske begreper knyttet til form, tall, mengder. Her vil det også være naturlig å ta med stimulering av lukt- og smakssansen. Februar og mars, fordypning i kinestetisk sans(bevegelsessans) kombinert med mattematiske begreper knyttet til posisjon og plassering. Stimulering av den auditive sansen kan bli et viktig supplement til tema denne perioden. Engelsk: Vi tar i bruk engelsk i forbindelse med måltider, der vi lærer navnene på frukt, høflighetsfraser med mer. Vi lærer 4/5 engelske sanger i løpet av året, sanger vi allerede er kjent med på norsk. Vi lærer å telle til 10 på engelsk i forbindelse med stasjonsjobbing, grupper, samling. Personalmøter, bør inneholde skolering av engelsk språk til personalet. Øve inn sanger, ord etc. Foreldremøtene, må handle om prosjektet vårt. Skrivedans, alle 5 åringene våre deltar en gang i uka over 4 mnd. Her får vi inn mye både sansemotorikk og matematiske begreper. Her kan også engelsk tas med. Vi tar i bruk Røris som en del av det pedagogiske innholdet. 3 Evaluering, barn, personalet og foreldre. Vurdering: Etter gjennomføring av tema ble mestring både motorisk og i forhold til matematiske begreper, testet i gruppene. De eldste viste at de forsto de ulike begreper vi hadde vært innom i løpet av barnehageåret. De yngste viste økt forståelse, brukte de matematiske begrepene mer. Masse praksisfortellinger er registrert. Det blir litt liten tid for planlegging i hverdagen. Prosjektleder lager forslag til aktiviteter som kan brukes de neste månedene.

De voksne opplever stort læringsutbytte både hos barn og seg selv. ( Tilbakemeldinger muntlig og skriftlig underveis, spørreskjema delt ut) Barna er blitt mer observante og interesserte i forhold til former, tall og mengder. Foreldrene har kommet med positive tilbakemeldinger. (spørreskjema er delt ut, tilbakemelding i det daglige, foreldremøte). Etter hver 2 månedersbolk, har personalet gitt skriftlig tilbakemelding om hva de har gjort, organisering, hvordan det har fungert, læringsutbytte hos barn og voksne. Stasjonsjobbing i smågrupper fungerer bra inne på avdelingene. Reduserte til 1 g pr uke, dette fungerte veldig bra. I tillegg mattegruppe og skrivedans for de eldste barna. Barna bruker engelske begreper, synger engelske sanger Barna er nysgjerrige på hva ting heter på engelsk. 4 Økt læringsutbytte i skolen? Den 11. mars hadde vi samarbeidsmøte med Hempa skole, der vi utvekslet ulike satsingsområder. Skolen la frem hvordan de jobbet med EYLP, stasjonsjobbing i matte og norsk. Barnehagen snakket om/viste bilder om hvordan vi har jobbet med prosjektet vårt, også om skrivedans og mattegruppa. Lærerne synes det var spennende å høre hvordan vi hadde jobbet. De mente at mye av det vi holdt på med var grunnleggende kompetanse å ha med seg når barna starter på skolen. Vår stasjonsjobbing, ville også barna få på skolen. De ville være kjent med denne måten å jobbe på. Noen ga også utrykk for at de kunne hente ideer fra det vi hadde gjort av ulike aktiviteter.

Skoleleder var spent på om de ville merke noen læringseffekt på de elevene som kom fra oss til høsten. Vi er overbeviste om at våre barn har fått økt sin kompetanse. Særlig har vi sett fremgang på en del av de barna som har vært umodne i forhold til matematisk kompetanse. Skolen var på ingen måte redde for at barna skulle kunne for mye, når de startet på skolen. Vi kommer til å holde kontakten med skolen, for å høre om de merker noen endring på våre barn i forhold til læringsutbytte i skolen. Videre jobbing med Matte og engelsk. Vi har brukt dette året til å jobbe mer stasjonsjobbing inne på avdelingene, men har hatt mattegruppe og skrivedans for de eldste. Vi har fått samlet masse aktiviteter både med tanke på matte og sansemotorikk og engelsk. Vi har også gjennom kurs, besøk etc. fått mange ideer på hvordan vi kan jobbe med matte i hverdagsaktiviteter i barnehagen. Dette vil vi ta med oss. Til høsten blir det fortsatt stasjonsjobbing inne på avdeling. Vi bringer der videre de aktivitetene vi har samlet i dette barnehageåret. vi velger å trekke ut de eldste på egen Mattegruppe en dag i uka. Dette på lik linje med Skrivedansen vår. Engelsken vil vi ta med inn i matematikken, hverdagsaktiviteter, samling etc. Felles målsettinger i i de kommunale barnehagene i Antall,rom og form og Engelsk Viktig i fremtiden å jobbe for økt bemanning i barnehagen, for å skape motivasjon til å jobbe med matte, engelsk med mer. I tilegg til det faglig

pedagogiske innholdet i barnehagen, kommer masse praktiske arbeidsoppgaver. Du trenger ikke masse dyrt materiell for å jobbe med matte, men du trenger folk!!!