ANALYSE & PROSJEKTBESKRIVELSE LINDESNESLOSEN

ANALYSE & PROSJEKTBESKRIVELSE LINDESNESLOSEN Prosjektarbeidsgruppas forslag 3. september 2013

Innholdsfortegnelse: 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn for prosjektet... 3 3 Problemstillinger / utfordringer... 4 3.1 Statistikk og tingenes tilstand... 4 3.2 Komplekse og sammensatte utfordringer... 9 3.3 Konsekvenser for samfunnsøkonomien... 10 4 Virkemiddelapparatet... 11 4.1 Aktører... 11 4.2 Behov for en «los»... 12 4.3 Samarbeid med næringslivet... 12 4.4 Eksempler fra Lindesnesregionen... 13 4.5 Refleksjoner i forhold til det ordinære virkemiddelapparatets innretning... 15 5 Lindesnesmodellen: Lindesneslosen... 15 5.1 Lindesneslosen overordnede føringer... 15 5.2 Lindesneslosen kort fortalt... 15 5.3 Lindesneslosens 2 hovedsatsinger... 16 5.4 Lindesneslosen Overordnet framdriftsplan... 17 6 Lindesneslosen - målsettinger... 18 6.1 Prosjektmål i løpet av prosjektperioden på 3 år... 18 6.2 Nasjonal pilot... 18 6.3 Langsiktige mål (etter avsluttet prosjektperiode)... 18 7 Organisering... 19 7.1 Prosjektorganisasjon... 19 7.2 Organisasjonsmessig tilhørighet... 19 8 Økonomi... 19 8.1 Generelt vedr. prosjektets økonomi... 19 8.2 Prosjektets grunnbemanning og sosialt entreprenørskap... 19 8.3 Hovedsatsingen Losvesen... 20 8.4 Finansieringskilder... 20 8.5 Foreløpig budsjett... 21 Side 2

1 Sammendrag Med bakgrunn i at Kommunene i Lindesnesregionen har en høy andel unge uføre, er det med finansiering av Sørlandets Kompetansefond og Vest-Agder fylkeskommune, og med egeninnsats fra NAV, kommunene i regionen og Lindesnesregionen, gjennomført et forprosjekt. Målsettingen med forprosjektet var å øke kompetansen på sosialt entreprenørskap og legge til rette for at et hovedprosjekt basert på dette kunne gjennomføres. Dette forprosjektet avsluttes nå ved at Prosjektarbeidsgruppa framlegger denne analysen og beskriver et mulig hovedprosjekt. Ved en nærmere gjennomgang av statistikk for området, har det vist seg at ikke bare antall unge uføre er høyt, men også antall unge på Arbeidsavklaringspenger er svært høyt. Dersom en hadde kommet ned på en andel tilsvarende landsgjennomsnittet, så ville det gitt en reduksjon på hhv 35 og 33 %. Omregnet til personer tilsvarer det hhv 26 og 63 personer. En slik reduksjon er blant målene som angis for et hovedprosjekt. At så mange ser ut til å falle utenfor er naturligvis svært uheldig for de det gjelder, og svekker vanligvis livskvalitet og levekår. I tillegg er det store samfunnsmessige omkostninger beregne til ca. 7 mill. pr. person. Med dette som bakgrunn foreslår Prosjektgruppa at det gjennomføres et 3-årig hovedprosjekt med 2 hovedsatsinger: Etablering av sosialt entreprenørskap med bistand fra ekstern leverandør i ett år, og med videreføring i egen regi deretter. Etablering av et «losvesen» for å bistå samtlige unge som står i fare for å droppe ut av videregående skole eller jobb. Losene skal hjelpe ungdom i faresonen ved å veilede innenfor de tilbud som finnes, og følge opp den enkelte på 1:1 basis. Prosjektet som foreslås skal i tillegg til å svare på de direkte utfordringene, også utvikle en modell for å ta tak i slike problemstillinger. Både med bakgrunn i hvor vi befinner oss, og hva modellen innebærer, har modellen fått som et foreløpig navn «Lindesneslosen». De tiltak som foreslås i hovedprosjektet er i tråd med mange tiltak statlige myndigheter vil stimulere med tanke på å svare på disse nasjonale utfordringene. Det bør derfor være realistisk å håpe på at det vil være mulig å skaffe en vesentlig del av prosjektmidlene fra sentrale myndigheter. Prosjektorganisasjonen som skal etableres vil ha en bemanning på inntil ca. 7,5 årsverk, og budsjettet for prosjektet er på i underkant av 20 mill. fordelt over 3 år. Sørlandets Kompetansefond og Vest-Agder fylkeskommune har medvirket til at forprosjektet ble igangsatt og finansiert. Fylkeskommunen har også vært representert i Prosjektarbeidsgruppa. Ved en gjennomføring av et hovedprosjekt et viktig element fortsatt økonomisk og faglig medvirkning fra dem. 2 Bakgrunn for prosjektet Sørlandets Kompetansefond bevilget i januar 2013 kr. 100.000,- til prosjektet «Reduksjon av antall uføre i Lindesnesregionen». Bevilgningen ble gitt til Vest-Agder fylkeskommune som skulle gjennomføre et forprosjekt sammen med NAV og kommunene Mandal, Lindesnes og Marnardal. Forprosjektet skulle se nærmere på problemstillinger omkring antallet unge uføre i Lindesnesregionen. I forprosjektets tidlige fase var det en arbeidsgruppe bestående av både politikere og administrative ledere, men etter hvert ble «Prosjektarbeidsgruppa» oppnevnt med kun administrative representanter fra NAV, kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes, samt Lindesnesregionen. Prosjektarbeidsgruppa fikk 2 hovedoppgaver: Opparbeide seg kompetanse innenfor feltet sosialt entreprenørskap. Side 3

