FOR ALTA SENTRUM, REVISJON

Planbeskrivelse Arkivsak: 05/909-90 Arkivkode: PLNID 20060011 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR ALTA SENTRUM, REVISJON Innhold : 1. Bakgrunn 2 2. Planområdet 3 3. Eiendomsforhold 3 4. Planforslaget 4 4.1 Generelt 4 4.2 Planens intensjon 4 4.3 Framtidig utvikling 5 4.3 Planprinsipper 6 5. Plankart og bestemmelser 8 5.1 Byggeområder 8 5.2 Landbruksområder 14 5.3 Trafikkområder 15 5.4 Friområder 18 5.5 Fareområder 20 5.6 Spesialområder 20 5.7 Felles områder 20 5.8 Kombinerte formål 21 5.9 Fornyelsesområder 21 6. ROS-vurdering 22 7. Kostnadsoverslag 26 8. Planprosess/ høringsutt. 27 Vedlegg til planbeskrivelsen : V1. Grønnstrategi for Alta sentrum, datert 29.05.07 V2. Høydestrategi/ konvolutter, datert 29.05.07 V3. Tiltaksliste, datert 29.05.07 1. Bakgrunn 1

Reguleringsplan for Alta Sentrum som hovedhandelssenter ble vedtatt i 1995. Planen har både vært et viktig styringsinstrument for utviklingen av Alta sin nye bykjernen, samtidig som den opplagt stimulerte til ny utvikling. De rammebetingelser som ble lagt for 10-12 år siden er imidlertid dels oppfulgte, dels foreldet, og mange nye prosjekter har gjort at dagens plan ikke er tilstrekkelig. Formålet med å utarbeide en ny revidert reguleringsplan er å ha et fremtidsrettet styringsverktøy for å kunne skape et sentrumsområde som er en attraksjon i seg selv, for de lokale så vel som turister og andre besøkende. Planarbeidet ble startet opp i 2006 og det ble i den forbindelse definert en rekke premisser. For å involvere flere ulike parter og interessegrupper, og utvikle det tverrfaglige samarbeidet, i prosessen ble det nedsatt en arbeidsgruppe. En administrativ styringsgruppe bestående av rådmann, driftssjef og plan- og utviklingssjef ble også nedsatt. Arbeidsgruppa for planleggingen har bestått av: Alta næringsforening v/ Dag Arne Johannesen Alta reiselivsforum v/ Vigdis Nesse Husbanken v/ Carina Stokke Rådet for funksjonshemmede v/ Gunvald Jonas Ungdomsrådet v/ Malen S. Moe og Lene Jørgensen AK kultur v/ Jan H. Pettersen AK DU v/ Tom Frode Hansen AK PB v/ Hallgeir Strifeldt, Mari Wiborg-Jenssen og Linda Nielsen (saksbehandler) Planforslaget med tilhørende illustrasjoner er utarbeidet av Alta kommune i samarbeid med Nord Arkitekter AS. Tidsplan/ milepæler: Planforslaget har vært forvarslet ihht. plan- og bygningsloven. Innkomne merknader i forbindelse med varsling er oppsummert og kommentert under pkt. 8 planprosess/ høringsuttalelser. Overordnet tidsplan/ milepæler (revidert) for planprosessen er vist i skjemaet til høyre. Tema Dato Kommunestyrevedtak 30.01.06 x Oppstart (styr.-/ arb.gr.) 21.02.06 x Forvarsel reg. plan 07.04.06 x Verksted/ oppsummering 26.09.06 x Høyde/ volum og boligutredn. 03.10.06 x HMPU, prinsippdokument 16.10.06 x Utarbeidelse av skisseplan 20.12.06 x Infomøter ANF - Rådet for funksjonshemmede 14.02. 07 16.02.07 x x Utarbeidelse av planforslag Feb-mai 07 x HMPU, offentlig ettersyn 11.06.07 Offentlig ettersyn Jun-Aug 2

2. Planområdet Det aktuelle planområdet er lokalisert sentralt i Alta mellom de to historiske sentrumsområdene, Bossekop og Elvebakken. Regulering og utbygging av området ble påbegynt på 70-tallet og det var i første omgang utlagt som industriområde. Utviklingen i retning av handelssenter tok fart med planen som ble vedtatt i 1995. Området avgrenses av morenelandskap og terrengformasjoner mot sør, øst og vest. Atkomst til sentrum skjer fra hovedvei E6, som er områdets nordlige avgrensning. Aronnesveien er kjøreveiforbindelsen mellom de lavereliggende landbruksområdene, og elvelandskapet, på Aronnes og toppen av moreneryggen. Planområdet utgjør et samlet areal på om lag 821 dekar. 3. Eierforhold Planområdet omfatter både privat-, kommunal- og statseid areal. Enkelte av tiltakene som er definert under pkt. 7 Kostnadsoverslag, samt vedlegg 3 kan medføre behov for eksprospriasjon av privat eiendom. Pkt. 3 og 7 innarbeides i planforslaget innen vedtak. 3

4. Planforslaget 4.1 Generelt Planforslaget omfatter reguleringskart, bestemmelser og planbeskrivelse som til sammen gir en beskrivelse av den ønskede utviklingen på Alta sentrum. Planrevisjonen omfatter en rekke tiltak som er innarbeidet i bestemmelser og planbeskrivelse (se også V3). Gjennomførsel av tiltakene er prioritert og søkt forankret i planen gjennom bruk av rekkefølgebestemmelser. I forbindelse med planrevisjonen er det vurdert at det ikke er behov for konsekvensutredning (se også pkt. 6.1). Dette med bakgrunn i at det er eksisterende handelsområde og at det gjennomføres en rekke undersøkelser som en del av planprosessen. 4.2 Framtidig utvikling Alta by vokser fortsatt og utvikllingen på sentrum er de seneste årene gått fort. Dersom denne tendense fortsetter anslår administrasjonen at det sentrale sentrumsområdet vil være utbygd innenfor en periode på 20-30 år. Det vil være hensiktsmessig i et kortsiktig så vel som et langsiktig perspektiv å gjøre noen helhetlige vurderinger av hvilken retning man skal utvikle sentrumsområdet. Dersom man skulle utvikle byen nedover mot Aronnes vil det innebære nedbygging av verdifull landbruksjord samt utbygging av ny infrastruktur. Ved en utvikling innover Midtbakken vil deler av den eldre bygningsmassen kunne saneres og gi plass til nybygg. Eventuelle utbedringer av eksisterende infrastruktur vil ikke bety en økning av samlet infrastruktur. Det vurderes derfor som mest aktuelt å bygge byen innover og fortette/ utvikle i retning Bossekop og Skaialuft. en slik utvikling vil samtidig være med på å binde sentrum sammen med Bossekop og Skaialuft og man vil kunne arbeide videre med byens kontakt med fjorden. Framtidig utviklingsretning for Alta sentrum 4

