SKISSEPLAN, ALTA SENTRUM datert

Transkript

1 SKISSEPLAN, ALTA SENTRUM datert Om skisseplanen Skisseplan for Alta sentrum har til formål å konkretisere tidligere diskussioner og skape grunnlag for videre debatt om hvordan Alta sentrum kan bli i framtiden. Skisseplanen tar utgangspunkt i de prinsipper som gjennom premissdokumentet Reguleringsplan for Alta sentrum, forslag til prinsipper for reguleringsarbeidet ( ) ble vedtatt i hovedutvalget oktober 2006; Nordlysbyen Plan for utearealer/ grøntarealer Boligstrategi Infrastruktur Skisseplanen omfatter en beskrivende tekstdel (dette dokument) og to kartvedlegg; V1 - temakart V2 - skisseplan Skisser og illustrasjoner som er markert med (*) er utarbeidet av Nord Arkitekter as. Det vises dessuten til høyde-, volum og boligutredningen Alta centrum - på vej mod en ny reguleringsplan Nedenfor er vist overordnet tidsplan/ milepæler for planprosessen som vedtatt i forbindelse med hovedutvalgsmøtet i oktober. Tidsplan/ milepæler: Tema Dato Kommunestyrevedtak x Oppstart (styr.-/ arb.gr.) x Forvarsel reg. plan x Verksted/ oppsummering x Høyde/ volum og boligutredn x HMPU, prinsippdokument x Utarbeidelse av skisseplan x Infomøter Jan. 07 Utarbeidelse av planforslag Jan. 07 HMPU, offentlig ettersyn Feb-mar 07 Grøntområder og biologisk mangfold Det tas utgangspunkt i eksisterende grønne områder i og rundt Alta sentrum (se V1) som tilrettelegges for allmenn ferdsel, uteopphold og kulturaktiviteter etter behov. I randsonen etableres ny bebyggelse i områder der det vurderes at det i mindre grad vil ha betydning for det biologiske mangfoldet. Viktige offentlig tilgjengelige grøntområder (ill 1); Utsikts-/ nordlysløype (uteopphold/ rekreasjon); Langs randsonen, fra høgskolen i øst til Aronnesveien i vest, legges det til rette for en sti/ løype som også forbinder sentrum med byløypen og gir mulighet for trimturer. Det legges til rette for utsiktspunkter der man vinterstid kan se nordlyset.

2 (*)Perspektiv fra Løkkeveien, Ill. 2 (fra boligutredning) Høgskolen/ boliger (uteopphold/ rekreasjon); Langs bebyggelsen i Åsveien etableres det en park med utgangspunkt i eksisterende furuvegetasjon. Området rundt høgskolen organiseres generelt som et parkområde med en kombinasjon av undervisningsbygg, boliger og grønne områder. Det etableres veianlegg gjennom området og mulighet for busser å snu ved hovedatkomst. Parkering tilrettelegges i hovedsak i parkeringskjeller. Kirkepark (uteopphold/ rekreasjon/ kulturaktiviteter): Eksisterende furutrer/ vegetasjon rundt kirken bevares og det etableres en bymessig park. Det anlegges mindre stier gjennom parkområdet, der det er naturlig å gå, og sitteplasser med tilhørende innredning. Inngjerdning/ avgrensing av vegetasjonsområder eller enkelttrer kan være nødvendig i parkområdet så vel som i forbindelse med plass tilknyttet kirke, hotell og badeland. Offentlige uterom De offentlige uterom (se V1) skal etableres som fleksible arenaer for uformelle aktiviteter og avholdelse av offisielle arrangementer. Tilrettelegging for trinnfrie overganger på plasser og flyttbare pullerter for avgrensning av trafikkarealer vil også være fordelaktig i forhold til å sikre fysisk tilgjengelighet. Karakter for aktuelle offentlige uterom: Kirke/ badeland/ hotell (kulturaktiviteter/ trafikkareal); det etableres en ny plass/ atkomst til hotellet og kirken. Denne plassen gis en god utforming med materialer og innredning i stil med gågate og torg. Plassen tilrettelegges som vendeplass for busser/ tunge kjøretøy med eksempelvis flyttbare pullerter som avgrensing mot fotgjengersonene. Slik kan man med enkle grep ta i bruk hele plassen til 17. mai-feiring og liknende. Det kan med fordel etableres parkering under denne plassen. Viktige grøntområder (fra V1), ill. 1 Busterminal/ parkeringshus (trafikkareal/ uteopphold); i tilknytning til nytt trafikkknutepunkt etableres det en mindre plass. Området skal gis en god utforming med materialer i stil med gågate og torg. Plassen skal tilrettelegges som trafikkareal med skjermede områder for uteopphold der behovet tilsier det (eksempelvis venteplass for buss).