Etablere nettverk og møteplasser for sosialt entreprenørskap i regionen, samt gjennomføre et arrangement om dette for næringsliv og politikere. I mai arrangerte Prosjektarbeidsgruppa et arrangement der sosial entreprenør Hilde Dalen fra KREM AS og representanter fra Vestnes kommune delte av sin kunnskap og erfaring fra relevante prosjekter. På denne samlingen deltok representanter fra NAV og samtlige kommuner i Lindesnesregionen. Kommunene var i hovedsak representert ved ordfører og helsefaglig kommunalsjef. Etter seminaret i mai har Prosjektarbeidsgruppa arbeidet videre med problemstillingene, og med en hovedmålsetting om å utarbeide et forslag til et hovedprosjekt, samt en finansieringsplan for dette. Prosjektarbeidsgruppa har i forståelse med politisk ledelse i Lindesneskommunene valgt å utsette arrangementet for næringsliv og politikere vedr. sosialt entreprenørskap, og heller la arrangementet bli en del av hovedprosjektet. Grunnene til utsettelsen er både taktiske og praktiske; Prosjektarbeidsgruppa mener at det er viktig at det er på plass både prosjektbeskrivelse og finansiering før arrangementet gjennomføres. Det er viktig at en vet med sikkerhet at prosjektet blir gjennomført, før en informerer bredt og inviterer næringslivet til samarbeid. Rent praktisk har det dessuten vist seg vanskelig å finne et egnet tidspunkt for et slik arrangement innenfor perioden for gjennomføring av forprosjektet. Sørlandets Kompetansefond er svært viktig med tanken på finansiering av et hovedprosjekt. Prosjektarbeidsgruppa har derfor konsentrert sitt arbeid om å utarbeide en prosjektbeskrivelse med tanke på behandling og forankring i Lindesnesrådet innen Kompetansefondets søknadsfrist 16.9.13. 3 Problemstillinger / utfordringer 3.1 Statistikk og tingenes tilstand Prosjektarbeidsgruppa har som en del av sitt arbeid hentet fram relevant statistikk i forhold til de problemstillingene prosjektet skal ta tak i. 3.1.1 Antall uførepensjonister i regionen (pr. desember 2012) (%-andelen er beregnet ut fra totalt folketall i alderen 18 66 år). 18-29 år Alle (18-66 år) Antall %-andel Antall %-andel Mandal 53 0,56 % 1 507 15,82 % Lindesnes 6 0,20 % 469 16,00 % Marnardal 8 0,55 % 212 14,69 % Audnedal 4 0,39 % 131 12,81 % Åseral 3 0,55 % 55 10,00 % Lindesnesregionen samlet 74 0,48 % 2 374 15,34 % Sammenlikninger: Vest-Agder 408 0,37 % 12 837 11,60 % Norge 10 178 0,31 % 307 133 9,40 % Side 4

Grafisk framstilt: 0,60% 0,50% 0,40% 0,30% 0,20% 0,10% 0,00% Uførepensjonister 18-29 år 20-29 år Lindesnesregionen Vest-Agder Norge 20,00% Uførepensjonister 18-66 år 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% 20-66 år Lindesnesregionen Vest-Agder Norge Kommentar til tallene for antall uførepensjonister: Lindesnesregionen har vesentlig høyere andel uførepensjonister enn gjennomsnittet for fylket eller landet som helhet. Dersom Lindesnesregionen hadde hatt en andel uføre tilsvarende landsgjennomsnittet ville dette innebære bl.a. følgende endringer: Reduksjon av unge uføre under 30 år med 35 % (26 personer) Reduksjon av alle uføre (18 66 år) med 39 % (919 personer) Av kommunene i Lindesnesregionen er det bare Åseral som er omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder det totale antallet uførepensjonister. Når det gjelder gruppen unge uføre har også Åseral tall i størrelssorden som resten av regionen, men utvalget er her så lite at tilfeldige variasjoner gjør svært store utslag. Side 5

3.1.2 Aldersfordeling av uførepensjonister i regionen % Totalt Aldersgrupper 18-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-67 Mandal 15,8 % 1507 8 19 26 38 78 143 162 192 282 362 197 Lindesnes 16,0 % 469 1 2 3 14 28 33 59 67 95 111 56 Marnardal 14,7 % 212 0 4 4 5 15 17 27 31 32 52 25 Audnedal 12,8 % 131 0 2 2 5 7 10 14 27 19 23 22 Åseral 10,0 % 55 1 0 2 2 4 5 9 11 7 8 6 Lindesnesregionen 15,3 % 2374 10 27 37 64 132 208 271 328 435 556 306 Det er 5 årskull i hver gruppe med unntak av yngste og eldste gruppe som består av hhv 2 og 3 årskull. Grafisk framstilt: Kommentar til tallene for aldersgrupperingen av uførepensjonister: Det store antallet uførepensjonister i regionen er over 50 år og utgjør til sammen 68,4 % (1.625 personer). Side 6

3.1.3 Mottakere av arbeidsavklaringspenger (pr. juni 2013) Arbeidsavklaringspenger 1 (AAP) er en rettighetsytelse fra folketrygden som ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de som medlemmer av folketrygden er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade og har behov for bistand for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Normalt er 4 år den lengste perioden en person kan motta AAP. I tabellen nedenfor framgår antall personer som mottar AAP i Lindesnesregionen sammenliknet med naboregioner, fylket og landet. 20-29 år Alle (20-66 år) Antall %-andel Antall %-andel Mandal 132 7,2 % 511 5,6 % Lindesnes 37 6,5 % 197 7,0 % Åseral, Audnedal/Marnardal 20 3,4 % 156 5,4 % Lindesnesregionen samlet 189 6,3 % 864 5,8 % Sammenlikninger: Kristiansandsregionen* 888 5,4 % 4 291 6,1 % Listerregionen 180 4,3 % 1 014 4,8 % Vest-Agder 1 257 5,3 % 6 169 5,8 % Norge 28 251 4,2 % 166 583 5,3 % *) Kristiansandsregionen: Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen. Grafisk framstilt: 7% Mottakere av AAP (juni 2013) 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 20-29 år 20-66 år Lindesnesregionen Kristiansandsregionen Listerregionen Vest-Agder Norge 1 Mer informasjon om Arbeidsavklaringspenger finnes på: http://www.nav.no/arbeid/jobb+og+helse/arbeidsavklaringspenger Side 7