4.3 Planens intensjon Formål med planen er å legge til rette for utvikling av Alta sentrum som regionssenter for Vest-Finnmark. (kfr. kommuneplanens sammfunnsdel, delmål 5.2) Prioriterte prinsipper for revisjon av sentrumsplanen: 1. Nordlysbyen Profilering av Alta som Nordlysbyen regionalt, nasjonalt og internasjonalt vil styrke rollen som regionssenter og trekke turister nordpå. Utviklingen av en arkitektonisk profil for Nordlysbyen Alta, samt et overordnet fokus på Nordlysbyen, og kvalitetene i nord, må derfor prioriteres høyt. 2. Plan for utearealer/ grøntstruktur Det må sikres gode offentlige utearealer for alle og en helhetlig grønnstrategi vil være viktig for å sikre et godt sentrumsmiljø. Grønnstrategi og sikring av utearealer generelt vil danne grunnlag for en utbygging på og utvikling av sentrumsområdet. 3. Boligstrategi Tilrettelegging for byboliger med gode bokvaliteter vil være en være med på å gjøre sentrum mer levende utenom butikkenes åpningstid. Det vil være viktig å legge til rette for forskjellige typologier og boligstørrelser for å sikre en variert befolkningssammensetning i sentrumsområdet. 4. Infrastruktur Tilrettelegging av infrastruktur over og under bakken er vesentlig for å sikre atkomst og kommunikasjon. Sentrumsområdet må planlegges for trafikksikker samhandling mellom biltrafikk og myke trafikanter, og må tilrettelegges for en framtidig satsning i retning av kollektiv transport. 5

4.2 Planprinsipper Denne delen forklarer planens intensjon og innhold. Diagrammene synliggjør de overordnede grepene som legges til grunn for utvikling av Alta sentrum. Dette er tema som er viktig for helheten og som lett forsvinner i reguleringsplankartets formålsgrenser. 4.2.1 Sentrum i sentrum Sentrum inndeles i en rekke overordnede delområder som utvikles med forskjellig type bebyggelsesstruktur/ parametre: (A) Kvartalsområdet (B) Byområdet (C) Randsoneområdet (D) Helsesenterområdet (E) Høgskoleområdet Det vises også til pkt. 5.1.2 4.2.2 Grøntstruktur Det etableres grønne korridorer til og fra sentrumsområdet, og det offentlige rom utvikles med utgangspunkt i en helhetlig grøntstrategi. Strategien skal være med på å sikre tilgang til turstier, og andre grøntarealer, og utsyn fra sentrumsområdet. Det vises også til V1 - grøntstrategi 6

Eksempel på utforming som ivaretar hensyn til offentlige utearealer 4.2.3 Bygningshøyder Utvikling av Alta sentrum som Nordlysbyen betyr at bygningshøyden må ses i sammenheng med solvinkler og tilliggende offentlige utearealer. Maksimale bygningshøydene som definert i sentrumsplanen vil være gjeldende for alle plan- og byggeprosjekter innenfor planområdet. Maksimal tomteutnyttelse er definert i plankart og bestemmelser. Det vises også V2 - høydestrategi Eksempel på høydekonvolutt 4.2.4 Infrastruktur og parkering Hovedveisystemene gjennom Alta sentrum utgjøres av Bjørn Wirkolas vei, Markveien og Løkkeveien. Kvartalsstrukturen serviseres fra dette veinettet gjennom eksisterende og planlagte parkeringsarealer/ -hus. Innenfor planområdet legges det til rette for parkering under bakkenivå og/eller i parkeringshus. Parkeringsarealer på bakkenivå vil innenfor kvartalsområdet tilrettelegges som fleksible arenaer for offisielle og mindre formelle arrangementer. Det vises også til pkt. 5.3 4.2.5 Gangveier og snarveier Området innenfor kvartalsstrukturen tilrettelegges i høy grad for myke trafikanter, og dagens gågatesystem utvides. Det legges til rette for planfri kryssing av stats- og fylkesvei i form av gangbru og tunnel langs E6. Videre vil kryssing i tunnel under framtidig avlastningsvei sikre tilgang for myke trafikanter til Prestegårdsveien. Etablering av gang- og sykkelvei til Aronnes kan etableres ved høgskolen eller kraflagets anlegg. Det tillates varelevering innenfor områder som er definert i pkt. 5.3.2 7 Det vises også til pkt. 5.3

5. Plankart og bestemmelser 5.1 Byggeområder 5.1.1 Generelt Bebyggelsen innenfor sentrumsområdet utgjør en viktig del av Nordlysbyen Alta og vil fremover kunne bli en attraksjon i seg selv. Utvikling av den arkitektoniske profil må prioriteres i forbindelse med utbygging, ombygging og tilbygg, og det vil også fremover være krav til sivilarkitekt, tiltaksklasse 2, innenfor sentrumsområdet. For å sikre areal til lager og/ eller parkering vil det fortsatt være krav til kjeller innenfor sentrumsområdet. 5.1.2 Delområder Sentrum inndeles i en rekke overordnede delområder som utvikles med forskjellig type bebyggelsesstruktur/ karakter. Bestemmelser og plankart definerer prinsipper for utbygging i de enkelte områdene ytterligere: Delområde (A) Kvartalsområdet Bygninger skal utformes som karrébebyggelse ihht. byggelinjer angitt i kartet. Bygningene inntrekkes/ tilpasses for å tilgodese offentlige og private utearealer. Det tilrettelegges i hovedsak for nærings- og kontorvirksomhet. Boliger innenfor kvartalsområdet må etableres på de vilkår som bylivet medfører av aktiviteter, uteliv og liknende. Boligandelen må ikke overstige 30% av det samlede bruksarealet. Private og felles utearealer plasseres på takflaten. (B) Byområdet Bygninger skal utformes slik de er med på å danne gaterom mot hovedinfrastruktur og viktige byrom. Bygningene inntrekkes/ tilpasses for å tilgodese offentlige og private utearealer. Det tilrettelegges for nærings- og kontorvirksomhet samt offentlige formål i områdene nærmest E6. Der ikke annet er angitt må boligandelen ikke overstige 60% av det samlede bruksarealet. Felles utearealer kan lokaliseres på takflaten, men må legges på bakkenivå der det er mulig. Prinsipp/ karakter 8

