Strategiplan 2010-2013

Strategiplan 2010-2013 Med budsjett 2010 Fylkesrådmannens forslag gode ideér

Onkel skrue: Penger er ikke alt, bare man har nok av dem

Forord Fylkestinget vedtok overordnede mål og strategier for fylkeskommunens aktiviteter ved starten av denne valgperioden. Vi er nå midtveis i fylkestingsperioden 2008-2011. Fylkesrådmannen har i dette dokumentet gjort en statusvurdering av hvordan vi styrer mot de mål og strategier som ble vedtatt i FT sak 121/2007. Videre er det innenfor hvert tjenesteområde tegnet et framtidsbilde som går 2 år inn i neste valgperiode. Dette er ment å bidra til å styrke debatten om langtidsperpektivet i arbeidet med budsjettet. Et sentralt element i fylkestingets mål for perioden er klimaperspektivet. Vi arbeider systematisk med å utvikle Trøndelag som enforegangsregionfor bcerekrafiig utvikling og miljø. Parallellt med strategiplanen legges det fram plan for klima og energi som går i dybden på denne saken. Vårt samarbeid med Trondheim om Miljøpakken og fornyelse av kollektivtrafikken vil bidra til betydelig reduksjoner i C02-utslippene. Vårt arbeid med å redusere arealbruken i videregående skole sammen med strengere energikrav enn byggforskriftene vil gi gode bidrag for å nå miljømålene. Vi er på rett vei! 2010 er det første året i fylkeskommunens nye liv.forvaltningsreformen gir oss mange nye oppgaver fra 2010. De økonomiske rammene har økt nesten 500 mill.kr. I all hovedsak er dette midler knyttet til veg- og samferdselsformål. Selv om dette er frie inntekter har 1~ lkesrådmannen ikke foreslått å omfordele mellom tjenesteområder eller sett muligheter til å styrke egenfrnansiering av investeringer. Der forvaltningsreformen iklce gir oss økte inntekter, gir den oss et mandat til å ta den regionale lederrollen. Dette gjelder innenfor folkehelse, friluftsliv, landbruk osv. Dette vil gi oss betydelige ledelsesutfordringer i tida framover. Det regionale lederskapet må vi utøve sammen med kommunene, i et trøndersk samarbeid og i et midt-norsk perspektiv. Dette krever godt samarbeid mellom politikk og administrasjon internt, og det krever at vi har gode nettverksrelasjoner ekstemt. Vi forvalter betydelige ressurser til å ta den regionale lederrollen innenfor de områdene forvaltningsreformen gir oss et mandat. Året 2010 vil heve av oss at vi evner å ta hele organsiasjonen i bruk og tar de ledelsesinitiativ som vi evner å følge opp slik at det skaper vekst og utvikling i hele regionen. Vi setter alle kluter til ilian Myra 1~ 1kesrå et

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utforming av plandokumenter... 1 1.2 Delegasjon... 3 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS... 4 2 SAMMENDRAG MED HOVEDTABELLER... 6 3 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2010-2013... 9 3.1 Gjennomføring av forvaltningsreformen... 9 3.2 Regional utvikling i ei ny tid... 9 3.3 Oppfølging av fylkestingets vedtak om langtidsperspektiv sak 121/07 vedrørende miljø og klimautfordringer... 11 3.4 Styringsutfordringer... 13 3.5 Eiendomsstrategi... 16 3.6 Arbeidsgiverpolitikk... 21 3.7 Finansiell strategi... 23 4 ØKONOMI... 27 4.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi... 27 4.2 Rammer og forutsetninger for strategiplanen... 34 4.3 Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift... 35 4.4 Fordeling til tjenesteområder... 37 4.5 Hovedoversikt investeringer med finansiering... 40 5 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER... 41 6 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER... 44 7 OPPLÆRING... 56 7.1 Sammendrag... 60 7.2 Ungdomsopplæringen.... 61 7.3 Målinger... 62 7.4 Skolebruksplan 3... 65 7.5 Opplæringstilbudet... 68 7.6 Sør-Trøndelag fagskole... 70 7.7 Voksenopplæring... 72 7.8 Styringsperpektiv: Elever... 73 7.9 Styringsperspektiv: Regional utvikling... 95 7.10 Styringsperspektiv: Økonomi... 98 7.11 Styringsperspektiv: Interne prosesser... 103 7.12 Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse... 104 7.13 Oppfølging av fylkestingets vedtak i sak 62/09, Utfordringsdok utfordringer og rammer... 106 8 KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE...113 8.1 Tannhelsetjenesten... 113 8.2 Kultur, idrett og velferd... 122 9 NÆRING OG NYSKAPING...142 10 SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ...160 i