Kommentar til tallene for mottakere av Arbeidsavklaringspenger: I likhet med tallene for uførepensjonister er Lindesnesregionen også overrepresentert blant mottakere av Arbeidsavklaringspenger. Dersom Lindesnesregionen hadde hatt en andel mottakere av Arbeidsavklaringspenger tilsvarende landsgjennomsnittet, ville dette innebære bl.a. følgende endringer: Reduksjon av unge presoner på Arbeidsavklaringspenger med 33 % (63 personer) Reduksjon av alle på Arbeidsavklaringspenger (18 66 år) med 9 % (74 personer) Vi har ikke tallene for Arbeidsavklaringspenger for alle kommunene i Lindesnesregionen enkeltvis, men bare summen for kommunene Åseral, Audnedal og Marnardal. For disse 3 kommunene er andelen unge på Arbeidsavklaringspenger faktisk lavere enn landsgjennomsnittet, mens det for kommunene Lindesnes og Mandal er vesentlig høyere. Når det gjelder summen av alle aldersgrupper er det mindre forskjeller mellom kommunene i regionen, og andelen er omtrent som i landet for øvrig. 3.1.4 Arbeidsplasser i regionen Innbyggere Arbeidsplasser Arbeidsplasser 18-66 antall i % Mandal 9 528 6 250 65,6 % Lindesnes 2 931 1 926 65,7 % Marnardal 1 443 837 58,0 % Audnedal 1 023 742 72,5 % Åseral 550 674 122,6 % Lindesnesregionen 15 475 10 429 67,4 % Grafisk framstilt: Side 8

Kommentar til tallene for arbeidsplasser i kommunene: Det er ikke gjort noen analyse av pendling, type arbeidsplasser, etc. Tallene over er tatt med bare for å antyde en mulig sammenheng mellom andelen uførepensjonister eller mottakere av Arbeidsavklaringspenger, og antall tilgjkengelige arbeidsplasser. Å legge til rette for pendling ut av distriktet (vei/bane), og skape vekst og nyetableringer i privat og offentlig virksomhet, vil kanskje være de viktigste tiltakene en kan gjøre for å få ned tallene for andel uførepensjonister og andel mottakere av Arbeidsavklaringspenger. Prosjektarbeidsgruppa har likevel begrenset sin analyse og prosjektbeskrivelse til tiltak som direkte og raskt skal bidra til å bedre situasjonen. 3.1.5 Vurderinger i forhold til tallmaterialet Prosjektarbeidsgruppa har etter gjennomgangen av tallmaterialet gjort følgende vurderinger: Selv om Lindesnesregionen har et en vesentlig høyere prosentandel unge uføre enn landsgjennomsnittet, så utgjør dette i antall personer en relativt liten del av befolkningen i regionen (0,48 % - 74 personer). Det store antall uføre er eldre personer, og prosjektet har valgt å fokusere på unge under 30 år. Det antas at det er enklere å få endret situasjonen for yngre personer, og det er viktig å sette inn tiltakene der det er muligheter for å få de største og lengste effektene. Når det gjelder mottakere av Arbeidsavklaringspenger har regionen også her høye tall. Det er antall unge under 30 år på Arbeidsavklaringspenger (189 personer) som gir størst grunn til bekymring. Når en vet at unge på Arbeidsavklaringspenger ofte er «rekrutter» til å bli uførepensjonister, er det klart at det er denne gruppen bør få stor oppmerksomhet. De fleste undesøkelser viser at tiltak bør settes inn så tidlig som mulig. Dette er tidligere enn når Nav overtar ansvaret (18 år). Det er derfor viktig at prosjektet også makter å ta tak i utfordringene på lavere alderstrinn. 3.2 Komplekse og sammensatte utfordringer Arbeidsdepartementet kom 9. august med stortingsmeldingen «Flere i arbeid» (Arbeidsdepartementet, Stortingsmelding 46, 2012-2013). Meldingen drøfter grundig de fleste av de problemstillingene som prosjektet i Lindesnesregionen skal ta tak i. Unge under 30 år får et særlig fokus i meldingen, og ulike tiltak beskrives. Sosialt entreprenørskap er ett av flere mulige tiltak som beskrives i meldingen. Stortingsmeldingen viser tydelig at aktuelle tiltak må skje på tvers av både sektorer og forvaltningsnivåer. Meldingen refererer både gjennomførte, igangsatte og planlagte prøveprosjekter, og hovedinntrykket er at vi som samfunn står overfor komplekse og sammensatte problemstillinger som må håndteres med et sett av virkemidler. Det er mange aktører som på forskjellige måter skal bidra på området. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat) har nylig gitt ut oppslagsverket «Hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv?» (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet m.fl., 2013). Dette er et oppslagsverk om offentlige tjenesters ansvar og virkemidler overfor marginalisert ungdom, spesielt ungdom som står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv. Bufetats samarbeidet om utgivelsen med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, NAV, Kriminalforebyggende råd og Husbanken. Dette viser noen av aktørene som har oppgaver på området. I tillegg kommer bl.a. politiet, kommunene, næringslivet, NHO, skjermede bedrifter, og ideelle organisasjoner. De forskjellige aktørene har gjerne noe forskjellig oppdrag i forhold til målgruppen, det benyttes forskjellige verktøy, og resultatene måles i forhold til forskjellige parametere. Stortingsmeldingen Flere i arbeid beskriver problemstillingen slik i innledningen til kap. 6.1.4 Tiltak for å hindre at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv (s. 113) Side 9