(C) Randsoneområdet Bygninger skal utformes som delvis åpen bebyggelse som er med på å skjerme sentrum for vind. Det tilrettelegges for næringsvirksomhet i første etasje langs gater og hovedatkomster. Næring innenfor randsoneområdet må etableres på boligenes vilkår med et minimum av støy-, støv- eller annen forurensning. I områder med kombinerte formål må boligandelen ikke overstige 90% av det samlede bruksarealet. Felles utearealer skal lokaliseres på bakkenivå der det er mulig, men kan legges på takflaten. (D) Helsesenterområdet Bygninger skal utformes slik de er med på å danne gaterom mot hovedinfrastrukturen i vest og sør. Mot nord og øst skal bebyggelsen flettes sammen med grøntstrukturen i høgskoleområdet. Det kan tilrettelegges for boliger med særlig pleiebehov tilknyttet helse- og sosialsektoren innenfor området. Boligandelen må ikke overstige 20% av det samlede bruksarealet. Felles utearealer må i hovedsak legges på bakkenivå. (E) Høgskoleområdet Bygninger skal utformes som delvis åpen bebyggelse som flettes sammen med de grønne områdene. Det kan legges til rette for næringsvirksomhet langs hovedatkomst. Næring innenfor høgskoleområdet må etableres på vilkårene til boliger og studiemiljø med et minimum av støy-, støv- eller annen forurensning. Næringsandelen må ikke overstige 20% av det samlede bruksarealet. Felles utearealer må i hovedsak legges på bakkenivå. 5.1.3 Krav til bebyggelsesplan Der det er krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan skal planen omfatte minimum en eiendom innenfor området, og forholdet til øvrige eiendommer innenfor (og i nær tilknytning til) området må visualiseres og innarbeides i plandokumentene. Ved mindre tilbygg til og/ eller ominnredning av eksisterende bygg kan kravet omgås dersom det ikke strider vesentlig mot formål og prinsipper i reguleringsplanen. Det må generelt gjøres helhetlige vurderinger av hvilke problemstillinger som er vesentlig for det aktuelle bebyggelsesplanområde, herunder eksempelvis utearealer, veier og atkomstarealer, parkering (privat- og/ eller kundeparkering), varelevering, søppelhåndtering 9

m.m. I forbindelse med tilrettelegging for bolig vil ute-/ lekearealer (private, felles og offentlige) være særlig viktige å fokusere på (det vises til V1 samt til bestemmelsene 3.1.6 og 3.2.1). Det må innleveres sol-/ skyggestudier i forbindelse med utarbeidelse av bebyggelsesplan. (Det vises til V2) Ved fortetting/ endring av utnyttelsesgrad innenfor planområdet er det også krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan. 5.1.4 Stedlig vegetasjon Stedlig vegetasjon skal framstå i mest mulig opprinnelig form etter utbygging og ved opparbeiding av friområder skal det tas utgangspunkt i eksisterende vegetasjon. I visse områder må innmåling av særlig verdifulle trær og/ eller inngjerding vurderes. Det vises dessuten til V1, grøntstrategi for Alta sentrum, samt planbeskrivelsens pkt. 5.4, offentlige friområder 5.1.5 Byggeskikk Bygninger og omgivelser skal gis en god utforming som er med på å gjøre Alta sentrum til et godt sted å oppholde seg og å bo. Store volumer og fasader må derfor brytes opp og det må generelt legges til rette for en variasjon i plan og fasade for å redusere massivvirkningen av større bygg. For å minske antallet av døde gater som ikke bidrar til et aktivt byliv skal fasader i minst mulig grad fremstå som lukkede. Tilrettelegging for innganger for hver 20 meter langs viktige gateløp og offentlige byrom vil være med på å sikre bylivet. Sentrumsbebyggelsen skal gis en bearbeiding som er er tilpasset den arkitektoniske profil; Nordlysbyen. I denne sammenheng vil tak og takflate også være en viktig fasade. For å sikre en helhetlig opparbeiding utarbeides det en designmanual for sentrumsområdet. Bygninger samt ute- og trafikkarealer må gis en bymessig utforming med utgangspunkt i designmanualen (se også V3) mht. materialbruk, beplantning, byromsinventar m.m. Bebyggelse innenfor planområdet må ha innslag av stedbundne materialer, som skifer og tre, og/ eller med innslag av tegl. I offentlige bygninger og andre større bygg bør det legges til rette for kunstnerisk utsmykking. Utsmykkingen kan være et eget kunstverk som plasseres i, på eller ved bygningen, eller det kan inngå som en del av selve bygningsmassen. I et byområde danner bygningene vegger i det offentlige rommet. Noen vegger/ fasader (strek) er viktigere enn andre (eksempelvis gågata) og noen hjørner/ punkter (punkt) og områder (flate) er viktigere for orientering og markering. Nedenstående diagram viser punkter/ områder der utforming må vektlegges i særlig grad. Påbudte byggelinjer samt byggegrenser vil sikre at det dannes gaterom også der det ikke er definert i nedenstående diagram. 10

Byggeskikk Diagram over områder der utforming av bygning/ fasade vektlegges særskilt. Innenfor sentrumsområdet vil det fortsatt være krav til sivilarkitekt, tiltaksklasse 2, og det må for alle plan og byggeprosjekter innleveres en estetisk redegjørelse i henhold til kommunedelplan for Alta by 2.1.1. 5.1.6 Universell utforming Sentrum skal utformes på en måte som sikrer tilgjengelighet for alle, og tilrettelegging for funksjonshemmede skal ha en utforming som gjør at de inngår i den visuelle helheten. For å sikre fysisk tilrettelegging i forbindelse med byggeprosjekter (offentlige og private), herunder også opparbeiding av uterom og liknende, skal rådet for funksjonshemmede gis anledning til å komme med innspill og konkrete løsningsforslag. Det skal sikres parkeringsplasser for funksjonshemmede i tilknytning til byggeområder innenfor sentrumsområdet. Lokalisering av disse må ses i sammenheng med viktige inngangspartier samt logiske gangveier/ -linjer. Det må vurderes å lage en vedlikeholdsplan for sentrumsområdet som også omhandler vintervedlikehold og i den sammenheng universell utforming. Designmanualen skal ta for seg utforming av offentlige bygninger, grøntområder og uterom samt tilhørende byromsinventar og belysning. Rådet for funksjonshemmede skal involveres i utarbeidelsen av designmanualen på lik linje med kommunale og private instanser som ivaretar drift og vedlikehold på sentrum. Dette for å sikre at universell utforming også blir en del av den estetiske helheten. 5.1.7 Energi og miljø Alta sentrum som regionssenter for Finnmark vil være et forbilde for mange, og utbyggingen i sentrumsområdet må skje i tråd med utviklingen på energi- og miljøområdet. De nye tekniske forskriftene vil derfor bli gjort gjeldende for alle nye tiltak i sentrumsområdet. Kommunen ønsker videre at sentrumområdet skal kunne være et eksempelvindu for lavenergi- og passivhusprosjekter og oppfordrer til at så vel nye som eksisterende prosjekter legges til rette for større energieffektivitet. 11