11 INVESTERINGER...191 11.1 Bygninger... 194 11.2 Fylkesveier... 199 11.3 IKT... 200 11.4 Kollektivtrafikk... 201 VEDLEGG: 1. Tabell vedr. inntekter, finansutgifter, til fordeling drift 2. Oppfølging av FT-vedtak 3. Bruttotall regnskap 2008 4. Oversikt over utvikling i garantiansvar 5. Lånefondet 6. BMS endringer i styringskort 7. Forslag til strategiplan 2010 2013 med budsjett 2010 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester VEDLEGG I EGET HEFTE: I. Oversikt over enhetene med tallbudsjett 2010 ii

1 INNLEDNING 1.1 Utforming av plandokumenter Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel 6-10. Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Denne delen er i teksten i dokumentet ordnet etter komiteenes ansvarsområder. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regional utvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Nærmere opplysninger og styringskort (BMS) knyttet til de enkelte ansvarsenheter er samlet i et eget vedleggshefte. 1

Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. 2

1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. R egelen for 2010 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 4.5 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3

1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen fra 01.01.2004. Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i styringssystemet. BMS bidrar til: Systematikk Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier skal også inngå i det helhetlige styringssystemet Fokus og Helhet Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen organisasjonen Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet Brukerorientert styrings- og lederfokus Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: holde fokus over tid gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon gi grunnlag for vurdering av resultater over tid gi grunnlag for sammenligning (best practice) Styringskortene består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode. Vi skal være grensesprengende Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse 4

Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak der de strategiske målene er spisset for. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Brukere Opplæring, vedtatt FT 4/07 Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring, vedtatt FT 4/07 Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer. Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring vedtatt FT 4/07 Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Fylkesrådmannen har etter oppdrag fra Fylkestinget arbeidet med å videreutvikle styringskortene. For nærmere informasjon om arbeidet med endringene i styringskortene, se vedlegg. 5

2 SAMMENDRAG MED HOVEDTABELLER Økonomisk hovedoversikt DRIFT Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Sum frie disponible inntekter -2 993 982-2 386 187-2 269 643-2 991 416-2 993 375-2 880 338 Netto finansinntekter/-utgifter 195 000 209 000 182 369 225 000 238 000 240 000 Netto avsetninger 45 952-9 480-513 11 483 16 442 11 405 Overført til investeringsbudsjettet 127 200 7 600 127 200 127 200 127 200 Til fordeling drift -2 625 830-2 179 067-2 087 787-2 627 733-2 611 733-2 501 733 Forslag budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 40 Politisk styring og kontrollorganer 22 614 22 762 17 326 22 614 22 614 22 614 42-48 Administrasjon og intern service 130 400 129 996 91 303 132 463 132 463 132 463 50-59 Opplæring 1 379 768 1 333 248 1 286 361 1 379 768 1 379 768 1 379 768 66 Tannhelse 98 069 95 290 103 768 98 069 98 069 98 069 70-71 Nærings- og bostedsutvikling 1 113 019 103 940 93 743 113 019 113 019 113 019 7101 Utleie av lokaler og tomteområder -11 206-7 675-2 018-11 206-11 206-11 206 7102 Konsesjonskraft -12 000-12 000-14 621-12 000-12 000-12 000 72 Fylkesveier 272 700 86 231 86 762 272 700 272 700 272 700 73 Kollektivtransport 548 632 350 589 346 636 548 472 532 472 422 472 74-79 Kuturaktivitet 83 834 76 686 78 527 83 834 83 834 83 834 Sum fordelt til drift 2 625 830 2 179 067 2 087 787 2 627 733 2 611 733 2 501 733 INVESTERING Forslag budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 (mill kr) Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Bygg- og eiendomstjenesten, planl./prosjekt. 20,4 Videregående skoler 609 770 214 700 110,2 463 320 316 360 83 570 Ombygging/rehabilitering av Fylkeshuset 1 100 4,3 Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 180 000 56 000 123,9 180 000 180 000 180 000 Ny portal - Trøndelag Kollektivtrafikk 2 800 Overtakelse EBIT Trondheim 3 800 IKT 10 800 12 000 6,5 5 400 5 400 5 400 Tannklinikker 10 000 600 7 180 Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr 4,4 Egenkapitalinnskudd KLP 2,4 Sum investeringer 818 270 283 300 272,1 655 900 501 760 268 970 Forslag budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -574 470-255 700-46 271-387 400-205 560-120 370 Inntekter fra salg av anleggsmidler -72 523 Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -20 000-20 000 1 070 Andre inntekter, momsrefusjon -84 100-65 300-49 000-21 400 Overført fra driftsbudsjettet -127 200-7 600-6 023-127 200-127 200-127 200 Bruk av avsetninger -12 500-73 670-76 000-120 000 Sum finansiering -818 270-283 300-197 417-655 900-501 760-268 970 Udekket/udisponert 0 0 136 591 0 0 0 Tabellene foran viser hovedelementene i budsjettforslaget for 2010. 6