«Unge utenfor utdanning og arbeid er en uensartet gruppe. Mange har sammensatte utfordringer og behov for bistand fra flere ulike instanser for å nå målet om å kunne gjennomføre utdanning eller delta i arbeidslivet. En undersøkelse gjennomført av Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at den delen av de unge som har behov for mer omfattende oppfølging fra NAV-kontorene ofte har falt ut av videregående opplæring. Mange har i tillegg helseproblemer, særlig knyttet til psykiske lidelser og rus. Helseproblemer kan være en medvirkende årsak til at enkelte ikke mestrer skolehverdagen, og kan videre være en utfordring i møtet med arbeidslivet. Godt samarbeid mellom skole, arbeids- og velferdsforvaltningen, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, barnevernet, helsetjenesten mv. er ofte nødvendig for at den enkelte skal lykkes.» Denne beskrivelsen fra stortingsmeldingen viser hvor sammensatt og komplekse utfordringene er på dette området. Når noen «faller utenfor» er det ofte flere grunner til det i hvert enkelt tilfelle. Når tiltak skal settes inn fordrer det vanligvis samarbeid mellom flere. Ofte vil det være en kombinasjon av ytre tilrettelegging av tilbud og indre motivasjon hos den det gjelder, som gir de gode resultatene. Det er nødvendig med individuell behandling av den enkelte. 3.3 Konsekvenser for samfunnsøkonomien I 2012 var det på landsbasis ca. 984.000 nordmenn mellom 15-29 år. Disse fordelte seg omtrent slik: Sysselsatte (i jobb) 615.000 62,5 % Under utdanning 267.000 27,2 % Arbeidsledige 49.000 5,0 % Hjemmearbeidende 8.000 0,8 % Pensjonister (stønadsmottakere) 16.000 1,6 % Andre (herunder dagpenger) 29.000 2,9 % Sum 984.000 100,0 % De som står utenfor jobb eller utdanning (de 4 siste kategoriene) utgjør altså ca. 102.000 personer. Professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU Torberg Falch har foretatt beregninger som viser et de samfunnsmessige økonomiske tapet for hver person som faller utenfor arbeidslivet er 7,1 mill. 2 I tillegg til det samfunnsmessige økonomiske tapet kommer økt skatt for å finansiere trygder, økt sannsynlighet for rus og kriminalitet, smitteeffekter og vanligvis også lavere livskvalitet for de det gjelder. Falch har gjennom sin forskning også funnet en klar sammenheng mellom det å falle utenfor arbeidslivet, og det å ikke fullføre videregående skole. Han peker på at det er en betydelig svakere arbeidsmarkedstilknytning for dem som har ikke fullført, enn for dem som har. Ser man på gruppen som mottar uføretrygd, sosialhjelp og eller er i fengsel, består denne gruppen nesten utelukkende av personer som ikke har fullført videregående, ifølge Falch. Ut fra disse betraktningene er det tydelig at investeringer i form av tiltak som får ungdom inn i arbeidslivet på permanent basis er svært lønnsomme, og den kanskje beste måten å sikre en stabil deltakelse i arbeidslivet er å sørge for at færrest mulig dropper ut av videregående skole. 2 Se f.eks. oppslag på DN.no: http://www.dn.no/forsiden/politikksamfunn/article2486170.ece Side 10

4 Virkemiddelapparatet 4.1 Aktører Tabellen nedenfor er ikke utfyllende, men viser et utvalg «aktører» som opererer i forhold til ungdom som allerede står utenfor arbeid eller utdanning, eller som står i fare komme i den situasjonen (målgruppen). Foreldre/foresatte Familie og sosialt nettverk Bedrifter (offentlige og private) Praksisplasser Arbeidstrening Arbeidsgiverorganisasjoner Arbeidstakerorganisasjoner Ideelle organisasjoner Livssynsorganisasjoner Idrettslag Andre ideelle organisasjoner Privatskoler Sosiale entreprenører Sosiale entreprenører (prosess) Sosiale entreprenører (tiltak) Offentlige frittstående Kommunale Vernede bedrifter Prosjekter Helsetjenesten Barnevernstjenesten NAV Grunnskole SLT-koordinator Fylkeskommunale Statlige Oppfølgingstjenesten Videregående skole NAV Høyskoler Somatisk helsetjeneste Psykiatriske helsetjenester Politiet Det er svært mange aktører som ved forskjellige situasjoner kommer i kontakt med ungdom. Dersom en ungdom trenger hjelp for å gjennomføre utdanningen, eller komme i/forbli i arbeid er det ofte behov for et Side 11

sett av virkemidler levert av flere aktører samtidig. I tillegg til at det er mange aktører gjennomføres det en mengde prosjekter som gjerne inkluderer samarbeid mellom flere aktører. 4.2 Behov for en «los» I Bufetats oppslagsverk «Hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv?» angis følgende i innledningen til kap. 3.4.2 LOS-funksjon: Forskning viser at ungdom selv uttrykker ønsker om et tilbud som tar utgangspunkt i deres helhetlige livssituasjon og behov. Det mange etterspør er voksne som kan være en veileder og motivator, og som kan fungere som et bindeledd til de ulike hjelpetjenestene. (Jf. del 1, punkt 1.1.4). Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet (BLD) ga i 2010 ut et veiledningsmateriell, som har fått tittelen «Det magiske øyeblikket». Veilederen tar for seg arbeidsformer og strategier overfor ungdom som ikke selv oppsøker hjelp eller som unndrar seg hjelp. Et viktig budskap er at ungdommen trenger faste personer å forholde seg til, som viser vei og tror på dem og setter grenser der det trengs. Erfaringen til kommuner som har deltatt i BLDs satsing «Utsatte unge 17 23 i overgangsfasen» er at individuelle tiltak som er skreddersydd for den enkelte ungdom har hatt høy grad av måloppnåelse. I disse tiltakene fremstår tett, tillitsfull oppfølging som avgjørende for at ungdommene blir i tiltaket, oppnår målene som er satt og kommer seg igjennom tiltak. I stortingsmelding 46 Flere i arbeid beskrives et forsøk med supported employment som regjeringen vil sette i gang i 2014. Dette beskrives i avsnittet Forsøk for å utvikle bedre oppfølgingstjenester (s. 101): Internasjonal forskning dokumenterer god effekt av denne formen for oppfølging som bygger på et sett med klart formulerte kvalitetskrav (Supported Employment Fidelity Scale). Forsøket vil gi deltakerne individuell oppfølging basert på de kvalitetskravene som er nedfelt i denne metoden. ( ) Brukeren følges tett opp og får en egen jobbspesialist som bistår på arbeidsplassen. Jobbspesialisten i supported employment har som oppgave å hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne til å få og beholde et lønnet arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidssøkeren skal selv være aktiv i sin egen arbeidssøkerprosess og medvirke til å identifisere egne ferdigheter og jobbønsker for å finne en passende jobb. Jobbspesialisten skal bidra til at brukeren får en vellykket inkludering på arbeidsplassen og gi oppfølging som også omfatter støtte til arbeidsgiver og kollegaer. Forsøket med supported employment skal være en del av en helhetlig strategi for å utvikle en kvalitativt god arbeidsrettet oppfølging som kan gi flere arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne plass i ordinær virksomhet. I begge tilfellene over beskrives behovet for en oppfølging som innebærer individuell tilpasning ut fra den enkeltes forutsetninger, med en tett, personlig oppfølging fra en veileder/motivator/tilrettelegger. Oppfølgingen skjer 1:1, og er løpende dynamisk i sin tilnærming. 4.3 Samarbeid med næringslivet At det er et jobbtilbud til flest mulig, er kanskje det viktigste virkemiddelet i arbeidet for å få ned antall unge uføre eller antall mottakere av Arbeidsavklaringspenger i regionen. Et næringsliv som er villige til å medvirke med lærlingeplasser, praksisplasser, ordinære jobber, etc. er kanskje det viktigste suksesskriteriet i forhold til å bedre regionens statistikk på området. Tilsvarende må også offentlige virksomheter medvirke på samme måte. Side 12