Det legges til rette for fjernvarme innenfor sentrumsområdet og med en fortetting som skissert vil det være et stort potensiale i etableringen av fernvarmeanlegg. Det vil være viktig å stille krav til anleggets fysiske utforming så vel som utslippsmengden. Dette med bakgrunn i anleggets sentrale plassering og ønsket om å minske de negative effektene fra et slikt anlegg mest mulig. Begge deler er søkt ivaretatt gjennom bestemmelsene. 5.1.8 Boligsosial handlingsplan for Alta kommune Innenfor områder avsatt til boligformål kan det kreves tilrettelagt for en andel boliger/ tiltak for brukere med spesielle behov, kfr. boligsosial handlingsplan, (tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk i Alta kommune). I denne sammenheng gis kommunen opsjon på kjøp av en andel boliger i områder der det tilrettelegges for bolig. Det tas utgangspunkt i tilrettelegging for følgende grupper i områder som angitt nedenfor: Boliger for psykisk utviklingshemmede: Boliger for fysisk funksjonshemmede: Omsorgsboliger for rusmisbrukere: Ettervernsboliger for rusmisbrukere: KB5, KB10, KF4, KA1, KB7-9, KC1-3, KF1-4 KC6 KC5 5.1.9 Boliger Det legges til rette for om lag 2000 nye boenheter innenfor sentrumsområdet (inkl. boliger kfr. pkt. 5.1.7). Andelen av boliger ifht. næring vil være størst i randsoneområdene, mens det innenfor kvartalsstrukturen vil være størst andel av forretnings- og kontorareal. I randsoneområdene vil bebyggelsesstrukturen være mer åpen med tilgang til offentlige og felles utearealer på bakkenivå. Innenfor kvartalsområdet vil det i høyere grad bli tilrettelagt for felles utearealer på tak samt bruk av offentlige uterom og parker. En slik variasjon i boligtyper vil være med på å sikre en variert befolkningssammensetning i og rundt sentrum. Uteoppholdsarealene skal generelt utformes med en mer urban karakter og med andre kvaliteter enn tradisjonelle lekeområder man finner utenfor sentrum. Eksempelvis kan byromsinventar og skulpturer tilføre kvaliteter og oppholds-/ lekemuligheter til et byrom. Boliger Diagram over områder der det tilrettelegges for boligformål. I områdene O2 og O3 (lys gul) tillates innslag av boliger kfr. bestemmelsene. 12

5.1.10 Næring og kontor Innenfor sentrumsområdet legges det til rette for om lag 167.000 m2 med nærings-/ kontorareal. Konsentrasjonen av næringsareal vil være størst innenfor kvartalsområdet og en utvidelse av gågatesystemet vil på sikt skape et attraktivt netverk av større og mindre handelsgater. Langs gater og hovedatkomster i delområdene B og C skal arealene i første etasje legges til rette for forretningslokaler. Langs hovedatkomster innenfor områdene D og E kan det legges til rette for, eller utvikling i retning av, næringsvirksomhet i første etasje. Bebyggelse med næringsvirksomhet skal henvende innganger, utstillingsvinduer, skilt m.m. mot hovedatkomster, gågater, og/ eller torg. I forbindelse med utvikling av næringsarealene på sentrum vil problemstillinger som varelevering og logistikk (se også pkt 5.3.2), kundeinnganger og parkering/ logistikk samt søppelhåndtering være viktige problemstillinger. Næring Diagram over områder der det tilrettelegges for nærings- og kontorformål. I områdene KA1-KA2 og F1-F3 (mørk blå) legges det ikke til rette for kontorformål. I områdene O1-O2, KC1- KC2 og KF2-KF3 (lys blå) tillates innslag av næring og/ eller kontorer kfr. bestemmelsene. 5.1.11 Kultur og offentlige formål For å få til en helhetlig utvikling av sentrum vil tilrettelegging for en rekke offentlige institusjoner/ funksjoner for framtidig bruk være viktig. Nedenstående areal settes derfor av innenfor sentrumsplanområdet: Barnehage: Det skal settes av areal til en 4-avdelings bybarnehage innenfor område KF2 der det legges til rette for at barnehagen kan benytte seg av ute- og lekearealer i og nær sentrum. Det skal derfor legges vekt på utformingen av innearealer og legges til rette for et minimum av uteareal i direkte tilknytning til barnehagens lokaler. Kulturarena: Innenfor område KE1 legges det til rette for etablering av en kulturarena som et supplement til de tilbuddene som er i dag (kultursalen, utesteder m.m.). Arenaen kan kombineres med annen kulturaktivitet som eksempelvis kulturskole eller dansestudio i tillegg til kontor- og forretningsarealer. Arealerne på bakkenivå må orientere seg mot 13

sentrumsparken (OP1) og omkringliggende gater, og området må gis en utforming som muliggjør sambruk mellom arealene ute og inne. Kino/ kulturarena (KE2): Det legges til rette for kino og kulturarena i regi av studentsamskipnaden innenfor KE2. Arealerne på bakkenivå må orientere seg mot gågate TC1 og gis en god utforming der det oppleves som trygt å ferdes. Galleri/ museum (KE3) Innenfor område KE3 kan det etableres mindre kulturarenaer som eksempelvis galleri og/ eller museum i tillegg til forretnings- og kontorarealer. Innenfor området vil det videre være mulighet for tilrettelegging av frontareal/ inngangssone til aktivitetskorridor TD1. Det legges til rette for etablering av offentlig toalett i det samme området. Arealerne på bakkenivå må orientere seg mot gågate, torg og omkringliggende gater, og må gis en utforming som muliggjør sambruk mellom arealene ute og inne. Kultur og offentlige formål Diagram over områder der det tilrettelegges for offentlige formål. Høgskolen (O4-6): Innenfor områdene O4-O6 legges det til rette for utvidelse av høgskolen. I områdene KC2-KC5 kan det etableres utvidelse til høgskolen, eller andre høgskole-/ forskningsrelaterte funksjoner, i tillegg til studentboliger. Se også pkt. 5.1.2. Helsesenter (O2-3): Det legges til rette for mulig framtidig utvidelse av helsesenteret innenfor områdene O2-O3. Innenfor områdene åpnes det også for muligheten til å etablere boliger tilknyttet helse- og sosialsektoren og/ eller i henhold til boligsosial handlingsplan. Hermed forstås i særlig grad tilrettelegging for brukere med pleie- eller tilsynsbehov som helt eller delvis har tilknytning til helsesenteret. Det vil i forbindelse med utvidelse og fortetting være aktuelt å legge parkeringsarealene under bakken (evt. i parkeringshus) og det stilles krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan med henblikk på å få en helhetlig plan for utvikling av områdene. I denne sammenheng vil etablering av bebyggelse langs Markveien også være aktuelt og vil være med på å skape gaterom 5.2 Landbruksområder Område L1 oppretholdes som landbruksområde med beitemark og mulighet for enkel tilrettelegging for ridesportsaktiviteter. Det åpnes for at man i vintersesongen kan anvende 14