3 Eksempel bussstasjon/ trafikkknutepunkt, ill Grønn korridor/ forlengelse av torget (handel/ uteopphold/ kulturaktiviteter)(ill 2); fra dagens torg nord til randsonen etableres det en grønn korridor som et forløp av ulike karakterer og aktivitetssoner. Tilrettelegging av mindre bygninger som en del av korridoren vil være med på å skape ulike karakterer, og parkering under bakkenivå må vurderes under hele eller deler av området. Infrastruktur Det opprettholdes to atkomster gjennom sentrum; Bjørn Wirkolas vei og Løkkeveien. Denne ringveien gir en fleksibilitet i forhold til å sikre trafikkflyten også dersom det er anleggarbeid eller offentlige arrangementer for kortere eller lengere perisoder. Trasse for Løkkeveien omlegges fra hotellet til rundkjørsel i sør (med bakgrunn i flytting av Nordlyskatedralen). Interne veier og parkering Dagens veisystem opprettholdes i stor utstrekning, mens store deler av dagens parkering legges under bakkenivå eller i parkeringshus. De sentrumsnære boligområder anlegges med parkering under bakkenivå og minst mulig trafikk inn i området. Gjesteparkering lokaliseres i utkanten av delområdene. For næringsområdene vil det fortsatt tilrettelegges for en viss andel parkering på bakkenivå. or boligområdene. Gågate-forlengelse (handel/ uteopphold); gågaten forlenges langs kirkens nordside og mot rundkjørslen Aronnesveien/ E6 (ill. 4). Etableringen av et nytt handels- eller kulturknutepunkt i den vestlige enden av gågaten vil i sammenheng med det naturlige bevegelsesmønster for myke trafikanter fra Bossekop-siden kunne være med på å aktivere gågaten. Gågate og bevegelsesmønstre, ill 4 Internveier og parkering, ill 5 E6/ Aronnesveien Dagens hovedvei E6 har en rekke trafikkproblemer som den framtidige avlasningsvei alene ikke vil kunne løse. Dette gjelder særlig myke trafikanters kryssing av E6, utenom anlagte fotgjengerfelt, som medfører trafikkfarlige situasjoner. Det er i planprosessen innkommet forslag om omlegging av Aronnesveien og tunnellegging av E6, hvilket blant annet vil kunne bedre trafikksituasjonen for myke trafikanter. Denne ideen er imidlertid en langsiktig plan med en tidshorisont for gjennomførsel på minimum 10 år. Det vil derfor uansett skulle finnes noen løsninger på dagens trafikkproblemer. Nedenfor følger en beskrivelse av alternativene: 1. Dagens E6: Eksisterende veisystem må tilrettelegges med gode gangbruforbindelse eller liknende for å sikre myke trafikanters mulighet for å krysse E6. Dagens ureglementerte kryssing av E6 vil kunne begrenses noe med slike tiltak. Ny bebyggelse langs E6 vil kunne tilrettelegges slik at sentrum synes bedre enn i dag. Det er visse kostnader forbundet med ovennevnte trafikksikkerhetstiltak og utvikling av et sammenhengende Alta sentrum på tvers av E6 kan være vanskelig.

4 Prinsippskisse, delområder, ill 6 2. Omlegging/ tunnellegging (ill. 7): Forslaget vil kunne avhjelpe avkjørselsproblemer fra Midtbakken, der størsteparten av trafikken i dag bruker Maskinsvingen. Løsningen vil videre frigjøre nye områder til utbyggingsformål eller friområder oppå tunnellen og der Aronnesveien er i dag, samt bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter vesentlig. Områder vest for Nordlyskatedralen vil i tillegg til næring og kontor kunne brukes til boligformål. Omleggingen innebærer store kostnader som med stor sannsynlighet ikke vil kunne prioriteres innenfor nærmeste fremtid av verken kommunale eller statlige instanser. All-aktivitetsløype Det er to hovedatkomster for all-aktivitetsløypen og begge gir med et naturlig amfi gode muligheter for utvikling i retning av vinterarena. I utgangspunkt legges det til rette for at motorisert ferdsel i løypa skal skje etter søknad, og det er blitt diskutert om man bør ha en løype for motorisert trafikk og en for ikke-motorisert. Det er nedsatt en arbeidsgruppe til å fastlegge trasse fra sentrum og til øvrige løypenett.. Nedenfor følger en beskrivelse av sentrumsalternativene. 1. Sørvest/ Prestebakken: Området kan utvikles i retning av vinterarena uten at dette er til hinder for videre etablering av rideanlegg og annen sommeraktivitet. Atkomst til sentrum må sikres ved etablering av kryssing eller undergang fra kirkeparken. 2. Sørøst/ Aronnes: Området kan enkelt knyttes opp mot framtidig grønt- og aktivitetskorridor via eksisterende markvei. Prinsippskisse alternativ 2, ill.l 7