4.4 Eksempler fra Lindesnesregionen Nedenfor beskrives 3 prosjekter gjennomført i regionen som på en særlig måte tar tak i deler av problematikken denne prosjektbeskrivelsen omhandler. 4.4.1 Prosjektet «Nytt grensesnitt» Prosjektet «Nytt grensesnitt» 3 i Lindesnesregionen gjør et forsøk på å bryte grensene mellom sykehuset og det kommunale hjelpeapparatet når det gjelder det psykiske helsevernet. Samtidig skal ansatte i det kommunale hjelpeapparatet krysse kommunegrensene oftere. Intensjonen er å skape bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten i Lindesnesregionen. Et resultat av prosjektet er at nærmere halvparten av de konsultasjonene som tidligere ble gjort ved Avdeling for barn og unges psykiske (ABUP) ved Sørlandets Sykehus HF (SSHF) nå skjer i regionen av regionens egne fagfolk eller ved fagfolk utlånt av ABUP. Ventetiden er redusert til et minimum: i stedet for at det ofte kunne gå måneder fra henvisning til spesialisthelsetjenesten til ferdig utredning var klar, skjer det nå lokalt i kommunene en fagmessig «screening» som gir som resultat at ca. halvparten innen en ukes tid er henvist til lokalt (kommunalt) tilbud på rett nivå. Dette betyr svært mye både samfunnsmessig og for den enkelte berørte familie. Prosjektet «Nytt grensesnitt» i Lindesnesregionen har fått nasjonal oppmerksomhet på grunn av sine gode resultater. 4.4.2 Prosjektet Overganger - samarbeid og koordinering i vente- og overgangsfaser Mens tidligere ungdomsprosjekter ofte har vært tilknyttet NAV, attføringsbedrifter eller private organisasjoner, valgte prosjektleder å flytte kontoret sitt fra Mindus til Mandal videregående skole i begynnelsen av prosjektperioden. Dette for å fremme tilknytningen til skolen og forhindre at deltakerne kom inn i attføringssystemet og en «skjermet verden» i ung alder. Når utsatt ungdom mister all kontakt med skolen, reduseres sjansene for at de noensinne vender tilbake. I løpet av en treårig prosjektperiode (2009 201) har 30 ungdommer i alderen 16 til 25 år vært innom prosjektet. I oppstartsfasen intervjuet prosjektleder 37 ungdommer som ikke hadde fullført videregående skole, for å få bedre kunnskap om deres opplevelse av situasjonen. Svarene viste at ungdommene slet på flere områder. Hele 27 av de 37 oppga angst og depresjon som årsak til at de sluttet på skolen, mens bare to oppga faglige problemer som sluttårsak. Ungdommene mistrivdes, var umotiverte og uinteresserte. De hadde behov for bistand på ulike livsområder, med de utfordringene det stilte til samkjøring. Resultatene fra kartleggingen fikk prosjektet til å sette mestring i fokus, både når det gjaldt skole og jobb. Prosjektleder fungerte som individuell veileder og koordinator for å sikre et helhetlig tilbud til den enkelte gjennom tett oppfølging og tilrettelegging. Ungdommene fikk støtte til både jobb, utdanning og fritid. I tillegg fikk også familiene deres hjelp ved behov. Blant metodene som ble brukt, var motiverende intervju, en veiledningsmetode for å sette mål og skape endring med utgangspunkt i ungdommens egne tanker og oppfatninger. Målet var å bevisstgjøre ungdommene til å se egne ressurser og muligheter, og vurdere konsekvenser av valgene en tar. Det gjaldt å 3 Les om prosjektet «Nytt grensesnitt» på nettsidene til SSHF: http://goo.gl/wllzw8 Side 13