området til skilek, hundekjøring og andre vinteraktiviteter, herunder også atkomstsone for all-aktivitetsløype og årlige arrangementer som Finnmarksløpet. Planlegging og tilrettelegging av aktiviteter må skje i samråd med hjemmelshavere og brukere av området. 5.3. Offentlige trafikkområder 5.3.1 Generelt Offentlige trafikk- og friområder skal generelt gis en god utforming og legges til rette for fleksibel bruk med byromsinventar som tilgodeser dette. For å få til en helhetlig utforming av sentrumsområdet må det utarbeides en designmanual for hvilken type byromsinventar, belegg, belysning, skilting m.m. som skal brukes hvor. Med en stor andel privat utbygging av offentlige områder vil designmanualen være et godt grunnlag for å videreformidle opparbeidelsesstandard og utforming til utbyggerne. Det vises dessuten til V3. I forbindelse med planlegging og opparbeiding av trafikkområder må det gjøres særskilte vurderinger av hvordan trafikksikkerhet og utrykningskjørsel ivaretas. Videre må det i forbindelse med tiltak som etablering av gangbru/ -tunnel vurderes om det skal stilles særlige krav til utformingen. Det skal av estetiske så vel som hygieniske årsaker legges til rette for innebygde søppelrom innenfor sentrumsområdet. Tilrettelegging løsning med søppelsug i områder med bolig vil være en rasjonell og effektiv løsning for både beboere og renovasjonstjenesten. Det er imidlertid også en litt dyr løsning, og utgiftene med etablering bør derfor veies opp mot fordeler og økonomiske besparelser ved avhenting av avfall. Sentrumsområdet tilrettelegges for fjernvarmeanlegg og vannbåren varme og det vil ved alle nye tiltak bli stilt krav om tilkopling til nettet. Det er en forutsetning for ovenstående at det oppnås konsesjon for å drive fjernvarmeanlegg på sentrum. Eventuell tilrettelegging for vannbåren varme og anlegg for søppelsug må størst mulig grad samlokalisere med annen teknisk infrastruktur under bakkenivå (vann, avløp, el, tele, m.m.). Grøntstrategi for Alta sentrum (V1) legges til grunn opparbeiding av trafikkområder. Denne viser de gatene som skal ha grønt preg i utformingen. 5.3.2 Varelevering og kjøremønster Bakgrunn for utredning av nytt kjøremønster er erfaringer med og konsekvenser av den måte vareleveringen i praksis skjer i gågatesystemet i dag. Hermed forstås levering utenom godkjente varemottak, uhensiktsmessig blanding av myke trafikanter og lastebiler, ulovlig kjøring generelt samt skader i belegg på grunn av tung trafikk/ vridningsskader. Kjøremønster for varelevering skal utformes slik at trafikksikkerheten ivaretas. Det skilles mellom varelevering innenfor og utenfor gågatesystemet ( se illustrasjon s. 16). Varemottak/ leveringsområder skal merkes av og tilgang skal sikres gjennom skilting og andre tiltak og levering innenfor gågatesystemet skal skje i tidsrommet 00-11. Varelevering (se illustrasjon til høyre) skal skje innenfor avmerkede soner og ihht. anvist kjøremønster: 15

Parksenteret, Barila, Park hotell: innkjørsel fra Bjørn Wirkolas vei (TA3 via TH9/ TC15) med utkjørsel til Markveien (TA2 via TC1/ TH10). Det tillates ikke rygging i området. Kunnskapsparken, Alta tingrett samt regulert område F8: innkjørsel fra Bjørn Wirkolas vei (TA3 via TH9/ TC15) med utkjørsel til Markveien (TA2 via felles avkjørsel sør for KE2). Alfa Omega, Kjelleren, Subway, Postbanken: innkjørsel fra Løkkeveien (TA4 via TH11/ TC17) med utkjørsel til Hesteskoen (TA19). Alta storsenter: innkjørsel fra Hesteskoen (TA19) og utkjørsel til Bjørn Wirkolas vei (TA3 via TH9/ TC15) Torgehandel (TD1): innkjørsel fra Bjørn Wirkolas vei (TA3 via TH9/ TC15) til TD1 og utkjørsel til Markveien (TA2 via TC1/ TH10). I sentrumsområdet må varelevering skje til godkjent varemottak, og der flere bedrifter har til under samme tak skal det legges til rette for samlemottak som eneste punkt for varelevering. Varemottak/ leveringsområder skal merkes av og tilgang skal sikres gjennom skilting og andre tiltak. For eksisterende bedrifter i sentrumsområdet vil krav til skilting tre i kraft ved tiltak på bygningen/ i området. Det vil være aktuelt ved implementering av nytt kjøremønster å gjennomføre kontroll av kjøring og bøtelegge avvik i form av feil levering og ureglementert kjøring. For å kunne gjennomføre en slik kontroll må merking av varemottak, samt skilting og andre tiltak generelt, være på plass og det er derfor også definert som et eget tiltak under reguleringsplanen. Det vises dessuten til delutredning kjøremønster, datert 12.03.07, utarbeidet av Alta kommune v/ drift- og utbyggingssektoren. Varelevering og kjøremønster. Lys blå = gågateområdet Lys rød = varelevering/ -mottak må avklares i forbindelse med tiltak og/ eller bebyggelsesplan Varelevering/ -mottak: 1. = Nordlysbadet, KD8. 2. = O1, F1. 3. = KD3-KD4, KB2-KB3. 4. = KD1-KD2, KE1. 5. = O5. 5.3.3 Drift og vedlikehold I sammenheng med utarbeidelse av en designmanual for sentrumsområdet må det også tas hensyn til drift og vedlikehold av arealer og installasjoner på sentrum. Opprettelse av et eget 16

sentrumskontor for drift og vedlikehold er tidligere blitt diskutert samt at brukerbetaling fra næringsdrivende på sentrum kan være aktuelt. Bakgrunnen er å kvalitetssikre drift- og vedlikeholdsarbeidet slik feil og mangler kan bli rettet opp raskest mulig i henhold til en konkret vedlikeholdsplan. Det vil være hensiktsmessig å utarbeide en vedlikeholdsplan for sentrum uavhengig av om det opprettes en egen enhet for drift- og vedlikehold i sentrumsområdet. I en slik plan vil det eksempelvis være mulig å definere at en ødelagt lyspære skal skiftes ut innenfor fjorten dager etter feilen er oppdaget, eller at visse gangveier er særlig prioriterte ifht. vintervedlikehold (kfr. hensyn til universell utforming, pkt. 5.1.6). Vedlikeholdsplan for sentrum er derfor innarbeidet i tiltakslisten (det vises til V3). 5.3.4 Parkeringsplasser/ parkeringshus Det ble i sentrumsplanen fra 1995 lagt til grunn en parkeringsdekning på 50% ved et fullt utbygd sentrumsområde. Dette med henblikk på økt satsning på kollektiv transport. Med utbygging og ferdigstilling av planlagt parkeringshus på Alta sentrum i løpet av 2009 vil parkeringsdekningen for sentrum være tilnærmet 100%. Med bakgrunn i å opprettholde tidligere parkeringsdekning ved full utbygging, og dermed øke mulighetene for satsning i retning av kollektivtransport til og fra sentrumsområdet, vil parkeringsdekningen dermed være sikret i en årrekke fremover. Det legges til rette for framtidige offentlige parkeringshus, i kombinasjon med næring- og kontorvirksomhet innenfor områdene KF5 og KF6, samt i tilknytning til TA19 og KF7. Videre vil fornyelse/ utvikling av områdene O2 og O3 medføre at parkeringsarealer må lokaliseres i parkeringskjeller eller hus. Disse vil være viktig i forhold til den østligste del av sentrum samt helsesenterfunksjonene. Private og andre ikke-kommunale instanser kan stå for utbyggingen av disse parkeringshusene dersom kapasiteten måtte tilsi at det er et behov. I denne sammenheng vil bruk av utbyggingsavtale være nødvendig. Det vil være aktuelt å legge til rette for en andel kantparkering/ korttidsparkeringsplasser i deler av sentrumsområdet. Det vil være aktuelt å forbeholde enkelte områder for busser, bobiler og andre større kjøretøy, eventuelt avgrenset til høy-/ turistsesongen. Det er viktig at parkeringsarealene fordeles jevnt i sentrum og at tilgang til parkering ikke gir konkurransefordeler. Det bør fortsatt være mulig å parkere gratis perifert i Alta sentrum og det må tilrettelegges for et begrenset antall plasser i akseptabel gangavstand. Når det gjelder parkering til framtidige boligområder må egenparkering ivaretas tilsvarende i kjeller under bebyggelse og/ eller parkeringshus. Frikjøpsordningen opprettholdes, men må justeres ifht. til faktiske kostnader forbundet med opparbeiding av parkeringsplasser i p-hus eller kjeller. Det tillates i liten grad frikjøp av parkeringsplasser for bolig. Det vises dessuten til delutredning parkeringsdekning, datert 12.03.07, utarbeidet av Alta kommune v/ drift- og utbyggingssektoren. 5.3.5 Viktige offentlige trafikkområder Avlastningvei Follumsvei-Nøkkelstien (TA15-16 samt TH14). Veiforbindelsen mellom Alta sentrum og Skoleveien er tidligere blitt utredet og det vurderes som hensiktsmessig å tilrettelegge for avlastning av eksisterende infrastruktur. Veiforbindelsen TA15-16 vil videre gi god mulighet for tilrettelegging for offentlige transportmidler. 17