Hovedprioriteringer Ut over endringene som følger av forvaltningsreformen inneholder forslaget ingen større økte satsinger på noen områder. De sektorer som påvirkes av forvaltningsreformen øker betydelig, spesielt veg, men også kollektivområdet får sterk vekst pga av inkludering av belønningsmidlene og tidligere riksvegferjer. Også undervisningssektoren får et pluss gjennom tilførselen av fagskolen. Kollektivtransporten er det området som får sterkest vekst, men det skyldes primært underfinansiering i gjeldende plan og sviktende trafikkinntekter. Kollektivtrafikken får imidlertid en realvekst knyttet til tilførselen av økte belønningsmidler. På kulturområdet følger vi i en viss grad opp statens sterke satsing, men her trengs det mer tid for fylkeskommunen for å tilpasse seg fullt ut. På opplæringsområdet har man klart å få på plass en ordning med PC til elevene, og ellers fulgt opp de politiske prioriteringer på de fleste områdene. Det har imidlertid skjedd ved en omprioritering innefor sektoren. Forslaget for resten av perioden er ikke preget av større endringer, men det er en forutsetning at den sterke bruken av kollektivtransportsubsidier må reduseres. Dette kan skje fra 2012 når resten av kollektivtilbudet settes ut på anbud. Ellers er budsjettforslaget preget av økonomisk konsolidering. Det er gjennomført innsparinger for om lag 25 mill kr for å unngå fremtidig ubalanse til tross for at inntektene reelt øker med om lag 40 mill kr. Disse midlene er primært brukt til å styrke økonomien. Opplæringsområdet som det største området har tatt den største innsparingen, men også på sentraladministrasjonen er det gjennomført relativt sett sterke tilpasningstiltak sett i forhold til størrelsen på området. Det må også hensyntas det faktum at Sør-Trøndelag fylkeskommune er blant de fylker som bruker minst ressurser av alle fylkene på administrative funksjoner. Resultatet av budsjettforslaget er at vi klarer å få sammen et budsjett uten bruk av disponible reserver. Dette i motsetning til det vi la til grunn i utfordringsdokumentet da det ble regnet med bruk av 40 mill kr fra disposisjonsfondet. Det regnes nå med at vi fortsatt har igjen vel 90 mill kr ved utgangen av 2010, men utsiktene for resten av planperioden er usikker, og det regnes med at deler av fondet må tas i bruk for å få budsjettene til å gå opp de neste 3 årene. Det må derfor fortsatt legges opp til en nøktern politikk, og nye satsinger må primært skje ved interne omdisponeringer. Det vises nærmere til omtale under kap 3.1-3.3. Innholdsveiledning Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 9. Næring og nyskaping. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap 8 Kultur, idrett, og tannhelse, samt i kap. 10 Samferdsel, areal og miljø. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 9. Kap. 3 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. 7

Kap 3 gir også nærmere beskrivelse og analyse av de tre viktigste innsatsfaktorene, realkapital, finanskapital og arbeidskraft. I kap 4 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Kapitlene 5-10 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser vilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 11 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestkapitlene 5-10. Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. 8