5 Søppelhåndtering I sentrum må det legges til rette for sentraliserte løsninger for søppelhåndtering. Etablering av søppelsug er en rasjonell og effektiv, men litt dyr løsning. Molok-løsningen er rimeligere men krever flere tømningspunkter og er dermed logistisk mindre effektiv. Begge alternativene kan være aktuelle innen sentrumsområdet og løsningene må vurderes med bakgrunn i funksjonalitet så vel som økonomi. Det vurderes at kostnader forbundet med etablering helt eller delvis kan dekkes av framtidig utbygging på sentrum. Konkrete løsningsalternativer til den tradisjonelle søppeldunk/ -container er under utarbeidelse i samarbeid med Vefas. Prinsipp for søppelsug- og molok-løsning Teknisk infrastruktur Det er under utarbeidelse en egen utredning for vann, vei og avløp. Aktører innen teknisk infrastruktur (kabelnett, fjernvarme, tele ) er blitt kontaktet og orientert om planleggings og utredningsarbeidet med henblikk på å samlokalisere infrastrukturen under bakken mest mulig. Bebyggelse Delområder Sentrum inndeles i en rekke overordnede delområder (ill. 6) som vil kunne utvikles innenfor følgende parametre; Kvartalsområdet (A); Tilnærmet kvartalsstruktur med inntrekning/ tilpasning som tilgodeser de offentlige utearealer. Det tilrettelegges i hovedsak for nærings og kontorvirksomhet i området, men tillates innslag av boliger. Private utearealer i tilknytning til bolig bør plasseres på takflaten. Mellomsonen (B); Delvis åpen bebyggelse som er med på å danne gaterom mot hovedinfrastrukturen. Bebyggelsene inntrekkes/ tilpasses i høyden slik det sikres gode utearealer særlig der det tilrettelegges for bolig. Det tilrettelegges for næringsvirksomhet, kontorer og boliger. Randsonen (C); Delvis åpen bebyggelse der deler av bebyggelsen er med på å skjerme sentrum for vind. Det tilrettelegges i hovedsak for bolig og det må utarbeides bebyggelsesplan eller detailplan som viser bebyggelse og tilhørende utearealer. Første etasje tilrettelegges for næringsvirksomhet, særlig langs gater og hovedatkomster. Det kan legges til rette for innslag av næring og kontorer fra andre etasje og opp. Helsesenterområdet (D); Delvis åpen bebyggelse som er med på å danne gaterom mot hovedinfrastrukturen i vest og sør. Mot nord og øst flettes bebyggelsen sammen med grøntstrukturen i høgskoleområdet. Det settes av areal til nytt sykehus og innenfor området kan det etableres boliger tilknyttet helsefunksjonene. Høgskoleområdet (F); Delvis åpen bebyggelse som flettes sammen med de grønne områdene. Det kan legges til rette for innslag av næringsvirksomhet i første etasje langs hovedatkomst. Formål Det legges til rette for en overordnet struktur med størst boligtetthet i randsonene og med innslag av boliger nærmest gågate, torg og handel (se prinsippskisse). En slik fordeling vil minske unødige konflikter mellom handel/ varelogistikk og boliger, myke trafikanter og utearealer. Organiseringen av sentrum vil videre være med på å sikre gode bokvaliteter, i form av lys, luft og utearealer, for sentrumsnære boliger. Trafikksikkerhet myke trafikanter til, fra og i området må også behandles som en egen problemstilling.