finne mestringsstrategier for å nå mål, unngå problemfokusering og heller vektlegge det ungdommene lyktes i. Prosjektet er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE 4 og av Lindesnesfondet. I løpet av prosjektperioden la regjeringen fram den nasjonale satsningen NY giv 5, og prosjektet gikk inn som del av Ny Giv oppfølgings arbeidsgruppe for Lindesnes regionen. Ved prosjektslutt var hele 21 av de 22 ungdommene som fikk tettest oppfølging, enten i jobb, skole eller en kombinasjon av begge. Et oppsiktsvekkende resultat! 4.4.3 SLT-koordinator SLT står for å samordne lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT er en arbeidsmodell som skal sikre at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, utnyttes best mulig og blir mer samkjørt og målrettet. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd, KRÅD 6 for å hjelpe norske kommuner til å bruke kreftene sine mest mulig effektivt i møte med disse utfordringene. SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Organiseringen av SLT-arbeidet: 1. SLT arbeidet er forankret gjennom en styringsgruppe som består av toppledere fra kommune og politi. 2. Neste nivå er koordineringsgruppen som har ansvaret for den praktiske koordineringen av kommunens rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Sammensetningen i gruppen skal gjenspeile de viktigste oppgavene for SLT- nettverket i kommunen 3. Det utførende nivå står for det direkte rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Her finnes alle som er i direkte kontakt med barn og unge. SLT skal koordinere behov og ressurser, og fungere som bindeledd, pådriver og inspirator i SLT-nettverket. Fire nøkkelord beskriver kjernen i SLT-arbeider: Identifisere problemområder Hva er de største utfordringene for unge mennesker i din kommune? Hvem av dem er spesielt utsatt for å havne i enda større vanskeligheter? Hvordan kan disse få best mulig hjelp til å mestre livet sitt og unngå rus og kriminalitet? Innhente og formidle kunnskap Initiere tiltak - gi ansvar Aktiv samordning SLT-arbeidet i Lindesnesregionen er organisert som et 3-årig prosjekt som startet august 2012. 4 FARVE forsøksmidler arbeid og velferd. Se http://www.nav.no/arbeid/inkluderende+arbeidsliv/farve+-+forsøksmidler 5 Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Et viktig grep for å lykkes med dette er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Derfor ble Ny GIV lansert høsten 2010, og prosjektet pågår ut 2013. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv.html?id=632025 6 www.krad.no Side 14

4.5 Refleksjoner i forhold til det ordinære virkemiddelapparatets innretning I kap. 4.1 listes det opp en rekke forskjellige aktører som på ulike måter forsøker å medvirke til at ungdom gjennomfører videregående utdanning eller kommer i fast jobb. Når et utdanning eller jobb ikke forløper som forventet, skal en eller flere av disse aktørene trø til med hensiktsmessige tiltak. Imidlertid er det vel slik at enhver aktør (person eller organisasjon) som får seg forelagt et problem, forsøker å diagnostisere problemet innenfor den kompetanse aktøren behersker, og så forsøke å løse problemet med de verktøy aktøren har til rådighet. Dersom vedkommende aktør ikke har kompetanse eller verktøy for å løse problemet, er det en mulighet for at ungdommen blir sendt videre til en mer spesialisert tjeneste. Førstelinjetjenesten til de forskjellige organisasjonene har ofte begrenset med tid å anvende på den enkelte, og vurderingene blir gjerne basert på bare en avgrenset del av ungdommens totalsituasjon. For en vellykket og rask problemløsning er det derfor avgjørende at ungdommen møter rett type tjeneste på rett nivå. Det er ikke lett for de som ikke er så kjent med alle tilbud å finne fram til de rette tjenestene. En kan heller ikke forvente at de forskjellige førstelinjetjenestene skal kjenne til alle tilbud som finnes, og langt mindre forvente at de har innsikt i den enkelte ungdoms totalsituasjon. En løsningen på disse utfordringene, kan være at ungdom som står i fare for å droppe ut av utdanning eller jobb, kommer i kontakt med en person med bred kjennskap til de ulike aktørers tilbud, og som kan veilede ungdommen. Dersom ungdommen får tillit til denne personen på grunn av hans personlige egenskaper og kompetanse, ligger mye til rette for å oppnå gode resultater: ungdommen har fått en «los», og los-begrepet er dekkende enten det dreier seg om sosialt entreprenørskap, arbeidstrening, dropout fra utdanning, eller møte med psykiatrisk eller somatisk helsevesen, og uansett forvaltningsnivå. 5 Lindesnesmodellen: Lindesneslosen 5.1 Lindesneslosen overordnede føringer Oppdraget til Prosjektarbeidsgruppa var å legge til rette for tiltak innenfor sosialt entreprenørskap. Som en del av den foreslåtte modellen Lindesneslosen inngår sosialt entreprenørskap som et viktig element. Prosjektarbeidsgruppa mener likevel at et hovedprosjekt som skal ha troverdige ambisjoner om å ha en stor og varig effekt i forhold til graden av unge uføre i regionen, må ta i bruk flere tilgjengelige virkemidler på bred front. Prosjektarbeidsgruppa anbefaler at prosjektet innenfor begrensede ressurser skal rette en særlig innsats i forhold til ungdom som står i fare for å droppe ut av utdanning og jobb. Prosjektgruppa mener at dersom en «kun» engasjerer en sosial entreprenør for å ta tak en del av den utsatte gruppen, er det fare for at en kun får effekt i forhold til de enkleste tilfellene, tilfeller som det etablerte apparatet i kommunene og NAV langt på vei kunne håndtert på egenhånd. Imidlertid er forslag til både prosjektorganisering og finansiering satt opp slik at det er mulig for Lindesnesrådet og Sørlandets Kompetansefond å gjennomføre/finansiere kun de delene av prosjektet som omhandler sosialt entreprenørskap direkte. 5.2 Lindesneslosen kort fortalt Prosjektarbeidsgruppa ønsker at det skal legges følgende føringer for utviklingen av Lindesneslosen: Side 15