3 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2010-2013 3.1 Gjennomføring av forvaltningsreformen De siste årene har det vært arbeidet systematisk og målrettet med å etablere sterke, robuste folkevalgte regioner rundt om i landet. Regioner med større makt og myndighet, og med større muligheter til å styrke sin internasjonale posisjon med utgangspunkt i regionens egne fortrinn. Bakgrunnen for forvaltningsreformen var blant annet en rekke analyser, rapporter og offentligeutredninger som konkluderte med at dagens ordning med sterk statlig og sektorisert styring ikke fungerer godt nok. Forvaltningsreformen svarte ikke på disse utfordringen. I stedet for regioner valgte sentrale politiske myndigheter å satse på en noe forsterket fylkeskommune. Likevel er det grunn til å påpeke at innenfor flere områder vil fylkeskommunen nå bli betydelig styrket. Fylkeskommunen vil fra 2010 ta over ansvaret for øvrige riksveier, noe som innebærer en betydelig utvidelse av ansvaret. STFK ønsker å videreføre et tett samarbeid med Statens Vegvesen om dette arbeidet. Andre områder som vil medføre ressursbruk og organisasjonstilpasninger er ansvaret for forvaltningen av regionale forskningsfond, overtakelse av ansvar som vannregionmyndighet, et betydelig økt ansvar for marin forvaltning. I tillegg nevnes økte oppgaver innenfor folkehelse og friluftsliv, og eierskap av Innovasjon Norge. Med tanke på den kommende Samhandlingsreformen kan fokuset på folkehelse øke betraktelig i årene som kommer. Rekrutteringen av nye/økte ressurser for å løse de nye oppgavene er i full gang, og det gjennomføres også en organisasjonstilpasning med tanke på å løse de nye oppgavene på en best mulig måte. Det er likevel grunn til å tro at 2010 vil bli et tilpasningsår, der man må bruke noe tid på å finne det riktige nivå på ressursbruk og organisering. 3.2 Regional utvikling i ei ny tid Fylkeskommunen er blitt tildelt en rolle som initiativtaker, pådriver og koordinator av det regionale utviklingsarbeidet. Fra 2003 fikk fylkeskommunene også et større ansvar for prioriteringer av bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. I den forbindelse ble det lagt stor vekt på at fylkeskommunene skal samarbeide med regionale og lokale aktører om proriteringer av midlene med utgangspunkt i felles mål og strategier. Grunnlaget for dette er er kjennelsen av at det er behov for et regionalt samarbeid mellom mange aktører for å fremme en positiv samfunnsutvikling. 9

Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør dreier seg også om å utnytte de mulighetene man har som tjenesteprodusent og forvaltningsmyndighet. I Sør-Trøndelag har man 25 videregående skoler rundt om i hele fylket. I tillegg til å være svært viktige kunnskapsinstitusjoner, er skolene også er hjørnesteinsbedrifter, viktige kompetansearbeidsplasser, og sterke utviklingsaktører i seg selv med et stort nettverk og partnerskap inn mot det øvrige samunnsliv, kultur, idrett, næring mv. Skolenes arbeid med regional utvikling er blitt gitt større oppmerksomhet de siste årene, blant annet gjennom tildeling av midler øremerket for dette formålet. Fylkeskommunen har gjennom forvaltningsreformen fått en styrket rolle på flere områder, bla når det gjelder veiutbygging og samferdsel. God infrastruktur og gode veiløsninger kan i mange tilfeller være avgjørende for bosetting og samfunnsutvikling, og ikke minst arbeidet med å etablere, opprettholde og utvikle regionens næringsliv. Det er avgjørende for både tettbygde strøk og distriktene at man kan tilby en tilfredsstillende digital motorvei at man har en konkurransdyktig bredbåndsstruktur på plass. De siste årene har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt en sentral rolle i bredbåndsutbygging og har nå også tungt fokus på mobilnettet. Fylkeskommunen har et ansvar for samfunnsutviklingen i regionen og råder over betydelige økonomiske og menneskelige ressurser innenfor områdene opplæring, tannhelse, samferdsel, areal, veg, miljø, kultur, idrett og næring. En del av dette er også de regionale utviklingsmidlene. Et sentralt spørsmål er hvordan man klarer å utnytte fylkeskommunens samlede ressurser penger og kompetanse, nettverk og politisk påvirkning - i samarbeid med andre utviklingsaktører til beste for utvikling og verdiskaping i hele fylket. Dette gjelder så vel de muligheter som finnes i distriktskommunene i fylket, som den vekstkraften som Trondheimsregionen utgjør. Nettopp med tanke på å få til bedre og styrket samspill mellom fylkeskommune, kommunene, øvrige virkemiddelaktører og institusjoner, er det vedtatt å iverksette en regional utredning med tanke på å styrke trøndersk samhandling, som igjen vil bidra til den økt vekstkraft og verdiskaping. Utredningen skal behandles i fylkestinget medio 2010. Samhandling kommuner - fylkeskommuner Flere nasjonale og internasjonale analyserapporter, seinest OECD-rapporten, har påpekt at samhandlingen i Trøndelag ikke har vært god nok. De siste årene har det derfor vært jobbet med å styrke samhandlingen, både på landsdelsnivå, fylkesnivå og småregion-nivå. Det har skjedd gjennom å styrke etablerte eller etablering av nye samhandlingsarenaer på politisk, strategisk og operativt nivå. Det har skjedd gjennom å utvikle felles planer og regionale strategier innenfor viktige satsingsområder, gjennom å styrke nettverkene og strukturene mellom utviklingsaktørene, og gjennom å utvikle forpliktende samarbeidsavtaler med FoUinstitusjoner, virkemiddelaktører og andre sentrale samarbeidspartnere. Samarbeidet i Midt-Norge er nå inne i en brytningstid. Innenfor samferdsel, olje og gass, og regionale forskningsfond er det etablert et samarbeid mellom de tre midt-norske fylkeskommunene. Trøndelagsrådets rolle og posisjon er nå i en endringsfase. Samarbeidet 10