Gågatestrukturen (TC1-20): Dagens gågatestruktur utbygges i første omgang i retning Bossekop (TC3-8). Det legges opp til at man etter hvert kan utbygge systemet med en tverrgående gågate langs aktivitetskorridoren (TC 13-16) samt andre handlegater fortrinsvis for myke trafikanter (TC17-20). Handelstorg (TD1): Området tilrettelegges for torgehandel med fast dekke og byromsinventar etter behov. Kjørsel til og fra området er tillatt ihht. kjøremønster definert under pkt. 5.3.2. Aktivitetskorridor (TD2): Område P3 tilrettelegges som festival- og aktivitetsplass med mulighet for å bruke hele eller deler av plassen til ulike typer kulturarrangementer, utstillinger m.m. Ved detaljplanlegging av området må aktører som har interesse i å bruke området til større kultur-, festival og sportsarrangementer gis anledning til å komme med innspill og konkrete løsningsforslag. Der det er behov for konkrete fysiske tiltak i forbindelse med arrangementer må arrangør være med på finansiering av tiltaket. Kirketorg (TD3): Det legges til rette for et torg i tilknytning til kirken. Området skal i utgangspunkt fungere som snuplass for trafikk til hotell, badeland og kirke og opparbeides med fast dekke og fleksibel byromsinventar. Dette for å kunne bruke området til kulturarrangementer og liknende. Det er mulig å tilrettelegge for parkeringskjeller under torgområdet. Busterminal (KF1): innenfor område KF1 skal det tilrettelegges for busholdeplass med mulighet for flere busser å stanse samtidig. Anlegget må organiseres slik det er lett og oversiktlig å finne frem til rette buss. Innenfor området kan det dessuten legges til rette for nærings- og kontorarealer som lokaliseres i de nederste etasjene og orienteres mot det offentlige rommet. I de øvre etasjene og til dels i den sørligste del av området kan det legges til rette for bynære boliger. Gangbru (TH1-2): Det legges til rette for gangbru over E6 innenfor områdene TH1-2. Ved planlegging og opparbeiding av tiltaket skal det legges vekt på universell utforming, trafikksikkerhet og estetikk. Brua kan tilrettelegges for både gang- og sykkeltrafikk. Gangtunnel (TH3-4): Tilrettelegging for en trafikksikker forbindelse via gangtunnel til sentrum vil være med på å forenkle atkomst for myke trafikanter fra boligområdene på Midtbakken til sentrum. Planlegging innenfor områdene KD5-6 må ses i sammenheng med TH4 og det må vurderes om det er behov for en overdekt nedgang til tunnellen innenfor TH3. Gang-/ sykkelveiforbindelse (TH16-18): Innenfor områdene legges det til rette for en gangog sykkelveiforbindelse via bru og tunnel til områdene i og rundt Prestegårdsveien. Planlegging og opparbeiding av forbindelsen må ses i sammenheng med ny avlastningsvei, TA12. 5.4 Friområder 5.4.1 Generelt 18

Offentlige fri- og trafikkområder legges til rette for fleksibel bruk med byromsinventar som tilgodeser dette. For å få til en helhetlig utforming av sentrumsområdet utarbeides det en designmanual for hvilken type byromsinventar, belegg, belysning, skilting m.m. som skal brukes hvor. Med en stor andel privat utbygging av offentlige områder vil designmanualen være et godt grunnlag for å videreformidle opparbeidelsesstandard og utforming til utbyggerne. (det vises til V3) Det tas utgangspunkt i eksisterende grønne områder i og rundt Alta sentrum og opparbeides nye grønne soner etter behov (det vises til V1, grønnstrategi for Alta sentrum). Områdene tilrettelegges for allmenn ferdsel, uteopphold og kulturaktiviteter ifht. det enkelte områdes plassering. De definerte aktivitetssoner opparbeides og tilrettelegges for fleksibel bruk og utarbeiding av en designmanual for sentrumsområdet er i denne sammenheng viktig. 5.4.2 Viktige offentlige uterom Sentrumspark (OP1): Området skal gis en opparbeiding som muliggjør uformell samhandling så vel som avholdelse av offisielle arrangementer. Det tilrettelegges for en småbarnslekeplass med mulighet for variert lek og området opparbeides med en kombinasjon av fast dekke og beplantede områder. Kirkepark (OP2): Eksisterende furutrer/ vegetasjon bevares i størst mulig grad rundt kirken og det etableres en bymessig park. Det anlegges mindre stier gjennom parkområdet, der det er naturlig å gå, og sitteplasser med tilhørende innredning. Inngjerding/ avgrensning av vegetasjonsområder eller enkelttrer kan være nødvendig i parkområder så vel som i forbindelse med plass tilknyttet kirke, hotell og badeland. Det er krav om utarbeidelse av samlet bebyggelsesplan for OP2, TC3-5 og TD3. Lille torg (OP3): Området opparbeides med fast dekke i tilknytning til nærings-/ forretningsarealer med henblikk på å kunne trekke aktiviteter ut i det offentlige rommet. OP3 tilrettelegges med et mindre grøntareal som muliggjør uteopphold og samhandling. Det kan legges til rette for fontene og/ eller skulptur i området som en del av grøntarealet. Nordlysparken (OP4): OP4 legges til rette som offentlig fri-/ lekeområde. Området skal gis en bymessig utforming og opparbeiding samtidig som det tilrettelegges for ballspill og variert lek. Planlegging og opparbeiding av området må ses i sammenheng med KF2-3 med bakgrunn i offentlige ute- og lekearealer innenfor disse områdene. Området skal opparbeides som grøntareal, kfr. grøntstrategi for Alta sentrum V2, og det må derfor gjøres helhetlige vurderinger av hvordan området tilrettelegges og beplantes. Høgskolepark (OP5): Med utgangspunkt i eksisterende furuvegetasjon etableres det en park mellom bebyggelsen i Åsveien og framtidig utvidelse av høgskole (O4-6) og helsesenter (O2-3. Områdene O2-4 (samt KC1-5) organiseres generelt som et parkområde med en kombinasjon av bygninger tilknyttet helsesenteret, bygninger tilknyttet høgskolen, boliger og grønne områder (se pkt. 5.1.2). All-aktivitetsløype (A1-2): Innenfor området kan det legges til rette for atkomst for allaktivitetsløype. Trasse fra sentrum og ut i terrenget avklares gjennom en egen prosess. Det legges generelt til rette for tur- og skigåere, mens det må søkes særskilt om tillatelse for motorisert og annen ferdsel til og fra området. I perioder uten andre aktiviteter kan områdene benyttes som akebakke. By-/ nordlysløype (N): Langs randsonen fra høgskolen i øst til Aronnesveien i vest, legges det til rette for en helårsløype med utsikt over Altaelva og elvedalen. Løypen vil utgjøre en del 19