6 Boliger De sentrumsnære boligområder legges til rette for et variert boligtilbud, herunder også ivaretakelse av kommunens boligsosiale handlingsplan. Det bør i minst mulig grad planlegges boliger med ensidig orientering mot nord. Der dette ikke kan unngås må det legges til rette for felles utearealer med tilstrekkelig sollys. Prinsippskisser inntrekning, ill. 8 Den overveiende vindretningen er sør sørøst og dette påvirker sentrumsområdet både sommerstid og vinterstid. Tilrettelegging av høyere bebyggelse langs deler av randsonen vil kunne minske vindpåvirkningen på sentrum og gi bedre muligheter for uteopphold. Arkitektonisk profil - Nordlysby Tilrettelegging av Alta sentrum som Nordlysby betyr at en bygnings høyde må ses i sammenheng med solvinkler og inntrekning av etasjer. Med bakgrunn i husbankens retningslinjer foreslås det et prinsipp der byggehøyder og -grenser fastsettes ut ifra hva som ligger bak det pågjeldende bygget; 1) Offentlige og semi-offentlige uteoppholdsarealer skal sikres sollys på minst 1/4 av området i 5 timer eller mer ved høstjevndøgn. 2) Balkonger og private utearealer i forbindelse med bolig skal sikres minimum 3 soltimer ved høstjevndøgn. Prinsippet vil få betydning for utforming av bebyggelse i Alta sentrum der deler av den eksisterende bebyggelsen planlegges sanert/ fornyet (se V1). Den nye arkitektoniske profil vil være med på å profilere Nordlysbyen og øke den estetiske verdien av sentrumsbebyggelsen generelt. (se ill ). (*) ill. 10 (fra boligutredning) I Alta centrum på vej mod en ny reguleringsplan foreslås spesielle bygningstyper som muliggjør gode solforhold så vel som høy utnyttelsesgrad (ill ). I tillegg vil denne bebyggelsen være en vesentlig del av den framtidige arkitektoniske profil for Alta sentrum. (*) ill. 11 (fra boligutredning) (*) ill. 9 (fra boligutredning) (*) Eksempel på bygningstyper, ill. 12 (fra boligutredning)

7 (*) Eksempel på utbygging av randsonen, ill. 13 (*) Eksempel på bygningstyper, ill. 14 (fra boligutredning)

8 (*) Perspektiv fra Aronnes, ill. 15 (fra boligutredning) Det legges i størst mulig grad til rette for atkomst til boligområder via, og parkering i, parkeringskjeller. En slik tilrettelegging vil gi plass til gode uteoppholdsarealer, og gi rom for trafikksikre løsninger innenfor området. En viss andel gjesteparkering kan plasseres på bakkenivå. Parkering under bakkenivå, Almere Nederland på privat initiativ. Busstasjon (B 3 ); Ny bussterminal vil gjøre ankomsten til Alta mer presentabel og oversiktlig. Samlokalisering med taxi kan være aktuelt. Sykehus (D og evt. E); Lokalisering av nytt sykehus er ensbetydende med en viss samdrift med dagens helsesenter. Barnehage (C); Ny barnehage anlegges i tilknytning til boligområdene og man kan med fordel gjøre bruk av felles utearealer så vel som omkringliggende grøntområder. Kultur og offentlige formål Det legges til rette for en rekke offentlige og semioffentlige funksjoner innenfor sentrumsområdet. De nye sentrumsfunksjoner innebærer sanering og/ eller ombygning av eksisterende bygg. Rådhus (A og B 1 ); Det avsettes areal til nytt rådhus nord for torget samt på motstående side av Løkkeveien, der bygningene forbindes med gangbru. Plasseringen langs E6 vil være med på å synliggjøre Alta sentrum. Kulturarena (A, B el. C); Ny kulturarena lokaliseres i tilknytning til offentlig uterom (gågate, torg eller aktivitetskorridor), evt. i tilknytning til turistinformasjon og nordlysobservatorium / - museum. Samlokalisering med rådhus kan være aktuell, men arenaen kan også etableres Informasjon Det vil løpende bli lagt ut informasjon om sentrumsplanen på kommunens hjemmeside Her vil du kunne følge med på aktiviteter i forbindelse med planprosessen og utvikling av selve planen. Du vil også kunne se hvilke forutsetninger som er gitt så langt i prosessen. Dersom du har innspill til hvordan Alta sentrum skal utformes kan du sende dem til Alta kommune pr. brev eller e-post. Alle innspill vil bli registrert og inngå som en del av saksmaterialet for sentrumsplanen. Alta kommune v/ plan- og bygningavdelingen Postboks 1403, 9506 Alta sentrumsplan@alta.kommune.no