Lindesneslosens kjennetegn: - Relasjonsbasert, med tett oppfølging og dialog. - Individuell tilpasning og målrettede tiltak. - Mulighets- og mestringsorientert i stedet for sykdoms-/diagnoseorientert. - Problemløsning på enklest mulig måte, mest mulig lokalt og på laveste nivå. - Iverksetting av tiltak tidligst mulig og uten ventetid. Lindesneslosens tilbud: - Lostjeneste for ungdom som står i fare for, eller som allerede har droppet ut av utdanning eller jobb: o Hjelp i møte med utdanningsinstitusjoner, andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. o Hjelp i møte med arbeidsgivere (supported employment). o Personlig oppfølging og coaching. - Individuell plan. - Pådriver i tversektorielle oppfølgingsgrupper. Lindesneslosens organisering og styring: - Prosjektet skal styres av de mest sentrale aktørene i forhold til prosjektets målsetting (altså næringslivet, NAV, fylkeskommunen, kommunene, m.fl.). Øvrige aktører skal utgjøre en referanse- og ressursgruppe. - Lite byråkrati; det er det ordinære virkemiddelapparatet som benyttes. - Det skal ikke etableres tiltak som dupliserer allerede etablerte tiltak, eller som i praksis overtar andre offentlige aktørers ansvar og oppgaver. 5.3 Lindesneslosens 2 hovedsatsinger Hovedsatsing 1: Sosialt entreprenørskap: Det skal etableres en eller flere aktører innenfor sosialt entreprenørskap i regionen. Målsettingen er å få raske gevinster, og opparbeide kompetanse innenfor området. Hovedsatsing 2: Losvesen: Etablering av en tverretatlig prosjektorganisasjon som på bred basis kan iverksette tiltak og utvikle tverrsektoriell forebygging og oppfølging av ungdom i risikogruppen. Målsettingen med denne delen av prosjektet er i tillegg til å gi direkte resultater, også å utvikle «Lindesneslosen» som en nasjonal «pilot». Side 16

5.4 Lindesneslosen Overordnet framdriftsplan Innenfor samme prosjektorganisasjon kjøres det 2 parallelle løp: ÅR MND. Lindesneslosen hovedsatsing A: SOSIALT ENTREPRENØRSKAP (SE) Lindesneslosen hovedsatsing B: LOSVESEN 2013 9-12 Etablering av prosjektet: Formelle vedtak. Finansiering 2014 1-2 Ende bekreftelse på om finansiering oppnås. Videre aktiviteter er selvsagt forutsatt at det skjer, 2-4 Ansettelse prosjektleder 5-6 Velge samarbeidspartner for sosialt entreprenørskap (SE) Anbudsutlysning Valg av samarbeidspartner 7-12 Gjennomføring av SE Kartlegging, valg og motivering av kandidater Etablerere samarbeid med arbeidsgivere 2015 1-6 Videreføre SE sammen med ekstern partner 7 Hovedsatsingen SE blir en del av Hovedsatsingen Losvesen 8-12 Detaljplanlegging Losvesen Utarbeidelse av detaljert prosjektplan Utarbeidelse finansieringsplan Bli nasjonal «pilot». Oppstart: Beskrive modellen Lindesneslosen Kartlegge alle relevante aktører Etablere formelle samarbeidsavtaler Ansette losvesen: 5 loser Gjennomføring hovedsatsing Losvesen: Kontakt med alle kandidater (ungdom i faresonen) og utarbeidelse av individuell plan Utvikling av metode for samhandling gjennom tverrfaglig og tversektorielle grupper. Utvikling av metode for individuell oppfølging Overta satsingen på SE ved hjelp av egne medarbeidere (1 ny stilling). 2016 1-6 Videreføre hovedsatsingen Losvesen Videreutvikle modellen Vurdere effekten av satsingen 2016 7-12 Prosjektavslutning Videreføre prosjektets aktiviteter ut året Rapportere Vurdere videreføring av satsingen Losvesen i permanent organisasjon: Avklare med aktørene eierskap et Finansiering Side 17

6 Lindesneslosen - målsettinger 6.1 Prosjektmål i løpet av prosjektperioden på 3 år - Redusere antall unge uføre under 30 år med 4 personer i året. = reduksjon i tallene for unge uføre med 12 personer i løpet av prosjektperioden (ned til ca. 0,40 %) (Dersom reduksjonen fortsetter med samme takt i ytterligere 3 år vil Lindesnesregionen være omtrent på landsgjennomsnittet (slik det var i desember 2012). - Redusere antall unge på Arbeidsavklaringspenger i Lindesnesregionen til landsgjennomsnittet = reduksjon med ca. 33 % fra ca. 6,3 % til 4,2% (2013-tall) = en reduksjon på ca. 60 ungdommer. - Ha etablert et formelt samarbeid mellom Lindesneslosen med alle relevante aktører på området. - Oppnå nasjonal oppmerksomhet omkring satsingen og modellen. - Utarbeide forslag til permanent organisasjon for oppfølging/koordinering av tiltak i forhold til ungdom som står i fare for å droppe ut. 6.2 Nasjonal pilot Prosjektarbeidsgruppa mener at prosjektet er i tråd med nasjonale føringer. Det bør derfor være mulig å få prosjektmidler fra Staten (departementale satsinger), Fylkesmann, og andre offentlige finansieringskilder. Med tanke på hvilke samfunnsøkonomiske belastninger det innebærer å droppe ut av utdanning eller jobb, jfr. kap. 3.3 Konsekvenser for samfunnsøkonomien, er det åpenbart at investeringer i tiltak som kan svare på disse utfordringene vil være svært lønnsomme. Dersom prosjektets har høye og troverdige ambisjoner, bør det være mulig gjøre bruk av nasjonal ekspertise fra relevante departementer/direktorater, og fra tiltaksapparatet på overordnet nivå. Dersom prosjektet oppnår nasjonal status som et «pilotprosjekt» må en kunne forvente at også akademia vil finne det interessant å medvirke, f.eks. ved at mastergradsstudenter eller doktorgradsstipendiater kan følge prosjektet og bidra ved å foreta analyser, evalueringer, mv. 6.3 Langsiktige mål (etter avsluttet prosjektperiode) Prosjektarbeidsgruppa mener at Lindesneslosen kan bli en permanent arbeidsmetode i regionen, og at den også kan stå som modell for andre som ønsker å prøve ut tilsvarende ordninger. Dersom modellen viser seg vellykket bør den kunne legge føringer for nasjonale tiltak på området. Side 18