av byløpen, og det er mulig å forlenge byløypen ytterligere mot vest via Spikergjerdet. Løypetrasseen tilrettelegges med en begrenset bredde for å redusere inngrep i furutrer, vegetasjon og terreng, men vil naturligvis innebære mindre terrengjusteringer for å kunne kjøre opp løypen vinterstid. Etablering av gangbruer i deler av ravinelandskapet som en del av løypen vil også være nødvendig. Det legges til rette for utsiktspunkter der man vinterstid kan se nordlyset, det vil si med minst mulig lysforurensning. 5.5. Fareområder 5.5.1 Trafostasjoner Trafostasjoner skal i størst mulig grad integreres i ny bebyggelse. Der det ikke er mulig å integrere trafostasjonene i eksisterende eller ny bebyggelse skal stasjonene gis en utforming og funksjon (utenom trafostasjon) som er tilpasset det byrommet den befinner seg i. Det vurderes at man med fordel kan integrere funksjoner som utsiktspunkt/ -tårn, utfluktsplass og liknende i trafostasjonen såfremt hensyn til sikkerhet ivaretas. 5.6. Spesialområder 5.6.1 Fjernvarmeanlegg Innenfor området etableres fjernvarmeanlegg til forsyning av sentrumsområdet. Bygningen skal i størst mulig grad integreres i skrenten slik anlegget virker minst mulig dominerende i landskapet. Det tillates ikke lagring på utsiden av bygningen. Anlegget, herunder bygning, pipa og tilhørende utearealer, må gis en god utforming. Bygningen, og særlig pipa, skal gis en kunstnerisk utforming som harmonerer med omkringliggende bygde og naturgitte omgivelser. Ved behandling av søknad om konsesjon og/ eller utslippstillatelse må det stilles krav til utslippsmengden for å sikre at anlegget er til minst mulig sjene for sine omgivelser. 5.6.2 Klimavernsone Formål med klimavernsonen er å beskytte sentrumsområdet mot vinder fra sør. Hogst og andre inngrep i disse områdene skal derfor skje i samråd med skogbrukssjefen og/ eller plan og bygningsmyndighetene. Ved tilrettelegging for byløype/ tursti gjennom området skal det utarbeides en situasjonsplan som viser tiltak langs trasseen og en kort beskrivelse av tiltakenes omfang. 5.7 Felles områder Felles områder disponeres av spesifikke beboere/ områder som angitt i nedenstående skjema samt i bestemmelsene. Områder som er avsatt til felles formål brøytes og vedlikeholdes av beboerne som er tilknyttet de aktuelle områdene. Der dette er angitt særskilt står beboerne også for opparbeidelse av området. Innenfor bebyggelsesplanområder avsettes avkjørsler, parkeringsarealer, grøntarealer m.m. som fellesarealer med mindre annet er angitt i sentrumsplanen eller gjennom saksbehandlingen. Fellesområder gis en god utforming som ivaretar hensyn til estetikk, godt bomiljø og trafikksikkerhet. Overganger mellom ulike regulerings- og bruksformål må gis en tydelig markering. 20

Det stilles krav til at fellesområder, herunder også utearealer, skal ferdigstilles innen det kan gis brukstillatelse for tilhørende bebyggelse. I områder med krav om bebyggelsesplan innarbeides dette i rekkefølgebestemmelsene. 5.8 Kombinerte formål Generelle bestemmelser for det enkelte reguleringsformål (eksempelvis bolig ) er gjeldende for kombinerte formål med det samme underformål (det vises til bestemmelser 3.1-3.5 samt 5). Områder som er avsatt til annet kombinert formål omfatter mer enn tre reguleringsformål eller andre kombinasjoner som ikke er definert i norm for framstilling av regulerings- og bebyggelsesplaner (SOSI-standard). Det legges til rette for følgende kombinerte formål: Bolig/ forretning (KA) Bolig/ forretning/ kontor (KB) Bolig/ offentlig (KC) Forretning/ kontor (KD) Forretning/ kontor/ offentli (KE) Annet kombinert formål (KF) herunder o Bussterminal/ - holdeplass, forretnings-, kontor- og boligformål (KF1) o Forretnings-, kontor-, bolig- og offentlig formål (KF2, KF3) o Forretnings-, nærings, kontor-, bolig og offentlig formål (KF4) o Forretnings-, kontor- og trafikkformål (KF5-7) Det vises til beskrivelsene under pkt. 5.1.1-5.1.8 5.9 Fornyelsesområder Bakgrunnen for regulering til fornyelsesformål innenfor sentrumsområdet er et ønske om å legge til rette for utbygging og fortetting av eksisterende områder. Det begrunnes også i et ønske om å kunne bruke arealer som i dag brukes til parkeringsarealer på en måte som vil være mer hensiktsmessig for byområdet på sikt. Det vises dessuten til pkt. 5.3.4. 21

6. ROS-vurdering 6.1 Konsekvensutredning Det er i forbindelse med planleggingen vurdert at det ikke er behov for konsekvensutredning. Dette med bakgrunn i at det planarbeidet er en revisjon av eksisterende sentrumsplan og dermed utvikling av eksisterende struktur. Det vil i forbindelse med planarbeidet bli gjennomført en rekke undersøkelser og delutredninger, der anbefalingene vil bli innarbeidet i plandokumentene etter hvert som arbeidet ferdigstilles. Undersøkelser/ delutredninger Igangsatt (forventet) Ferdigstilt Parkeringsdekning, delutredning Jan. 07 12.03.07 Kjøremønster, delutredning Jan. 07 12.03.07 All-aktivitetsløype, delutredning Feb. 07 Okt. 07 Støyanalyse/ -vurdering Juni. 07 Okt. 07 Grunnundersøkelser April. 07 Juni. 07 6.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er foretatt en ROS-analyse i forbindelse med planleggingen. Analysen er foretatt etter Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. Potensielle risikoområder Sannsynlighet Konsekvensvurdering Trafikk - støy * * - støv Svært sannsynlig En viss fare - ulykker Mindre sannsynlig En viss fare Radon Lite sannsynlig En viss fare Ras - snøras Mindre sannsynlig En viss fare - jord-/ leirras ** ** Flom - bygnings-/ anleggsskade Usannsynlig - - ulykker/ personskade Usannsynlig - Sjø/ vann - ulykker Usannsynlig - Fareområder Lite sannsynlig En viss fare Forurensning Sannsynlig En viss fare Annet * (vurderes/ revideres etter ferdigstilte støyberegninger) ** (vurderes/ revideres etter ferdigstilte grunnundersøkelser) 22