videreføres, men i en noe annen form der også samhandlingsprogrammet nå blir mer spisset og handlingsrettet. Samarbeid i regionråd og samarbeidskomiteer i Sør-Trøndelag er i ferd med å styrkes, spesielt i forhold til å løse tjeneste- og forvaltningsoppgaver. Men samarbeidet er også i stadig større grad i ferd med å få en utviklingsprofil. Både Fosenregionen, Værnesregionen og Orkdalsregionen står foran slike prosjekter nå, mens kommunene i Trondheimsregionen er i sluttfasen med en strategisk næringsplan og en omfattende interkommunal plan med hovedvekt på næringsarealer. Fylkeskommunen må bidra til å støtte opp om disse arenaene og sørge for at det er tette og gode koblinger mellom de overordnede planer og strategier og de utviklingsinitiativ som skjer rundt om i regionråd/samarbeidskomiteer. Kommunikasjon, dialog og tilstedeværelse Vi har store ambisjoner om å lykkes og ta posisjoner nasjonalt og internasjonalt. Vi vil at FoU-miljøene våre fortsatt skal være internasjonalt ledende og at næringslivet vårt fortsatt kan ligge i forkant i den stadig økende internasjonale konkurransen. Vi vil bidra til å utvikle våre naturgitte fortrinn i matproduksjon, og aktivitet knyttet til olje og gassutvinningen.vi vil ta i bruk de muligheter som ligger i tilknytning til kultur, reiseliv, opplevelser og kulturbasert næringsutvikling. Dette må skje innefor en bærekraftig ramme. Ambisjonen om Kreative Trøndelag er en god samlende overbygging for alle disse innsatsområdene. Kreative Trøndelag dreier seg både om å utnytte egne fortrinn og de utviklingstrender vi ser i kunnskapssamfunnet, men også om å skape et samfunn og miljøer som er attraktive og internasjonalt konkurransedyktige. Den aller viktigste forutsetning for å kunne lykkes med de krevende øvelsene som er skissert ovenfor er kommunikasjon og dialog. Internt i egen organisasjon og eksternt i partnerskapene i Trøndelag. Dette fordrer systematisk, strategisk og målrettet kommunikasjonsarbeid. Vi må sørge for at vi både har gode og forpliktende samarbeidsavtaler, de riktige samarbeidsarenaer og ikke minst tilstedeværelse i partnerskapet både på politisk og administrativt nivå. 3.3 Oppfølging av fylkestingets vedtak om langtidsperspektiv sak 121/07 vedrørende miljø og klimautfordringer Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt og lokalt. Klima og miljøhensyn er forsterket som nasjonalt politikkområde. Det såkalte klimaforliket i stortinget slår fast at klimaendringene er menneskeskapte, at vi må handle, at det haster og at alle må bidra. I vedtatt fylkesplan og politisk plattform er det signalisert store ambisjoner og klare målsettinger innenfor dette politikkområdet. I felles fylkesplan 2009-2012 er det vedtatt følgende mål for klimaarbeidet i Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 11

Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter I den politiske plattformen heter det at Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig utvikling og miljø, og at det skal utvikles systematiske planer for at regionen skal ta sin del av den globale dugnaden. Blant de tiltakene som nevnes finner vi: Fylkeskommunen skal vedta en klima- og energiplan senest innen 2009. Fylkeskommunen tar også initiativ til få med alle kommuner i Sør-Trøndelag i en felles plan for å redusere de samlede klimagassutslippene i Sør-Trøndelag og i den enkelte kommune med minst 30% innen 2020. Fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel og skal ha en høyere ambisjon for sin egen virksomhet. Det skal derfor utredes om det er mulig å redusere utslippene med 50% fra fylkeskommunens virksomheter innen 2020. Nye utbygginger av vindkraft eller små vannkraftprosjekter må skje innenfor rammene av fylkesplaner som ivaretar viktige naturvernhensyn. Fylkeskommunen vil legge særlig vekt på offshore vindkraft (havmøller) siden det er mindre naturinngrep knyttet til disse. Klima- og energiplanene skal stimulere til avvikling av all bruk av oljefyring innen 2020, fylkeskommunen skal gå foran i dette arbeidet. Her og vil nær- og fjernvarmeanlegg basert på bioenergi kunne erstatte oljefyring og elektrisk oppvarming. Veksten i energiforbruket i regionen skal dekkes uten nye klimautslipp Regional plan for klima og energi Et av de viktigste verktøyene i arbeidet med å nå disse ambisiøse målsettingene er den regionale planen for klima og energi. Planarbeidet har pågått i hele 2009, og et bredt partnerskap og alle fylkets kommuner har deltatt. Klima og energiplanen blir vedtatt i desember 2009, og vil bli fulgt opp med konkrete og målrettede handlingsplaner innenfor de ulike satsingsområdene. Arbeidet med klima- og andre miljøutfordringer skal ha et sterkt fokus i planperioden. Ett viktig element ved jobbingen med klimaproblematikken i Sør-Trøndelag er arbeidet kommunene gjør med klima- og energiplanene. Det vil gjennom prosjektet bli kartlagt hvilke kommuner som har/utarbeider/skal utarbeide klima og energiplan. Målsettingene blir imidlertid fulgt opp på mange ulike nivå. På den del områder som for eksempel de ambisiøse klimakuttene - er det naturlig å samarbeid med det brede partnerskapet i regionen. På andre områder som satsing innenfor fornybar energi vil FoU-miljøene og regionalt næringsliv ta den sentrale rollen. Her har Trondheim styrket sin posisjon betraktelig de siste årene. Blant annet ved at NTNU/Sintef nå er tildelt rollen som nav for CO2- forskningen i Europa, og at NTNU/Sintef er involvert i seks av de åtte nye sentrene for miljøvennlige energi (FME). Fylkeskommunens arbeid med klimamålene Fylkeskommunen har ulike virkemidler for å arbeide med klimamålene, og hovedtyngden av arbeidet for å oppfylle ambisjonene i den politiske plattformen skjer innenfor samferdsels- og opplæringsområdet. Fylkeskommunen er f eks tungt inne i arbeidet med Miljøpakke Trondheim. Viktige mål i Miljøpakken er bla å: 12