7 Organisering 7.1 Prosjektorganisasjon SOSIALT ENTR.SKAP STYRINGSGRUPPA PROSJEKTGRUPPA PROSJEKT- LEDER REFERANSE- GRUPPA LOSVESEN Prosjektarbeidsgruppa foreslår at det etableres en prosjektorganisasjon som har solid representasjon fra de ulike aktørene på overordnet plan. Videre bør den operative prosjektledelsen være sammensatt på en måte som muliggjør raske beslutningsprosesser og en smidig gjennomføring av prosjektet. Prosjektet må samarbeide med svært mange aktører. Det vil bli for «tungrodd» dersom samtlige skulle være representert i Styringsgruppa eller Prosjektgruppa. Referansegruppen skal sikre tilgang til kompetanse og medvirkning fra alle relevante aktører. 7.2 Organisasjonsmessig tilhørighet Det er ikke tatt stilling til hvor prosjektet organisasjonsmessig bør forankres. Aktuelle steder er Vest-Agder fylkeskommune, Kommunene i Lindesnesregionen eller NAV. 8 Økonomi 8.1 Generelt vedr. prosjektets økonomi Det etablereres en selvstendig prosjektorganisasjon med eget budsjett. Den enkelte aktør (Fylkeskommunen, NAV, kommunene, m.fl. forutsettes å bidra med representanter inn i Styringsgruppa, Prosjektgruppa og Referansegruppa uten særskilt vederlag. For øvrig baseres Prosjektets økonomi på tilskudd. Formelt bør Vest-Agder fylkeskommune være prosjekteier og stå som søker om ekstern prosjektstøtte. 8.2 Prosjektets grunnbemanning og sosialt entreprenørskap Det budsjetteres med en grunnbemanning bestående av prosjektleder i hel stilling og administrativ ressurs tilsvarende halv stilling. Denne grunnbemanningen forutsettes å være finansiert for hele prosjektperioden innen prosjektet startes opp. Side 19

Videre budsjetteres det med kjøp av ekstern bistand for gjennomføring av hovedsatsingen Sosialt entreprenørskap for en periode på ett år. Også dette forutsettes finansiert innen oppstart av prosjektet. I utgangspunktet søkes Vest-Agder Fylkeskommune og Sørlandets Kompetansefond om å gi tilskudd til prosjektets grunnbemanning og til hovedsatsingen Sosialt entreprenørskap. 8.3 Hovedsatsingen Losvesen I løpet av første halvår 2014 må hovedsatsingen Losvesen beskrives mer detaljert, og det undersøkes hvilke muligheter som finnes for å finansiere av denne delen av prosjektet. Det forutsettes da at det skal være andre finansieringskilder enn de som finansierer grunnbemanningen og hovedsatsingen Sosialt entreprenørskap. For å utgjøre «Losvesenet» i Lindesnesmodellen ansettes 5 loser med variert bakgrunn og kompetanse 8.4 Finansieringskilder NAV og kommunene i Lindesnesregionen bidrar inn i prosjektet i form av egeninnsats. I utgangspunktet søkes Vest-Agder Fylkeskommune og Sørlandets Kompetansefond om å gi tilskudd til prosjektets grunnbemanning og til hovedsatsingen Sosialt entreprenørskap. For hovedsatsingen Losvesen søkes andre eksterne finansieringskilder slik som Fylkesmannen, relevante departementer og direktorater, tiltaksmidler fra NAV sentralt, og andre mulige finansieringskilder. Å finne fram til aktuelle finansieringskilder for denne delen av prosjektet vil være en av hovedoppgavene i starten av prosjektet. Side 20

8.5 Foreløpig budsjett Art Kommentar 2014 2015 2016 Egeninnsats Anslag: 400'-/år 400 000 400 000 400 000 Prosjekt/grunnbemanning Grunnbemanning: Prosjektleder Full stilling gjennom hele prosjektet 600 000 600 000 600 000 Kontorbistand Halv stilling gjennom hele prosjektet 200 000 200 000 200 000 Sosiale kostnader Beregnet 40 % påslag på lønn 320 000 320 000 320 000 Kontorkostander mv. Beregnet 15 % påslag på lønn 120 000 120 000 120 000 Reiseutgifter mv. Anslag inkl. konferanser, etc. 100 000 100 000 100 000 Uforutsett 100 000 100 000 100 000 Sum 1 440 000 1 440 000 1 440 000 Sosialt entreprenørskap Kjøp ekstern bistand Totalt 12 mnd fordelt på 2 år; anslag 600 000 600 000 Egen prosj.medarb. overtar Prosj.medarb. overlapper 6 mnd 500 000 500 000 Sosiale kostnader Beregnet 40 % påslag på lønn 200 000 200 000 Kontorkostander mv. Beregnet 15 % påslag på lønn 75 000 75 000 Reseutgifter mv. Anslag ekst: 100'/år, medarb. 50'/år 100 000 150 000 50 000 Uforutsett 100 000 100 000 100 000 Sum 800 000 1 625 000 925 000 Losvesen Losvesen 5 loser, anslag 500'/los fra 6/2014 1 250 000 2 500 000 2 500 000 Sosiale kostnader Beregnet 40 % påslag på lønn 500 000 1 000 000 1 000 000 Kontorkostander mv. Beregnet 15 % påslag på lønn 187 500 375 000 375 000 Reseutgifter mv. Anslag pr. los: 50'/år 125 000 250 000 250 000 Uforutsett 100 000 100 000 100 000 Sum 2 162 500 4 225 000 4 225 000 Totale Prosjektkostnader 4 802 500 7 690 000 6 990 000 Finansiering Egeninnsats Anslag 400'/år -400 000-400 000-400 000 Finansiering grunnbemanning og sosialt entreprenørskap - Søknad til Sørlandets kompetansefond 75 % -1 680 000-2 298 750-1 773 750 - Søknad Vest-Agder fylkeskommune 25 % -560 000-766 250-591 250 Finansiering Losvesen Andre finansieringskilder -2 162 500-4 225 000-4 225 000 Sum -4 802 500-7 690 000-6 990 000 Side 21

Referanser Arbeidsdepartementet. (Stortingsmelding 46, 2012-2013). Flere i Arbeid. Hentet fra http://goo.gl/jsjgih Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet m.fl. (2013). Hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv? Hentet fra http://goo.gl/aggcxi Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - NOVA. (2010). Rapport 14/10 - Sluttevaluering av utviklingsarbeidet: utsatte unge 17-23 år i overgangsfaser. Hentet fra http://nova.no/id/22113.0 Side 22