Trafikk, støy: Risiko for støy, som følge av trafikkbelastning og andre aktiviteter i sentrumsområdet, vil bli vurdert etter ferdigstilte grunnundersøkelser. Trafikk, støv: Det vurderes som svært sannsynlig at trafikk innenfor sentrumsområdet vil være med på å generere støv som kan være til sjenanse for beboere i og andre brukere av området. Tilrettelegging av boliger er underlagt en rekke krav i forhold til både støy- og støvnivå i bolig og for utearealer og det vurderes derfor at risikoen utgjør en viss fare. Når det gjelder offentlige utearealer og liknende er det i liten grad lagt til rette for uteoppholdsarealer nært opp til sterkt trafikkerte veier. Videre vil beplantning som definert i grønnstrategien (V1) være med på å gi et bedre klima både hva angår støv og støy samt klimapåvirkninger generelt. Ovenstående vurderes som ivaretatt i bestemmelser og overordnet regelverk. Trafikk, ulykker: Trafikksikkerhet generelt - Det vil innenfor sentrumsområdet være svært sannsynlig at ulykker i forbindelse med trafikk vil finde sted. Dette vil i særlig grad gjelde krysningspunkter mellom myke trafikanter og motorkjøretøy. I planen er det derfor lagt til rette for en utbygging av det eksisterende gangveisystem med trafikksikre krysningspunkter i form av fotgjengerfelt samt markering av soner der kjøretøy beveger seg på de myke trafikanters premisser. Det legges til rette for planfri kryssing av E6 Trafikksikkerhet i boligområder - Tilrettelegging for fri- og lekeområder med nær tilknytning til nye boliger i sentrumsområdet vil være med på å minske risikoen for ulykker i boligområder. Det tilrettelegges for park-/ friområder i tilknytning til de enkelte delområdene og stilles videre krav om felles lekeareal for de minste barna. Organisering av parkeringsarealer må gis en god utforming som også ivaretar trafikksikkerhet. Hensyn til trafikksikkerhet vurderes som ivaretatt i bestemmelsene. Radon: Området ligger utenfor Alta kommunes radonkart og det vurderes som lite sannsynlig at det innenfor området vil være forekomst av radon. Ras: Snøras - Sentrumsområdet legges i stor utstrekning til rette for bebyggelse med flatt tak og det vurderes derfor bare å være en viss fare forbunndet med snøras. Risikoen for snøras vil kunne minimeres ved at stille krav til bebyggelse om sikring av tak med høy takvinkel. Jord- og leirras - Risiko for jord-/ leirras, som følge av utbygging og belastning av sentrumsområdeplatået, vil bli vurdert etter ferdigstilte grunnundersøkelser. Fareområder: Trafostasjoner - Det vurderes som lite sannsynlig at nye og eksisterende trafostasjoner vil utgjøre et vesentlig risikomoment i sentrumsplanen med bakgrunn i at det tilrettelegges for størst mulig grad av integrasjon i bygningsmassen. Utformingen av trafostasjoner er omfattet av strenge regelverk som skal sikre at det ikke er mulig for barn og andre å bryte opp anlegg og skade seg. Der trafoer ikke kan integreres i bygg legges det opp til å integrere funksjoner som utsiktspunkt/ -tårn, utfluktsplass og liknende i trafostasjonen såfremt hensyn til sikkerhet ivaretas. I denne sammenheng må fysisk tilrettelegging, eventuell strålingsfare så vel som trafoens plassering i sentrumsområdet vurderes og konsekvensen vurderes derfor som å utgjøre en viss fare. 23

Forurensning: Generelt - Det er er sannsynlig at det enkelte plasser innenfor sentrumsområdet er forurenset grunn med bakgrunn i eksisterende og tidligere industridrift. Det vurderes at forekomsten av forurensede masser, utenom det som allerede er kjent (herunder skaniatomten), er størst innenfor de sør- og østlige deler av delområdene B og C (se pkt. 5.1.2). Ved nybygging innenfor sentrumsområdet vil det generelt være nødvendig å skifte ut en del masser for å sikre stabilitet. Det vurderes derfor at forurensede masser i liten grad vil få betydning for nyetableringer på sentrum. Behandling, deponering og/ eller rensking av forurensede masser er definert i nasjonale regelverk. Der man formoder det kan være forurensning i grunnen vil kommunen stille krav til grunnundersøkelser innen det kan igangsettes tiltak. I størstedelen av sentrumsområdet er det dessuten krav til bebyggelsesplan og et eventuelt behov for grunnundersøkelser vil også kunne avklares her. Fjernvarmeanlegg - Det er sannsynlig at etablering av fjernvarmeanlegg i randsonen vil medføre forurensning av luft i form av støvpartikler og sjenanse fra røyk generelt. Konsekvensene av dette kan minskes noe ved at pipa gis en høyde som leder røyk i god avstand over etablerte og nye byggeområder. Videre vil krav til rensefilter kunne minske skadelige utslipp vesentlig. Det er innarbeidet i bestemmelsene at kommunen ved behandling av konsesjonssøknad vil være streng på kravene til utslippmengden. Med bakgrunn i ovenstående vurderes det at det ikke er behov for ytterligere ROS-analyse. 6.3 Forklaring av risiko- og sårbarhetsanalyse I selve analysen benyttes en del Begrep sannsynlighetsbegreper. I tabellen til høyre er disse begrepene forklart Usannsynlig nærmere (jf. norm for sannsynlighet og Lite sannsynlig konsekvens, Direktoratet for sivilt beredskap): Mindre sannsynlig Sannsynlig Det brukes også en del konsekvensbegreper i analysen. I tabellen nedenfor Meget sannsynlig er også disse begrepene forklart Svært sannsynlig nærmere (jf. norm for sannsynlighet og konsekvent, Direktoratet for sivilt beredskap): Forklaring Ikke aktuelt i denne sammenhengen Sjeldnere enn én hendelse pr 10 år Én gang pr 10 år eller oftere Én gang pr 5 år eller oftere Én gang i året eller oftere Ti ganger i året eller oftere Begrep Ufarlig En viss fare Forklaring - Ingen person-skade. Ikke syke-fravær. Vurderes i hvert tilfelle: - Ingen forurensing av omgivelsene - Ingen påviselig skade på bygning og kun ubetydelig skade på driftseller produksjonsmidler. - Produksjonsstans <1 uke - Skade som fører til kortere sykefravær. Vurderes i hvert tilfelle: - Mindre «uregel-messighet» som påviselig ikke forårsaker skader på dyreliv eller flora - Mindre lokal skade på bygning, ikke umiddelbart behov for utbedring. - Produksjonsstans <3uker 24