- Redusere CO2-utslippene fra transport i Trondheim med minst 20% innen 2018 i forhold til 2008-nivå. - Øke andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) til 50 % av alle turer innen 2018 (fra 42% i 2008). Andelen reiser med privatbil skal reduseres til 50% innen 2018 (fra dagens 58%), og en vesentlig del av bilreisene skal foretas med biler med lavt utslipp. Det er videre satt miljømål i anbudsutlysningen av kollektivtrafikk i Trondheim. Innen videregående opplæring er skal miljø og bærekraft vektlegges i arbeidet med Skolebruksplan 3. Av planens viktige målsettinger er skolebygg som har en arealeffektiv bruk av bygningsmassen med hensyn til FDV kostnader. Strengere energikrav enn bygningsforskriftene legges til grunn i prosjekteringen av de nye skolebyggene. God planlegging av infrastruktur og utbyggingsmønster er at annet område som det arbeides med. Et spredt utbyggingsmønster gir høyere energibruk og mer utslipp enn et tettere mønster knyttet til kollektivårer. For å få mer fornybar energi trenger vi å avklare betydelige arealer, enten det er til vannkraft, vindkraft eller overføringsledninger. I følge plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede kommunene og andre aktører i hva som kan være hensiktsmessige løsninger og framgangmåter. Fylkeskommunen jobber også med klima- og miljøspørsmål på en rekke andre arenaer, som Klimaråd underveis klimabussen. Prosjektet ble startet opp våren 2009 etter initiativ fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen og har 21 samarbeidspartnere som ved hjelp av en spesialdesignet hybridbuss fra Volvo har rullet ut til kommunene med faktakunnskap og klimaråd. Selv om det er igangsatt et betydelig arbeid, både i partnerskap eksternt, og i konkrete miljøtiltak internt, er det en kjensgjerning at målsettingene er ambisiøse og krevende, og at det fordrer både betydelige ressurser og et systematisk arbeid over tid for å innfri de ambisiøse politiske målene som er nedfelt i Felles fylkesplan, i politisk plattform og også på nasjonalt nivå. 3.4 Styringsutfordringer Økonomiske utfordringer Status Inntektsutviklingen de senere årene har vært god, spesielt for 2006 hvor kommunesektoren fikk et løft. For 2007 og 2008 er nivået om lag opprettholdt, mens ligger an til en styrking i 2009, spesielt pga av ekstra tilførsler via ekstramidler finansreformen, og bedre skatteutvikling enn forutsatt. Balansen ved utgangen av 2008 er likevel noe svekket, og disposisjonsfondet er redusert i forhold til inngangen til 2008, og det er budsjettert med ytterligere bruk av disposisjonsfondet i 2009 slik at fondet ved utgangen av 2009 er redusert. 13

Usikkerhet i 2009 med virkninger inn i planperioden For 2009 anslås det nok en gang et merforbruk på kollektivfeltet. Det kan pr dato synes som om fylkeskommunen har underbudsjettert utgiftene noe på dette området, spesielt pga ingen takstendring samt sterk økt oljepris i 2008 med virkninger inn i 2009. Det forventes en merutgift på om lag 33 mill kr. Disse merutgiftene vil få virkning inn i 2010. Utsikter for 2010-13 For 2010 gis det en reell økning av frie inntekter på om lag 40 mill kr, som er tilsvarende veksten i 2009. Inntektsveksten i 2010 er imidlertid stor, knappe 500 mill kr, noe som skyldes forvaltningsreformen. Et eksakt anslag på netto realeffekt er derfor vanskeligere å gi enn vanlig da det er større usikkerhet enn vanlig mht hvordan faktiske kostnadskonsekvenser av ny aktivitet blir. Ved siden av utfordringen på kollektivtrafikkområdet er det et klart press og forventninger om en styrking av de fleste driftsområdene. Fylkeskommunen blir utsatt for et spesielt press på kulturområdet, hvor staten har økt sine bevilgninger vesentlig, og forventer at fylkeskommunen følger opp. Kollektivområdet må imidlertid finansieres i en overgangsperioden inntil en får gjennomført anbud eller andre kostnadseffektiviserende tiltak. Dette arbeidet startes opp i 2010 gjennom etablering av et eget administrasjonsselskap for kollektivtrafikken og anbudsutsetting av deler av bytrafikken. Det er videre et betydelig etterslep på standarden på både bygg og fylkesveger. Det er en hovedutfordring å kunne gjennomføre en oppgradering av bygg og veger slik at disse tilfredsstiller lovens krav etter miljørettet helsevern samt oppretting av etterslep i vedlikeholdet. Arbeidet er i gang for fullt i 2010 gjennom skolebruksplan 3, og på vegsida gjennom styrking av både vedlikehold og investeringer Det er etter fylkesrådmannens vurdering ikke enkelt å omdisponere fra nåværende nivåer på driftsbudsjettene til nye kapitalutgifter. På alle driftsområdene oppleves dagens rammer som stramme, og langt under forventningene på de enkelte sektorer. Det siste gjelder også regional utviklingsinnsats og kulturstøtte. Det er derfor vanskelig å kunne tilrå en omfordeling En avsetning av økte inntekter til investeringsfond vil gjøre det mulig å gjennomføre større investeringer eller få mindre kapitalkostnader enn det en elles ville ha fått. Bruk av økte inntekter i en overgangsperiode til varige driftsutgifter vil være å skyve en vanskelig tilpasning foran seg. Gjeld og renter Sør Trondelag fylkeskommune har fortsatt en av de høyeste gjeldsbelastninger blant fylkeskommune. Gjelden var ved utgangen av 2008 på 1878 mill kr og den øker i 2009 slik at gjelden ved inngangen til 2010 blir på ca 2 mrd. kr. I 2010 legger det an til en økning på nye vel 300 mill kr i og med at investeringsaktiviteten på skoleutbygging blir så stor. Veksten fortsetter i 2011 og 12, slik at gjelden ved utgangen av 2013 vil være om lag 2,5 mrd. kr. Deler av denne gjelden er imidlertid knyttet til selvfinansierende investeringer, anslagsvis 25%, noe som innebærer at det har foreligget innsparingsmuligheter i driften knyttet til disse investeringen, for eksempel gjennom bortfall av leieutgifter, mindre arealbruk eller lignende. 14

Som følge av denne veksten blir tilgjengelige midler til drift redusert, og en på påregne innstramminger i drifta. Renteutviklingen gir en positiv virkning på tilgjengelige midler for drift, men vi er utsatt for svingninger i rentemarkedet. Ifølge gjeldende finansstrategi skal vi låne kort i markedet for å kunne ta del i gevinsten av lave renter i perioder. Denne strategien er i ferd med å bli fullt implementert i 2009, og arbeidet med å bygge opp et rentebufferfond starter i 2009 pga av uvanlig lave renter. Vi er imidlertid avhengig av lave renter over en viss tid for å kunne bygge opp et bufferfond av akseptabel størrelse. Konklusjon i utfordringsdokumentet Fylkesrådmannen anbefalte i utfordringsdokumentet følgende grep for å sikre økonomisk handlefrihet: Utgiftene i kollektivtrafikken forutsettes redusert med 35 mill fra 2012 Avsetning til drift og investeringer på gjennomsnittlig 20 mill/år Reduksjon av driftskostnadene gjennom effektivisering i perioden Reduserte FDV-kostnader for å finansiere investeringer i Skolebruksplan 3 Gjennomføre strukturendringer innenfor tannhelsetjenesten Unngå overskridelser på byggeprosjekter Kulepunkt 2 og 3 er det tatt høyde for i forslaget. Avsetningene er på vel 20 mill kr, og det er tatt grep for å reduser driftsutgiftene, bl.a. på opplæring, sentraladministrative enheter inkl politikk. Når det gjelder tannhelse er det tatt grep for å unngå at avviket i 2008 gjentar seg, og arbeidet med strukturendringer er startet opp. Fylkeskommunen skal til tross for begrenset økonomisk handlingsrom framstå som kompetent og handlingskraftig organisasjon, og det krever at ressursene prioriteres strengt. Følgende er hovedsatsingsområdene i planperioden: Utvikle fylkeskommunen til å bli en foregangsorganisasjon i klima- og miljøvennlig ressursbruk Forvalte styrking av vegsektoren både på drift og investeringer Gjennomføre nødvendig styrking og modernisering av kollektivtrafikken Utvikle evnen til å framstå som regional koordinator og pådriver for balansert regional utvikling. Rekrutteringsutfordringen Offentlig sektor generelt står foran en stor utfordring i forhold til å skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Foreløpig har det ikke slått vesentlig ut for fylkeskommunen, men en merker at søknadsmengden til enkelte stillingsgrupper, speielt tannleger, ingeniører og enkelte andre spesialister, herunder ledere, blir mindre. Finanskrisen synes ikke å ha fått vesentlig virkning på spesialiserte faggrupper. En lav rekrutteringsaktivitet de senes te årene har også ført til at alderssammensetningen har økt, og vi kan risikere å få mange som må erstattes om noen år. 15